Hva gjør Psykisk sykdom med deg?

[ColaZero]

Akkurat nå, Villanda skrev:

Høres ut som meg i depressive faser. Har du det sånnhelw tiden?

Jeg har det slik i 95% av tiden. Du er bipolar leser jeg av innlegget ditt. Hvor ofte er du depressiv?

[Villanda]

15 timer siden, ColaZero skrev:

Jeg har det slik i 95% av tiden. Du er bipolar leser jeg av innlegget ditt. Hvor ofte er du depressiv?

Synes den beskrivelsen din av den følelsen var så treffende. 

Da er du sterk! Som holder ut ha det sånn så mye! Synes den følelsen kjennes så uutholdelig. Føler meg så desperat når jeg har det sånn.

HVa hjelper deg å holde ut?

Ja. Bipolar stemmer, 2. Hva er din diagnose da?

Varierer hvor ofte depresjonene kommer, og alle er ikke like dype heldigvis! I den senere tid hadde jeg en på 4 mndr. sommeren 2015. Greide da delvis å fungere i Jobb. Neste kom i oktober i fjor. Da varte det bare et par uker. Siste var nå i vinter. Da var jeg satt ut av spill i varierende grad i tre måneder, først på grunn av depresjon, senere uto/overaktivitet.

Så en gang i året ser trenden ut til å være.

Endret 6. mai 2017 av Villanda

[ColaZero]

På 6.5.2017 den 10.04, Villanda skrev:

Synes den beskrivelsen din av den følelsen var så treffende. 

Da er du sterk! Som holder ut ha det sånn så mye! Synes den følelsen kjennes så uutholdelig. Føler meg så desperat når jeg har det sånn.

HVa hjelper deg å holde ut?

Ja. Bipolar stemmer, 2. Hva er din diagnose da?

Varierer hvor ofte depresjonene kommer, og alle er ikke like dype heldigvis! I den senere tid hadde jeg en på 4 mndr. sommeren 2015. Greide da delvis å fungere i Jobb. Neste kom i oktober i fjor. Da varte det bare et par uker. Siste var nå i vinter. Da var jeg satt ut av spill i varierende grad i tre måneder, først på grunn av depresjon, senere uto/overaktivitet.

Så en gang i året ser trenden ut til å være.

Jeg har ikke noe valg ifh til å holde ut. Våkner jo levende hver morgen. 

Jeg skriver at jeg ikke har noe valg...og det stemmer ikke helt. Valgene jeg tar er å gå fast til psykiater en gang i uken og å følge hans råd og oppgaver/forslag/råd. Jeg tar medisinene han mener jeg bør ta. Jeg går tur når det er uholdbart. Legger meg inn når det er det psykiater mener jeg bør. Viktig for meg er å ha det rent og ryddig hjemme. (litt tvang der, men samma det). Det er utrolig stor forskjell å stå opp om morgenen, i som alltid dårlig form, og det er skittent og rotete kontra det å stå opp og gå inn på et rent og ryddig kjøkken og sette på kaffen.

Det er ikke alltid jeg "orker" å rydde etc, men jeg gjør det allikevel fordi jeg vet at det er med på å holde meg i bedre form.

Diagnosene har variert. Først fikk jeg diagnosen pers.forstyrrelse. Deretter (år) ble jeg diagnostisert med Bipolar lidelse type 2. 

To psykiatere ved to forskjellige DPS gav meg BP2.

Jeg synes ikke diagnosen har passet på meg. Dessuten, som min nåværende psykiater sier, BP2 diagnosene ble satt i periode hvor jeg ruset meg. Så han er usikker.

Han har strøket pers.forstyrrelse diagnosen. Han mener at det er opplagt at jeg har PTSD med disosiasjon (uansett hvordan jeg skriver dissosiasjon, på alle mulige måter, får jeg rød strek under, så aner ikke hvordan det staves).

Og for mitt vedkommende passer denne diagnosen som hånd i hanske. Terapien funker bra, jeg tror ikke lenger at alt var min feil. Og det er framskritt!

Leser at du i gjennomsnitt har depresjon 4 gng i året. Det er jo slitsomt, men synes det virker som om du greier å fokusere positivt. Det at du greide å være i jobb under en av nedturene og at en av dem "kun" varte i tre uker. Det er kjempeviktig å huske slike ting om man selv greier å registrere at man er på veg ned.

Har du noen metoder/kriseplan som du kan bruke om du merker at du er på veg opp eller ned? Eller er det kanskje de rundt deg som først merker endringene?

