Blir dere slitne av å være hypomane?

[Gjest franklyscarlet]

Hallooo.... Dere bipolare her. Blir dere slitne av å være hypomane? Har vært hypoman i noen uker nå, Føles bra. Supereffektiv, og alt det der. Sover lite. Merker at jeg er sliten, men jeg kan jo ikke slappe av. Har hodepine og er tørr og sliten i øynene pga. lite søvn. Men uansett går det ikke å få hvilt. Legger meg for å hvile eller sove, men jeg har 3-4 sanger på hjernen, stemmer og lyder. Mark i armene og beina. Jeg har det bra, men dårlig samtidig. Er det sånn for andre? Virker liksom som om legen og psykologen mener at hypomani er awesome hele tiden, alltid.

[Kanonføde]

Rart å kalle det å være "hypoman". Er man da en "hypo" mann?

Hey babe... I'm HypoMan.

[AnonymBruker]

Det er ikke "awesome" hele tiden, nei. Da må den legen og psykologen ha gått glipp av noe vesentlig i utdannelsen sin...

Hypomani er slitsomt! Har det selv for tiden. Avslutter med den mer eller mindre kjente quoten: Stopp verden, jeg vil av! 

Anonymkode: 5c7e5...7e5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kanonføde skrev:

Rart å kalle det å være "hypoman". Er man da en "hypo" mann?

Hey babe... I'm HypoMan.

😂😂😂 Knallbra!

Anonymkode: 5c7e5...7e5

[Kanonføde]

Just now, AnonymBruker said:

😂😂😂 Knallbra!

Anonymkode: 5c7e5...7e5

Takk.

[Gjest franklyscarlet]

7 minutter siden, Kanonføde skrev:

Rart å kalle det å være "hypoman". Er man da en "hypo" mann?

Hey babe... I'm HypoMan.

Det er det psykiateren og psykologen sier. "Nå er du hypoman"  

[Kanonføde]

19 minutes ago, franklyscarlet said:

Det er det psykiateren og psykologen sier. "Nå er du hypoman"  

Men hvorfor heter det ikke hypomanisk? Eventuelt hvorfor kan man ikke si "nå er du man"?

[kovakova]

4 timer siden, franklyscarlet skrev:

Hallooo.... Dere bipolare her. Blir dere slitne av å være hypomane? Har vært hypoman i noen uker nå, Føles bra. Supereffektiv, og alt det der. Sover lite. Merker at jeg er sliten, men jeg kan jo ikke slappe av. Har hodepine og er tørr og sliten i øynene pga. lite søvn. Men uansett går det ikke å få hvilt. Legger meg for å hvile eller sove, men jeg har 3-4 sanger på hjernen, stemmer og lyder. Mark i armene og beina. Jeg har det bra, men dårlig samtidig. Er det sånn for andre? Virker liksom som om legen og psykologen mener at hypomani er awesome hele tiden, alltid.

Jeg ble lagt inn for hypomani en gang fordi jeg hadde det for jævlig, gikk og laget bråk på Grønland og utagerte, men det var en type hypomani som lå på grensen til manisk psykose. Jeg skrev meg ut å fikk manisk psykose med påfølgende hukommelsestap på en mnd, beltelegging og grusomhet og helvete. Men da hypomanien ga seg og manien var 100% var det deilig. Speedfølelde i hele kroppen. Etter å ikke fått sove nesten på to mnd.... var nærmest sengeliggende av søvnmangel mens hodet spant rundt og rundt og rundt. Men så ble manien 100% og det var ubetalelig. Venninna Mi med master i psykologi forsto ikke at jeg var manisk en gang for jeg var så atypisk der jeg bare lå i senga eller sofaencog varcinderholdt av hodet mitt som gikk rundt og rundt og rundt... men da hadde jeg jo vært hypoman i mndsvis og var utslitt av søvnmangel, irritasjon og fikk ikke i meg mat lenger. Raste ned 7 kg "kovakova, you getting skinny" sa tyrkerne. Jeg klikket på fremmede i gata, rev brillene av en mann og han dyttet meg overende. Det jævligste med hypomanien var liksom fornærmelsesfølesene fremmedes tanker og holdninger ga meg så jeg bare klikket! Var hypoman i mndsvis før psykosen brøt ut og jeg hadde det bare jævlig, aldri fantastisk

 

men da manien kom var det fantastisk

 

helt til psykosen kom og gikk fra retning spennende spill til at jeg skulle drepes

 

 

[Villanda]

20 timer siden, franklyscarlet skrev:

Hallooo.... Dere bipolare her. Blir dere slitne av å være hypomane? Har vært hypoman i noen uker nå, Føles bra. Supereffektiv, og alt det der. Sover lite. Merker at jeg er sliten, men jeg kan jo ikke slappe av. Har hodepine og er tørr og sliten i øynene pga. lite søvn. Men uansett går det ikke å få hvilt. Legger meg for å hvile eller sove, men jeg har 3-4 sanger på hjernen, stemmer og lyder. Mark i armene og beina. Jeg har det bra, men dårlig samtidig. Er det sånn for andre? Virker liksom som om legen og psykologen mener at hypomani er awesome hele tiden, alltid.

Litt ymse. Sist ble jeg ikke trett. Ville ikke sove.  Det ble som en rus, Jo mindre søvn jo høyere tempo. Men det er ikke bare awsome. Så lenge det er akseptabelt å fyke rundt og ingen legger kjepper i hjula for meg, er det fint. Men det er kjipt å være så utålmodig overfor resten av familien, jeg merker selv at jeg blir urimelig. Og det er kjipt å ikke greie sitte nok stille og jobbe sakte nok til å kunne fungere i jobben. Og det er vanskelig å holde igjen..når det er forventet at man skal være rolig.

[FjellOgDalar]

Det er lett å svare på: JA. Det er slitsomt. Gøy som bare det i starten. Etter hvert slitsomt som fy, nettopp fordi man aldri klarer å få ro i kroppen. For meg er det slik at jeg setter i gang det ene prosjektet etter det andre. Det ene slår i hjel det andre. Tidvis er jeg både depressiv og hypoman opp mot det maniske og i disse periodene kan jeg bli både selvdestruktiv og akutt suicidal. Første bud når jeg kjenner både depresjon og hypomani er å få sove om nettene. Psykiatern min sier at jeg "ikke får lov til" å gå mer en 1-2 søvnløse netter uten å søke hjelp hvis det ikke funker øke ap jeg har ikke funker.