Hvorfor lever jeg?

[Gjest Maggie55]

Jeg tror noen av oss blir "innprentet sånne greier som du er udugelig Lie produktiv og ikke hva de andre til enhver tid trenger" Dette innprentes så kraftig fra barnsben av så det skal bare en liten bemerkning til selv som voksen å utløse en depresjon som kjennes som en nær døden oppleving for den som rammes Husker som barn en tante som psykologen sa til Husk det er på eget ansvar Livet er på eget ansvar

Psykiske belastninger arves gjennom generasjonsledd men åpner også for en mer nyansert oppfatning av den andre eller andre mennesker tror jeg uten å være ekspert ikke på dårlige tider engang

Hvorfor skal man egentlig pleiase andre på alle måter bestandig Selv ikke presidenter gjør det En jeg jobbet på samme kontor med fortalte at han følte han egentlig bare var en kleshenger og matstasjon fordi det var slik barna hans behandlet ham

Det er ofte så mye i livet som er vanskelig å forklareHvor har en depresjon sitt utspring Hva gir depresjonen næring Hva tjener man på å være deprimert

Finnes noen vei ut Hva trenger man og hva trenger man ikke Trenger man å måle seg med noe som ikke er bra for en Skylder man ikke seg selv å gripe dagen og sette grenser mot hva man bare vet ikke er forenlig med et langt og godt liv

Prøve å tenke positivt og se fremover

Føler bare at du har så mye positivt om du vil se det

😊

[Lillemus]

11 timer siden, stjernestøv skrev:

Sykepleieren skryter av meg hvis jeg setter på oppvaskmaskinen og tar ut ting etterpå, da har jeg gjort noe. Min samboer vil jeg skal shine opp her og stå på,det er lenge siden jeg var den personen. Jeg syns husarbeid var morsomt før, satt på musikk og styrte på. Jeg fant glede i det, nå virker det meste meningsløst. 

Men tror du virkelig at alle andre synes husarbeide er morsomt og meningsfylt? Vi synes ikke det vet du. Såvidt jeg har skjønt er du og jeg omtrent like gamle, men nå oppfører du deg som en fjortis som ikke gidder rydde rommet. Jeg sier ikke at du skal bone golv, vaske gardiner og skure taket akkurat, men siden du er hjemme hver dag så lag deg en arbeidsplan som f.eks. kan se slik ut:

Mandag - vaske mørkt tøy, henge det til tørk og ta ned evt. tøy som henger til tørk fra sist vask

Tirsdag - ta oppvasken, rydde på kjøkkenbenkene og vaske disse

onsdag - gå en tur + den første onsdagen i mnd så skifter du på sengen din (de andre klarer utmerket godt å stå for eget sengetøysskift)

torsdag - vaske sengetøy + tørke støv på stua

fredag - støvsuge stue, gang og kjøkken + vaske lyst tøy, henge dette opp og ta ned evt. tørt tøy

lørdag og søndag - være med familien og evt. gå en tur + ta kjøkkenet som på tirsdag

Dette er ting som tar max. 30 min så du har fremdeles 23,5 time hvert eneste døgn til å sove, sulle på nettet og se på filmene dine. Det kan godt være at dette er tungt i begynnelsen, men du klarer det utmerket godt! Du har litt vondt i viljen din også tror jeg, i alle fall når det kommer til husarbeide.

[laban]

15 timer siden, stjernestøv skrev:

Oppgitthet over meg selv og, unyttig som jeg er. Jeg blir jo aldri bedre og gjør ikke fremskritt. 

Det er ganske destruktive tanker du kommer med her.  Kan du ikke motivere deg selv til å øke aktivitetsnivået ved hjelp av tanken på barnebarnet? 

Det er ingen som klarer å gå fra ingenting til hyperaktiv over natta.  Det beste ville være å ha noe fast som du forteller deg selv at du skal den dagen uansett, slik Lillemus beskriver ovenfor her og som både Psykojenta, jeg og flere andre har foreslått mange ganger tidligere.  For hver kjedelig ting du får gjort, kan du belønne deg selv med noe mer lystbetont. 

