Hvorfor ønsker eller vil de fleste mennesker en " kjernefamilie" og barn?

[Gjest Maggie55]

Ofte er der ikke noe " mellomværende" mellom mennesker og derfor ønsker er vil folk ha barn som liksom skal lime sammen motsetninger og kanskje uløselige konflikter. Sånn kan det av og til virke sett utenifra Ofte tror jeg konflikter oppstår nettopp derfor. Der er ikke lenger noe " mellomværende".

Historien om både aborter og dødfødseler også her i landet behandles med en sånn høymoral og med så mye merkeligere  holdninger også her at man får veldig vondt på vegne av menneskene det gjelder. Ofte er det jo dem som har tatt ansvar kanskje for noe de ikke har noe ansvar for.

Mange er det ikke som skikkelig sliter idag uansett " ønske".

Alt satt på spissen selvsagt.😊😊

On the Edge of time.❤️

 

[Gjest Maggie55]

Alle vi som ender opp med en pizza og cola og uten barn endog på julaften er vi da i sekkeposten " dårlige "eller " dårlig fungerende" mennesker. Kan virke som enkelte tenker slik. Enkelte ville kanskje si at andre muligheter var ikke der og andre ville si at dette var selvvalgt. Andre ville si at visste de egentlig noensinne hva de ville. Andre ser det som resultat av manglende økonomiske muligheter gjennom et langt liv. Økonomi er ofte  årsak til at folk ikke går fra hverandre. Også psyke selvsagt og skjebne.

Andre synes befolkningen er så nok overbefolket.

sånne spørsmål er ikke uttalte som ung for da har man ennå tro på å ha jobb videre.

Men det går ,man må bare streve litt mer for å få livet til å henge sammen er min erfaring så langt.

[Gjest Maggie55]

Det er alltid godt å ha noe å gjøre mens man " står i kø for skraphaugen" så håper på oppgang i arbeidsmarkedet snarlig også for dem uten den nye kompetansen.

[laban]

5 timer siden, Maggie55 skrev:

Historien om både aborter og dødfødseler også her i landet behandles med en sånn høymoral og med så mye merkelige holdninger også her at man får veldig vondt på vegne av menneskene det gjelder. Ofte er det jo dem som har tatt ansvar kanskje for noe de ikke har noe ansvar for.

Hva / hvilken epoke er det du tenker på her, og hva har dødfødsler med saken å gjøre?  Vi har nesten ingen dødfødsler i Norge sammenliknet med mange andre land.  Jeg tror det er lenge siden noen hadde en "merkelig holdning" til dem.  De fleste av dem skyldes feil hos fosteret (f.eks. hjertefeil uforenlig med liv) eller for tidlig morkakesvikt, er det noen som fordømmer det? 

Hva i alle dager mener du å antyde at dødfødsler har noe med å "ta ansvar for noe de ikke har ansvar for" å gjøre?  Vi skal ganske langt tilbake i tiden før uønskede svangerskap endte med dødfødsler uten vitner. 

Noen er fortsatt moralistiske når det gjelder abort, men vi som ble kjønnsmodne før abortloven kom, er snart historie.  Den nesten parodiske åpenheten rundt sex er også med på å bryte ned tabuene.

Til spørsmålet ditt i overskriften: Jeg tror det er en blanding av biologisk drift - vi (kanskje særlig kvinner) er "programmert" til å ønske oss en baby, "mening med livet" (mange får lyst til å roe seg ned og etablere seg når de nærmer seg 30) og et ønske om å gjøre som de fleste andre.  Velger man familie / barn (i den grad det er et valg), slipper man å rettferdiggjøre valget sitt, alle synes det er naturlig og setter ingen spørsmålstegn ved det. 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, laban skrev:

Hva / hvilken epoke er det du tenker på her, og hva har dødfødsler med saken å gjøre?  Vi har nesten ingen dødfødsler i Norge sammenliknet med mange andre land.  Jeg tror det er lenge siden noen hadde en "merkelig holdning" til dem.  De fleste av dem skyldes feil hos fosteret (f.eks. hjertefeil uforenlig med liv) eller for tidlig morkakesvikt, er det noen som fordømmer det? 

