Hva gjør Psykisk sykdom med deg?

[AnonymBruker]

Hvordan påvirker Psykisk sykdom inn på din Helse Hverdag, familie?? ++

hvordan føler du deg

Anonymkode: d1a40...b43

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan påvirker Psykisk sykdom inn på din Helse Hverdag, familie?? ++

hvordan føler du deg

Anonymkode: d1a40...b43

Det verste er at jeg tåler lite og blir utmattet av å være med folk, skulle fantes noe medisin for det. 

Deg da, hvordan påvirker det deg?

[AnonymBruker]

mye det samme som du, synes det er vanskelig og være ilag med folk, det koster utrolig mye.

Føler man har lite kontroll over sin egen kropp, når ting oppstår.

Hverdagen er ikke opptimal når man bare hjemme og "isolerer seg" noe man gjør for det er enklere og slippe ubehag.

Psykiatrisk medisin er vell rimelig bingo, for hva som fungerer. er nok en rimelig stor svakhet.

 

 

 

Anonymkode: d1a40...b43

[stjernestøv]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

mye det samme som du, synes det er vanskelig og være ilag med folk, det koster utrolig mye.

Føler man har lite kontroll over sin egen kropp, når ting oppstår.

Hverdagen er ikke opptimal når man bare hjemme og "isolerer seg" noe man gjør for det er enklere og slippe ubehag.

Psykiatrisk medisin er vell rimelig bingo, for hva som fungerer. er nok en rimelig stor svakhet.

 

 

 

Anonymkode: d1a40...b43

Ja det er kjedelig, jeg skal jo i både konfirmasjon og dåp snart. Lurer på hvordan det skal gå, gruer meg veldig. Kjedelig hvis jeg må holde meg fast i noen når jeg går, føler meg som en eldre dame med store fysiske problemer. Og så kommer det med psyken på toppen, lever mye i isolasjon jeg og men prøver å gå ut litt. Ja null kontroll! 

 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan påvirker Psykisk sykdom inn på din Helse Hverdag, familie?? ++

hvordan føler du deg

Anonymkode: d1a40...b43

Klarer ikke leve et normalt liv.

Anonymkode: c40ba...090

[AnonymBruker]

Føler meg bare " ferdig" med livet

For menneskene omkring virker det som det er nå eller aldri 

blir stressa bare av å gå å handle mat og drikke

siste gang jeg har levert lotto har jeg funnet ut Alle er hyggelige og koselige men det hele er blitt et uoverstigelig moralsk dilemma som i så mye annet

Føler sterkt at det er ikke lov å være dum i dag

ingen gamling med noe

det får andre stå for hvis de vil

Anonymkode: a4c70...11c

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg bare " ferdig" med livet

For menneskene omkring virker det som det er nå eller aldri 

blir stressa bare av å gå å handle mat og drikke

siste gang jeg har levert lotto har jeg funnet ut Alle er hyggelige og koselige men det hele er blitt et uoverstigelig moralsk dilemma som i så mye annet

Føler sterkt at det er ikke lov å være dum i dag

ingen gamling med noe

det får andre stå for hvis de vil

Anonymkode: a4c70...11c

Du er alltid så negativ til dagens samfunn. Var alt så mye bedre før da?

Anonymkode: 4bd20...d6d

[Gjest Kanuttius]

Det er tungt å være sosial. Etter en times tid begynner jeg å "kave" innvendig. Etterpå har jeg skyldfølelse fordi jeg har snakket med andre. Senere kan jeg bruke resten av dagen (minst) eller opptil flere dager på å analysere hvem som så hva og hvorfor samt deres reaksjoner/mimikk osv. Angrer på ting jeg har sagt ol. Ofte må jeg hvile i sengen i ett par timer etterpå. 

Det var den sosiale delen, det er den som kverner i natt, i morgen kan jeg kverne på noe annet. 