Jeg vasker bord, komfyr og benker på kjøkkenet vårt etter middag noe sånt som 300 dager i året, det er heller ikke spesielt meningsfylt i den forstand - det må jo gjøres om igjen neste dag.  Men jeg liker ikke å stå opp om morgenen og se at kjøkkenet flyter, derfor gjør jeg det allikevel.  Jeg har bodd på hybel med adgang til et grisete kjøkken, det skal jeg aldri ha så lenge jeg kan forhindre det. 

 

 

[stjernestøv]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Husarbeid er ikke morsomt, men det er trivelig med et hus i tip-top shape. Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre idag.

Anonymkode: 7b663...ef7

Hm.

[stjernestøv]

13 timer siden, Fionys skrev:

Gir det deg ingenting for eksempel å glede samboeren din med middag, nyvasket bad eller noe sånt?

Vet ikke jeg. Det er ikke så ofte vi spiser sammen, han er vegetarianer og var for lyder så det er ikke så trivelig å spise sammen. Men han hadde sikkert blitt glad hvis jeg hadde tatt badet. 

[stjernestøv]

5 timer siden, Lillemus skrev:

Men tror du virkelig at alle andre synes husarbeide er morsomt og meningsfylt? Vi synes ikke det vet du. Såvidt jeg har skjønt er du og jeg omtrent like gamle, men nå oppfører du deg som en fjortis som ikke gidder rydde rommet. Jeg sier ikke at du skal bone golv, vaske gardiner og skure taket akkurat, men siden du er hjemme hver dag så lag deg en arbeidsplan som f.eks. kan se slik ut:

Mandag - vaske mørkt tøy, henge det til tørk og ta ned evt. tøy som henger til tørk fra sist vask

Tirsdag - ta oppvasken, rydde på kjøkkenbenkene og vaske disse

onsdag - gå en tur + den første onsdagen i mnd så skifter du på sengen din (de andre klarer utmerket godt å stå for eget sengetøysskift)

torsdag - vaske sengetøy + tørke støv på stua

fredag - støvsuge stue, gang og kjøkken + vaske lyst tøy, henge dette opp og ta ned evt. tørt tøy

lørdag og søndag - være med familien og evt. gå en tur + ta kjøkkenet som på tirsdag

Dette er ting som tar max. 30 min så du har fremdeles 23,5 time hvert eneste døgn til å sove, sulle på nettet og se på filmene dine. Det kan godt være at dette er tungt i begynnelsen, men du klarer det utmerket godt! Du har litt vondt i viljen din også tror jeg, i alle fall når det kommer til husarbeide.

Ja der sa du det, en fjortis som ikke gidder å rydde rommet. Kjøkkenbenken og oppvasken tar jeg når det er fullt, det samme med tøy og vi har tørketrommel.  

[stjernestøv]

2 timer siden, laban skrev:

Det er ganske destruktive tanker du kommer med her.  Kan du ikke motivere deg selv til å øke aktivitetsnivået ved hjelp av tanken på barnebarnet? 

Det er ingen som klarer å gå fra ingenting til hyperaktiv over natta.  Det beste ville være å ha noe fast som du forteller deg selv at du skal den dagen uansett, slik Lillemus beskriver ovenfor her og som både Psykojenta, jeg og flere andre har foreslått mange ganger tidligere.  For hver kjedelig ting du får gjort, kan du belønne deg selv med noe mer lystbetont. 

Jeg vasker bord, komfyr og benker på kjøkkenet vårt etter middag noe sånt som 300 dager i året, det er heller ikke spesielt meningsfylt i den forstand - det må jo gjøres om igjen neste dag.  Men jeg liker ikke å stå opp om morgenen og se at kjøkkenet flyter, derfor gjør jeg det allikevel.  Jeg har bodd på hybel med adgang til et grisete kjøkken, det skal jeg aldri ha så lenge jeg kan forhindre det. 

 

 

Det ser ikke så ille ut her, har en samboer som tar litt. Badet er verst. Får ta litt og litt jeg og. Tror ikke gleden over barnebarnet kommer før barnet kommer vet ikke hvorfor jeg. 

[laban]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Tror ikke gleden over barnebarnet kommer før barnet kommer vet ikke hvorfor jeg. 

Det er vel ikke så rart, det er mest virkelig for den som er gravid, før fødselen.  Men det ville være bra for deg om du venner deg til noe annet enn fullstendig passivitet innen den tid, ellers kan du bli veldig sliten når babyen er et faktum.

