Selvskading

[AnonymBruker]

Første gang jeg måtte sy var siste gang jeg skadet meg, men ble møtt bra. Men der gikk grensen for meg. Synd andres grenser for seg selv er brutt ned så de ikke greier stoppe selv ved alvorlig skading 

Anonymkode: 88fa7...a78

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke selvskadingen i seg selv som utløser de negative reaksjoner. Men enkelte selvskadere utløser en masse styr og bråk rundt selvskadingen og forsøkene på å hjelpe dem. Dette krever ofte en enorm ressursbruk fra flere etater, begrensede ressurser som mange mener kunne vært brukt fornuftigere.

Det er ingen som verken stønner, uffer eller himler med øynene av den selvskaderen som oppsøker legevakten og sier: "Jeg har skåret meg opp. Kan noen være snill å sy meg sammen".

Anonymkode: 570ca...b33

Tull. Det finnes faktisk. 

Anonymkode: 04374...e6b

[Elionoe]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter 10 år i behandling innser jeg at dette er en del av livet mitt

Anonymkode: 78848...013

 

Jeg hadde skadet meg i 9 år. For meg hjalp det å få et spark bak fra samboeren: "Hvis du ikke gjør noe for å bedre på situasjonen, flytter jeg til Oslo uten deg". Da avtok selvskadingen. Kan du, om ikke andre kan, gi deg selv et spark bak? Finne en grunn for å slutte? I dag har jeg vært fri for selvskading i litt mer enn 5 år, bortsett fra ett kutt i en svært presset situasjon...

Det handler om motivasjon. Det har ikke noe å gjøre med at du har selvskadet deg i 3, 7 eller 10 år. Det er et svært dårlig argument. Du må bestemme deg for at dette vil du rett og slett ikke drive med mer. Jeg talte først dager uten selvskading, deretter uker, deretter måneder... Og dette ga meg motivasjon. Jeg skulle være skadefri lengre for hver gang. Jeg kunne telle år. Jeg mestret. Jeg så at jeg kunne klare det, selv om jeg aldri hadde trodd det for noen år siden da selvskadingen var min eneste mestringsmåte.

Når trangen kommer, må du finne på noe annet. Gå deg en tur, tegne, lese, se på TV, lage mat, bake, vaske huset, lytte til oppkvikkende og lystig musikk osv.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Elionoe skrev:

 

Jeg hadde skadet meg i 9 år. For meg hjalp det å få et spark bak fra samboeren: "Hvis du ikke gjør noe for å bedre på situasjonen, flytter jeg til Oslo uten deg". Da avtok selvskadingen. Kan du, om ikke andre kan, gi deg selv et spark bak? Finne en grunn for å slutte? I dag har jeg vært fri for selvskading i litt mer enn 5 år, bortsett fra ett kutt i en svært presset situasjon...

Det handler om motivasjon. Det har ikke noe å gjøre med at du har selvskadet deg i 3, 7 eller 10 år. Det er et svært dårlig argument. Du må bestemme deg for at dette vil du rett og slett ikke drive med mer. Jeg talte først dager uten selvskading, deretter uker, deretter måneder... Og dette ga meg motivasjon. Jeg skulle være skadefri lengre for hver gang. Jeg kunne telle år. Jeg mestret. Jeg så at jeg kunne klare det, selv om jeg aldri hadde trodd det for noen år siden da selvskadingen var min eneste mestringsmåte.

Når trangen kommer, må du finne på noe annet. Gå deg en tur, tegne, lese, se på TV, lage mat, bake, vaske huset, lytte til oppkvikkende og lystig musikk osv.

Det handler om så mye mer enn selvskading. Jeg tror det er mer enn et år siden sist jeg skadet meg. Mulig enkelte tilbakefall. Men kampen. At livet er så vanskelig at jeg ikke orker mer. Tanken om at selvskading er tross alt bedre mestringsmåte enn det er å gjøre slutt på alt. Dette må jeg bare innse er en del av livet mitt.

I går når jeg skrev innlegget var jeg nært et tilbakefall. Mulig det hjalp å skrive dette, tross enkelte fordømmelser. Men for meg ville det ikke vært selvskadingen som var verst, men at livet mitt inneholder så mye smerte at jeg ikke orker mer. Jeg telte også dager og måneder for hvor lenge jeg hadde klart å la være. Det sluttet jeg med etter et tilbakefall. Det er tross alt ikke det viktigste for meg. Nå tar jeg bare en dag om gangen.

