Hvorfor og når overspiser du?

[umakenverdt]

Jeg synes ofte det er vanskelig å få skikkelig grep på dette, men slik jeg forstår skal man etterhvert klare å forstå mer av i hvilke situasjoner man gjør det etter å ha gått en stund i terapi. Er det noen andre som har lært seg å forstå dette gjennom terapi eller gjennom å jobbe med denne problematikken?

Jeg klarer å skille mellom de gangene jeg "bare" spiser for mye mat og de gangene jeg overspiser. Det har mye med måten jeg spiser på og hvor "bevisst" jeg er i "gjerningsøyeblikket".

Jeg opplever at det kjennes mest som "numming", det å fjerne seg fra verden og forsvinne på en slags måte. Jeg har også noen ganger opplevd at å ta en liten dose remeron fungerer litt på samme måte fordi jeg forsvinner og ikke er tilstede. Men jeg er usikker på om det bare er overveldelse som gjør at jeg føler jeg har behov for å forsvinne, om det er smerte, stor usikkerhet, en følelse av å være uten verdi, å være en byrde, ikke være det som så mange her omtaler som et fullverdig menneske. Jeg får ikke helt tak på det, jeg vet ikke om jeg ikke lar meg tenke i disse situasjonene, for jeg da kjenner meg enda mer mislykket som menneske. At det kjennes som om jeg er en enda mer ekkel person dersom jeg klarer å se disse situasjonene og likevel gjør det jeg gjør. Jeg vet ikke, dette er bare tanker, men jeg ser jo at jeg ikke har den fremgangen i innsikten på dette området som jeg nok burde hatt

 

 

[AnonymBruker]

Har ikke lest innlegget ditt, bare overskriften hvor du stiller spørsmålet om når og hvorfor jeg overspiser. Her er svaret mitt: Det skal du bare drite i! 

Anonymkode: 4ba46...ece

[frosken]

47 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes ofte det er vanskelig å få skikkelig grep på dette, men slik jeg forstår skal man etterhvert klare å forstå mer av i hvilke situasjoner man gjør det etter å ha gått en stund i terapi. Er det noen andre som har lært seg å forstå dette gjennom terapi eller gjennom å jobbe med denne problematikken?

Jeg klarer å skille mellom de gangene jeg "bare" spiser for mye mat og de gangene jeg overspiser. Det har mye med måten jeg spiser på og hvor "bevisst" jeg er i "gjerningsøyeblikket".

Jeg opplever at det kjennes mest som "numming", det å fjerne seg fra verden og forsvinne på en slags måte. Jeg har også noen ganger opplevd at å ta en liten dose remeron fungerer litt på samme måte fordi jeg forsvinner og ikke er tilstede. Men jeg er usikker på om det bare er overveldelse som gjør at jeg føler jeg har behov for å forsvinne, om det er smerte, stor usikkerhet, en følelse av å være uten verdi, å være en byrde, ikke være det som så mange her omtaler som et fullverdig menneske. Jeg får ikke helt tak på det, jeg vet ikke om jeg ikke lar meg tenke i disse situasjonene, for jeg da kjenner meg enda mer mislykket som menneske. At det kjennes som om jeg er en enda mer ekkel person dersom jeg klarer å se disse situasjonene og likevel gjør det jeg gjør. Jeg vet ikke, dette er bare tanker, men jeg ser jo at jeg ikke har den fremgangen i innsikten på dette området som jeg nok burde hatt

 

 

Etter å ha lest innlegget ditt, så begynte jeg å lure på om det kan være til nytte for deg å heller fokusere på om du kan gjenkjenne tidlig fase av en overspisning, mer enn hvorfor du gjør det. Dersom du blir i stand til å kjenne at du er i ferd med å starte en overspisningsepisode, så kan du kanskje planlegge helt konkrete ting du kan gjøre i stedet med en gang du kjenner at du er i startfasen. i så fall bør du ha en helt klar plan for hva du skal gjøre der og da (som for eksempel umiddelbart å ta på deg sko og jakke og gå ut i minst 30 minutter, bestemme deg for å vente minst 30 minutter før du fortsetter, gjøre noe helt konkret i 30 minutter osv. osv. ).

Siden du ønsker å slutte med overspisning, så vil det å bli i stand til å stoppe deg selv i en tidlig fase og utsette overspisningen minst 30 minutter, kunne være en god start.

