Mina1/film.

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja, det gjør man. Jeg drømte om det å miste de man er glad i til døden. Helt forferdelig, og tenkte på de som opplever det. Se et familiemedlem drukne uten at man klarer å redde det. Helt grusomt. Så kom på å tenke på de stakkars menneskene som må gjennom noe sånnt. Man får et innblikk i blant via drømmene om hvordan ting kan oppleves. Men jeg var lettet av at jeg våknet, og at det kun var en drøm. Tenker på de som må igjennom slike ting. Da betyr datingen min, mannfolk, og alt annet ingenting i henhold til hvor vondt det ville vært å miste de aller viktigste i livet mitt. Man våkner opp. 

Ja det må være fælt å miste de man er glad i, verst av alt barna. Det hadde jeg ikke taklet. 

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det må være fælt å miste de man er glad i, verst av alt barna. Det hadde jeg ikke taklet. 

Ikke jeg heller. Og det var slik det var i drømmen: jeg taklet det ikke... jeg drømte om hvor mye jeg skrek, hylte og bar meg.... Jeg hoppet uti sjøen for å forsøke å redde vedkommende selv om folk sa at jeg risket livet mitt med å gjøre det, itillegg ropte jeg på folk at de måtte ringe redningssentralen med en gang slik at de kunne gå ned med dykkere og forsøke å gjennopplive. Jeg hadde helt panikk i drømmen og følte at jeg var helt dø inni meg og at livet mitt var helt ødelagt... Men heldigvis så våknet jeg. Tenk på de som opplever noe sånnt, og se en eller flere av dem som betyr mest av alt i livet sitt drukne...eller dø på annen tragisk måte.

Ja slike ting gir oss en tankevekker. Tankene gikk da jeg våknet på de som må gjennom noe slikt. .. 

Endret 2. november 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

Når man ser filmer så virker ting mer tillaget ... Drømmene og marerittene når man sover er mye mye mer virkelig., for det oppleves som virkelig.. og det er skremmende... 

[stjernestøv]

7 minutter siden, Mina1 skrev:

Ikke jeg heller. Og det var slik det var i drømmen: jeg taklet det ikke... jeg drømte om hvor mye jeg skrek, hylte og bar meg.... Jeg hoppet uti sjøen for å forsøke å redde vedkommende selv om folk sa at jeg risket livet mitt med å gjøre det, itillegg ropte jeg på folk at de måtte ringe redningssentralen med en gang slik at de kunne gå ned med dykkere og forsøke å gjennopplive. Jeg hadde helt panikk i drømmen og følte at jeg var helt dø inni meg og at livet mitt var helt ødelagt... Men heldigvis så våknet jeg. Tenk på de som opplever noe sånnt, og se en eller flere av dem som betyr mest av alt i livet sitt drukne...eller dø på annen tragisk måte.

Ja slike ting gir oss en tankevekker. Tankene gikk da jeg våknet på de som må gjennom noe slikt. .. 

Jeg kan få det sånn når jeg er våken og, mareritt i våken tilstand. Syns det er grusomt, ser da filmer og bilder inni hodet og blir livredd. Ser det som skal skje, så skjer det ikke. Da blir jeg lettet, men man blir veldig urolig av sånt. 

[Gjest Mina1]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg kan få det sånn når jeg er våken og, mareritt i våken tilstand. Syns det er grusomt, ser da filmer og bilder inni hodet og blir livredd. Ser det som skal skje, så skjer det ikke. Da blir jeg lettet, men man blir veldig urolig av sånt. 

Jeg har det sånn i våken tilstand også. Det er derfor jeg tenkte å gå til lege med det. Jeg tror at diagnosen har med OCD og angst å gjøre, men jeg kan foreks få iblant noen bilder opp der jeg får problemer å skille om det var en tanke eller om det skjedde, men så må jeg kontrollere at alt er bra rundt meg, og gå igjennom og forsøke å huske hvor jeg satt og hva jeg gjorde på, og om det må ha vært i hodet mitt eller om det var ordentlig. Forferdelig vondt å ha det sånn. Men jeg kommer alltid frem til at det må ha vært tankene mine, for ingen er nær meg når det skjer.. Jeg kan sitte alene .. med altfor masse angsttanker også får jeg bildene i hodet og blir redd de. Er det slik du kan ha det og? 