 

Anonymkode: 78848...013

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler om så mye mer enn selvskading. Jeg tror det er mer enn et år siden sist jeg skadet meg. Mulig enkelte tilbakefall. Men kampen. At livet er så vanskelig at jeg ikke orker mer. Tanken om at selvskading er tross alt bedre mestringsmåte enn det er å gjøre slutt på alt. Dette må jeg bare innse er en del av livet mitt.

I går når jeg skrev innlegget var jeg nært et tilbakefall. Mulig det hjalp å skrive dette, tross enkelte fordømmelser. Men for meg ville det ikke vært selvskadingen som var verst, men at livet mitt inneholder så mye smerte at jeg ikke orker mer. Jeg telte også dager og måneder for hvor lenge jeg hadde klart å la være. Det sluttet jeg med etter et tilbakefall. Det er tross alt ikke det viktigste for meg. Nå tar jeg bare en dag om gangen.

 

Anonymkode: 78848...013

Det er ikke meningen livet skal være så vondt men forstått det slik at du har prøvd mange medisiner uten så god effekt. Da ville jeg prøvd samtaler igjen skikkelige samtaler 

 

 

ingen her har fordømt deg som jeg har sett

Anonymkode: 88fa7...a78

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke meningen livet skal være så vondt men forstått det slik at du har prøvd mange medisiner uten så god effekt. Da ville jeg prøvd samtaler igjen skikkelige samtaler 

 

 

ingen her har fordømt deg som jeg har sett

Anonymkode: 88fa7...a78

Jeg startet opp igjen med en medisin til. Følte det gjorde meg litt mindre sårbar en stund. Men det hjelper ikke når livet er tøffere enn både samtaler og medisiner.

Anonymkode: 78848...013

[Elionoe]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler om så mye mer enn selvskading. Jeg tror det er mer enn et år siden sist jeg skadet meg. Mulig enkelte tilbakefall. Men kampen. At livet er så vanskelig at jeg ikke orker mer. Tanken om at selvskading er tross alt bedre mestringsmåte enn det er å gjøre slutt på alt. Dette må jeg bare innse er en del av livet mitt.

I går når jeg skrev innlegget var jeg nært et tilbakefall. Mulig det hjalp å skrive dette, tross enkelte fordømmelser. Men for meg ville det ikke vært selvskadingen som var verst, men at livet mitt inneholder så mye smerte at jeg ikke orker mer. Jeg telte også dager og måneder for hvor lenge jeg hadde klart å la være. Det sluttet jeg med etter et tilbakefall. Det er tross alt ikke det viktigste for meg. Nå tar jeg bare en dag om gangen.

 

Anonymkode: 78848...013

 

Selvskading er bedre enn å ta livet av seg, ja, men man kutter litt og litt bort i sin egen selvfølelse. Egen tro på seg selv. Sitt eget syn på seg selv. Troen på fremtiden. Troen på at livet kan bli bedre. Jeg har en tro på at om man har det vanskelig, kan det alltid bli bedre, men det kommer ikke seilende på sølvfat. Man må jobbe for det. Jobbe hardt i mange tilfeller. Det er bra at det hjalp å skrive her i går. Om du vil, kan du sende meg en p.m. når trangen dukker opp

　

Jeg sa til psykologen min for et halvt års tid siden at jeg hadde trang til å skade meg. Selv om det er lenge siden siste skade, kommer trangen og tankene, og da sa h*n: "Da jobber du ikke mot målet vårt. Du motarbeider det vi jobber med her."

　

Jeg har lagt ut denne listen tidligere, men jeg legger den ut igjen. Før du skader deg, kan du stille deg følgende 7 spørsmål:

　

1. Hva kjenner jeg akkurat nå?

2. Hvorfor kjenner jeg det som jeg gjør?

3. Hvorfor vil jeg skade meg?

4. har jeg vært igjennom dette tidligere? Hva gjorde jeg da for å løse situasjonen? Om jeg ikke klarte å løse den da, hva Kan jeg gjør nå for at det skal bli bedre?

5. Om jeg skader meg selv nå, hvordan vil det kjennes etterpå?

6. Om jeg skader meg selv nå, hvordan vil det kjennes om en time eller i morgen?

7. Finnes det noe annet som jeg kan prøve istedet for å skade meg selv?

　

Her er noen tips til hva du kan gjøre istedenfor å selvskade:

　

• Snakk høyt til meg selv

• Skriv alfabetet baklengs

• Si høyt fire ting du ser, tre ting du hører og to ting du kjenner (feks kjenner gulvet under føttene)

• Les en bok, et blad, osv.

• Hør på glad-musikk

• Fokuser på pusten. Kjenn at du puster dypt og langsomt.

