Å skaffe seg et sosialt netteverk

[AnonymBruker]

Jeg har de siste par månedene hatt kontakt med kommunens oppfølgingstjeneste. Det er en veldig hyggelig og flink og smart dame som kommer hjem til meg en gang i uken, og vi prater om det meste som jeg har behov for. Grunnen til at jeg fikk kontakt med denne tjenesten var at jeg lenge har følt på en tomhet og mangel i livet mitt i forhold til det sosiale livet. Jeg er tre dager i uken på en frivillig jobb, og trives med det. De jeg jobber med er trivelige nok, men det er ikke alltid like sosialt og de er ikke vennene mine akkurat. Jeg har ikke og det er ikke naturlig å ha kontakt med noen av de ellers. Så trener jeg på treningssenter. Det er nytt, og jeg har så vidt kommet i gang. Heller ikke sosialt, men sunt for meg både psykisk og fysisk, og jeg vet jeg har godt av det. Så har jeg mye kontakt med den nærmeste familien min, mamma og pappa, og søsteren min. og går i kor, men der er det heller ingen jeg finner det naturlig å ha det noe sosialt med utover det som skjer på selve øvelsen. Jeg prøver å holde meg opptatt, men jeg har ingen venner, og savner veldig noen å være sammen med, venninner, noen å prate med, skravle med, gå på kafe, kino, ja dere vet, men jeg finner ikke helt ut av det. Jeg har flyttet til et område i landet hvor folk er så mye mer reserverte enn der jeg opprinnelig kommer fra. Der er folk så mye mer direkte og lette å komme inn på, og jeg fant meg så mye lettere venner der opplever jeg. Noe ligger kanskje der og.

Så derfor snakket jeg med legen min , og vi fant ut at jeg skulle ha kontakt med oppfølgingstjenesten en periode. Snakke med dem, og forhåpentlig kunne de hjelpe meg å kanskje hjelpe meg litt med den biten jeg strever slik med. Jeg skal prøve å begynne i en lesesirkel i regi av biblioteket over jul, men vet jo ikke helt om det heller er noe for meg, men jeg liker å lese, så noe må jeg prøve. Men jeg har fått som en utfordring å gå i meg selv å kjenne etter om det er noe jeg kunne tenke meg å prøve ut, begynne på, være med på. Men det er helt blankt i hodet mitt når jeg prøver å komme på noe. Jeg har slitt en del med depresjon og angst, og selv om jeg er rimelig bra nå, har liksom mye av energien min gått på å bare holde hodet over vann. Det har ikke vært så mye rom for hobbyer, egenutvikling og interesser. Vet ikke hva jeg er god på, eller hva jeg kunne tenke meg egentlig. Og vet lite om hva som egentlig finnes av tilbud rundt omkring.Hva kan man egentlig finne på for å utvikle vennskap på sikt?  Lurer på om det er noen kloke holde her som har noen forslag til hva jeg kunne funnet på for å kanskje komme meg mer ut og få kontakt med noen som etterhvert kunne potensielt blitt til vennskap. Trenger ikke en haug venner, men det hadde vært kjekt med noen.Tror egentlig jeg kan være en god venninne for noen om jeg bare får sjansen. Har vært det tidligere før jeg flyttet i hvert fall.  Er forresten ikke på facebook, til opplysning, og vil ikke det heller av forskjellige grunner.

Jeg er en del her inne, men tror jeg trykker på anonymknappen denne gangen, siden jeg skriver så mye om meg selv. Håper noen har noen innspill. Ville blitt glad for det.

Anonymkode: 4d60e...f48

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har de siste par månedene hatt kontakt med kommunens oppfølgingstjeneste. Det er en veldig hyggelig og flink og smart dame som kommer hjem til meg en gang i uken, og vi prater om det meste som jeg har behov for. Grunnen til at jeg fikk kontakt med denne tjenesten var at jeg lenge har følt på en tomhet og mangel i livet mitt i forhold til det sosiale livet. Jeg er tre dager i uken på en frivillig jobb, og trives med det. De jeg jobber med er trivelige nok, men det er ikke alltid like sosialt og de er ikke vennene mine akkurat. Jeg har ikke og det er ikke naturlig å ha kontakt med noen av de ellers. Så trener jeg på treningssenter. Det er nytt, og jeg har så vidt kommet i gang. Heller ikke sosialt, men sunt for meg både psykisk og fysisk, og jeg vet jeg har godt av det. Så har jeg mye kontakt med den nærmeste familien min, mamma og pappa, og søsteren min. og går i kor, men der er det heller ingen jeg finner det naturlig å ha det noe sosialt med utover det som skjer på selve øvelsen. Jeg prøver å holde meg opptatt, men jeg har ingen venner, og savner veldig noen å være sammen med, venninner, noen å prate med, skravle med, gå på kafe, kino, ja dere vet, men jeg finner ikke helt ut av det. Jeg har flyttet til et område i landet hvor folk er så mye mer reserverte enn der jeg opprinnelig kommer fra. Der er folk så mye mer direkte og lette å komme inn på, og jeg fant meg så mye lettere venner der opplever jeg. Noe ligger kanskje der og.