Leste litt om det på nettet, og der står det at folk med tvangstanker kan få slike bilder som virker skremmende og virkelige ut i hodet sitt, men at det er bare tankene sine. Har hatt dette helt fra jeg ble gravid første gangen. 

Endret 2. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg har det sånn i våken tilstand også. Det er derfor jeg tenkte å gå til lege med det. Jeg tror at diagnosen har med OCD og angst å gjøre, men jeg kan foreks få iblant noen bilder opp der jeg får problemer å skille om det var en tanke eller om det skjedde, men så må jeg kontrollere at alt er bra rundt meg, og gå igjennom og forsøke å huske hvor jeg satt og hva jeg gjorde på, og om det må ha vært i hodet mitt eller om det var ordentlig. Forferdelig vondt å ha det sånn. Men jeg kommer alltid frem til at det må ha vært tankene mine, for ingen er nær meg når det skjer. Jeg kan sitte alene .. med masse tanker også får jeg bildene i hodet og blir redd de. Er det slik du kan ha det og? 

Ja det er noe lignende, og alle følelsene som følger med. Spesielt frykt, uro og angst, det er sårt i hjerte mitt og solar plexus. Får det ikke vekk heller når det først er der. 

[Gjest Mina1]

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er noe lignende, og alle følelsene som følger med. Spesielt frykt, uro og angst, det er sårt i hjerte mitt og solar plexus. Får det ikke vekk heller når det først er der. 

Du får noe lignende med at du kan få bilder i hodet ditt av det du frykter. Og så får du uro, angst , og slik etterpå? Jeg kan føle meg sinnslidende og helt ute av styr når jeg får de bildene, også hater jeg meg selv for det. Det er jo som i drømmer, .. får problemer å skille drømmen med virkeligheten. Men samtidig så vet jeg at det ligger bare i hodet mitt på en måte.. Hodet mitt tenker for mye om alt det er redd for. 

Endret 2. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Du får noe lignende med at du kan få bilder i hodet ditt av det du frykter. Og så får du uro, angst , og slik etterpå? Jeg kan føle meg sinnslidende og helt ute av styr når jeg får de bildene, også hater jeg meg selv for det. Men jeg vet at de kommer uten at jeg vil det, og at jeg vil ikke at det skal være sånn. Det er årsaken til at jeg må ta dette opp med lege. Det er for vondt å gå rundt å få noe som minner om mareritt som bilder i hodet i virkeligheten og. Det er det jeg tenker og frykter jeg ser for meg. Men jeg kan sitte helt alene med pcen bare, og ingen er i nærheten... Vet jeg er alene hjemme, men så får jeg plutselig opp noen bilder og mye tanker som går fort... og så begynner jeg i ettertid å få problemer å huske om noe galt skjedde eller ikke, og forsøker å gå igjennom : hva gjorde jeg? hva tenkte jeg osv... Men det som skjer er nok at det kun er tvangstankene, og at jeg får problemer og frykt for at jeg har mistet kontroll og gjort noe galt selv om jeg vet at jeg var alene og bare satt ved pcen... 

Nei huff.. skrekk og gru, men i dag er jeg bedre. Men jeg var veldig stresset når jeg jobbet mye i forrige uke. Da fikk jeg veldig mye bilder i hodet.. og mye angst og grubling og hyperangst i etterkant... 

Ja det er vel noe sånt, det er vanskelig å forklare men jeg er inne i et mareritt. Uroen kommer vel etterhvert som jeg ser ting for meg, det ene etter det andre. Pang pang! Blir mer og mer urolig, og jeg ber englene om hjelp....men angsten i mitt hjerte og solar plexus vil sprekke. Det er så høyt trykk på en måte, klarer ikke roe meg selv. 

Jeg føler meg og bra i dag sålangt og godt er det  Det må vi nyte. 

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja det er vel noe sånt, det er vanskelig å forklare men jeg er inne i et mareritt. Uroen kommer vel etterhvert som jeg ser ting for meg, det ene etter det andre. Pang pang! Blir mer og mer urolig, og jeg ber englene om hjelp....men angsten i mitt hjerte og solar plexus vil sprekke. Det er så høyt trykk på en måte, klarer ikke roe meg selv. 