Familien rammes på mange måter, må forsøke å ikke tenke på det nå som jeg skal legge meg.

[Gjest Maggie55]

Har mye slått meg til ro med at det er sjelden noen treffer fullt hus på alt i livet

men jeg ser at enkelte trekker aldri nok erfaringer og gir seg aldri med å prøve nye ting for å minske plagene

 

[Kanonføde]

Det er vanskelig å omgås andre. Det får jeg ikke til. Alle er kritiske, sinte og mener noe "ondt". Virker som det er noen som hater meg, og spytter i bakken når de ser meg?

[Villanda]

På Wednesday, May 03, 2017 den 13.20, AnonymBruker skrev:

Hvordan påvirker Psykisk sykdom inn på din Helse Hverdag, familie?? ++

hvordan føler du deg

Anonymkode: d1a40...b43

Hele tiden: Noe konsentrasjonsvansker. Uten SSRIs Har jeg mye søvnparalyse. 

I depressive faser: problem med fungere i jobb. Orker færre aktiviteter med barna. Det er noen ganger vanskelig å være blant folk fordi jeg tar så lett til tårene, og det er slitsomt å forholde seg til og snakke med andre. Det er tungt å komme seg ut og mosjonere. Det blir slurv med husarbeidet. Jeg konsentrerer meg dårligere enn vanlig. Alt jeg skal gjøre tar lenger tid, kroppen beveger seg sakte. Mister mimikk og snakker kanskje mer monotont, og jeg føler at jeg påfører andre i samme rom den dystre stemninga jeg er i, men jeg vet ikke om dette er tilfelle eller bare noe depresjonen forteller meg.

Hypomane perioder: Alt kan være lekende lett å gjøre. Noen ganger virker de mer negativt inn idet jeg har for høyt tempo, er for utålmodig og ikke kan sitte stille lenge nok til å fungere i jobben min. Kan vere for utålmodig overfor barna, kort lunte, irritert når mannen vil snakke med meg sånn at jeg må stoppe opp litt. Holder på med mange ting i huset samtidig,  men kan jogge rundt i leiligheten og jobbe så raskt at jeg kommer i havn med det jeg skal.Jeg kan bli litt ukritisk til hbem jeg kontakter og hva jeg formidler til dem. Jeg kører mer "aggresivt". Kan komme med litt pussige spøker og ordlegge meg litt rart.

 

[AnonymBruker]

Ting har variert veldig. Jeg har alltid klart meg ganske greit sosialt. Har vært en omsorgsperson som mange kom til for å få råd. Jeg elsket å oppmuntre folk og få de til å føle seg vell... Om dere hadde møtt meg ville dere aldri ha gjettet at jeg er uføretrygdet pga psykisk lidelse.. Jeg er ekspert på å ta meg sammen i sosiale sammenhenger . Hvis jeg kjenner at jeg ikke klarer det tar jeg sobril eller holder meg hjemme. Det siste året har jeg holdt meg hjemme. 

Jeg funger ikke i jobb, det var absolutt det vanskeligste . Jeg hadde en krevende jobb med mye ansvar .... Jeg klarte ikke å komme tilbake i jobb selv om heg hadde psykolog med meg på jobb og hadde intensiv terapi for å klare det.

Mann og barn har vært selve livet for meg. Jeg tror jeg er glad i de fremdeles selv om jeg ikke føler så mye... 

Tror det som er mitt største problem er at jeg føler livet at er over.  Ser de andre leve livene sine men jeg hører ikke til her lenger.... Jeg bare eksisterer. Noen dager er grei mens andre er uutholdelig... Jeg er sliten og små ting som handling og husarbeid er krevende... 

Det er som å gå i ring uten å komme noen vei... 