• Utsett skadingen i 5 minutter, deretter 10 minutter og deretter 15 minutter osv.

• Skriv av et kapittel i en bok

• Skriv om følelsene dine. I dagbok, i en mail osv.

• Skriv brev til noen som har gjort deg sint eller lei deg. Du trenger ikke sende det.

• Hold rundt isbiter

• Lag figurer i leire.

• Ta en hårstrikk rundt handleddet og smell den mot håndleddet

• Dusj i veldig varmt eller veldig kaldt vann

• Spis pepper eller noe annet veldig sterkt

• Prøv å sov en stund

• Gå en tur

• Bak en kake. Gjerne sammen med noen

[XbellaX]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler om så mye mer enn selvskading. Jeg tror det er mer enn et år siden sist jeg skadet meg. Mulig enkelte tilbakefall. Men kampen. At livet er så vanskelig at jeg ikke orker mer. Tanken om at selvskading er tross alt bedre mestringsmåte enn det er å gjøre slutt på alt. Dette må jeg bare innse er en del av livet mitt.

I går når jeg skrev innlegget var jeg nært et tilbakefall. Mulig det hjalp å skrive dette, tross enkelte fordømmelser. Men for meg ville det ikke vært selvskadingen som var verst, men at livet mitt inneholder så mye smerte at jeg ikke orker mer. Jeg telte også dager og måneder for hvor lenge jeg hadde klart å la være. Det sluttet jeg med etter et tilbakefall. Det er tross alt ikke det viktigste for meg. Nå tar jeg bare en dag om gangen.

 

Anonymkode: 78848...013

Hvem er det som fordømmer deg? Jeg ser ikke annet enn at du får hjelp, forståelse, konkrete tips og råd om hvordan du kan forsøke endre på problemet?

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mulig det hjalp å skrive dette, tross enkelte fordømmelser.

Anonymkode: 78848...013

Jeg synes ikke det er rimelig å tolke noen av svarene du har fått som fordømmende i forhold til deg. Allikevel insisterer du på "enkelte fordømmelser". Dette får meg til å undres over hvordan svarene skulle ha sett ut for at du ikke oppfatter dem fordømmende?

Det er leit at livet ditt er så strevsomt. Ut i fra det du skriver, så oppfatter jeg det som om det foreligger betydelige belastninger i livet ditt for tiden. Skulle ønske for din del, at du ikke i tillegg til de reelle belastningene også tilla andre fordømmende holdninger til deg, når det ikke er klart grunnlag for det. Det er noe med å tolke omgivelsene i beste mening, det virker som om du trenger støtte for tiden og da er det trist om du ikke oppfatter støtte når det forsøkes gitt deg.

[AnonymBruker]

3 timer siden, XbellaX skrev:

Hvem er det som fordømmer deg? Jeg ser ikke annet enn at du får hjelp, forståelse, konkrete tips og råd om hvordan du kan forsøke endre på problemet?

De fleste er som du skriver.

Men jeg orker ikke å gå inn på noe mer. 

Anonymkode: 78848...013

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste er som du skriver.

Men jeg orker ikke å gå inn på noe mer. 

Anonymkode: 78848...013

Hvis det er noen i denne tråden som har fordømt deg så vil jeg gjerne vite om jeg er en av dem. 

Anonymkode: a11de...3a2

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er noen i denne tråden som har fordømt deg så vil jeg gjerne vite om jeg er en av dem. 

Anonymkode: a11de...3a2

Nei. Du forstod. Beklager at jeg skrev det. Det er flere sårbare mennesker her som også kan ta det til seg hva jeg skriver. Det var ikke meningen. Alt er bare så vanskelig nå. 

Anonymkode: 78848...013

[XbellaX]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste er som du skriver.

Men jeg orker ikke å gå inn på noe mer. 

Anonymkode: 78848...013

Du skriver jo fordømmelser i flertall, ergo er det flere du opplever fordømmer deg. Jeg kan som sagt ikke se at du har fått noe annet enn støtte, det ville jo vært intr å forsøke å forstå hvorfor du opplever noen svar som fordømmende og om du kan ha nytte av å forsøke tolke svarene på en annen måte men jeg tolker deg dithen at det ønsker du ikke og det er helt greit. Jeg tror uansett mye av denne fordømmingen sitter i hodet ditt, slik det dessverre ofte gjør med mennesker som på ulikt vis skader seg selv.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, XbellaX skrev:

Du skriver jo fordømmelser i flertall, ergo er det flere du opplever fordømmer deg. Jeg kan som sagt ikke se at du har fått noe annet enn støtte, det ville jo vært intr å forsøke å forstå hvorfor du opplever noen svar som fordømmende og om du kan ha nytte av å forsøke tolke svarene på en annen måte men jeg tolker deg dithen at det ønsker du ikke og det er helt greit. Jeg tror uansett mye av denne fordømmingen sitter i hodet ditt, slik det dessverre ofte gjør med mennesker som på ulikt vis skader seg selv.

