besluttnibgsvegring og " rotekopp"

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en " rotekopp". Jeg var skoleflink, aktiv og kreativ. Men skulle vi feks ha eksamen fant jeg aldri ut av notatene mine. De lå over alt og var bare rot... Jeg tenkte og grublet mye og hadde veldig vanskelig for å ta avgjørelser.... Jeg ble gjerne med på ting litt sånn tilfeldig. Hvis jeg mistrivdes fortsatte jeg likevell fordi jeg klarte ikke ta en avgjørelse på å slutte. 

Jeg har i dag et stort hus, hage , barn osv. Jeg er psyk og nå uføretrygdet. Min daglige kamp er å organisere meg ... Jeg klarer det bare ikke ... Jeg prøver virkelig ... Er overveldet av alt som skal gjøres. Går litt rastløs omkring, blir sliten og motløs ... Går fra det ene til det andre, kommer ikke i gang. 

Hvis vi en sjelden gang har et selskap er det et mareritt å organisere mat, kopper, fat osv og samtidig snakke med folk. Skal jeg finne klær til ungene eller pakke til ferie blir jeg overveldet.... Får nesten panikk, bruker såå mye tid på å finne ting osv... 

Jeg har hatt et yrke som krevde MYE organisering og oversikt. Jeg ble veldig sliten pga dette. 

Lurer bare på om noen kjenner seg igjenn i dette. Er dette et personlighetstrekk, dårlige vaner, eller at jeg har OCD, GAD og depresjon... ?. Jeg har jo alltid vært slik også før jeg fikk disse diagnosene... 

 

 

Anonymkode: 8804b...08e

[AnonymBruker]

ADHD?

Anonymkode: f2695...8a1

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen For meg handler det mye om at jeg helt så at " opplegget" var et annet enn jeg mente var rett. Jeg sliter med et indre opprør fordi jeg føler jeg ikke har innvirkning på hvordan vi prioriterer og dermed blir henvist bare til å jatte med når flere er involvert Hvis man innerst inne har en drøm im å realisere noe som bare renner ut i sanden fordi man bare føler det er nødvendig også av veldig fornuftige hensyn å bli med på " opplegget"

Men de ufornuftige følelsene forsvinner ikke

Tror de fleste har sitt på dette området men enkelte er så veldig mye mere hardhudet tror jeg

Anonymkode: 2bbb4...92d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ADHD?

Anonymkode: f2695...8a1

Hm... Det var en ny tanke. Jeg er jo ikke hyperaktiv..men jeg har en konstant indre uro som jeg har tatt som angst. Men så har jeg lite greie på ADHD. 

Har tross jobbet på et akuttmottak.... Men sleit meg helt ut pga psyken..... 

Anonymkode: 8804b...08e

[laban]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er jo ikke hyperaktiv..men jeg har en konstant indre uro som jeg har tatt som angst. Men så har jeg lite greie på ADHD.

Jeg har heller ikke greie på dette, men jeg så en svensk dokumentar en gang om en kvinne som hadde fått ADD-diagnose som voksen.  Jeg tenkte på det programmet da jeg leste beskrivelsen din.  ADD er uten hyperaktivitet og derfor vanskeligere å fange opp tidlig. 

Hun fra dokumentaren jobbet som flyvertinne, det klarte hun fordi det var så detaljregulert:  Omtrent hvert minutt under en flight hadde sine bestemte oppgaver, og alle gjenstander og deres plassering var definert ut fra flytypen.  Men i friperiodene, når hun skulle følge opp det hun hadde gått glipp av mens hun jobbet - f.eks. sette seg inn i informasjon fra barnehage og skole og selv finne ut hva hun måtte gjøre - var hun sjanseløs. 

Endret 8. mai 2017 av laban

[AnonymBruker]

17 minutter siden, laban skrev:

Jeg har heller ikke greie på dette, men jeg så en svensk dokumentar en gang om en kvinne som hadde fått ADD-diagnose som voksen.  Jeg tenkte på det programmet da jeg leste beskrivelsen din.  ADD er uten hyperaktivitet og derfor vanskeligere å fange opp tidlig. 

Hun fra dokumentaren jobbet som flyvertinne, det klarte hun fordi det var så detaljregulert:  Omtrent hvert minutt under en flight hadde sine bestemte oppgaver, og alle gjenstander og deres plassering var definert ut fra flytypen.  Men i friperiodene, når hun skulle følge opp det hun hadde gått glipp av mens hun jobbet - f.eks. sette seg inn i informasjon fra barnehage og skole og selv finne ut hva hun måtte gjøre - var hun sjanseløs. 

