Avvisning, hvordan takler dere det?

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere andre å bli avvist? Hva gjør dere? Alle innspill er velkomne. 

Anonymkode: d8706...be5

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig spesielt dersom man må stå i dette helt fra barn Det hjelper litt hvis man vet for seg selv at alle mennesker har ofte sin tomhet og rom å fylle i sitt liv tror jeg

Avvisning er i seg selv helt greit men det kan ligge så mye bak  som kan være veldig uklart men jeg føler det er mye opp til den som avviser å finne ut av sitt liv Det er ingen vits i å trenge seg på Alle mennesker er heller ikke like verbale Enkelte er også veldig syke og farlige så man bør ta minst mulig risiki på egne vegne

Men om man føler man ikke har noe å tilføre eller hjelp å gi dette menneske som bare avviser synes jeg man bare bør trekke seg bort og kanskje varsle vedkommendes fastlege hvis personen ikke lenger klarer seg sjøl Hvis vedkommende har noen fastlege

Hvis man ikke er i rollen som profesjonell kan man kanskje tilby penger til drosje hjem eller sykehus hvis vedkommende er helt forkommen

Man bør også spørre seg selv hvorfor man ikke kan godta akkurat denne personens avvisning Kanskje svaret ligger nettopp der?

 

Anonymkode: b7823...627

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan takler dere andre å bli avvist? Hva gjør dere? Alle innspill er velkomne. 

Anonymkode: d8706...be5

Jeg har lært at denne følelsen av å bli avvist er regnet for å være svært smertefull. Hos noen som har opplevd mye og vanskelig avvisning kan det ligge som en konstant vag smerte som man ikke helt kan sette ord på. Avvisning vil de fleste erfare i større og mindre grad . Noen er mer sårbar for det enn andre . Noen kan føle avvisning feks bare ved at andre får mer oppmerksomhet enn en selv ol.. 

Personlig har jeg blitt bedre på å takle avvisning . Mest fordi jeg forstår meg selv og mine reaksjoner bedre. Et eksempel fra mitt liv : Mine foreldre elsket meg men hadde ikke tid til å høre på meg. Dessuten var de ikke intressert i mine meninger men selv snakket de mye. Lenge følte jeg at det jeg sa ikke betydde noe og derfor betydde ikke jeg noe. Siden følte jeg meg alltid avvist hvis folk ikke lyttet til det jeg sa .... 

Jeg er i dag tryggere på min verdi som menneske og hvem jeg er. Takler derfor avvisning bedre... 

Du må rett og slett vite at du er bra nok og ikke fortjener avvisning. Fokuser på de som tar imot deg og vær obs på at du selv ikke avviser andre..... Kanskje lettere sagt enn gjordt ... 

Anonymkode: 99e4e...f1f

[yellow ledbetter]

Det avhenger helt av hvem det er som avviser. Er det folk jeg er glad i og står meg nær, så er det tøft, selvsagt, i alle fall hvis jeg ikke vet hva grunnen er, eller om de faktisk har grunn til det fordi jeg har sagt eller gjort noe dumt.

Andre bryr jeg meg ikke så mye om. De får i grunnen ikke anledning til å avvise meg, siden jeg sjelden er interessert i å komme i kontakt med dem.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lært at denne følelsen av å bli avvist er regnet for å være svært smertefull. Hos noen som har opplevd mye og vanskelig avvisning kan det ligge som en konstant vag smerte som man ikke helt kan sette ord på. Avvisning vil de fleste erfare i større og mindre grad . Noen er mer sårbar for det enn andre . Noen kan føle avvisning feks bare ved at andre får mer oppmerksomhet enn en selv ol.. 

Personlig har jeg blitt bedre på å takle avvisning . Mest fordi jeg forstår meg selv og mine reaksjoner bedre. Et eksempel fra mitt liv : Mine foreldre elsket meg men hadde ikke tid til å høre på meg. Dessuten var de ikke intressert i mine meninger men selv snakket de mye. Lenge følte jeg at det jeg sa ikke betydde noe og derfor betydde ikke jeg noe. Siden følte jeg meg alltid avvist hvis folk ikke lyttet til det jeg sa .... 

