Angst for jobb

[AnonymBruker]

Jeg strevde så veldig med angst og tvang på jobb . Ingenting gir meg mer angst enn tanken på jobb. Jeg presset meg selv i åresvis i et yrke selv om jeg var psyk. Var skoleflink og fikk en utdannelse da det ble forventet av meg. Nå er jeg uføretrygdet og enda strever jeg med angst for og pga jobben. Lå våken i natt da jeg fikk tanker om at NAV plutselig kunne bestemme at jeg måtte jobbe likevel.Prøvde å se litt på dette med tilrettelagt arbeid i dag. Burde prøve litt men får panikk. Vil de da overta kontrollen over livet mitt?. Jeg blir kvalm med tanke på NAV eller det å lese om noe ang NAV. Noen som feks vet hvor mye jeg kan tjene utenom trygden ?. Noen som har prøvd frivillighetsarbeid?. 

Anonymkode: a2922...9d7

[emilie321]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg strevde så veldig med angst og tvang på jobb . Ingenting gir meg mer angst enn tanken på jobb. Jeg presset meg selv i åresvis i et yrke selv om jeg var psyk. Var skoleflink og fikk en utdannelse da det ble forventet av meg. Nå er jeg uføretrygdet og enda strever jeg med angst for og pga jobben. Lå våken i natt da jeg fikk tanker om at NAV plutselig kunne bestemme at jeg måtte jobbe likevel.Prøvde å se litt på dette med tilrettelagt arbeid i dag. Burde prøve litt men får panikk. Vil de da overta kontrollen over livet mitt?. Jeg blir kvalm med tanke på NAV eller det å lese om noe ang NAV. Noen som feks vet hvor mye jeg kan tjene utenom trygden ?. Noen som har prøvd frivillighetsarbeid?. 

Anonymkode: a2922...9d7

Har akkurat fått en bitte liten jobb og har mange av de samme tankene som deg. Vet jo at jeg ikke vil fungere med halv/full jobb, men er redd for at NAV kan komme til å sette slike krav. Har bestemt meg for å dytte de tankene unna og bare stå på, greie det lille jeg greier. 

Undersøkte hva jeg kunne tjene ved siden av trygden. Slik jeg forstod det så kunne jeg tjene 60000 ekstra fram til 2019 og etter det 35000 i året. Dette gjaldt for de som var blitt 100% ufør før 2015. For de som har blitt ufør etter 2015 så kunne de tjene 35000 ekstra i året. (40% av 1G). Visstnok så må jeg betale 50% skatt på det jeg tjener ved siden av trygden.

[sirop1365381324]

Dersom angst er hovedgrunnen til at man ikke jobber, så er det kun snakk om tilrettelegging.

Med riktig tilrettelegging så er jeg overbevist om at jobb bedrer angsten kontra det å ikke jobbe og bare være hjemme om dagene.

[AnonymBruker]

2 timer siden, sirop1365381324 skrev:

Dersom angst er hovedgrunnen til at man ikke jobber, så er det kun snakk om tilrettelegging.

Med riktig tilrettelegging så er jeg overbevist om at jobb bedrer angsten kontra det å ikke jobbe og bare være hjemme om dagene.

Nå utleverer jeg ikke alt her.  Det er jo akkurat slike meninger som dette som gjør meg så forvirret og jeg får så veldig dårlig samvittighet .Både lege , psykiater og NAV mente jeg burde uføretrygdes men samfunnet ellers har så mange andre meninger. Men kanskje du er en fagperson og vet at det å jobbe har mange positive sider for psyken.? Jeg har virkelig prøvd yrkeslivet i mange år. ( var psyk hele tiden )Jeg har også prøvd ut ulike yrker da jeg gikk på arbeidsavklaring. Da blomstret OCDen, PTSDen, angsten og depresjonen. Nå da jeg går hjemme er jeg bedre psykisk og klarer å ta meg av familien min. Først nå etter å ha vært veldig dårlig psykisk i mange år har jeg noen glimt av livslyst og tørr og tenke på fremtiden. Må jo si at jeg også går i terapi og står på medisiner. 

Anonymkode: a2922...9d7

[Gjest Kanuttius]

Jeg har en egen angst for jobb og en for nav. Veldig upraktisk når man er på aap. Noen dager har jeg mest lyst til å bare finne meg en jobb  (for drømmen er jo å kunne fungere) og kutte samarbeidet med nav. Det varer noen timer så henter kropp og psyke meg inn igjen og jeg er sjeleglad for at jeg har nav. Håper jeg på sikt klarer å vise nav hvor syk jeg er slik at jeg kan få en 50%ufør. Kanskje jeg da kan føle meg tryggere mtp jobb fordi jeg har trygden i ryggen om jeg ikke skulle fungere i jobben.