Dette er interessant . Ligner på meg. Så nå da jeg er uføretrygdet har jeg et problem.. Overlatt til meg selv å skulle lage en rutine i hverdagen... 

Jeg er rastløs og har lett for å kjede meg . Men hvis jeg holder på med noe som virkelig engasjerer meg kan jeg være fokusert .... På de områdene er jeg gjerne bedre enn de fleste. Derfor jakter jeg hele tiden på NOE som engasjerer. 

Anonymkode: 8804b...08e

[yellow ledbetter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hm... Det var en ny tanke. Jeg er jo ikke hyperaktiv..men jeg har en konstant indre uro som jeg har tatt som angst. Men så har jeg lite greie på ADHD. 

Har tross jobbet på et akuttmottak.... Men sleit meg helt ut pga psyken..... 

Anonymkode: 8804b...08e

Høres veldig ut som meg. Altså ADHD. Hyperaktivitet kan like gjernevære indre uro og småting som fikling, sitte urolig på stolen, aldri klare å slappe av uten at hendene er opptatt med noe. Skal jeg få med meg hva folk snakker om, må jeg ha noe å fikle med, ellers går tankene sin egen vei. Og angst og ADHD henger jo sammen. Du kan få angst av å føle at du aldri strekker til eller får gjort det du burde. 

[yellow ledbetter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er interessant . Ligner på meg. Så nå da jeg er uføretrygdet har jeg et problem.. Overlatt til meg selv å skulle lage en rutine i hverdagen... 

Jeg er rastløs og har lett for å kjede meg . Men hvis jeg holder på med noe som virkelig engasjerer meg kan jeg være fokusert .... På de områdene er jeg gjerne bedre enn de fleste. Derfor jakter jeg hele tiden på NOE som engasjerer. 

Anonymkode: 8804b...08e

Nettopp. Det er det som kalles hyperfokus. Da er du så til de grader på, at det er lett å glemme alt som er rundt, og da kan du sikkert i likhet med meg være kjempeeffektiv. Og sånn er det jeg har klart å yte gjennomsnittlig og vel så det på jobb, fordi jeg stort sett har hatt arbeidsoppgaver jeg liker, og da slår hyperfokuset inn. Husarbeid og andre kjedelige greier er en helt annen sak. Der må jeg ha rutiner og faste tider til alt mulig hvis det i det hele tatt skal bli gjort. Og jeg må innrømme at jeg slurver for å bli fort ferdig så jeg kan gjøre noe jeg faktisk syns er interessant i stedet. 

Du bør nok få en ADHD-utredning så fort som mulig. Mange tror at du ikke er hyperaktiv når du ikke hopper og spretter og henger i gardinene, men jeg skåret veldig høyt på hyperaktivitet og impulsivitet, til tross for at jeg er fysisk lat og knapt gidder å anstrenge meg. Men hodet jobber jo på høygir hele tida, og som sagt må jeg bokstavelig talt ha noe å henge fingrene i for å orke å høre hva folk snakker om. TV uten strikketøy er utenkelig, men kominasjonen er veldig fin. I timene på skolen tegna jeg når læreren skulle snakke lenge. Så lenge jeg fikk skrive og løse oppgaver hang jeg med uten problem. Men siden jeg var en skoleflink jente var det ingen som tenkte ADHD. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Nettopp. Det er det som kalles hyperfokus. Da er du så til de grader på, at det er lett å glemme alt som er rundt, og da kan du sikkert i likhet med meg være kjempeeffektiv. Og sånn er det jeg har klart å yte gjennomsnittlig og vel så det på jobb, fordi jeg stort sett har hatt arbeidsoppgaver jeg liker, og da slår hyperfokuset inn. Husarbeid og andre kjedelige greier er en helt annen sak. Der må jeg ha rutiner og faste tider til alt mulig hvis det i det hele tatt skal bli gjort. Og jeg må innrømme at jeg slurver for å bli fort ferdig så jeg kan gjøre noe jeg faktisk syns er interessant i stedet. 

Du bør nok få en ADHD-utredning så fort som mulig. Mange tror at du ikke er hyperaktiv når du ikke hopper og spretter og henger i gardinene, men jeg skåret veldig høyt på hyperaktivitet og impulsivitet, til tross for at jeg er fysisk lat og knapt gidder å anstrenge meg. Men hodet jobber jo på høygir hele tida, og som sagt må jeg bokstavelig talt ha noe å henge fingrene i for å orke å høre hva folk snakker om. TV uten strikketøy er utenkelig, men kominasjonen er veldig fin. I timene på skolen tegna jeg når læreren skulle snakke lenge. Så lenge jeg fikk skrive og løse oppgaver hang jeg med uten problem. Men siden jeg var en skoleflink jente var det ingen som tenkte ADHD. 