Hva i alle dager mener du å antyde at dødfødsler har noe med å "ta ansvar for noe de ikke har ansvar for" å gjøre?  Vi skal ganske langt tilbake i tiden før uønskede svangerskap endte med dødfødsler uten vitner. 

Noen er fortsatt moralistiske når det gjelder abort, men vi som ble kjønnsmodne før abortloven kom, er snart historie.  Den nesten parodiske åpenheten rundt sex er også med på å bryte ned tabuene.

Til spørsmålet ditt i overskriften: Jeg tror det er en blanding av biologisk drift - vi (kanskje særlig kvinner) er "programmert" til å ønske oss en baby, "mening med livet" (mange får lyst til å roe seg ned og etablere seg når de nærmer seg 30) og et ønske om å gjøre som de fleste andre.  Velger man familie / barn (i den grad det er et valg), slipper man å rettferdiggjøre valget sitt, alle synes det er naturlig og setter ingen spørsmålstegn ved det. 

Det er de som ikke velger dette som blir sett ned på og hetset.

Anonymkode: c8957...2b5

[laban]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er de som ikke velger dette som blir sett ned på og hetset.

Anonymkode: c8957...2b5

I langt mindre grad enn tidligere, vel?  Man blir vel ikke akkurat hetset selv om man ikke lever i en A4-familie i våre dager?

(Jeg lurer fortsatt på hva i alle dager trådstarter mener med å trekke inn dødfødsler.)

[Gjest Maggie55]

Femtitall og sekstitall og søttitall så langt jeg som barn hørte om. Barn er jo ofte litt sjalu og gir kanskje ikke så gode råd. Pengeinnkreveren som ofte kommer er kanskje barnet også veldig redd. Så rart med det.

[Gjest Xtra]

7 minutter siden, Maggie55 skrev:

Femtitall og sekstitall og søttitall så langt jeg som barn hørte om. Barn er jo ofte litt sjalu og gir kanskje ikke så gode råd. Pengeinnkreveren som ofte kommer er kanskje barnet også veldig redd. Så rart med det.

Jeg skjønner ingen ting av det du skriver 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, laban skrev:

I langt mindre grad enn tidligere, vel?  Man blir vel ikke akkurat hetset selv om man ikke lever i en A4-familie i våre dager?

Man blir uglesett og sett på som en raring og særing.

Anonymkode: c8957...2b5

[Gjest Maggie55]

Alt er ikke så lett nei. Det er ikke bare å ringe myndighetene.

Men selvsagt. Alt handler ikke om en selv.

[påskelilje]

7 minutter siden, Maggie55 skrev:

Alt er ikke så lett nei. Det er ikke bare å ringe myndighetene.

Men selvsagt. Alt handler ikke om en selv.

Jeg prøver å forstå sammenhengen i det du skriver, men det er ikke så lett å henge med i tankene dine. Du stiller et spørsmål i overskriften som er et helt kurant spørsmål. Men så skriver du setninger som ikke henger sammen, verken med hverandre eller med overskriften. 

Det var for de aller fleste mye mer skambelagt å bli gravid utenfor ekteskapet før, og det var også både vanskeligere og mer skambelagt å ta abort tidligere. Du nevnte 50-, 60- og 70- tallet. Det var sikkert også vanskelig da å være del av en familie som skilte seg ut, enten fordi dey bare var mor+barn, eller at en av foreldrene var syke etc. Det kan også være vanskelig for barn i dag å leve i en familie som skiller seg ut, f.eks som har dårligere økonomi enn de andre rundt. Som Laban sier, så forstår jeg ikke hva dødfødsler har med dette å gjøre. 

Som noen andre skriver her, så ønsker de fleste å finne en partner de kan være glad i, og flertallet ønsker også å få barn, slik at slekta videreføres og at en ønsker en egen familie. Mange ønsker en "A4- familie" og får det, andre ønsker det  men får det ikke. Noen ønsker absolutt ikke å leve slik, synes det er for kjedelig. Vi er forskjellige. Sykdom og dårlige valg kan føre til at ikke livssituasjonen ble helt slik en hadde håpet på. Sykdom har en liten innvirkning på, mens viktige valg i livet bestemmer en i hovedsak selv over.

[laban]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man blir uglesett og sett på som en raring og særing.

