Bærer plommetre frukt hvert år?

[Gjest Maggie55]

I år er kun fire plommerkarter på treet. Kan aldri huske det har vært "mellomår"hvor treet ikke har båret frukter før om åra. Men jeg har lite greie på beskjæring  og treet er vel en 20 kanskje 30 år. Kan det være årsak. Lite regn i år her men det har ofte før. Vi har ellers et kirsebærtre som aldri har blomstret men slik har det alltid stått og skrantet.

Har noen noen tanker om dette?

[Gjest Maggie55]

Sånt er vel sikkert lite å gjøre med men allikevel litt underlig. Men fullt klar over " at det nytter ikke å gråte over spilt melk".

[Gjest Maggie55]

Dette er kanskje mye " sommerferietema" eller luksusproblem men svaret er kanskje bare" Alle er ikke like år"😊

Må være spennende studium biologi og sånn.😊

[Gjest Maggie55]

Vet så inderlig vell at alle dessverre ikke er så heldige at de kan hvile øynene på " et relativt uforurenset stykke natur" på utsiden av vinduet. Jeg tenker faktisk veldig ofte på hvordan et tilfeldig menneske i for eksempel Kina har det.

Har av og til tenkt på å "skrive" meg inn i et sånt stoff men man kan lett komme i trøbbel uansett hvor man er i verden spesielt om man skriver veldig dårlig. Det er ofte så mye som blir med tanken. Har lovet meg selv gjøre så mye i livet men det blir ofte bare med tanken. (Men alltid godt å innkassere noen menneskelige trekk synes jeg.)

Det er blitt altfor mange parenteser og klammer i mitt liv til å finne noen god og varig levevei. En skjebne jeg deler med så altfor mange dessverre i våre dager også. "What a weiste"

[Gjest Maggie55]

Men årsaken til alt  vondt og " sygdom"er vel ikke for mye fritid alene. Problemet er når fritid er lutter plage eller oppleves som plage kanskje. Framtidsutsikter endres hele tiden.

Man bør kanskje fortrinnsvis tenke inne i sitt hode og iallefall ikke slippe ut noen fjert iallefall ikke i offentlig rom og snart kanskje ikke i privat rom heller hvis man har råd til noe privat rom ettersom fremtidsutsiktene snører seg mere sammen kanskje i kols eller liknende.

Eller i ganske vanlig galskap som dagrømmeri.

Alt er i endring og kanskje til det positive. Hvem vet.