Hvorfor lever jeg?

[ColaZero]

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei medium...noen som kan snakke med de døde. Jeg har snakket med de døde og opplevd masse åndelige ting, det er min livsoppgave å jobbe med disse tingene. Medisiner hindrer meg i å gjøre det, men greit kan ta en pause. Det er ikke akkurat sånn at oppgaven forsvinner, den er der når jeg slutter med medisiner igjen. 

Dette kan jeg ikke diskutere.

[stjernestøv]

1 minutt siden, ColaZero skrev:

Dette kan jeg ikke diskutere.

Ok. Har tatt vival nå for å roe meg, den uroen går meg på nervene. Lurer på om xepilon gir uro?

[ColaZero]

18 minutter siden, stjernestøv skrev:

Skjønner du ikke? Fra mitt ståsted er det evner som jeg kommer til å miste på høy dose medisiner, da kan jeg ikke jobbe med min livsoppgave. Nei, det skulle vært noen mediumer her som holdt kurs.

Da må du velge. Et liv ikke verdt å leve med åndelighet fordi du da ikke kan bruke medisiner og sykdommen slår ut i full blomst. Jeg synes heller at din livsoppgave burde være å få et godt liv slik at du slipper å skrive innlegg med overskriften som på dette.

[ColaZero]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Har tatt vival nå for å roe meg, den uroen går meg på nervene. Lurer på om xepilon gir uro?

Det er slikt du må diskutere med psykiater. Samtidig bør du få intensiv terapi i tillegg.

[stjernestøv]

1 minutt siden, ColaZero skrev:

Da må du velge. Et liv ikke verdt å leve med åndelighet fordi du da ikke kan bruke medisiner og sykdommen slår ut i full blomst. Jeg synes heller at din livsoppgave burde være å få et godt liv slik at du slipper å skrive innlegg med overskriften som på dette.

Ja hvis det er mulig å få et godt liv uten det åndelige, savner det alltid for det er en del av meg. Hadde de medisinert meg når jeg var liten hadde jeg kanskje ikke savnet det, da hadde jeg ikke visst alt jeg vet nå. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, ColaZero skrev:

Det er slikt du må diskutere med psykiater. Samtidig bør du få intensiv terapi i tillegg.

Ok. Får gjøre det da, men liker ikke snakke med psykiateren heller. 

[ColaZero]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja hvis det er mulig å få et godt liv uten det åndelige, savner det alltid for det er en del av meg. Hadde de medisinert meg når jeg var liten hadde jeg kanskje ikke savnet det, da hadde jeg ikke visst alt jeg vet nå. 

Det er for sent å tenke på nå. Se framover.

[stjernestøv]

Akkurat nå, ColaZero skrev:

Det er for sent å tenke på nå. Se framover.

Ja får prøve på det. 

[ColaZero]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ok. Får gjøre det da, men liker ikke snakke med psykiateren heller. 

Det er mye du ikke liker. Tiltak som ville hjulpet deg.

[stjernestøv]

1 minutt siden, ColaZero skrev:

Det er mye du ikke liker. Tiltak som ville hjulpet deg.

Ok. Forstår ikke hvordan det hjelper å snakke med en som tror jeg ikke har sykdomsinnsikt, det har jeg. 

[ColaZero]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ok. Forstår ikke hvordan det hjelper å snakke med en som tror jeg ikke har sykdomsinnsikt, det har jeg. 

Nei, noen ganger har du sykdomsinnsikt. Andre ganger ikke.

Jeg hadde som intensjon å gjøre dette kort. Jeg merker at du egentlig forstår det meste av det jeg forsøker å fortelle deg  Men jeg melder meg ut når det blir snakk om healing, snakke med de døde, astralplan, åndelighet etc.  Og at du mener at mange friske mennesker tror på slikt uten å bli karaterisert som syke, men nå er det nå en gang slik at du er psykisk syk og jeg tror at mange her ikke tror at dette er bra for deg. Behandlerne dine mener vel og det samme? Det tar opp for mye av tiden din som du kunne brukt på å bedre egen situasjon og fokusere på å bli friskere. Da hjelper det å ha en positiv innstilling og møte behandlere med et åpent sinn. Jeg tror ikke du gjør det i dag..?