Jeg skrev at jeg beklager at jeg skrev det. Hva vil du? Jeg orker ikke mer. Vil bare forsvinne fra alt.

Anonymkode: 78848...013

[XbellaX]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev at jeg beklager at jeg skrev det. Hva vil du? Jeg orker ikke mer. Vil bare forsvinne fra alt.

Anonymkode: 78848...013

Det virker som om uansett hva som blir sagt til deg så tar du det sårt. Jeg håper du får en god natt med søvn, og at ting forhåpentligvis ser litt lysere ut for deg etterhvert. Det er tydelig at du ikke har det greit, om det kan hjelpe å skrive noe av seg så håper du bruker forumet for alt det er verdt. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev at jeg beklager at jeg skrev det. Hva vil du? Jeg orker ikke mer. Vil bare forsvinne fra alt.

Anonymkode: 78848...013

Akkurat nå vil jeg bare gi deg en klem og si at jeg faktisk forstår.  Jeg ble faktisk litt såret på dine vegne ang måten noen møter deg i denne tråen... Men du forstår at de som svarer også har sin sårbarhet for å bli mistolket og du beklager det du har sagt. Syns det viser modenhet.

Sov godt ... !. 

Anonymkode: 0b9d9...b2d

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat nå vil jeg bare gi deg en klem og si at jeg faktisk forstår.  Jeg ble faktisk litt såret på dine vegne ang måten noen møter deg i denne tråen... Men du forstår at de som svarer også har sin sårbarhet for å bli mistolket og du beklager det du har sagt. Syns det viser modenhet.

Sov godt ... !. 

Anonymkode: 0b9d9...b2d

Hvilke svar er det dere mener da?

Anonymkode: a11de...3a2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke svar er det dere mener da?

Anonymkode: a11de...3a2

Nå tenker jeg ikke på noen spesielt men mener mer generelt : 
Opplever noen ganger at noen er mer opptatt av en liten kommentar fra trådstarter enn det som egentlig er problemet. At noen av de som svarer er mer opptatt av hvordan svarene deres blir mottatt enn å tenke på ts sin situasjon. 
Ts sier at hun opplever enkelte svar som fordømmende. Hvorfor noen da lar dette bli en stor sak forstår jeg ikke . Hun beklager dette og noen fortsetter likevel  å snakke om det ...... 
Det er utrolig mye man kan mene om en sak og det er lett å se andre mennesker sine feil..... Men noen ganger handler det mer om å gjøre rett enn å ha rett. 

 

Anonymkode: 0b9d9...b2d

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå tenker jeg ikke på noen spesielt men mener mer generelt : 
Opplever noen ganger at noen er mer opptatt av en liten kommentar fra trådstarter enn det som egentlig er problemet. At noen av de som svarer er mer opptatt av hvordan svarene deres blir mottatt enn å tenke på ts sin situasjon. 
Ts sier at hun opplever enkelte svar som fordømmende. Hvorfor noen da lar dette bli en stor sak forstår jeg ikke . Hun beklager dette og noen fortsetter likevel  å snakke om det ...... 
Det er utrolig mye man kan mene om en sak og det er lett å se andre mennesker sine feil..... Men noen ganger handler det mer om å gjøre rett enn å ha rett. 

 

Anonymkode: 0b9d9...b2d

Ok. Generelt: At en føler at andre dømmer en er noe annet enn å påstå at andre dømmer en. 

Anonymkode: a11de...3a2

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Generelt: At en føler at andre dømmer en er noe annet enn å påstå at andre dømmer en. 

Anonymkode: a11de...3a2

Hvis noen opplever eller føler at de blir fordømmt er det ikke så uvanlig å komme i skade for å utrykke at man blir dømmt.  Og ingen kan vite nøyaktig hvilke motiver mennesker har bak det de sier. Vi må alle gå i oss selv på dette området. Det faller lett for oss mennesker å dømme...  Hvis du feilaktig blir beskyldt for å være dømmende kan du jo bare avkrefte det.... I stede velger noen å dømme den andre personen for å ta feil og bli såret .... 

Anonymkode: 0b9d9...b2d