Mye tanker når noen dør

[Gjest Mina1]

Jeg har opplevd et dødsfall som satte veldig mye tanker den siste tiden. Et ungt menneske. Som singel føles det også ekstra sårt når det skjer slike ting. 

Jeg begynner lett å tenke på alt mulig...Hva skjer med oss etter at vi dør? Savnet etter personen som er død... Minnene... Og hvor urettferdig verden kan være... hvorfor skal noen slite mer enn andre ? Hvorfor skal noen dø så ung ? 

Har dere opplevd samme tanker ved dødsfall? Jeg må jobbe med meg selv for å slutte å tenke på tristheten... jeg synes det var så trist at den personen skulle dø så ung. 

Endret 14. desember 2017 av Mina1

[Gjest Gargamel]

11 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg har opplevd et dødsfall som satte veldig mye tanker den siste tiden. Et ungt menneske. Som singel føles det også ekstra sårt når det skjer slike ting. 

Jeg begynner lett å tenke på alt mulig...Hva skjer med oss etter at vi dør? Savnet etter personen som er død... Minnene... Og hvor urettferdig verden kan være... hvorfor skal noen slite mer enn andre ? Hvorfor skal noen dø så ung ? 

Har dere opplevd samme tanker ved dødsfall? Jeg må jobbe med meg selv for å slutte å tenke på tristheten... jeg synes det var så trist at den personen skulle dø så ung. 

Ja. Det var en jeg kjenner som tok livet av seg helt uventet ganske nylig.  Hadde jobb og familie. Veldig sosial. Jeg lurer veldig på hva som har foregått i hodet hans. 

[stjernestøv]

11 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg har opplevd et dødsfall som satte veldig mye tanker den siste tiden. Et ungt menneske. Som singel føles det også ekstra sårt når det skjer slike ting. 

Jeg begynner lett å tenke på alt mulig...Hva skjer med oss etter at vi dør? Savnet etter personen som er død... Minnene... Og hvor urettferdig verden kan være... hvorfor skal noen slite mer enn andre ? Hvorfor skal noen dø så ung ? 

Har dere opplevd samme tanker ved dødsfall? Jeg må jobbe med meg selv for å slutte å tenke på tristheten... jeg synes det var så trist at den personen skulle dø så ung. 

Ja man får mange tanker når noen dør, det er helt normalt. Det tar sin tid å komme over hvis man noen gang gjør det, det blir lettere. 

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, Gargamel skrev:

Ja. Det var en jeg kjenner som tok livet av seg helt uventet ganske nylig.  Hadde jobb og familie. Veldig sosial. Jeg lurer veldig på hva som har foregått i hodet hans. 

Huff helt grusomt. Du fikk vite dødsårsaken... og den var kjempetrist. Jeg tror de må være skikkelig syk psykisk for å ta sitt liv.. og da klarer de mulig ikke å se fornuft.. huff... 

Jeg går rundt å lurer på hva den personen jeg kjenner døde av. Har pratet med felles bekjente, men de vet ikke årsaken.  Det eneste vi vet er at han slet mye tidligere. Jeg trodde at han var bra nå. Jeg og han hadde en del kontakt på Facebook og messanger. Vi har kjent hveandre ganske godt hele livet. Mye minner... Jeg fikk aldri besvart hans siste melding til meg på messanger.... Utrolig trist å se at profilen hans er borte og meldingen med navnet hans står der fortsatt .... Men profilbildet er borte ...  Jeg lurer på hva som skjedde... Eneste jeg vet er at han er død... 

[Gjest Mina1]

33 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja man får mange tanker når noen dør, det er helt normalt. Det tar sin tid å komme over hvis man noen gang gjør det, det blir lettere. 

Det er sant. Var et sjokk å høre. Men det som gjør godt etterpå er at jeg og han var alltid hyggelig mot hveandre. Hadde en hyggelig vennskapstone. 

Alle skal dø engang. Ingen vet når. Og man ser hvor uvforutsigbatt livet er. .... 

[stjernestøv]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Det er sant. Var et sjokk å høre. Men det som gjør godt etterpå er at jeg og han var alltid hyggelig mot hveandre. Hadde en hyggelig vennskapstone. 

Alle skal dø engang. Ingen vet når. Og man ser hvor uvforutsigbatt livet er. .... 

Ja vi skal alle dø, det er bare snakk om tid. 

[Gjest Mina1]

34 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja vi skal alle dø, det er bare snakk om tid. 