Jeg har tro på at du greier å snu litt av dette nå. Tenker på dette med å dasse rundt år etter år i det samme opplegget som ikke funker. Og det er det behandlerne dine som må ta en del (stor del) av ansvaret for. Samtidig tror jeg at du er litt tung å hjelpe.

Jeg skjønner at du er trist. Prøv å mobilisere litt krefter og krev det du har rett til og prøv å ha et åpent sinn.

Jeg er ingen ekspert. Tenker bare på deg og at det virkelig gjorde sterkt inntrykk på meg å møte deg igjen her. Uten at du har det bedre. Heller verre? ihvertfall i en periode nå. 

Nå skal jeg ikke mase mer på deg  Jeg blir sliten og det blir sikkert du og. Uansett, hyggelig å prate med deg! Bare skriv i veg om du vil si noe til meg, urettferdige ting jeg har sagt, eller ting som du ønsker å snakke om.

Men jeg svarer ikke om fem minutt  

[stjernestøv]

2 minutter siden, ColaZero skrev:

Nei, noen ganger har du sykdomsinnsikt. Andre ganger ikke.

Jeg hadde som intensjon å gjøre dette kort. Jeg merker at du egentlig forstår det meste av det jeg forsøker å fortelle deg  Men jeg melder meg ut når det blir snakk om healing, snakke med de døde, astralplan, åndelighet etc.  Og at du mener at mange friske mennesker tror på slikt uten å bli karaterisert som syke, men nå er det nå en gang slik at du er psykisk syk og jeg tror at mange her ikke tror at dette er bra for deg. Behandlerne dine mener vel og det samme? Det tar opp for mye av tiden din som du kunne brukt på å bedre egen situasjon og fokusere på å bli friskere. Da hjelper det å ha en positiv innstilling og møte behandlere med et åpent sinn. Jeg tror ikke du gjør det i dag..?

Jeg har tro på at du greier å snu litt av dette nå. Tenker på dette med å dasse rundt år etter år i det samme opplegget som ikke funker. Og det er det behandlerne dine som må ta en del (stor del) av ansvaret for. Samtidig tror jeg at du er litt tung å hjelpe.

Jeg skjønner at du er trist. Prøv å mobilisere litt krefter og krev det du har rett til og prøv å ha et åpent sinn.

Jeg er ingen ekspert. Tenker bare på deg og at det virkelig gjorde sterkt inntrykk på meg å møte deg igjen her. Uten at du har det bedre. Heller verre? ihvertfall i en periode nå. 

Nå skal jeg ikke mase mer på deg  Jeg blir sliten og det blir sikkert du og. Uansett, hyggelig å prate med deg! Bare skriv i veg om du vil si noe til meg, urettferdige ting jeg har sagt, eller ting som du ønsker å snakke om.

Men jeg svarer ikke om fem minutt  

Du er snill som vil hjelpe meg  

Ja jeg er sliten av å tenke nå jeg også, og av å skrive. Sykepleieren sier vi har ulik forståelse av ting, tror han mener det er ok. Men han sier hvis jeg sier sånt til legen vil han tolke det som symptomer. 

[Janus30]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Nei medium...noen som kan snakke med de døde. Jeg har snakket med de døde og opplevd masse åndelige ting, det er min livsoppgave å jobbe med disse tingene. Medisiner hindrer meg i å gjøre det, men greit kan ta en pause. Det er ikke akkurat sånn at oppgaven forsvinner, den er der når jeg slutter med medisiner igjen. 

Syke mennesker har absolutt ikke behov for å betale svindlere for å støtte opp under vrangforestillingene deres. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Janus30 skrev:

Syke mennesker har absolutt ikke behov for å betale svindlere for å støtte opp under vrangforestillingene deres. 

Hvem vet om det er vrangforestillinger? Ifølge psykiatrien er det jo det og det godtar jeg. Men for andre? Men jeg er så forvirret i dag, blir vel kanskje det av å snakke for mye om det. Gjorde det i dag, det var en legestudent med for å høre hva jeg tenkte. Han sa ikke et ord. 

[stjernestøv]

Nei samme hva jeg har, en gang skal jeg klare dette! 

[ColaZero]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Du er snill som vil hjelpe meg  

Ja jeg er sliten av å tenke nå jeg også, og av å skrive. Sykepleieren sier vi har ulik forståelse av ting, tror han mener det er ok. Men han sier hvis jeg sier sånt til legen vil han tolke det som symptomer. 

