Fortelle om diagnose?

[stjernestøv]

Er det viktig å fortelle om diagnose til sin familie? Eventuelt hvorfor? Eller er det greit nok at jeg kaller det angst? Det er jo ofte det som er problemet. Min samboer og to barn vet diagnosen, min ene sønn leste om schizofreni og tenkte på meg. Han spurte om jeg kjente meg igjen, gjorde jo det. Men hva med foreldre, søsken og svigerforeldre? Tror ikke de er interessert i det akkurat. Min bror så jeg skalv i går, og fikk hele bordet til å riste når jeg holdt armene der. "Ja det er de nervene" sa jeg. "Du får si at du fryser" sa svigerinna mi. Enda jeg hadde tatt to vival. Og samboeren sa en dag "Du er jo helt nervevrak", skalv når jeg røykte. Vet ikke hvorfor jeg gjør det, er det flere her som skjelver? 

[XbellaX]

57 minutter siden, stjernestøv skrev:

Er det viktig å fortelle om diagnose til sin familie? Eventuelt hvorfor? Eller er det greit nok at jeg kaller det angst? Det er jo ofte det som er problemet. Min samboer og to barn vet diagnosen, min ene sønn leste om schizofreni og tenkte på meg. Han spurte om jeg kjente meg igjen, gjorde jo det. Men hva med foreldre, søsken og svigerforeldre? Tror ikke de er interessert i det akkurat. Min bror så jeg skalv i går, og fikk hele bordet til å riste når jeg holdt armene der. "Ja det er de nervene" sa jeg. "Du får si at du fryser" sa svigerinna mi. Enda jeg hadde tatt to vival. Og samboeren sa en dag "Du er jo helt nervevrak", skalv når jeg røykte. Vet ikke hvorfor jeg gjør det, er det flere her som skjelver? 

Jeg synes på mange måter angst er både ærlig, dekkende og ufarliggjørende for dine symptomer ovenfor resten av familien/bekjentskaper, med mindre du selv ønsker å utdype mer selvsagt. De nærmeste er noe helt annet men der vet jeg du er åpen.

[stjernestøv]

11 minutter siden, XbellaX skrev:

Jeg synes på mange måter angst er både ærlig, dekkende og ufarliggjørende for dine symptomer ovenfor resten av familien/bekjentskaper, med mindre du selv ønsker å utdype mer selvsagt. De nærmeste er noe helt annet men der vet jeg du er åpen.

Ok, ja får kalle det angst, min bror tar jo ap mot angst. 

Uff i dag har jeg vondt i kroppen og er sliten,spesielt i venstre albue. Er vondt når jeg løfter kaffekopp og pepsi max, tror du det kan være noe betennelse? Har tatt paracet, får vel se om det går over. 

[XbellaX]

15 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok, ja får kalle det angst, min bror tar jo ap mot angst. 

Uff i dag har jeg vondt i kroppen og er sliten,spesielt i venstre albue. Er vondt når jeg løfter kaffekopp og pepsi max, tror du det kan være noe betennelse? Har tatt paracet, får vel se om det går over. 

Det vet jeg ikke, men fortsetter det skal du få det sjekket. Min umiddelbare tanke er at det ikke er rart du er både sliten, har vondt og er stiv i kroppen når du i perioder spenner deg og skjelver såpass mye som du sikkert gjør. Angst alene og over tid kan gi svært mye fysisk smerte.

[stjernestøv]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

Det vet jeg ikke, men fortsetter det skal du få det sjekket. Min umiddelbare tanke er at det ikke er rart du er både sliten, har vondt og er stiv i kroppen når du i perioder spenner deg og skjelver såpass mye som du sikkert gjør. Angst alene og over tid kan gi svært mye fysisk smerte.

Ok, får se om det går over, tror jeg tar vival og. Det er vel den angsten som gjør det ja  

[Janus30]

35 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok, får se om det går over, tror jeg tar vival og. Det er vel den angsten som gjør det ja  

Vival er ingen varig løsning på problemer med angst. Det virker som du har brukt dette lenge nå. Har legen din kontroll på bruken og gått god for det? Jeg unner deg virkelig ikke benzo-avhengighet på toppen av alt det andre du sliter med. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Janus30 skrev:

Vival er ingen varig løsning på problemer med angst. Det virker som du har brukt dette lenge nå. Har legen din kontroll på bruken og gått god for det? Jeg unner deg virkelig ikke benzo-avhengighet på toppen av alt det andre du sliter med. 