Takk for info. En ting som går opp for meg nå er at jeg har to døttre som ligner på meg.. Læreren har anbefalt ADHD utredning. Jeg har tenkt at det var tull og ikke gjordt noe med det enda ... Ville se det an.... 

Anonymkode: 8804b...08e

[yellow ledbetter]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for info. En ting som går opp for meg nå er at jeg har to døttre som ligner på meg.. Læreren har anbefalt ADHD utredning. Jeg har tenkt at det var tull og ikke gjordt noe med det enda ... Ville se det an.... 

Anonymkode: 8804b...08e

Nettopp. Det er ofte sånn det er. Kunnskapen om ADHD har blitt større, og vi som er voksne nå "arver" ofte diagnosen fra barna våre. ADHD er jo veldig arvelig, og når læreren har fattet mistanke, syns jeg du skal ta det på alvor og sørge for at både døtrene dine og du blir utredet. Jeg "arvet" også diagnosen etter eldstesønnen min, som ikke ble tatt på alvor av BUP da han selv mente han hadde ADHD som ung tenåring, fordi han rett og slett var for lite bråkete og propell til å oppfylle den vanlige oppfatningen av hva det var. Men han fikk diagnose etter å ha tatt nytt initiativ etter å ha blitt myndig, og da så jo jeg lyset, siden han er veldig lik meg på mange måter. Han kunne fått mye mer ut av skolegangen sin med en tidlig diagnose, men klarer seg heldigvis godt i arbeidslivet til tross for dette. Og jeg har jo også klart meg, sånn sett, siden jeg er såkalt "smart" og har fått bruke hyperfokuset mitt aktivt. Men det har vært slitsomt, og angsten har fulgt meg siden barndommen, uten at jeg helt har skjønt hvorfor. Med diagnosen falt liksom brikkene på plass, og medisin hjelper også til å rydde opp i det verste tankekaoset og holde aktiviteten min mer i flyt, så det ikke enten er full gass eller total stopp, sånn som det var før. Angsten er der fortsatt, men jeg forstår den i det minste. At jeg har asperger i tillegg gjør jo ikke saken bedre, sånn sett. Psykiateren jeg oppsøkte for å bli utredet for ADHD oppdaget det ganske fort, uten at jeg hadde bedt om å bli utredet for det, og da var det enda mer som klaffet. Og nå slipper jeg i det minste å føle meg dum fordi jeg er som jeg er, og det er jo ikke lite bare det. 

[AnonymBruker]

Tusen takk folkens... Dette har vært nyttig. Sånn er det når man stoler på gammel kunnskap og ikke oppdaterer seg. 

Den ene datteren min har adferdsproblemer og har vært en veldig stor utfordring i mange år. Til og med vært i politisak.... 

Anonymkode: 8804b...08e

[frosken]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er interessant . Ligner på meg. Så nå da jeg er uføretrygdet har jeg et problem.. Overlatt til meg selv å skulle lage en rutine i hverdagen... 

Jeg er rastløs og har lett for å kjede meg . Men hvis jeg holder på med noe som virkelig engasjerer meg kan jeg være fokusert .... På de områdene er jeg gjerne bedre enn de fleste. Derfor jakter jeg hele tiden på NOE som engasjerer. 

Anonymkode: 8804b...08e

Som løsningsstrategi ville jeg valgt å lage dagsplaner og ukeplaner. Ved å forhåndsplanlegge detaljert hvordan dagene dine skal se ut, øker du oversikten og kan sette deg realistiske mål.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, frosken skrev:

Som løsningsstrategi ville jeg valgt å lage dagsplaner og ukeplaner. Ved å forhåndsplanlegge detaljert hvordan dagene dine skal se ut, øker du oversikten og kan sette deg realistiske mål.

Tror det er et godt råd. Hadde en coach en gang gjennom NAV som skulle hjelpe meg i forhold til jobb. Hun så at jeg ikke var klar for jobb i stedet begynnte  hun hjelpe meg å skrive planer for hverdagen hjemme. Siden vi sammen skulle evaluere det ved neste time ble det mer forpliktende... var godt med litt drahjelp ... 

Anonymkode: 8804b...08e