[umakenverdt]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke lest innlegget ditt, bare overskriften hvor du stiller spørsmålet om når og hvorfor jeg overspiser. Her er svaret mitt: Det skal du bare drite i! 

Anonymkode: 4ba46...ece

Var ikke meningen å være fornærmende, kunne kanskje formulert overskriften på en annen måte. Det jeg egentlig ønsket var litt råd om noen vet hvordan jeg kan komme meg videre når det gjelder dette problemet. Jeg kjenner deg ikke, men jeg ønsker deg en så god dag som mulig  

[umakenverdt]

10 minutter siden, frosken skrev:

Etter å ha lest innlegget ditt, så begynte jeg å lure på om det kan være til nytte for deg å heller fokusere på om du kan gjenkjenne tidlig fase av en overspisning, mer enn hvorfor du gjør det. Dersom du blir i stand til å kjenne at du er i ferd med å starte en overspisningsepisode, så kan du kanskje planlegge helt konkrete ting du kan gjøre i stedet med en gang du kjenner at du er i startfasen. i så fall bør du ha en helt klar plan for hva du skal gjøre der og da (som for eksempel umiddelbart å ta på deg sko og jakke og gå ut i minst 30 minutter, bestemme deg for å vente minst 30 minutter før du fortsetter, gjøre noe helt konkret i 30 minutter osv. osv. ).

Siden du ønsker å slutte med overspisning, så vil det å bli i stand til å stoppe deg selv i en tidlig fase og utsette overspisningen minst 30 minutter, kunne være en god start.

Ja, det tror jeg kanskje kan være lettere, jeg får ikke tak på akkurat hva som er utløsende. Jeg vet ikke om det er fordi jeg ikke tør å kjenne på det i situasjonen fordi det er så skamfullt, jeg klarer ikke helt å sette ord eller kjenne på hvorfor. Det å gå ut hvis jeg klarer å gjenkjenne tidlig fase av en overspisingsepisode kan være en konkret plan. Da har jeg konkrete holdepunkter på hva jeg skal gjøre.

Tror du det er godt nok å jobbe med det, med en konkret plan når jeg kjenner jeg er i ferd med å starte en overspisingsepisode? Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å finne ut hvorfor jeg overspiser/hvilke konkrete følelser det er som utløser det. 

[frosken]

4 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, det tror jeg kanskje kan være lettere, jeg får ikke tak på akkurat hva som er utløsende. Jeg vet ikke om det er fordi jeg ikke tør å kjenne på det i situasjonen fordi det er så skamfullt, jeg klarer ikke helt å sette ord eller kjenne på hvorfor. Det å gå ut hvis jeg klarer å gjenkjenne tidlig fase av en overspisingsepisode kan være en konkret plan. Da har jeg konkrete holdepunkter på hva jeg skal gjøre.

Tror du det er godt nok å jobbe med det, med en konkret plan når jeg kjenner jeg er i ferd med å starte en overspisingsepisode? Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å finne ut hvorfor jeg overspiser/hvilke konkrete følelser det er som utløser det. 

Jeg tror det er minst like viktig (eller enda viktigere) å kjenne igjen tidlige tegn på at du er i gang med en overspisningsepisode, enn å vite hva som evt. utløser det:-)

[XbellaX]

6 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, det tror jeg kanskje kan være lettere, jeg får ikke tak på akkurat hva som er utløsende. Jeg vet ikke om det er fordi jeg ikke tør å kjenne på det i situasjonen fordi det er så skamfullt, jeg klarer ikke helt å sette ord eller kjenne på hvorfor. Det å gå ut hvis jeg klarer å gjenkjenne tidlig fase av en overspisingsepisode kan være en konkret plan. Da har jeg konkrete holdepunkter på hva jeg skal gjøre.

Tror du det er godt nok å jobbe med det, med en konkret plan når jeg kjenner jeg er i ferd med å starte en overspisingsepisode? Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å finne ut hvorfor jeg overspiser/hvilke konkrete følelser det er som utløser det. 

Det er et svært godt tiltak. I blant finner man rett og slett ikke de utløsende faktorene/triggerne, i blant kan de også være fysiske som i lavt blodsukker. Gi forslaget en sjanse, merk deg om noe skjer når/om du klarer å utsette spisingen, om behovet/trykket avtar eller om det er på likt nivå etter utsettelsestiden (men det krever at du har en plan og utfører noe). 