 

 

[Momio]

I sammenheng med mye mobbing, har det blitt sånn att jeg ikke klarer å stole på folk lenger. Jeg er svært redd for hva andre tenker og sier om meg, noen ganger har jeg tatt meg selv å stå utenfor døren å tyv lytte i frykt for at de skal baksnakke meg når jeg forlater rommer..Holder ting inni meg, og har hemmeligheter jeg ikke har snakket med noen om. Jeg skammer meg mye over det jeg ikke får til, å bekymrer meg for at jeg ikke skal takle jobb og skolesituasjon. Ofte hemmer det meg, jeg klarer ikke å prestere godt nok fordi jeg er redd for at hvis jeg prøver skal jeg feile. Tankespinnet om hva alle andre tror og mener er hemmende, og siden jeg ikke klarer å snakke ut om dette får jeg nye depresjonsperioder gang på gang.

[Villanda]

4 timer siden, ColaZero skrev:

Jeg har ikke noe valg ifh til å holde ut. Våkner jo levende hver morgen. 

Jeg skriver at jeg ikke har noe valg...og det stemmer ikke helt. Valgene jeg tar er å gå fast til psykiater en gang i uken og å følge hans råd og oppgaver/forslag/råd. Jeg tar medisinene han mener jeg bør ta. Jeg går tur når det er uholdbart. Legger meg inn når det er det psykiater mener jeg bør. Viktig for meg er å ha det rent og ryddig hjemme. (litt tvang der, men samma det). Det er utrolig stor forskjell å stå opp om morgenen, i som alltid dårlig form, og det er skittent og rotete kontra det å stå opp og gå inn på et rent og ryddig kjøkken og sette på kaffen.

Det er ikke alltid jeg "orker" å rydde etc, men jeg gjør det allikevel fordi jeg vet at det er med på å holde meg i bedre form.

Diagnosene har variert. Først fikk jeg diagnosen pers.forstyrrelse. Deretter (år) ble jeg diagnostisert med Bipolar lidelse type 2. 

To psykiatere ved to forskjellige DPS gav meg BP2.

Jeg synes ikke diagnosen har passet på meg. Dessuten, som min nåværende psykiater sier, BP2 diagnosene ble satt i periode hvor jeg ruset meg. Så han er usikker.

Han har strøket pers.forstyrrelse diagnosen. Han mener at det er opplagt at jeg har PTSD med disosiasjon (uansett hvordan jeg skriver dissosiasjon, på alle mulige måter, får jeg rød strek under, så aner ikke hvordan det staves).

Og for mitt vedkommende passer denne diagnosen som hånd i hanske. Terapien funker bra, jeg tror ikke lenger at alt var min feil. Og det er framskritt!

Leser at du i gjennomsnitt har depresjon 4 gng i året. Det er jo slitsomt, men synes det virker som om du greier å fokusere positivt. Det at du greide å være i jobb under en av nedturene og at en av dem "kun" varte i tre uker. Det er kjempeviktig å huske slike ting om man selv greier å registrere at man er på veg ned.

Har du noen metoder/kriseplan som du kan bruke om du merker at du er på veg opp eller ned? Eller er det kanskje de rundt deg som først merker endringene?

 

 

Ja, sant det; vi våkner levende. Jeg er glad for det nå da. Synes det virker som du tar smarte valg. Og som du er lydig i psasientrollen. Jeg er nok en langt mer brysom pasient.  Jeg stiller så mange spørsmål om medisinene og protesterer gjerne på sykmeldinger, men så må jeg krype til korset til sist likevel.

Tror man skriver dissosiasjon. Så bra at du gjør framskritt!

Nei jeg er ikke deprimert fire ganger i året. Det var en depresjonsperiode som varte i fire måneder.  I gjennomsnitt EN gang i året har jeg hatt depressive faser de siste årene. 

Greier å tenke konstruktivt et stykke på vei ned. Langt nok nede mister jeg kunnskapen jeg har om at det jo går over også denne gangen.

Går på jobb så lenge jeg greier. Egentlig trives jeg kjempegodt der, men nå sist ble det bare så umulig å være der. Rart. For tungt å holde seg oppreist, for slitsomt å forholde seg til andre og umulig å ha et kroppsspråk som er akseptabelt i jobben min. Etterpå ble det for høyt tempo.Var så redd jeg aldri skulle greie jobbe igjen og i alle fall ikke som det jeg et utdannet. Men jeg er i gang igjen nå. 