Og, jobb har gjort meg syk. Negativt arbeidsmiljø, en histroisk leder som levde på andres oppmerksomhet. Når ingen gav oppmerksomhet kom de ufine kommentarene og kommanderingen. Så da vi ifra på møter og fikk til svar "Det skjønner jeg ikke noe av men greitt, jeg skal holde kjeft i ei uke" slik ble vi straffet hvis vi var uenige med henne. En gang til vi tak i en sak, ett forsømt barn, og krevde å få vite hva informasjon hun gav til foreldrene. Det var lik 0, bare skryt og ikke ett ord om det vanskelige. Etter det var hun taus i to uker og sånn gikk det hele tiden. Lederoppgaver ble satt bort til andre, hun skulle være poppis på gulvet  (egne ord).

Vi hadde samme utdannelse jeg og hun men jeg var ikke ordentlig pedagog ennå så hun...jo takk. Så kom dagen da hennes "assisten" gikk lei og la alle oppgaver tilbake til henne,-hva skjedde da? Hun la de over på meg. Jeg som ikke var god nok pedagog....

Den jobben gjorde meg veldig veldig syk og det var da jeg begynte å henge på dol.

Resten er historie.

[AnonymBruker]

5 timer siden, BamseLiten skrev:

Jeg har en egen angst for jobb og en for nav. Veldig upraktisk når man er på aap. Noen dager har jeg mest lyst til å bare finne meg en jobb  (for drømmen er jo å kunne fungere) og kutte samarbeidet med nav. Det varer noen timer så henter kropp og psyke meg inn igjen og jeg er sjeleglad for at jeg har nav. Håper jeg på sikt klarer å vise nav hvor syk jeg er slik at jeg kan få en 50%ufør. Kanskje jeg da kan føle meg tryggere mtp jobb fordi jeg har trygden i ryggen om jeg ikke skulle fungere i jobben.

Og, jobb har gjort meg syk. Negativt arbeidsmiljø, en histroisk leder som levde på andres oppmerksomhet. Når ingen gav oppmerksomhet kom de ufine kommentarene og kommanderingen. Så da vi ifra på møter og fikk til svar "Det skjønner jeg ikke noe av men greitt, jeg skal holde kjeft i ei uke" slik ble vi straffet hvis vi var uenige med henne. En gang til vi tak i en sak, ett forsømt barn, og krevde å få vite hva informasjon hun gav til foreldrene. Det var lik 0, bare skryt og ikke ett ord om det vanskelige. Etter det var hun taus i to uker og sånn gikk det hele tiden. Lederoppgaver ble satt bort til andre, hun skulle være poppis på gulvet  (egne ord).

Vi hadde samme utdannelse jeg og hun men jeg var ikke ordentlig pedagog ennå så hun...jo takk. Så kom dagen da hennes "assisten" gikk lei og la alle oppgaver tilbake til henne,-hva skjedde da? Hun la de over på meg. Jeg som ikke var god nok pedagog....

Den jobben gjorde meg veldig veldig syk og det var da jeg begynte å henge på dol.

Resten er historie.

Trist å høre. Håper du finner tilbake til trivsel og mestringsfølelse. Dårlig arbeidsmiljø kan være en belastning for selv den beste. Jeg er også takknemmelig for NAV og hadde en behagelig og engasjert saksbehandler. Men det er likevel en belastning å være i NAV-systemet når man er psyk. Min historie er at jeg jobbet med akkutte / kritiske situasjoner  og så veldig mye nød og død i mange år. Samtidig ble ikke vi arbeidere tatt vare på og var i tillegg alltid underbemannet. Mange fikk psykiske problemer og måtte slutte. De fleste klarte å komme seg videre til andre jobber. Jeg hadde nok en psykisk sårbarhet ( var psyk i tenårene) og ble veldig psykisk syk etter hvert. Dessuten hadde jeg noen utfordringer på hjemmefronte. Håper det ordner seg for deg så lykke til 😊. 

Anonymkode: a2922...9d7

[Gjest Kanuttius]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trist å høre. Håper du finner tilbake til trivsel og mestringsfølelse. Dårlig arbeidsmiljø kan være en belastning for selv den beste. Jeg er også takknemmelig for NAV og hadde en behagelig og engasjert saksbehandler. Men det er likevel en belastning å være i NAV-systemet når man er psyk. Min historie er at jeg jobbet med akkutte / kritiske situasjoner  og så veldig mye nød og død i mange år. Samtidig ble ikke vi arbeidere tatt vare på og var i tillegg alltid underbemannet. Mange fikk psykiske problemer og måtte slutte. De fleste klarte å komme seg videre til andre jobber. Jeg hadde nok en psykisk sårbarhet ( var psyk i tenårene) og ble veldig psykisk syk etter hvert. Dessuten hadde jeg noen utfordringer på hjemmefronte. Håper det ordner seg for deg så lykke til 😊. 

Anonymkode: a2922...9d7

Det er en fattig trøst å vite at man ikke er alene. På min siste jobb er det flere som har pakket sakene og dratt men de andre var heldige om kom deg videre i ny jobb før de bukket helt under. På denne jobben var det ikke akutte saker men mange klienter som ikke fikk det de hadde krav på, noe som nok enkelte av de vil slite med som voksne. Vi har strekt oss langt både du og jeg tenker jeg. Håper gnisten kommer tilbake en dag for oss så vi kan komme oss ut i gode jobber 😊