Jeg synes det er helt merkelig at sykepleier gir deg råd om hva du skal si og ikke si til din psykiater. Fortell psykiateren din akkurat hva du tenker og mener. Ellers blir det jo ikke greie på noen ting! Det er du som trenger hjelp og råd og det er ikke riktig at sykepleier foreslår hva du skal si eller ikke.

[stjernestøv]

9 minutter siden, ColaZero skrev:

Jeg synes det er helt merkelig at sykepleier gir deg råd om hva du skal si og ikke si til din psykiater. Fortell psykiateren din akkurat hva du tenker og mener. Ellers blir det jo ikke greie på noen ting! Det er du som trenger hjelp og råd og det er ikke riktig at sykepleier foreslår hva du skal si eller ikke.

Ånei, nå tror jeg det har blitt en misforståelse her, sykepleieren sier ikke hva jeg skal si og ikke si. Jeg blir bare litt taus når psykiateren er her, vet jo hva han tenker om meg. Sykepleieren er litt mer på min side tror jeg, at jeg må tro det jeg vil osv. Psykiateren kaller meg psykotisk veldig fort. Bare lurer på hvis jeg er psykotisk hele tiden...hvis, hva gjør det med hjernen min? Og er det derfor jeg er dårlig omtrent hele tiden nå? Men samboeren min sier jeg må ikke fortelle dem for mye om det åndelige, det er jo ikke sykdom. Jeg blir litt forvirret, samboeren min sier jeg ikke er psykotisk. 

[ColaZero]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Hvem vet om det er vrangforestillinger? Ifølge psykiatrien er det jo det og det godtar jeg. Men for andre? Men jeg er så forvirret i dag, blir vel kanskje det av å snakke for mye om det. Gjorde det i dag, det var en legestudent med for å høre hva jeg tenkte. Han sa ikke et ord. 

Det er vrangforestillinger for deg. Det sier psykiateren til deg og du skriver at du godtar det. Da spiller det overhodet ingen rolle om det er vrangforestillinger for "de andre". Du skal fokusere på DEG og når du godtar at du har vrangforestillinger er det et svært godt tegn.Et godt tegn på at du beveger deg i riktig retning. La oss si at jeg er overvektig. Jeg har tanker om at jeg har tung benbygning og at det er årsaken til at jeg veier 30 kg for mye. Jeg snakker med lege og ernæringsfysiolog som forklarer meg at benbygningen min ikke veier 30 kg mer enn andre slankere. Og jeg godtar dette. Da fortsetter jeg ikke å tenke på alle de andre overvektige. Hva de tenker og tror på er ikke interessant. Det er den informasjonen som gjelder MEG som teller. Og dermed kan jeg jobbe med saken ved å følge riktig råd og veiledning.

[Lillemus]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg blir litt forvirret, samboeren min sier jeg ikke er psykotisk. 

Men samboeren din er ikke verken psykolog, psykiater eller psykiatrisk sykepleier vel?

[stjernestøv]

1 minutt siden, ColaZero skrev:

Det er vrangforestillinger for deg. Det sier psykiateren til deg og du skriver at du godtar det. Da spiller det overhodet ingen rolle om det er vrangforestillinger for "de andre". Du skal fokusere på DEG og når du godtar at du har vrangforestillinger er det et svært godt tegn.Et godt tegn på at du beveger deg i riktig retning. La oss si at jeg er overvektig. Jeg har tanker om at jeg har tung benbygning og at det er årsaken til at jeg veier 30 kg for mye. Jeg snakker med lege og ernæringsfysiolog som forklarer meg at benbygningen min ikke veier 30 kg mer enn andre slankere. Og jeg godtar dette. Da fortsetter jeg ikke å tenke på alle de andre overvektige. Hva de tenker og tror på er ikke interessant. Det er den informasjonen som gjelder MEG som teller. Og dermed kan jeg jobbe med saken ved å følge riktig råd og veiledning.

Jeg godtar at psykiateren tror det ja, men det betyr ikke at jeg tror det. Men skulle ønske noen ganger at jeg kunne tro det, stole på at jeg får rett hjelp osv. Vet ikke hvordan jeg skal forandre meg, kunne jo prøvd på det. Akseptere at jeg er syk, men min indre overbevisning sier noe annet. Men kanskje jeg og sykepleieren kan jobbe med det, skal spør han neste gang.