Jeg føler meg og bra i dag sålangt og godt er det  Det må vi nyte. 

Da ser det ut til at vi har det veldig på samme måte stjernestøv. Men hvilke diagnose sier de det er og ha det sånn? . Har du fått diagnose på det? 

Jeg vet iallefall at jeg ikke aksepterer å ha det sånn lenger. Jeg må ta det opp med lege for jeg har et redusert liv med altfor mye angst pga det. Men jeg har bedre dager men så kommer det igjen iblant.... En indre uro... 

Endret 2. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

5 timer siden, Mina1 skrev:

Da ser det ut til at vi har det veldig på samme måte stjernestøv. Men hvilke diagnose sier de det er og ha det sånn? . Har du fått diagnose på det? 

Jeg vet iallefall at jeg ikke aksepterer å ha det sånn lenger. Jeg må ta det opp med lege for jeg har et redusert liv med altfor mye angst pga det. Men jeg har bedre dager men så kommer det igjen iblant.... En indre uro... 

Skrev jo om dette i en annet tråd  

Denne var ikke så verst.

 

 

[stjernestøv]

5 timer siden, Mina1 skrev:

Da ser det ut til at vi har det veldig på samme måte stjernestøv. Men hvilke diagnose sier de det er og ha det sånn? . Har du fått diagnose på det? 

Jeg vet iallefall at jeg ikke aksepterer å ha det sånn lenger. Jeg må ta det opp med lege for jeg har et redusert liv med altfor mye angst pga det. Men jeg har bedre dager men så kommer det igjen iblant.... En indre uro... 

Og denne er bra. 

 

[Gjest Mina1]

På 2.11.2017 den 19.00, stjernestøv skrev:

Og denne er bra. 

 

Jeg må se en film i kveld Skal se på de du anbefalte her  

[Gjest Mina1]

På 2.11.2017 den 18.53, stjernestøv skrev:

Skrev jo om dette i en annet tråd  

Denne var ikke så verst.

 

 

Jeg trodde slutten skulle bli anderledes på denne .... Så filmen... Bra film, men likte ikke slutten..... 

[stjernestøv]

13 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg trodde slutten skulle bli anderledes på denne .... Så filmen... Bra film, men likte ikke slutten..... 

Nei kunne vært en bedre slutt, enig i det. Drakk to cider i går og begynte på min tredje, var så sliten for hadde hatt barnebarnet. Måtte helle ut den tredje, fikk migrene og faenskap så da ble det piller istedenfor. Men får prøve en gang jeg føler meg bra  Eller en dag jeg bare har angst. 

Endret 5. november 2017 av stjernestøv

[Gjest Mina1]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei kunne vært en bedre slutt, enig i det. Drakk to cider i går og begynte på min tredje, var så sliten for hadde hatt barnebarnet. Måtte helle ut den tredje, fikk migrene og faenskap så da ble det piller istedenfor. Men får prøve en gang jeg føler meg bra  Eller en dag jeg bare har angst. 

Uffda. Ja der gjelder å være forsiktig å ikke drikke slik at du får hodepine osv. Jeg tåler ikke mye før jeg får det så jeg stopper etter to bokser med pils. Og det reduserer angsten. .

Jeg ville tro utifra hva en i familien som jobber før innenfor psykriatri sa at jeg kunne lett bli kvitt angsten med å bare gjøre det jeg ville og ikke la meg hemme av angsten. Jo jeg var kvitt den plagsomme angsten i to dager og alt føles så befriende og enkelt. Da kunne jeg ikke forstå at jeg kunne tenke slik jeg gjør når angsten tar taket. Men så i dag er jeg full i angst igjen. Men jeg forsøker allikevel å finne meg selv og ut av angsten..... 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Uffda. Ja der gjelder å være forsiktig å ikke drikke slik at du får hodepine osv. Jeg tåler ikke mye før jeg får det så jeg stopper etter to bokser med pils. Og det reduserer angsten. .

