En underlig historie.

[AnonymBruker]

For lenge siden leste jeg i avisen en nekrolog over et menneske jeg personlig ikke kjente. Det var en sånn varm og fin beskrivelse av et vennskap som var funnet sted i et kort tidsrom på tampen i  vedkommende som var avdød sitt liv Ordene fikk en egen betydning mellom den som skrev og de som leste følte jeg.

Det er ofte så veldig lite man vet om andre mennesker kanskje også de aller nærmeste i livet og det kom frem på en veldig var og fin og vakker måte at dette var ikke så farlig.

Det kom frem at det var bare noen få turer ute i "Guds frie natur "de to hadde fått og samtalt om hva de så og opplevet på sin tursti.

Den lille tiden som kanskje var det de begge ville løfte frem som livet.

 

Jeg har tenkt mye over dette at det ofte er så veldig lite man vet om andre mennesker selv om aviser og magasiner er fulle av stoff og historier om levet liv og ønske om å bety noe mere gjennom kunst eller sport eller politikk både nær og fjern.

Denne nevrologen følte jeg berørte og minnet om "hva det hele handler om."

 

Anonymkode: 6afef...1f4