Jeg er i dag tryggere på min verdi som menneske og hvem jeg er. Takler derfor avvisning bedre... 

Du må rett og slett vite at du er bra nok og ikke fortjener avvisning. Fokuser på de som tar imot deg og vær obs på at du selv ikke avviser andre..... Kanskje lettere sagt enn gjordt ... 

Anonymkode: 99e4e...f1f

Alt dette traff meg så til de grader.. Jeg føler meg ikke bra nok, det er nok der det ligger. 

Anonymkode: d8706...be5

[frosken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Du må rett og slett vite at du er bra nok og ikke fortjener avvisning. Fokuser på de som tar imot deg og vær obs på at du selv ikke avviser andre...

Anonymkode: 99e4e...f1f

Jeg ble opptatt av dette utdraget av det du skrev. Slik jeg ser det, så vil nødvendig grensesetting fra en person kunne oppleves som avvisning av den andre. Å si at man ikke fortjener å oppleve avvisning, vil i så fall også innebære at andre  ikke har rett til å sette grenser.

Jeg tror det kan være mer konstruktivt å tenke at man ikke har gjort noe galt selv om en annen person avviser et initiativ. Det er en fordel om man både kan tørre å ta initiativ og unngå å bli knust om den andre har behov for å si nei.

En helt annen ting er at det går an å prøve å sette grenser på måter som ikke er egnet til å oppleves som krenkende av en annen.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, frosken skrev:

Jeg ble opptatt av dette utdraget av det du skrev. Slik jeg ser det, så vil nødvendig grensesetting fra en person kunne oppleves som avvisning av den andre. Å si at man ikke fortjener å oppleve avvisning, vil i så fall også innebære at andre  ikke har rett til å sette grenser.

Jeg tror det kan være mer konstruktivt å tenke at man ikke har gjort noe galt selv om en annen person avviser et initiativ. Det er en fordel om man både kan tørre å ta initiativ og unngå å bli knust om den andre har behov for å si nei.

En helt annen ting er at det går an å prøve å sette grenser på måter som ikke er egnet til å oppleves som krenkende av en annen.

Intressant betraktning. Prøvde bare å oppmuntre jeg da og forenkle ting litt. Kan selvfølgelig gå mer i dybden og skrive mer om temaet. Tenkte selv da jeg skrev dette at det kunne tolkes ulikt og jeg kunne ha formulert meg anderledes. Men håper  at folk forstår hovedpoenget....

Kanskje jeg er litt farget av å ha stått tett på barn som har blitt mobbet i åresvis . Og at jeg har en lett psykisk uh datter som aldri fikk være en del av venninnegjengen ... 

Men samtidig forstår jeg det med grenser. Har måttet si nei til det meste det siste året fordi jeg er psyk. Kan nok hende noen har følt seg avvist av meg. Men jeg har forklart hvorfor på en høflig og ærlig måte ...

 

 

Anonymkode: 99e4e...f1f

[yellow ledbetter]

2 timer siden, frosken skrev:

Jeg ble opptatt av dette utdraget av det du skrev. Slik jeg ser det, så vil nødvendig grensesetting fra en person kunne oppleves som avvisning av den andre. Å si at man ikke fortjener å oppleve avvisning, vil i så fall også innebære at andre  ikke har rett til å sette grenser.

Jeg tror det kan være mer konstruktivt å tenke at man ikke har gjort noe galt selv om en annen person avviser et initiativ. Det er en fordel om man både kan tørre å ta initiativ og unngå å bli knust om den andre har behov for å si nei.

En helt annen ting er at det går an å prøve å sette grenser på måter som ikke er egnet til å oppleves som krenkende av en annen.