Det er helt sant. Det er det man blir påminnet samtidig så er det utrolig sårt å se at noen dør altfor tidlig. Men dette er livets fakta, og at alle kommer før eller siden til å møte døden. Det er trist hver gang noen dør. Men det minner oss på at det er slik det er.

[ekte nick]

Til trådstarter: Du kan jo prøve å ta kontakt med noen i familien eller noen nærmere venner, kanskje ikke hvis det nettopp har skjedd men om en måneds tid? Så kan du jo si dine kondolanser og forsiktig spørre litt mer.

Har begravelsen vært? Hvis ikke kan det jo være godt å gå dit og få tatt farvel.

Kanskje kan du også skrive et brev-du-ikke-sender, der du forteller til vedkommende alt hva du føler? Det kan være godt bare å skrive det av seg.

Det er helt normalt at du får mange tanker etter et dødsfall.

 

[stjernestøv]

44 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er helt sant. Det er det man blir påminnet samtidig så er det utrolig sårt å se at noen dør altfor tidlig. Men dette er livets fakta, og at alle kommer før eller siden til å møte døden. Det er trist hver gang noen dør. Men det minner oss på at det er slik det er.

Ja sånn er det, veldig trist å miste folk og å se at folk dør. Men det er jo livets gang. 

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja sånn er det, veldig trist å miste folk og å se at folk dør. Men det er jo livets gang. 

Det er sant. Jeg synes det er trist å se at vedkommende ikke ble gammel... men sånn er livet. Man vet aldri hvor lenge man får leve. Og vi må bare leve videre, med vedkommende i "hjerte". 

Han kommer til å leve i hjertet mitt. Og jeg skal ta med meg alt han tipset meg om å gjøre. Han ga meg mye tips om ting han synes jeg er god på. Så nå vet jeg hvilke hobbyer jeg skal pleie til minne om han. De lever i oss i minnene. 

Endret 14. desember 2017 av Mina1

[stjernestøv]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Det er sant. Jeg synes det er trist å se at vedkommende ikke ble gammel... men sånn er livet. Man vet aldri hvor lenge man får leve. Og vi må bare leve videre, med vedkommende i "hjerte". 

Ja det er sant..i hjertet. Men jeg tror også de er med oss fremdeles...de er ikke så langt borte men like ved oss. Vi trenger bare å tenke på dem så oppstår det kontakt/forbindelse. 

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er sant..i hjertet. Men jeg tror også de er med oss fremdeles...de er ikke så langt borte men like ved oss. Vi trenger bare å tenke på dem så oppstår det kontakt/forbindelse. 

Jeg håper at han ser meg nå. Han er savnet. Han var en snill omtenksom person, som forsto meg og forsvarte meg oppigjennom . Urettferdig at han skulle dø så tidlig, men han har gjort mye nyttig for seg her på kloden iallefall med å være den han er. Han var en inspirerende person... Veldig inspirerende... Hadde masse fine hobbyer, og jeg savner å se innleggene hans på facebook, og meldingene hans til meg anngående hans hobbyer... Vi delte en del felles hobbyer. 

Vi får håpe det fins en fobindelse mellom de døde og oss.... Jeg følte at jeg lærte mye av han for han var et menneske som jeg likte personligheten til. Og det tar jeg med meg videre i livet. 

Endret 14. desember 2017 av Mina1

[stjernestøv]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg håper at han ser meg nå. Han er savnet. Han var en snill omtenksom person, som forsto meg og forsvarte meg oppigjennom . Urettferdig at han skulle dø så tidlig, men han har gjort mye nyttig for seg her på kloden iallefall med å være den han er. Han var en inspirerende person... Veldig inspirerende... Hadde masse fine hobbyer, og jeg savner å se innleggene hans på facebook, og meldingene hans til meg anngående hans hobbyer... Vi delte en del felles hobbyer. 

Vi får håpe det fins en fobindelse mellom de døde og oss.... 

Det er bra du tenker på de positive tingene, det hjelper han og løfter han opp  

Ja det er forbindelse, har opplevd det senest sist natt. De var ikke snill med meg da, det finnes forskjellige nivåer. 

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er bra du tenker på de positive tingene, det hjelper han og løfter han opp  

Ja det er forbindelse, har opplevd det senest sist natt. De var ikke snill med meg da, det finnes forskjellige nivåer. 

Jeg tenker de positive tingene, for det var bare positive ting med han. Kommer ikke på noe negativt med han. Da jeg hadde tunge dager så kom det gjerne en melding fra han. Han visste ikke hvordan jeg slet, men han visste at jeg hadde hatt en tøff barndom, og ungdomstid. Jeg ble kjempeglad hver gang det kom en melding fra han.... Ble i godt humør av meldingene så jeg kommer til å savne de. Han var veldig å spørre om jeg hadde det bra, og om alt gikk bra med meg. Han beviste at det finnes omtenksomme mennesker som bryr seg. 