Så derfor snakket jeg med legen min , og vi fant ut at jeg skulle ha kontakt med oppfølgingstjenesten en periode. Snakke med dem, og forhåpentlig kunne de hjelpe meg å kanskje hjelpe meg litt med den biten jeg strever slik med. Jeg skal prøve å begynne i en lesesirkel i regi av biblioteket over jul, men vet jo ikke helt om det heller er noe for meg, men jeg liker å lese, så noe må jeg prøve. Men jeg har fått som en utfordring å gå i meg selv å kjenne etter om det er noe jeg kunne tenke meg å prøve ut, begynne på, være med på. Men det er helt blankt i hodet mitt når jeg prøver å komme på noe. Jeg har slitt en del med depresjon og angst, og selv om jeg er rimelig bra nå, har liksom mye av energien min gått på å bare holde hodet over vann. Det har ikke vært så mye rom for hobbyer, egenutvikling og interesser. Vet ikke hva jeg er god på, eller hva jeg kunne tenke meg egentlig. Og vet lite om hva som egentlig finnes av tilbud rundt omkring.Hva kan man egentlig finne på for å utvikle vennskap på sikt?  Lurer på om det er noen kloke holde her som har noen forslag til hva jeg kunne funnet på for å kanskje komme meg mer ut og få kontakt med noen som etterhvert kunne potensielt blitt til vennskap. Trenger ikke en haug venner, men det hadde vært kjekt med noen.Tror egentlig jeg kan være en god venninne for noen om jeg bare får sjansen. Har vært det tidligere før jeg flyttet i hvert fall.  Er forresten ikke på facebook, til opplysning, og vil ikke det heller av forskjellige grunner.

Jeg er en del her inne, men tror jeg trykker på anonymknappen denne gangen, siden jeg skriver så mye om meg selv. Håper noen har noen innspill. Ville blitt glad for det.

Anonymkode: 4d60e...f48

La oss si du er i midten av 20 årene til midten av 40, jeg må ha noe å gå ut i fra.  Hva med kurs av en eller annen sort eller et emne på høyskolen?

Anonymkode: 3b0cb...0f2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La oss si du er i midten av 20 årene til midten av 40, jeg må ha noe å gå ut i fra.  Hva med kurs av en eller annen sort eller et emne på høyskolen?

Anonymkode: 3b0cb...0f2

Jeg er i midten av førtiårene. Har fem års høyere utdanning, men er uføretrygdet nå. Beklager, skulle ha nevnt noe om det.

Anonymkode: 4d60e...f48

[AnonymBruker]

Det finnes et nettsted som heter Aktivitetsvenner.no. Du kan prøve å sette en profil der, det er for å bli kjent med andre i tilsvarende situasjon. Der kan du også selv kontakte folk i samme område. Jeg vet ikke hvor aktivt stedet er, men det er i alle fall ikke et sjekkested men et sted å finne venner med tilsvarene interesser.

Ellers syns jeg det med lesesirkel var en god idé. Da jeg flyttet til en ny by, begynte jeg i lesesirkel av samme grunn som du, for å bli kjent med andre og kanskje få noen venner etterhvert, i tillegg til å diskutere bøker. Bare husk at å få nære venner tar lang tid. Etter to år ble jeg godt nok kjent med ei av de andre til at vi treffes på kafe iblant eller går på en konsert.

Jeg er også uføretrygdet og er mye hjemme. Går også på møter av og til i den lokale foreningen for den diagnosen jeg tilhører (fysisk sykdom). Problemet for meg er at jeg pga sykdom ikke har overskudd til å gå så mye ut, og mest på formiddagen da andre jo er på jobb. Men jeg sitter mye på biblioteket, og kafeen der, da er det i alle fall folk rundt meg.

Har man overskudd til å ta en kurs av et eller annet slag, feks språkkurs, er jo det også en god arena å treffe folk. Det å hjelpe til selv med ting, feks stille som frivillig i Røde Kors besøkstjeneste eller liknende, er jo også en måte å både komme ut av ensomhe, og å kanskje etterhvert bli kjent med flere frivillige.

Ønsker deg lykke til!

Også en fast gjest her som vil være anonym i dag.

 

 

 

 

 

Anonymkode: e7e44...219