[emilie321]

Jeg er på slutten (håper jeg) av en lang overspising periode. Ser jo at det er fellestrekk hver gang. Når jeg blir for sliten fysisk, psykisk eller begge samtidig så mister jeg kontrollen. Denne lange perioden begynte med at jeg begynte på quetiapin, opp til 300 mg pluss at jeg ble alvorlig syk (fysisk)  Etter det har jeg ikke greid helt å komme inn i riktig rytme igjen. Greid meg noen uker for å så falle tilbake. Gjør for mye og så blir jeg hinsides sliten og så begynner jeg å spise igjen. 

Synes forslaget til Frosken hørtes bra ut. I tillegg så krever det overskudd for å greie å få kontroll (tror ikke jeg er den eneste) Tror også det er lurt å ha en terapeut e.l som en kan bearbeide ting med, det er jo en eller annen grunn til at en overspiser.

Overvekt kan også for noe virke som et skjold mot omverden. Det føles tryggere å være overvektig.

 

 

[umakenverdt]

5 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg er på slutten (håper jeg) av en lang overspising periode. Ser jo at det er fellestrekk hver gang. Når jeg blir for sliten fysisk, psykisk eller begge samtidig så mister jeg kontrollen. Denne lange perioden begynte med at jeg begynte på quetiapin, opp til 300 mg pluss at jeg ble alvorlig syk (fysisk)  Etter det har jeg ikke greid helt å komme inn i riktig rytme igjen. Greid meg noen uker for å så falle tilbake. Gjør for mye og så blir jeg hinsides sliten og så begynner jeg å spise igjen. 

Synes forslaget til Frosken hørtes bra ut. I tillegg så krever det overskudd for å greie å få kontroll (tror ikke jeg er den eneste) Tror også det er lurt å ha en terapeut e.l som en kan bearbeide ting med, det er jo en eller annen grunn til at en overspiser.

Overvekt kan også for noe virke som et skjold mot omverden. Det føles tryggere å være overvektig.

Takk, jeg tror jeg kjenner på noe av det du skriver her jeg også. Det kreves overskudd for å få noenlunde kontroll når det man er vant med er fullstendig kaos på matfronten. Jeg får prøve meg på froskens forslag. 

Håper du er i slutten av overspisingsperioden nå  

[Gjest Kanuttius]

Jeg overspiser på indre uro. Etter mye og mangt så har jeg fått hjelp av en kostholdsveileder for å rydde litt. Det går så la gt vert veldig effektivt. Jeg småspist ikke og vekta går rett vei 😊 

Tips: spis frukt på tom mage. Jeg spiser en frukt hver 30. Minutt fra jeg står opp og til kroppen sier tydelig ifra at fastere mat må til. To bananer og to epler/pærer holder til 3-4 timer. Jeg spiser ikke frukt sammen med noe annen mat, kun alene på tom mage. 

Nå kjenner jeg skikkelig sult, sunn sult, når det er tid for middag og kveldsmat. 

[umakenverdt]

19 timer siden, BamseLiten skrev:

Jeg overspiser på indre uro. Etter mye og mangt så har jeg fått hjelp av en kostholdsveileder for å rydde litt. Det går så la gt vert veldig effektivt. Jeg småspist ikke og vekta går rett vei 😊 

Tips: spis frukt på tom mage. Jeg spiser en frukt hver 30. Minutt fra jeg står opp og til kroppen sier tydelig ifra at fastere mat må til. To bananer og to epler/pærer holder til 3-4 timer. Jeg spiser ikke frukt sammen med noe annen mat, kun alene på tom mage. 

Nå kjenner jeg skikkelig sult, sunn sult, når det er tid for middag og kveldsmat. 

Så bra at du kjenner det hjelper Er det å sette opp en god og fornuftig matplan du har fått hjelp til av kostholdsveileder? 

Vet du hva som utløser den indre uroen og når den kommer? Eller er det slik at den kan komme plutselig uten at du har noen forklaring?

Takk for tips om frukt  Jeg har fått inn en frokostrutine som jeg tror er hensiktsmessig. Jeg har ikke spist regelmessig frokost tidligere, men nå gjør jeg det. 