Jeg lurer på hva som egentlig skjer etter at vi er døde. Jeg håper på at det fins noe etter døden og .. at det ikke bare er slik at da er alt borte.... 

Endret 14. desember 2017 av Mina1

[stjernestøv]

11 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg tenker de positive tingene, for det var bare positive ting med han. Kommer ikke på noe negativt med han. Da jeg hadde tunge dager så kom det gjerne en melding fra han. Han visste ikke hvordan jeg slet, men han visste at jeg hadde hatt en tøff barndom, og ungdomstid. Jeg ble kjempeglad hver gang det kom en melding fra han.... Ble i godt humør av meldingene så jeg kommer til å savne de. Han var veldig å spørre om jeg hadde det bra, og om alt gikk bra med meg. Han beviste at det finnes omtenksomme mennesker som bryr seg. 

Jeg lurer på hva som egentlig skjer etter at vi er døde. Jeg håper på at det fins noe etter døden og .. at det ikke bare er slik at da er alt borte.... 

Det er bra du har gode minner om han  

Du kan jo lese noe bøker om det? F.eks "Døden er livsviktig" av Elisabeth Kubler Ross. 

[Mads1]

Hei Mina! 

Tilfeldig at jeg fant innlegget ditt, bestemte meg for å google "tanker når noen dør" i sta. I dag har en tidligere kollega som jeg har arbeidet sammen med i 10 år blitt gravlagt. Begravelsen var kun for familien, og derfor ble det ingen deltakelse fra min side men ordnet en fin krans fra gamle kolleger. Jeg vet ikke offisielt hva han døde av, og får vel heller kanskje aldri vite det. Har fått greie på at han ble obdusert og at han hadde slitt med mye rus og psykiske problemer det siste året, etter han fikk sparken (også forøvrig pga rus). 

For å hjelpe deg litt, jeg er fast bestemt på å huske denne personen fra sin beste side, altså da han var fungerende og oppegående. Vi har mange fine minner sammen, og jeg skal tenke mye de på fremover. 

Endret 15. desember 2017 av Mads1

[Gjest Mina1]

7 timer siden, stjernestøv skrev:

Det er bra du har gode minner om han  

Du kan jo lese noe bøker om det? F.eks "Døden er livsviktig" av Elisabeth Kubler Ross. 

Jeg har veldig gode minner om han. Veldig mye også. Har vært ute å reist sammen med han og andre da vi var små, og ungdommer, har ganske mye minner opp igjennom tidene.. Kjente han fra vi begge var små. Vi vokste opp i lag. . Han forsvarte meg alltid dersom noen var stygge mot meg. Han var en utrolig snill person. Senere så kontaktet han meg på facebook, og spurte om hvordan det gikk med meg. Vi pratet om musikk, reiser, bildene våre, osv på facebook. Han sendte meg en melding med bilder han tok iblant, og andre interesser, og jeg sendte tilbake til han. Nå er han ikke mer, og det er rart. Den siste meldingen fra han har jeg valgt å ikke slette. Den skal stå på messanger som minne om han. Jeg vet ikke om det forsvinner automatisk før eller siden, men kontoen er deaktivert. Det er rart at han er borte.. Men de gode minnene skal bestå. Takk for tips anngående bok. 

Endret 15. desember 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

29 minutter siden, Mads1 skrev:

Hei Mina! 

Tilfeldig at jeg fant innlegget ditt, bestemte meg for å google "tanker når noen dør" i sta. I dag har en tidligere kollega som jeg har arbeidet sammen med i 10 år blitt gravlagt. Begravelsen var kun for familien, og derfor ble det ingen deltakelse fra min side men ordnet en fin krans fra gamle kolleger. Jeg vet ikke offisielt hva han døde av, og får vel heller kanskje aldri vite det. Har fått greie på at han ble obdusert og at han hadde slitt med mye rus og psykiske problemer det siste året, etter han fikk sparken (også forøvrig pga rus). 

For å hjelpe deg litt, jeg er fast bestemt på å huske denne personen fra sin beste side, altså da han var fungerende og oppegående. Vi har mange fine minner sammen, og jeg skal tenke mye de på fremover. 