Jeg ville tro utifra hva en i familien som jobber før innenfor psykriatri sa at jeg kunne lett bli kvitt angsten med å bare gjøre det jeg ville og ikke la meg hemme av angsten. Jo jeg var kvitt den plagsomme angsten i to dager og alt føles så befriende og enkelt. Da kunne jeg ikke forstå at jeg kunne tenke slik jeg gjør når angsten tar taket. Men så i dag er jeg full i angst igjen. Men jeg forsøker allikevel å finne meg selv og ut av angsten..... 

Hadde jo hodepine og var urolig da jeg begynte å drikke, var ikke lurt det..utviklet seg til å bli verre. 

Ja det kalles vel eksponering, har gjort og gjør mye av det jeg. Blir du stresset når det skjer noe hver dag? Besøk eler lignende?

[Gjest Mina1]

32 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hadde jo hodepine og var urolig da jeg begynte å drikke, var ikke lurt det..utviklet seg til å bli verre. 

Ja det kalles vel eksponering, har gjort og gjør mye av det jeg. Blir du stresset når det skjer noe hver dag? Besøk eler lignende?

I dag er jeg stresset fordi jeg nok en gang avtalte å gå på tur med en venn. Men så passer det seg ikke fordi jeg får helt angst av hele opplegget. Men det er dårlig vær, og dermed så har jeg jo en unnskyldning til å vri meg unna. Føler meg feig og dum, men det er pga angsten. Jeg får ekstra mye angst når jeg stresser med noe. I dag her jeg veldig behov for alene-tid. Men om dagen så hjalp det å være sosial, men det er ikke alltid det hjelper. 

Er angst noe man bare kan kvitte seg med? Jeg føler at det ikke er så enkelt... Nøkkelen skulle liksom bare være å bryte angsten, og gjøre det man har tenkt å gjøre, og det man vil gjøre, men saken er ikke så lett på alle dager heller. På noen dager går det bedre, men det er ikke alltid det er så lett  

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

I dag er jeg stresset fordi jeg nok en gang avtalte å gå på tur med en venn. Men så passer det seg ikke fordi jeg får helt angst av hele opplegget. Men det er dårlig vær, og dermed så har jeg jo en unnskyldning til å vri meg unna. Føler meg feig og dum, men det er pga angsten. Jeg får ekstra mye angst når jeg stresser med noe. I dag her jeg veldig behov for alene-tid. Men om dagen så hjalp det å være sosial, men det er ikke alltid det hjelper. 

Er angst noe man bare kan kvitte seg med? Jeg føler at det ikke er så enkelt... Nøkkelen skulle liksom bare være å bryte angsten, og gjøre det man har tenkt å gjøre, og det man vil gjøre, men saken er ikke så lett på alle dager heller. På noen dager går det bedre, men det er ikke alltid det er så lett  

Ok. Jeg skal på besøk i ettermiddag, har hodepine. Ja været er jo en unnskyldning!  

Nei det er ikke lett å kvitte seg med angst, ikke alltid eksponering hjelper. Ikke hos meg iallefall, blir bare dårlig og sliten.

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Jeg skal på besøk i ettermiddag, har hodepine. Ja været er jo en unnskyldning!  

Nei det er ikke lett å kvitte seg med angst, ikke alltid eksponering hjelper. Ikke hos meg iallefall, blir bare dårlig og sliten.

Det er jo også en kjent sak at angst er ikke bare noe man ofte klarer å kvitte seg med. Jeg ser at jeg er bedre i perioder. Men hvis det er noe jeg gruer meg til så kommer det. 

Nå var det den turen: jeg ville gjerne gått på den turen, men været er ikke så fint heller, og jeg er litt stresset med den vennen fordi jeg føler at han er interessert i meg, og jeg er redd at han skal forsøke seg på meg fysisk uten at jeg er klar for det  . Huff, alt man kan tenke på... 

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Jeg skal på besøk i ettermiddag, har hodepine. Ja været er jo en unnskyldning!  

Nei det er ikke lett å kvitte seg med angst, ikke alltid eksponering hjelper. Ikke hos meg iallefall, blir bare dårlig og sliten.

Du må ha lykke til i besøket. Jeg synes at du er flink å komme deg ut å sosialisere deg