AnonymBruker Skrevet 22. mai 2017 Skrevet 22. mai 2017 Hei. Jeg er sammen med en på 27 år, vi har vært sammen i snart 8 år og har en datter på 2 år. I mine øyne har han angst og depresjon og nekter å gjøre noe med det. Før vi fikk barn skjønte jeg at det var noe, men det var ikke så ille. Men nå vet jeg ikke om jeg klarer mer. Han har funnet seg en "jobb" som gjør at han kan være hjemme. Han tjente en del penger for ca 10 år siden, men ikke noe særlig nå lengre (under 100g i året). Jeg tror han bruker det som en unnskyldning fordi han ikke vil gjøre noe annet. Han har en vennegjeng fra barne/ungdomsskolen som han fortsatt henger med, men ingen nye venner. Han ble aldri ferdig med videregående. Han tror ikke han klarer å gjøre noe annet, derfor vil han ikke prøve. Er generelt redd for nye tinge eller ting som er litt utenfor en veldig snever komfortsone. Han vil ikke snakke med meg eller andre om problemene sine og det er kun under tvil han er enig at han depresjon og angst. Han nekter å snakke med psykologer eller leger. Jeg har prøvd å sette opp timer til han og gått til lege og psykolog for han. Han drikker en del alkohol, nesten hver kveld. Hvis det er fest blir han kjempefull. Jeg vet ikke helt hva jeg forventer ut av denne posten. Kanskje råd om hva jeg kan gjøre for å hjelpe han eller mot til å gå videre i livet. Det er så vanskelig å leve med en person som ikke vil hjelpe seg selv, men jeg er så glad i han og vil det beste for han, men jeg må også tenke på meg og datteren våres. Til info har vi det veldig fint når ting er bra, men det blir stadig oftere at stemningen ikke er helt på topp... Hilsen frustrert samboer! Anonymkode: 6ffce...18a 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.