Hei, Mads1 .. Kjekt at du fant innlegget, og kunne fortelle litt om din opplevelse. Man får så mye tanker når noen dør. I starten da jeg fikk vite at han var død, trodde jeg at det var tull. Tenk at jeg kan reagere sånn? Ja, jeg reagerte i starten med at dette var ikke sant...men så våknet jeg ...: oi... dette var virkelig sant... huff så trist... og da kom tårene... Synes det var veldig trist. Jeg som ble så glad for hans meldinger på facebook. Jeg hadde nettopp opplevd et tøfft brudd, og så dukket det plutselig opp en venneforespørsel fra han, og han sendte meg meldinger med noen bilder iblant.. Og den søte snille gutten han var.... Han har faktisk inspirert meg mye til å dyrke interessene mine. Han fikk meg til å våkne opp av dvalen min iblant. Og jeg ble utrolig glad når jeg fikk meldinger fra han. Alt foregikk kun på vennskapsnivå. Det var ingen flørting eller noe annet mellom oss. Men han var en utrolig skjønn gutt, som jeg alltid hadde likt. 

Da er vi to: jeg vet heller ikke hva han døde av. Det som jeg vet er at han skulle ha det bra i senere tid, men at han hadde slitt med avhengighet etter å ha gått på noen legemidler som førte til at han ble rusavhengig. Mer vet jeg ikke.  

Takker så mye for tips: jeg skal gjøre det samme som deg. Huske personen for det gode menneske han var, det han inspirerte meg med ( interessene mine), og tenke på alle fine minnene. Jeg kommer til å tenke på det fremover. Det er vondt å tenke på at jeg aldri kommer til å få en eneste melding til av han.... men... jeg får håpe det fins noe mer mellom himmel og jord og at vi møtes igjen en dag. 

Han har lært meg mye. Han har lært meg hva som betyr noe i livet. Og det er å være glad i dem som er der for seg, og glemme de som ikke bryr seg. 

Endret 15. desember 2017 av Mina1

[Mads1]

Jeg kjenner meg igjen i tankene dine, og tror ikke det er så unormalt å reagere slik. Det høres ut som du har kun gode relasjoner til denne personen, og da er det nok lurt for deg å fokusere på de også enten det var en helt naturlig eller selvforskyldt/unaturlig årsak. Hvis du tror det hjelper deg videre, så kan du jo ta kontakt med noen i familien hans og snakke med de, men da må du også vurdere på forhånd om er forberedt på svaret du eventuelt vil få og hvordan du vil reagere på det.

Veldig hyggelig å lese at han har inspirert deg og hjulpet deg så mye i livet ditt, føler akkurat det samme i min sak selv om vi var på et kollegialt nivå. Han var som en mentor for meg i mange år, men etter at han begynte å drikke og slite så var det plutselig jeg som måtte ta vare på han helt til det til slutt gikk over stokk og stein. Har sporadisk etter han fikk sparken snakket med han både over telefon og facebook, foretrakk helst facebook da jeg misliker å snakke med noen over telefon som åpenbart er enten rusa eller veldig påvirket av alkohol. Brydde meg veldig om åssen det gikk med han, og sendte melding til han senest i slutten av november for å undersøke litt. Synes ikke det var så rart at jeg ikke fikk svar da det kunne ta litt tid på grunn av hans nye "fritidsinteresser".

Jeg fikk først beskjed på facebook om hans bortgang via eks-kjæresten 14 dager senere. Jeg lurte egentlig på om dette var en veldig dårlig spøk, eller at det handlet om en annen person og at det var en melding som var sendt feil. Etter hvert gikk det opp et lys for meg at det sannsynligvis var sant og det var jo i utgangspunktet ikke noe sjokk, da han har slitt med rus og hatt problemer så lenge jeg har kjent han. Jeg begynte å tenke i etterkant på at han antakeligvis lå død uten at jeg visste det da jeg sendte han den siste meldingen. Det ble en ubehagelig tanke, som jeg må kvitte meg med.

 

I mitt tilfelle så velger jeg å tro at han har det bedre der han er nå.

[Gjest Mina1]

1 time siden, Mads1 skrev:

Jeg kjenner meg igjen i tankene dine, og tror ikke det er så unormalt å reagere slik. Det høres ut som du har kun gode relasjoner til denne personen, og da er det nok lurt for deg å fokusere på de også enten det var en helt naturlig eller selvforskyldt/unaturlig årsak. Hvis du tror det hjelper deg videre, så kan du jo ta kontakt med noen i familien hans og snakke med de, men da må du også vurdere på forhånd om er forberedt på svaret du eventuelt vil få og hvordan du vil reagere på det.

