What to do?

[AnonymBruker]

Skriver anonymt for dette er rett og slett pinlig... Jeg merker at jeg er ganske "nøden" for tida, i stadig økende grad. I dag var det like før jeg sa til mannfolkene på dagsenteret, at hvis de ville ha seg noe, så var jeg mer enn tigjengelig og villig... Heldigvis fikk jeg meg ikke til å si det, men du verden hvor nær jeg var... 

Nå begynner jeg å bli skremt av meg selv. Denne hypomanien varer og varer bare, jo! Hva f... kan gjøres med det? Hvis jeg får meg til å si noe slikt eller lignende til noen mannfolk snart, så går jeg rett og henger meg! 

Litt av en problemstilling! Kanskje noen satte kaffen i halsen nå? 😂

Men seriøst, jeg tror jeg trenger hjelp nå, så hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: e9d5d...eb5

[AnonymBruker]

Må bare legge til at jeg vanligvis ikke går på dagsenteret, jeg bare dropper innom av og til. Og "klientellet" som bruker det er ikke folk jeg pleier å identifisere meg med, selv om det også finnes folk der som er "oppegående" slik jeg mener at jeg selv vanligvis er.

I dag stakk jeg bare innom et par timer for å slå ihjel tiden litt siden jeg var så rastløs. Men jeg ble altså så sjokkert og skremt over meg selv at jeg kunne tenke seksuelt om noen av der.

Vær så snill å gi meg en kule i bakhodet. Noen, please? 

Anonymkode: e9d5d...eb5

[stjernestøv]

Nei du må vel øke på medisinene da så du roer deg ned, eller legge deg inn så du får skikkelig hjelp? 

Men husker jeg styrte på når jeg var innlagt men noen menn, det var tre stykk. Sendte nakenbilder og grove meldinger, en kom midt på natta for å hente meg. Og en som bodde i nærheten var jeg med hjem, det ble seksuelt og han onanerte foran meg. Vi danset og jeg lo,men etterpå følte jeg meg ikke bra. Hadde jo mann og barn hjemme, snakket med en psykolog som sa det ikke var min feil for jeg var ikke helt meg selv. 

Men det var flere perioder, det var som jeg mistet grepet. 

[XbellaX]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skriver anonymt for dette er rett og slett pinlig... Jeg merker at jeg er ganske "nøden" for tida, i stadig økende grad. I dag var det like før jeg sa til mannfolkene på dagsenteret, at hvis de ville ha seg noe, så var jeg mer enn tigjengelig og villig... Heldigvis fikk jeg meg ikke til å si det, men du verden hvor nær jeg var... 

Nå begynner jeg å bli skremt av meg selv. Denne hypomanien varer og varer bare, jo! Hva f... kan gjøres med det? Hvis jeg får meg til å si noe slikt eller lignende til noen mannfolk snart, så går jeg rett og henger meg! 

Litt av en problemstilling! Kanskje noen satte kaffen i halsen nå? 😂

Men seriøst, jeg tror jeg trenger hjelp nå, så hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: e9d5d...eb5

Har du kontaktet legen din slik at medikamentene du står på kan justeres?

[AnonymBruker]

Kanskje du bør bytte behandler om du ønsker? Hvis du har noen støtte eller hjelp for tida?

Man bør ikke gamble med livet sitt  føler jeg Vi har alle vårt lille  liv og om det har mange feil og mangler er det verd å gjøre en innsats for

Mennesker man treffer på den måten kan ha så mange rare agendaer og værre og værre er det blitt i vår tid har jeg inntrykk av

Og folk higer ofte så det renner av dem uansett samfunnslag synes jeg.

Kanskje du kan finne en annen måte å " fylle dette tommerommet" med Jeg tror noe av det du beskriver kan skyldes bivirkninger kanskje av medisiner eller at det er sider ved din nåværende livssituasjon og nærmiljø som kjennes så håpløs og urolig.

Jeg har ikke noe godt råd for jeg har selv opplevet at selv hjelpeapparatet kan bevisst " misforstå" en person uten at jeg selv har opplevet akkurat denne beskrevede tomheten i mitt liv Jeg har mye mere sinne og ergrelse over tingenes tilstand i sinn hellige alminnelighet og enfoldighet Menns premisser er også sjelden gode premisser

Kanskje det er noe i bosituasjonen din du kunne prøve å gjøre noe med?Kanskje en av disse informasjonstelefonene i kommunen din kunne komme med noen konstruktive ideer eller innspill om noe konkret som kunne bedre din situasjon slik at du kan finne andre mulige veier om du vil.

Håper det ender godt for deg😊

 

Anonymkode: a1431...049

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeil

Jeg mente å skrive at " Folk juger ofte så det renner av dem uansett samfunnslag"

På norsk sier vi jo ofte at man må legge på og trekke fra for kjente

Men det er alltid så lett å snakke når man sitter i trygghet et helt annet sted det ser jeg klinkende klart

Uansett jeg ønsker bare all mulig lykke til😊

Anonymkode: a1431...049