Klokt sagt. Vi har jo ulike grenser. Jeg kan sikkert også oppleves som avvisende for enkelte, i noen situasjoner. Og det siste du sier er veldig viktig, selvsagt. Folk som aldri setter grenser kan lett bli "oppspist og oppbrukt", og det er jo heller ikke bra.

[AnonymBruker]

6 timer siden, frosken skrev:

Jeg ble opptatt av dette utdraget av det du skrev. Slik jeg ser det, så vil nødvendig grensesetting fra en person kunne oppleves som avvisning av den andre. Å si at man ikke fortjener å oppleve avvisning, vil i så fall også innebære at andre  ikke har rett til å sette grenser.

Jeg tror det kan være mer konstruktivt å tenke at man ikke har gjort noe galt selv om en annen person avviser et initiativ. Det er en fordel om man både kan tørre å ta initiativ og unngå å bli knust om den andre har behov for å si nei.

En helt annen ting er at det går an å prøve å sette grenser på måter som ikke er egnet til å oppleves som krenkende av en annen.

Hvem har skrevet at det er snakk om grensesetting? Det er snakk om ren, skjær avvisning. 

Anonymkode: d8706...be5

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Intressant betraktning. Prøvde bare å oppmuntre jeg da og forenkle ting litt. Kan selvfølgelig gå mer i dybden og skrive mer om temaet. Tenkte selv da jeg skrev dette at det kunne tolkes ulikt og jeg kunne ha formulert meg anderledes. Men håper  at folk forstår hovedpoenget....

Kanskje jeg er litt farget av å ha stått tett på barn som har blitt mobbet i åresvis . Og at jeg har en lett psykisk uh datter som aldri fikk være en del av venninnegjengen ... 

Men samtidig forstår jeg det med grenser. Har måttet si nei til det meste det siste året fordi jeg er psyk. Kan nok hende noen har følt seg avvist av meg. Men jeg har forklart hvorfor på en høflig og ærlig måte ...

 

 

Anonymkode: 99e4e...f1f

Jeg forsto deg. Svaret ditt var nyttig for meg. Takk

Anonymkode: d8706...be5

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvem har skrevet at det er snakk om grensesetting? Det er snakk om ren, skjær avvisning. 

Anonymkode: d8706...be5

Min kommentar var rettet til et konkret avsnitt i det en annen skrev. Jeg svarte ikke på hovedinnlegget.

Hva mener du forresten med "ren, skjær avvisning"?

[AnonymBruker]

17 minutter siden, frosken skrev:

Min kommentar var rettet til et konkret avsnitt i det en annen skrev. Jeg svarte ikke på hovedinnlegget.

Hva mener du forresten med "ren, skjær avvisning"?

Ok

Anonymkode: d8706...be5

[AnonymBruker]

Ord. Først må vi avklare hav vi mener med et ord fordi vi har helt ulik forståelse av samme ordet.

For et par dager siden var det en person som skrev om selvskading og mente hn ble "fordømt". For meg er det et av de sterkeste ord en kan bruke - eks. jeg fordømmer det ABB gjorde 22. juli. Hvis mangel på 100% støtte er å bli fordømt, bruker vi ord ulikt.

Noen sier at dagen er ødelagt om de møter litt motbør. Hva er å bli avvist? Hvis jeg spør en venn om vi skal ta en kaffe, og han sier han er opptatt, er det å bli avvist? Ikke etter min mening.

Kan TS gi oss noen eksempler på hva hn mener er avvisning?

Anonymkode: ec97c...f42

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ord. Først må vi avklare hav vi mener med et ord fordi vi har helt ulik forståelse av samme ordet.

For et par dager siden var det en person som skrev om selvskading og mente hn ble "fordømt". For meg er det et av de sterkeste ord en kan bruke - eks. jeg fordømmer det ABB gjorde 22. juli. Hvis mangel på 100% støtte er å bli fordømt, bruker vi ord ulikt.

Noen sier at dagen er ødelagt om de møter litt motbør. Hva er å bli avvist? Hvis jeg spør en venn om vi skal ta en kaffe, og han sier han er opptatt, er det å bli avvist? Ikke etter min mening.