Veldig hyggelig å lese at han har inspirert deg og hjulpet deg så mye i livet ditt, føler akkurat det samme i min sak selv om vi var på et kollegialt nivå. Han var som en mentor for meg i mange år, men etter at han begynte å drikke og slite så var det plutselig jeg som måtte ta vare på han helt til det til slutt gikk over stokk og stein. Har sporadisk etter han fikk sparken snakket med han både over telefon og facebook, foretrakk helst facebook da jeg misliker å snakke med noen over telefon som åpenbart er enten rusa eller veldig påvirket av alkohol. Brydde meg veldig om åssen det gikk med han, og sendte melding til han senest i slutten av november for å undersøke litt. Synes ikke det var så rart at jeg ikke fikk svar da det kunne ta litt tid på grunn av hans nye "fritidsinteresser".

Jeg fikk først beskjed på facebook om hans bortgang via eks-kjæresten 14 dager senere. Jeg lurte egentlig på om dette var en veldig dårlig spøk, eller at det handlet om en annen person og at det var en melding som var sendt feil. Etter hvert gikk det opp et lys for meg at det sannsynligvis var sant og det var jo i utgangspunktet ikke noe sjokk, da han har slitt med rus og hatt problemer så lenge jeg har kjent han. Jeg begynte å tenke i etterkant på at han antakeligvis lå død uten at jeg visste det da jeg sendte han den siste meldingen. Det ble en ubehagelig tanke, som jeg må kvitte meg med.

 

I mitt tilfelle så velger jeg å tro at han har det bedre der han er nå.

Da reagerte du på samme måte som meg. Jeg trodde det var en dårlig spøk.. 

Facebook er trist uten han. Jeg merker at han er borte. En gang skal vi alle dø, og jeg har så dårlig tro på at det er noe mer etter døden... Jeg tror at man er ingenting. Og det er det som er så vondt...  

Vi husker ingenting fra før vi var født, og tankene mine er at når vi blir til et liv så er vi et liv så lenge vi lever. Men når vi er dø så er vi absolutt ingenting. Altså det er min filosofi. Men jeg ønsker å tro at det fins noe mer, men jeg klarer ikke å tro det. Og det gjør at jeg tenker at vennen min som døde hadde vært tjent med å leve....

Du har en tanke om at han kan ha lagt dø da du sendte siste melding ja.... Det er en ubehagelig tanke... Enig i det, men du sendte iallefall en melding. Jeg hadde ikke besvart den siste meldingen han sendte fordi det sto at "vedlegget er ikke tilgjengelig: vedlegget er blitt fjernet , eller personen som delte det, har ikke tilgang til å dele med deg." Jeg husker at jeg ble litt skuffet fordi han mulig hadde fjernet filen han sendte ( sikkert et bilde av naturen -han elsket naturfoto )... Men jeg kom frem til at det ikke sikkert at han var klar over at vedlegget ikke kunne sees.... Og jeg burde jo spurt han hvor det ble av... og svart han... Det er det jeg har det vondt med etter. Men jeg tenkte at jeg kunne ta opp igjen å prate med han en eller annen gang senere. Jeg hadde så mye stress med meg selv og mitt eget da han sendte det. Men nå får jeg aldri pratet med han igjen...og jeg skulle ønske at jeg hadde svart han...  . Husker at han samtidig lå ut en del på facebook om hobbyene sine, og et nytt profilbilde... kunne ønske jeg hadde trykket "liker" på alt. Huff.!. Han var en ganske pen gutt.... Alltid vært pen hele livet, og ikke bare pen: snill også. Men jeg var helt i min egen verden, og var helt forvirret av hvorfor vedleggene han sendte var fjernet, og var mer opptatt av å holde meg gående ellers. Og jeg var blitt så såret før at jeg tenkte at jeg skulle ikke svare når det står at vedlegg han sendte var fjernet... Jeg skulle være helt stille av lærdom fra tidligere opplevelser med folk som tydelig ikke brydde seg... Tenkte at jeg kunne ta det igjen senere og skrive mer til han da. Men der ser man...... Det ble for sent!.   Og jeg burde jo bare ha spurt hvor vedleggene ble av... Jaja,, vi var bare venner .. men allikevel er jeg lei meg fordi jeg oppførte meg på den måten på slutten... men han tenkte sikkert ikke på det..Han har sikkert sendt de og ikke sjekket meldingene igjen, og ikke sett at filene ikke kom frem på meldingboksen. Utifra hvordan jeg kjente han så tror jeg det. Og jeg vet at han var en veldig snill gutt som var veldig å bry seg om alle andre... Jeg tar det med meg videre. Han er et forbilde for meg sånn sett. <3 

Endret 15. desember 2017 av Mina1