Selvskading

[AnonymBruker]

Hvorfor blir vi sett så ned på? Det handler ikke om å få oppmerksomhet. Det er ikke hensiktsmessig sier du? Det blir som å ta en ibux når smerten blir for stor. Det løser ingenting. Hjelper ikke på sikt. Bare en bitte liten stund.

Joda jeg vet det er galt. Det er derfor jeg kjemper imot. Men dess lengre ned jeg kommer, holder argumentene for å la det være mindre og mindre. Til slutt står jeg med tanken. Hva er hensikten med å kjempe imot. Jeg skader ingen. Det går ikke ut over andre. Ingen trenger vite noe.

Jeg må leve med arrene. Men de har jeg jo allerede, selv om det er flere år siden. Men på grensen mange ganger etterpå.

Anonymkode: 78848...013

[kovakova]

Jeg ville heller søkt terapi mot smerten enn å skade meg...

[AnonymBruker]

Akkurat nå, kovakova skrev:

Jeg ville heller søkt terapi mot smerten enn å skade meg...

Etter 10 år i behandling innser jeg at dette er en del av livet mitt

Anonymkode: 78848...013

[Andreaswell]

Selvskading og ibux kan og bør ikke sammenlignes. Om smertene er for store, bør hjelp oppsøkes før du skader deg selv. Ser absolutt ikke ned på mennesker som har eller driver med selvskading. Jeg ser sterke mennesker som har overlevd.

[stjernestøv]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor blir vi sett så ned på? Det handler ikke om å få oppmerksomhet. Det er ikke hensiktsmessig sier du? Det blir som å ta en ibux når smerten blir for stor. Det løser ingenting. Hjelper ikke på sikt. Bare en bitte liten stund.

Joda jeg vet det er galt. Det er derfor jeg kjemper imot. Men dess lengre ned jeg kommer, holder argumentene for å la det være mindre og mindre. Til slutt står jeg med tanken. Hva er hensikten med å kjempe imot. Jeg skader ingen. Det går ikke ut over andre. Ingen trenger vite noe.

Jeg må leve med arrene. Men de har jeg jo allerede, selv om det er flere år siden. Men på grensen mange ganger etterpå.

Anonymkode: 78848...013

Jeg ser ikke ned på de som selvskader, jeg forstår det bare ikke helt...så jeg er nok uviten. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår den indre smerten som leder til selvskading. Jeg fortstår at noen velger denne måten for å lette på trykket. Jeg forstår sammenhengen mellom ibux og selvskading. Jeg har aldri prøvd denne metoden selv, men jeg ser ikke ned på de som bruker den til å døyve den indre smerten, for jeg vet hvor stor og uutholdelig denne smerten kan være. 

Anonymkode: a11de...3a2

[kovakova]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter 10 år i behandling innser jeg at dette er en del av livet mitt

Anonymkode: 78848...013

Har du snakket om selvskadingen og smerten med din terapeut 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, kovakova skrev:

Har du snakket om selvskadingen og smerten med din terapeut 

Ja. Men det blir ikke snakket så mye mer om det? Ser derfor liten hensikt med å ta det mer opp. Det har kanskje ikke så mye hensikt å snakke mer om det heller. 

Anonymkode: 78848...013

[emilie321]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter 10 år i behandling innser jeg at dette er en del av livet mitt

Anonymkode: 78848...013

Jeg var selvskader i mange, mange år. Gikk ut og inn på lukket avdeling. (Nå var det ikke fordi jeg drev å skadet meg at jeg ble lagt inn.) Hadde da mange flotte folk rundt meg som aldri ga meg opp. Det førte etterhvert til at jeg begynte å tro litt på meg selv, at livet var for meg også. Kan ikke si hvordan eller hvorfor, men plutselig en dag så sluttet jeg med selvskading. Litt etter litt nådde behandlingen inn og jeg brukte mer konstruktive metoder for å takle ting.  

Selv gir jeg ennå litt opp i perioder og legger meg ned, men totalt så er livet mitt så uendelig mye bedre nå enn det var da jeg var selvskader. 

Så gi aldri opp. En vet ikke hva som skjer rundt neste sving.

Ønsker deg alt godt, ikke gi opp. Livet er for alle.

[kovakova]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men det blir ikke snakket så mye mer om det? Ser derfor liten hensikt med å ta det mer opp. Det har kanskje ikke så mye hensikt å snakke mer om det heller. 

Anonymkode: 78848...013

Om du fortsatt skader deg eller har lyst etter 10 år i terapi ville jeg tatt det opp igjen....

[frosken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor blir vi sett så ned på? Det handler ikke om å få oppmerksomhet. Det er ikke hensiktsmessig sier du? Det blir som å ta en ibux når smerten blir for stor. Det løser ingenting. Hjelper ikke på sikt. Bare en bitte liten stund.