[stjernestøv]

11 minutter siden, laban skrev:

Det er vel ikke så rart, det er mest virkelig for den som er gravid, før fødselen.  Men det ville være bra for deg om du venner deg til noe annet enn fullstendig passivitet innen den tid, ellers kan du bli veldig sliten når babyen er et faktum.

Ja jeg blir sliten av det meste. 

[stjernestøv]

14 timer siden, Maggie55 skrev:

Jeg tror noen av oss blir "innprentet sånne greier som du er udugelig Lie produktiv og ikke hva de andre til enhver tid trenger" Dette innprentes så kraftig fra barnsben av så det skal bare en liten bemerkning til selv som voksen å utløse en depresjon som kjennes som en nær døden oppleving for den som rammes Husker som barn en tante som psykologen sa til Husk det er på eget ansvar Livet er på eget ansvar

Psykiske belastninger arves gjennom generasjonsledd men åpner også for en mer nyansert oppfatning av den andre eller andre mennesker tror jeg uten å være ekspert ikke på dårlige tider engang

Hvorfor skal man egentlig pleiase andre på alle måter bestandig Selv ikke presidenter gjør det En jeg jobbet på samme kontor med fortalte at han følte han egentlig bare var en kleshenger og matstasjon fordi det var slik barna hans behandlet ham

Det er ofte så mye i livet som er vanskelig å forklareHvor har en depresjon sitt utspring Hva gir depresjonen næring Hva tjener man på å være deprimert

Finnes noen vei ut Hva trenger man og hva trenger man ikke Trenger man å måle seg med noe som ikke er bra for en Skylder man ikke seg selv å gripe dagen og sette grenser mot hva man bare vet ikke er forenlig med et langt og godt liv

Prøve å tenke positivt og se fremover

Føler bare at du har så mye positivt om du vil se det

😊

Har nå ryddet litt på kjøkkenet nå og vasket disken, og vasket de andre bordene. Men det er litt rot her, papirer og sånt som min samboer printer ut. Det må jo bare ligge der, han har vel system i det. Ja får prøve å tenke positivt, bare det at psykiateren vil øke medisinen. Er redd for hvordan jeg blir da, men må visst gi det en sjans kanskje. Se om jeg klarer mer da, eller om jeg blir mer initiativløs. 

[stjernestøv]

Har lest litt om negative symptomer, tror kanskje jeg har det. Hjelper det med energidrikk da? 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har lest litt om negative symptomer, tror kanskje jeg har det. Hjelper det med energidrikk da? 

Det enste som hjelper er å tvinge seg til å gjøre ting. Ikke så store ting, men litt hver dag.

Anonymkode: 7b663...ef7

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det enste som hjelper er å tvinge seg til å gjøre ting. Ikke så store ting, men litt hver dag.

Anonymkode: 7b663...ef7

Ok. Jeg er så redd for at jeg skal bli som dette resten av livet, jeg har forandret meg sånn på noen år nå. Jeg er ikke meg lenger, vet ikke hvem jeg er i grunn. Før var jeg iallefall meg, hadde en god venninne og vi har ikke snakket på lenge. Kanskje fordi jeg ikke er meg lenger, tør ikke ringe henne heller. 

[stjernestøv]

Iron Maiden tror på det jeg tror på, de er da ikke syke?

 

[stjernestøv]

 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, stjernestøv skrev:

Iron Maiden tror på det jeg tror på, de er da ikke syke?

 

Det er en sangtekst på et konsept-album med en fantasihistorie. Ingen ting som sier de mener dette er virkeligheten.

Anonymkode: 7b663...ef7

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en sangtekst på et konsept-album med en fantasihistorie. Ingen ting som sier de mener dette er virkeligheten.

Anonymkode: 7b663...ef7

Åjo de tar det fra en plass. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Åjo de tar det fra en plass. 

 

Det er fri fantasi. Ikke noe annet.

Anonymkode: 7b663...ef7

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er fri fantasi. Ikke noe annet.

Anonymkode: 7b663...ef7

Ok. Men det er mange som tror det da. 

[ISW]

27 minutter siden, stjernestøv skrev:

Iron Maiden tror på det jeg tror på, de er da ikke syke?

 

Endelig dukker det opp bra musikk på DOL..