Jeg har fått råd flere ganger om å ikke fokusere på å gå ned i vekt, men jeg kjenner det er vanskelig når jeg veier så veldig mye som jeg gjør. Jeg prøver å fokusere på å få til måltider og være litt i aktivitet, da jeg vet at det er godt for meg uansett om jeg går ned i vekt eller ikke. 

Jeg er også av den oppfatning at det er godt å kjenne på sunn sult, den kommer litt tilbake når jeg får inn vanlige måltider og ikke har så mange av disse matkickene. 

[Gjest Kanuttius]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Så bra at du kjenner det hjelper Er det å sette opp en god og fornuftig matplan du har fått hjelp til av kostholdsveileder? 

Vet du hva som utløser den indre uroen og når den kommer? Eller er det slik at den kan komme plutselig uten at du har noen forklaring?

Takk for tips om frukt  Jeg har fått inn en frokostrutine som jeg tror er hensiktsmessig. Jeg har ikke spist regelmessig frokost tidligere, men nå gjør jeg det. 

Jeg har fått råd flere ganger om å ikke fokusere på å gå ned i vekt, men jeg kjenner det er vanskelig når jeg veier så veldig mye som jeg gjør. Jeg prøver å fokusere på å få til måltider og være litt i aktivitet, da jeg vet at det er godt for meg uansett om jeg går ned i vekt eller ikke. 

Jeg er også av den oppfatning at det er godt å kjenne på sunn sult, den kommer litt tilbake når jeg får inn vanlige måltider og ikke har så mange av disse matkickene. 

Den indre uroen har jeg hatt siden jeg var tenåring, jobber med å bli kvitt den hos psykolog. Det bunner i psykisk vold fra barndommen pluss div vanskelige ting som voksen som har bekreftet at jeg ikke har verdi...

Jeg har ingen kostholdsplan som sier hva jeg skal spise til hvert måltid. Jeg har heller ikke klart å følge alle rådene jeg har fått men akkurat det med frukt til frokost (ikke blandet med annen mat pga gjæring i magen) har jeg fulgt helt og fullt. Neste skritt er å finne grønnsaker som kan erstatte potet/ris/pasta (hvite store bønner feks). Jeg skal gå mot ett vegetarisk kosthold men fortsatt kunne ha kjøtt og fisk. 

Ang frokost. Når jeg har spist frukt noen timer (2-4 timer) kan jeg spise det jeg ellers ville hatt til frokost.

[kovakova]

Overspiser bare pga medisiner, men nå har jeg fått wellbutrin og på dag 4 av den tror jeg endelig den hjelper mot apetitten

 

for klarte meg med 2 vafler, fremfor 3 vafler og 3 boller!

 

 

[Kanonføde]

Er vel mye nyere forskning som tyder på at det har med hvordan det står til i tarmen å gjøre. Bakterieflora etc.

At det er visse bakterier som regulerer apetitten.

*

Tror ikke det er noe psykisk bak dette. Noen er bare sultne, eller har mye crawings. Andre har ikke lyst på noe.

*

Da gjelder det bare å holde motivasjonen og egostyrken oppe. No pain no gain.

[umakenverdt]

På 18.5.2017 den 11.46, kovakova skrev:

Overspiser bare pga medisiner, men nå har jeg fått wellbutrin og på dag 4 av den tror jeg endelig den hjelper mot apetitten

for klarte meg med 2 vafler, fremfor 3 vafler og 3 boller!

Kjedelig at du overspiser på grunn av medisiner. Håper welbutrin hjelper deg

[umakenverdt]

14 timer siden, Kanonføde skrev:

Er vel mye nyere forskning som tyder på at det har med hvordan det står til i tarmen å gjøre. Bakterieflora etc.

At det er visse bakterier som regulerer apetitten.

*

Tror ikke det er noe psykisk bak dette. Noen er bare sultne, eller har mye crawings. Andre har ikke lyst på noe.

*

Da gjelder det bare å holde motivasjonen og egostyrken oppe. No pain no gain.

Det visste jeg ikke  Tror det er mer crawing enn apetitt i så fall, eller apetitt som jeg ikke kjenner selv. 

Får jobbe med motivasjon og egostyrke tilknyttet dette, i tillegg til behandlingen jeg går i