Kan TS gi oss noen eksempler på hva hn mener er avvisning?

Anonymkode: ec97c...f42

Jeg VET at jeg har blitt avvist, og jeg VET at det er et sterkt ord som er lett å "misbruke". 

Jeg etterspurte KUN råd om hvordan en skal takle å bli avvist, og ikke noe annet. Om dere mener at jeg ikke reellt blir avvist osv kan ikke jeg styre, men da er det ikke heller mere å diskutere. 

Anonymkode: d8706...be5

[AnonymBruker]

Blir litt forundret igjen jeg. Hvordan et helt greit og ærlig spørsmål blir vridd og vrengt på. Tatt litt ut av sammenhengen og kastet tilbake til den som ber om hjelp. Avvisning kan etter min mening også feks være å ikke bli tatt imot og forstått når man åpner seg og forteller om noe som er vanskelig ...feks slik ts gjør i denne tråen. 

Detter er bare min mening så det er greit  hvis alle dere andre er uenig... Avvisning er en individuel følelse ... 

Anonymkode: 99e4e...f1f

[frosken]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg VET at jeg har blitt avvist, og jeg VET at det er et sterkt ord som er lett å "misbruke". 

Jeg etterspurte KUN råd om hvordan en skal takle å bli avvist, og ikke noe annet. Om dere mener at jeg ikke reellt blir avvist osv kan ikke jeg styre, men da er det ikke heller mere å diskutere. 

Anonymkode: d8706...be5

Mitt råd er å tenke at både du og andre har rett til å si nei. Det kan være smertefullt å føle seg avvist, men dessverre kan det ofte være slik at mine og en annens behov ikke er mulig å oppfylle samtidig.

 

[frosken]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg VET at jeg har blitt avvist, og jeg VET at det er et sterkt ord som er lett å "misbruke". 

Jeg etterspurte KUN råd om hvordan en skal takle å bli avvist, og ikke noe annet. Om dere mener at jeg ikke reellt blir avvist osv kan ikke jeg styre, men da er det ikke heller mere å diskutere. 

Anonymkode: d8706...be5

Jeg synes det er dårlig samsvar mellom det du skriver her og det du skrev i åpningsinnlegget ditt:

 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan takler dere andre å bli avvist? Hva gjør dere? Alle innspill er velkomne. 

Anonymkode: d8706...be5

. 

Jeg foreslår at de som reelt sett kun ønsker svar av typen: "Stakkars deg, jeg vet at du har det vondt", sier i fra i åpningsinnlegget sitt.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes det er dårlig samsvar mellom det du skriver her og det du skrev i åpningsinnlegget ditt:

 

. 

Jeg foreslår at de som reelt sett kun ønsker svar av typen: "Stakkars deg, jeg vet at du har det vondt", sier i fra i åpningsinnlegget sitt.

Det har jeg f*** meg ikke bedt om! Jeg vil ha meg frabedt slike påståelser!!!!

Anonymkode: d8706...be5

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg f*** meg ikke bedt om! Jeg vil ha meg frabedt slike påståelser!!!!

Anonymkode: d8706...be5

Beklager ordbruken, men jeg blir forbanna når frosken påstår (?) at jeg kun vil ha støttende/"stakkars deg, jeg vet du har det vondt"- svar. 

Anonymkode: d8706...be5

[Kanonføde]

Er vel bare å la være å bli avvist? Unngå en slik situasjon. Hvis man feiler med det, og blir avvist, da får man bare forsøke å kvele følelsene hvis det skulle være vondt, og kanskje begynne å tenke mer negativt om personen.

Høres kanskje unnvikende ut når jeg sier man skal unngå slike situasjoner, men det er ikke det jeg mener. Jeg mener at hvis man blir avvist så har man "spurt" om noe som ikke var realistisk, og da går det an å bruke intellektet til å finne ut av hva som er realistisk og ikke.