delt glede = dobbel glede

[AnonymBruker]

Hei!

Da jeg en tid tilbake skrev mye på dette forumet grunnet at jeg hadde saker jeg trengte svar på, samt eraringer jeg trengte gjøre, hva angår de mellommenneskelige relasjoner, så plaget det meg, at jeg ikke fikk høre feks denne setning:

" Jeg kan ikke forstå/tro at du har asperger syndrom?". ( jeg syns jeg like mye som mange jeg kjente, burde få høre nettopp den setningen!)

Dette er en vanlig setning, kommentar mange med asperger som er av de høytfungerende, intelektuelt sett, hører.

Ofte til deres irritasjon, for meg utviklet det seg til en slags form for desperasjon, ja at jeg ikke fikk høre denne formen for utsagn.

Men til min egen og andres glede:-)

Jeg får nå for tiden stadig høre dette:-)

Min kjæreste, som er psykiater, tror faktisk ikke at jeg har asperger syndrom!, og jeg greier ikke overbevise henne:-)

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er fornøyd, samtidig prøver jeg formidle at i forelskens rus kan kanskje problemer se troskyldige ut, jeg vil bare hun skal vite/forstå, og ikke få sjokk, om den der særheten og andre asperger greier plutselig, står som en rå nakenhet foran henne.

Det smigrer meg at hun ikke ser at jeg har asperger:-)

Men jeg er ikke enig, jeg vet jeg har det, men det betyr jo ikke at jeg vil det skal synes over alt, så jeg glad for å høre at andre ikke tror jeg kan ha asperger, men jeg vil heller ikke lure noen, ved å lyve om de grunnproblemene jeg hadde fra jeg var liten,

sånn som fjernhet, virker uinteressert i andre mennesker, overlegen, taus etc...

Jeg er vel bare glad for at jeg har kommet så langt at ingen merker at jeg har noen sosiale vansker, eller at jeg anstrenger meg tidvis for å få til det sosiale, for meg er det helt uproblematisk, jeg følger bare forholdvis enkle oppskrifter og det med sukess.

 

 

 

 

Anonymkode: 936a0...bd2

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Da jeg en tid tilbake skrev mye på dette forumet grunnet at jeg hadde saker jeg trengte svar på, samt eraringer jeg trengte gjøre, hva angår de mellommenneskelige relasjoner, så plaget det meg, at jeg ikke fikk høre feks denne setning:

" Jeg kan ikke forstå/tro at du har asperger syndrom?". ( jeg syns jeg like mye som mange jeg kjente, burde få høre nettopp den setningen!)

Dette er en vanlig setning, kommentar mange med asperger som er av de høytfungerende, intelektuelt sett, hører.

Ofte til deres irritasjon, for meg utviklet det seg til en slags form for desperasjon, ja at jeg ikke fikk høre denne formen for utsagn.

Men til min egen og andres glede:-)

Jeg får nå for tiden stadig høre dette:-)

Min kjæreste, som er psykiater, tror faktisk ikke at jeg har asperger syndrom!, og jeg greier ikke overbevise henne:-)

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er fornøyd, samtidig prøver jeg formidle at i forelskens rus kan kanskje problemer se troskyldige ut, jeg vil bare hun skal vite/forstå, og ikke få sjokk, om den der særheten og andre asperger greier plutselig, står som en rå nakenhet foran henne.

Det smigrer meg at hun ikke ser at jeg har asperger:-)

Men jeg er ikke enig, jeg vet jeg har det, men det betyr jo ikke at jeg vil det skal synes over alt, så jeg glad for å høre at andre ikke tror jeg kan ha asperger, men jeg vil heller ikke lure noen, ved å lyve om de grunnproblemene jeg hadde fra jeg var liten,

sånn som fjernhet, virker uinteressert i andre mennesker, overlegen, taus etc...

Jeg er vel bare glad for at jeg har kommet så langt at ingen merker at jeg har noen sosiale vansker, eller at jeg anstrenger meg tidvis for å få til det sosiale, for meg er det helt uproblematisk, jeg følger bare forholdvis enkle oppskrifter og det med sukess.

 

 

 

 

Anonymkode: 936a0...bd2

Ble du kjæreste med psykiateren din???

Anonymkode: c7dc6...8db

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Da jeg en tid tilbake skrev mye på dette forumet grunnet at jeg hadde saker jeg trengte svar på, samt eraringer jeg trengte gjøre, hva angår de mellommenneskelige relasjoner, så plaget det meg, at jeg ikke fikk høre feks denne setning:

" Jeg kan ikke forstå/tro at du har asperger syndrom?". ( jeg syns jeg like mye som mange jeg kjente, burde få høre nettopp den setningen!)

Dette er en vanlig setning, kommentar mange med asperger som er av de høytfungerende, intelektuelt sett, hører.