Men hva annet kan jeg gjøre? Jeg bare bestiller vival over nettet og krysser fingrene hver gang, jeg misbruker det ikke. Får det av fastlegen, tror ikke psykiateren hadde skrevet ut. 

[kovakova]

Jeg holdt diagnosen hemmelig for familien helt til jeg fikk manisk psykose, da ringte jeg visst rundt til alle og fortalte det

 

husker det ikke og vet ikke hvor mange jeg fortalt til

 

skulle ønske jeg ble stoppet fra det

[Janus30]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men hva annet kan jeg gjøre? Jeg bare bestiller vival over nettet og krysser fingrene hver gang, jeg misbruker det ikke. Får det av fastlegen, tror ikke psykiateren hadde skrevet ut. 

Du må identifisere hva det er som gir deg angst og hvorfor. Hvis det dreier seg om noe hverdagslig som å orke et selskap, må du skaffe deg teknikker som gjør deg rustet til å takle ubehaget uten sløvende medikamenter. Dette ubehaget kan gå over når du har stått i det noen ganger. 

Den eneste langsiktige løsningen på angst er å forandre måten man tenker på, fortrinnsvis gjennom kognitiv terapi. Det er hardt arbeid, men gevinsten er stor. 

Ikke for å skremme deg eller gi deg skamfølelse for å bruke Vival, men manges pillemisbruk/rusavhengighet startet med en rundhåndet lege som var for slepphendt med sterkt avhengighetsskapende medikamenter. Jeg klandrer ikke pasienten som tar det legen skriver ut, og som faktisk hjelper i en periode hvor angsten river i kroppen. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Janus30 skrev:

Du må identifisere hva det er som gir deg angst og hvorfor. Hvis det dreier seg om noe hverdagslig som å orke et selskap, må du skaffe deg teknikker som gjør deg rustet til å takle ubehaget uten sløvende medikamenter. Dette ubehaget kan gå over når du har stått i det noen ganger. 

Den eneste langsiktige løsningen på angst er å forandre måten man tenker på, fortrinnsvis gjennom kognitiv terapi. Det er hardt arbeid, men gevinsten er stor. 

Ikke for å skremme deg eller gi deg skamfølelse for å bruke Vival, men manges pillemisbruk/rusavhengighet startet med en rundhåndet lege som var for slepphendt med sterkt avhengighetsskapende medikamenter. Jeg klandrer ikke pasienten som tar det legen skriver ut, og som faktisk hjelper i en periode hvor angsten river i kroppen. 

Ok. Men jeg tror jeg er en empat og at det er derfor jeg får angst og smerter i kroppen, tanker som ikke er mine osv. 

Jeg trenger vival og misbruker det ikke,legen er ikke slepphendt heller. Har vært avhengig før, da tok jeg mye mer om gangen. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Janus30 skrev:

Du må identifisere hva det er som gir deg angst og hvorfor. Hvis det dreier seg om noe hverdagslig som å orke et selskap, må du skaffe deg teknikker som gjør deg rustet til å takle ubehaget uten sløvende medikamenter. Dette ubehaget kan gå over når du har stått i det noen ganger. 

Den eneste langsiktige løsningen på angst er å forandre måten man tenker på, fortrinnsvis gjennom kognitiv terapi. Det er hardt arbeid, men gevinsten er stor. 

Ikke for å skremme deg eller gi deg skamfølelse for å bruke Vival, men manges pillemisbruk/rusavhengighet startet med en rundhåndet lege som var for slepphendt med sterkt avhengighetsskapende medikamenter. Jeg klandrer ikke pasienten som tar det legen skriver ut, og som faktisk hjelper i en periode hvor angsten river i kroppen. 

Du må skille mellom angst ved psykoselidelse og "vanlig" angst.

Anonymkode: 4b36c...325

[Janus30]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må skille mellom angst ved psykoselidelse og "vanlig" angst.

Anonymkode: 4b36c...325

Det er jeg enig i. 

[stjernestøv]

Se her...

http://frilanser.tjenester.org/2015/01/06/sosial-angst-kan-skyldes-empati/#more-4309

[stjernestøv]

3 timer siden, kovakova skrev:

Jeg holdt diagnosen hemmelig for familien helt til jeg fikk manisk psykose, da ringte jeg visst rundt til alle og fortalte det

 

husker det ikke og vet ikke hvor mange jeg fortalt til

 

skulle ønske jeg ble stoppet fra det

Ja alle trenger ikke vite!