Anonymkode: 776ed...f21

[AnonymBruker]

Jeg har hukommelsesproblemer, både hva som har skjedd i løpet av dagen og samtaler, og langtidshukommelsen (DID). Jeg strever med konsentrasjon. Jeg får flashbacks. Jeg har ingen venner her i byen. Depressive perioder. Insomnia som medisineres med antipsykotisk medisin. Nedsløvende epilepsimedisin. Lite energi. Mye smerter.

 

Men jeg er tross alt heldig. Jeg har samboer og hund. Vi eier egen leilighet med sentral beliggenhet. Jeg har ukentlig time hos en dyktig traumeterapeut. Jeg har en liten jobb, turnusarbeid hvor jeg jobber en uke i strekk, og dette liker jeg, men er totalt skutt når fredagen kommer...

Anonymkode: 7dad8...a89

[stjernestøv]

4 timer siden, Villanda skrev:

Hele tiden: Noe konsentrasjonsvansker. Uten SSRIs Har jeg mye søvnparalyse. 

I depressive faser: problem med fungere i jobb. Orker færre aktiviteter med barna. Det er noen ganger vanskelig å være blant folk fordi jeg tar så lett til tårene, og det er slitsomt å forholde seg til og snakke med andre. Det er tungt å komme seg ut og mosjonere. Det blir slurv med husarbeidet. Jeg konsentrerer meg dårligere enn vanlig. Alt jeg skal gjøre tar lenger tid, kroppen beveger seg sakte. Mister mimikk og snakker kanskje mer monotont, og jeg føler at jeg påfører andre i samme rom den dystre stemninga jeg er i, men jeg vet ikke om dette er tilfelle eller bare noe depresjonen forteller meg.

Hypomane perioder: Alt kan være lekende lett å gjøre. Noen ganger virker de mer negativt inn idet jeg har for høyt tempo, er for utålmodig og ikke kan sitte stille lenge nok til å fungere i jobben min. Kan vere for utålmodig overfor barna, kort lunte, irritert når mannen vil snakke med meg sånn at jeg må stoppe opp litt. Holder på med mange ting i huset samtidig,  men kan jogge rundt i leiligheten og jobbe så raskt at jeg kommer i havn med det jeg skal.Jeg kan bli litt ukritisk til hbem jeg kontakter og hva jeg formidler til dem. Jeg kører mer "aggresivt". Kan komme med litt pussige spøker og ordlegge meg litt rart.

 

Jeg har mye søvnparalyse uten ap. Men ap er noe dritt! 

[Villanda]

43 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg har mye søvnparalyse uten ap. Men ap er noe dritt! 

Men kanskje nødvendig. Søvnparalyse er dritt også!

Endret 5. mai 2017 av Villanda

[stjernestøv]

52 minutter siden, Villanda skrev:

Men kanskje nødvendig. Søvnparalyse er dritt også!

Ja kanskje. Ja søvnparalyse er noe dritt det også  

[AnonymBruker]

Den stjeler det meste av livet mitt. Prøver å spare familien. Det klarer jeg delvis, men ikke alltid jeg lykkes like bra.

Anonymkode: 0e19a...b64

[stjernestøv]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den stjeler det meste av livet mitt. Prøver å spare familien. Det klarer jeg delvis, men ikke alltid jeg lykkes like bra.

Anonymkode: 0e19a...b64

Ja sånn er det, stjeler mange år av livet!

[ColaZero]

På 3.5.2017 den 13.20, AnonymBruker skrev:

Hvordan påvirker Psykisk sykdom inn på din Helse Hverdag, familie?? ++

hvordan føler du deg

Anonymkode: d1a40...b43

Føles som om jeg lever i en egen liten boble. Alene. Og alt, hele verden og alle mennesker og livet er utenfor min rekkevidde.

[Villanda]

6 minutter siden, ColaZero skrev:

Føles som om jeg lever i en egen liten boble. Alene. Og alt, hele verden og alle mennesker og livet er utenfor min rekkevidde.

Høres ut som meg i depressive faser. Har du det sånnhelw tiden?