Har begynt å skrive kriseplan. Må ha litt hjelp med den. Men noe har vi ført opp: det er meningen at jeg skal bruke egenmeldingsdager evt sykmelding (det er jeg lite flink til. Tror hver gang at jeg har lært, men så presser jeg meg for lenge likevel) når det blir vanskelig på jobb. Og at jeg skal ta sovepiller om jeg har flere dårlige netter etter hverandre. 

Litt greit med sånn plan. Da skal fastlegen også ha den, så må liksom han også være med å følge den. Så vet også hun at jeg alltid skal ha sovemedisin tilgjengelig og at jeg skal ha sykemelding når jeg meter jeg trenger. Jeg misbruker absolutt ingen av delene.

Har fått vite at om jeg blir like dårlig igjen som sist, skal jeg få prøve TMS. Fint å vite at det et noe som kan hjelpe meg opp bedre enn antidepressiva. 

Har du slik plan?

 

 

[ColaZero]

11 timer siden, Villanda skrev:

Ja, sant det; vi våkner levende. Jeg er glad for det nå da. Synes det virker som du tar smarte valg. Og som du er lydig i psasientrollen. Jeg er nok en langt mer brysom pasient.  Jeg stiller så mange spørsmål om medisinene og protesterer gjerne på sykmeldinger, men så må jeg krype til korset til sist likevel.

Tror man skriver dissosiasjon. Så bra at du gjør framskritt!

Nei jeg er ikke deprimert fire ganger i året. Det var en depresjonsperiode som varte i fire måneder.  I gjennomsnitt EN gang i året har jeg hatt depressive faser de siste årene. 

Greier å tenke konstruktivt et stykke på vei ned. Langt nok nede mister jeg kunnskapen jeg har om at det jo går over også denne gangen.

Går på jobb så lenge jeg greier. Egentlig trives jeg kjempegodt der, men nå sist ble det bare så umulig å være der. Rart. For tungt å holde seg oppreist, for slitsomt å forholde seg til andre og umulig å ha et kroppsspråk som er akseptabelt i jobben min. Etterpå ble det for høyt tempo.Var så redd jeg aldri skulle greie jobbe igjen og i alle fall ikke som det jeg et utdannet. Men jeg er i gang igjen nå. 

Har begynt å skrive kriseplan. Må ha litt hjelp med den. Men noe har vi ført opp: det er meningen at jeg skal bruke egenmeldingsdager evt sykmelding (det er jeg lite flink til. Tror hver gang at jeg har lært, men så presser jeg meg for lenge likevel) når det blir vanskelig på jobb. Og at jeg skal ta sovepiller om jeg har flere dårlige netter etter hverandre. 

Litt greit med sånn plan. Da skal fastlegen også ha den, så må liksom han også være med å følge den. Så vet også hun at jeg alltid skal ha sovemedisin tilgjengelig og at jeg skal ha sykemelding når jeg meter jeg trenger. Jeg misbruker absolutt ingen av delene.

Har fått vite at om jeg blir like dårlig igjen som sist, skal jeg få prøve TMS. Fint å vite at det et noe som kan hjelpe meg opp bedre enn antidepressiva. 

Har du slik plan?

 

 

Superflott. Nå skrev jeg et langt svar til deg. Trykte inn "send inn svar" og ingenting skjedde. Sjekket at jeg fremdeles var innlogget. Det var jeg. Forsøkte igjen, men ingenting skjedde. Sjekket innlogging, da var jeg plutselig logget ut og vips, innlegget er borte. Grrrr!

[ColaZero]

Akkurat nå, ColaZero skrev:

Superflott. Nå skrev jeg et langt svar til deg. Trykte inn "send inn svar" og ingenting skjedde. Sjekket at jeg fremdeles var innlogget. Det var jeg. Forsøkte igjen, men ingenting skjedde. Sjekket innlogging, da var jeg plutselig logget ut og vips, innlegget er borte. Grrrr!

Og dette svaret ble tilfeldigvis sendt. Skjønner ikke gitt. Noen som vet?. Rimelig demotiverende å sitte her og skrive når slikt skjer.

[Villanda]

3 timer siden, ColaZero skrev:

Superflott. Nå skrev jeg et langt svar til deg. Trykte inn "send inn svar" og ingenting skjedde. Sjekket at jeg fremdeles var innlogget. Det var jeg. Forsøkte igjen, men ingenting skjedde. Sjekket innlogging, da var jeg plutselig logget ut og vips, innlegget er borte. Grrrr!

Åh. . Irriterende.  

[kovakova]

Det dreper meg....