Joda jeg vet det er galt. Det er derfor jeg kjemper imot. Men dess lengre ned jeg kommer, holder argumentene for å la det være mindre og mindre. Til slutt står jeg med tanken. Hva er hensikten med å kjempe imot. Jeg skader ingen. Det går ikke ut over andre. Ingen trenger vite noe.

Jeg må leve med arrene. Men de har jeg jo allerede, selv om det er flere år siden. Men på grensen mange ganger etterpå.

Anonymkode: 78848...013

Blir du sett sånn ned på? Hvor har du det fra?

Hvis du synes selvskadingen din er ok, så tenker jeg det er greit om du fortsetter med den. For min egen del, så ville jeg ha ønsket andre mestringsstrategier.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, frosken skrev:

Blir du sett sånn ned på? Hvor har du det fra?

Hvis du synes selvskadingen din er ok, så tenker jeg det er greit om du fortsetter med den. For min egen del, så ville jeg ha ønsket andre mestringsstrategier.

Er ikke det et litt "ovenfra-og-ned" svar, frosken? Ved å si at du for din del ville ha ønsket andre mestringsstrategier, så hever du deg over den som ikke klarer (selv om de kanskje ønsker). Bare en tanke. Så sånn er nok det. Jadda.

Anonymkode: 6ba21...379

[frosken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke det et litt "ovenfra-og-ned" svar, frosken? Ved å si at du for din del ville ha ønsket andre mestringsstrategier, så hever du deg over den som ikke klarer (selv om de kanskje ønsker). Bare en tanke. Så sånn er nok det. Jadda.

Anonymkode: 6ba21...379

Det er jeg ikke enig i. Jeg er for øvrig heller ikke enig i at selvskading ses ned på nødvendigvis, det har skjedd mye de senere årene i måten for eksempel helsepersonell møter selvskadere på.

[emilie321]

For å greie å komme over selvskading så må en få hjelp til å finne andre mestringsteknikker. Hvis psykologen ikke greier det på 10 år så er det kanskje på tide med en annen vinkling fra psykologen eventuelt en annen terapeut. Har møtt en del psykologer som absolutt ikke burde være psykologer. 

Selvskading blir ikke borte av å tie det i hjel 

Endret 16. mai 2017 av emilie321

[AnonymBruker]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

For å greie å komme over selvskading så må en få hjelp til å finne andre mestringsteknikker. Hvis psykologen ikke greier det på 10 år så er det kanskje på tide med en annen vinkling fra psykologen eventuelt en annen terapeut. Har møtt en del psykologer som absolutt ikke burde være psykologer. 

Men da må pasienten være motivert for det også, det nytter ikke å fortsette i det samme gamle sporet.

Anonymkode: a11de...3a2

[emilie321]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da må pasienten være motivert for det også, det nytter ikke å fortsette i det samme gamle sporet.

Anonymkode: a11de...3a2

Helt enig, men det er psykologen som sitter med kunnskapen og han/hun bør kunne vinkle saker slik at pasienten kanskje ikke gir opp. Noen psykologer er ganske ensporet synes jeg

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da må pasienten være motivert for det også, det nytter ikke å fortsette i det samme gamle sporet.

Anonymkode: a11de...3a2

Dette handler nok om mer enn motivasjon. Selv om det er flere år siden jeg skadet meg, så er dette ofte en kamp. Selvskadingstrangen er bare en del av denne kampen.

Anonymkode: 78848...013

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler nok om mer enn motivasjon. Selv om det er flere år siden jeg skadet meg, så er dette ofte en kamp. Selvskadingstrangen er bare en del av denne kampen.

Anonymkode: 78848...013

Motivasjon til å prøve å lære nye mestringstrategier.

Anonymkode: a11de...3a2

[AnonymBruker]

13 timer siden, frosken skrev:

Det er jeg ikke enig i. Jeg er for øvrig heller ikke enig i at selvskading ses ned på nødvendigvis, det har skjedd mye de senere årene i måten for eksempel helsepersonell møter selvskadere på.

Det er MYE uffing, stønning og himling med øynene på bakrommet over disse "plagsomme selvskaderene". 

Anonymkode: 04374...e6b

[AnonymBruker]

Det er ikke selvskadingen i seg selv som utløser de negative reaksjoner. Men enkelte selvskadere utløser en masse styr og bråk rundt selvskadingen og forsøkene på å hjelpe dem. Dette krever ofte en enorm ressursbruk fra flere etater, begrensede ressurser som mange mener kunne vært brukt fornuftigere.

Det er ingen som verken stønner, uffer eller himler med øynene av den selvskaderen som oppsøker legevakten og sier: "Jeg har skåret meg opp. Kan noen være snill å sy meg sammen".

Anonymkode: 570ca...b33