Ofte til deres irritasjon, for meg utviklet det seg til en slags form for desperasjon, ja at jeg ikke fikk høre denne formen for utsagn.

Men til min egen og andres glede:-)

Jeg får nå for tiden stadig høre dette:-)

Min kjæreste, som er psykiater, tror faktisk ikke at jeg har asperger syndrom!, og jeg greier ikke overbevise henne:-)

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er fornøyd, samtidig prøver jeg formidle at i forelskens rus kan kanskje problemer se troskyldige ut, jeg vil bare hun skal vite/forstå, og ikke få sjokk, om den der særheten og andre asperger greier plutselig, står som en rå nakenhet foran henne.

Det smigrer meg at hun ikke ser at jeg har asperger:-)

Men jeg er ikke enig, jeg vet jeg har det, men det betyr jo ikke at jeg vil det skal synes over alt, så jeg glad for å høre at andre ikke tror jeg kan ha asperger, men jeg vil heller ikke lure noen, ved å lyve om de grunnproblemene jeg hadde fra jeg var liten,

sånn som fjernhet, virker uinteressert i andre mennesker, overlegen, taus etc...

Jeg er vel bare glad for at jeg har kommet så langt at ingen merker at jeg har noen sosiale vansker, eller at jeg anstrenger meg tidvis for å få til det sosiale, for meg er det helt uproblematisk, jeg følger bare forholdvis enkle oppskrifter og det med sukess.

 

 

 

 

Anonymkode: 936a0...bd2

Hvem vet egenetlig hva man har og ikke har. Det er mye rart.

Anonymkode: 848c8...f7d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ble du kjæreste med psykiateren din???

Anonymkode: c7dc6...8db

Hei!

Nei absolutt ikke.

Min psykiater er over 70 år nå.

Jeg ble kjæreste med en annen psykiater.

En som er på min egen alder, og mitt eget kjønn.

Anonymkode: 936a0...bd2

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem vet egenetlig hva man har og ikke har. Det er mye rart.

Anonymkode: 848c8...f7d

Hei!

Ja sant.

Og dette er en fin informasjon å tenke på!

Anonymkode: 936a0...bd2

[XbellaX]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Da jeg en tid tilbake skrev mye på dette forumet grunnet at jeg hadde saker jeg trengte svar på, samt eraringer jeg trengte gjøre, hva angår de mellommenneskelige relasjoner, så plaget det meg, at jeg ikke fikk høre feks denne setning:

" Jeg kan ikke forstå/tro at du har asperger syndrom?". ( jeg syns jeg like mye som mange jeg kjente, burde få høre nettopp den setningen!)

Dette er en vanlig setning, kommentar mange med asperger som er av de høytfungerende, intelektuelt sett, hører.

Ofte til deres irritasjon, for meg utviklet det seg til en slags form for desperasjon, ja at jeg ikke fikk høre denne formen for utsagn.

Men til min egen og andres glede:-)

Jeg får nå for tiden stadig høre dette:-)

Min kjæreste, som er psykiater, tror faktisk ikke at jeg har asperger syndrom!, og jeg greier ikke overbevise henne:-)

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er fornøyd, samtidig prøver jeg formidle at i forelskens rus kan kanskje problemer se troskyldige ut, jeg vil bare hun skal vite/forstå, og ikke få sjokk, om den der særheten og andre asperger greier plutselig, står som en rå nakenhet foran henne.

Det smigrer meg at hun ikke ser at jeg har asperger:-)

Men jeg er ikke enig, jeg vet jeg har det, men det betyr jo ikke at jeg vil det skal synes over alt, så jeg glad for å høre at andre ikke tror jeg kan ha asperger, men jeg vil heller ikke lure noen, ved å lyve om de grunnproblemene jeg hadde fra jeg var liten,

sånn som fjernhet, virker uinteressert i andre mennesker, overlegen, taus etc...

Jeg er vel bare glad for at jeg har kommet så langt at ingen merker at jeg har noen sosiale vansker, eller at jeg anstrenger meg tidvis for å få til det sosiale, for meg er det helt uproblematisk, jeg følger bare forholdvis enkle oppskrifter og det med sukess.

 

Anonymkode: 936a0...bd2

Jeg er veldig glad for å høre at livet går lettere for deg :-) 

[yellow ledbetter]

Så bra at du har det fint. Det er jo ikke alle som har like tydelig/typisk atferd for AS. Jeg tror ikke så mange merker det på meg heller, med mindre de er flinke fagfolk. Som psykiateren min. Han spotta det første gang jeg var der, uten at jeg hadde nevnt noe om det på forhånd og oppsøkte ham for noe annet. Jeg er liksom bare litt "sær". Enkelte oppfatter det positivt og andre negativt, og det er helt greit. Og andre ser på meg som ganske normal. Det er jo også greit.