Anonymkode: c8957...2b5

Fordømmelsen av enslige forsørgere har i hvert fall blitt redusert til det (nesten) ikke-eksisterende i løpet av min levetid.  Så det er litt rart hvis folk fortsatt ser på enslige uten barn som noe veldig sært og merkelig?

Endret 19. desember 2017 av laban

[laban]

38 minutter siden, Maggie55 skrev:

Barn er jo ofte litt sjalu og gir kanskje ikke så gode råd. Pengeinnkreveren som ofte kommer er kanskje barnet også veldig redd.

Beklager, men for meg er dette fullstendig meningsløst. 

[påskelilje]

4 minutter siden, laban skrev:

Fordømmelsen av enslige forsørgere har i hvert fall blitt redusert til det ikke-eksisterende i løpet av min levetid.  Så det er litt rart hvis folk fortsatt ser på enslige uten barn som noe veldig sært og merkelig?

Jeg kan faktisk tro på at enkelte enslige uten barn kan ha opplevd sleivkommentarer og "morsomheter" over at de ikke har "funnet seg en mann" eller at "nå begynner det jammen å haste hvis du skal få barn" eller "savner du ikke en kjæreste eller å ha barn".... etc 

Ut fra samtaler med enslige venninner uten barn, så tror jeg nok at enkelte kan oppleve at andre ser på dem som sære og kanskje merkelige, noe jeg tror kan forsterke sorgen over at livet ikke ble helt som de ønsket (for de som gjerne skulle hatt en livspartner og/eller barn). For andre er det selvvalgt, og da er situasjonen annerledes. 

[laban]

1 time siden, påskelilje skrev:

Jeg kan faktisk tro på at enkelte enslige uten barn kan ha opplevd sleivkommentarer og "morsomheter" over at de ikke har "funnet seg en mann" eller at "nå begynner det jammen å haste hvis du skal få barn" eller "savner du ikke en kjæreste eller å ha barn".... etc 

Ut fra samtaler med enslige venninner uten barn, så tror jeg nok at enkelte kan oppleve at andre ser på dem som sære og kanskje merkelige, noe jeg tror kan forsterke sorgen over at livet ikke ble helt som de ønsket (for de som gjerne skulle hatt en livspartner og/eller barn). For andre er det selvvalgt, og da er situasjonen annerledes. 

Jeg er ikke uenig i noe av dette.  Men jeg synes likevel det er et stykke unna å bli hetset og uglesett, slik det sto i svaret jeg kommenterte.   

[Gjest Maggie55]

Det har å gjøre  med noe jeg husker om enkelte voksnes prat fra da jeg var barn og som jeg kanskje fortalte til en terapaut som nok journalføre dette kanskje litt ukritisk. Fortalte nok også noe til et annet barn som nok ikke var sant men hva jeg hadde hørt noen si. Tror ikke denne venninnen var så interessert i meg sompersonene som så mange. Det er tid som gjør ondt og det gjør ondt om noe sånt skulle misbrukes da et lite barn nok ikke har full oversikt over alt utover hva det selv føler når det hører om ting.Ting man snakker om i terapi er ikke uttalelser til retten eller løst og fast på " Skavlan" Det må mer enn noe annet ikke tas ut av kontekst.

Men man blir veldig skremt over all informasjonsmisbruk "som virker skjer og ofte av sånne som sier de er personlig kristne eller relgiøse.

Det er liksom bare å funne noen å la alt gå ut over uansett sak.

Ord som laver et helt uforståelig og vondt  virkelighetsbilde.

Men ting tar ofte lang lang tid og snart er det jul.😊

 

[Trine]

7 timer siden, laban skrev:

I langt mindre grad enn tidligere, vel?  Man blir vel ikke akkurat hetset selv om man ikke lever i en A4-familie i våre dager?

(Jeg lurer fortsatt på hva i alle dager trådstarter mener med å trekke inn dødfødsler.)

Jeg fikk beskjed, av ei på min egen alder, at jeg var egoistisk som ikke ville ha barn. Det finnes faktisk de som ikke evner å forstå at noen ikke passer inn i A4-livet. Og de er gjerne på min alder, eller litt yngre. Det må liksom være noe galt med de som ikke har denne klokka da snakker om. Nå var det jo faktisk noe galt med meg da, så de tok kanskje ikke så feil. Men jeg tror det finnes helt normale mennesker som heller ikke ønsker et familieliv.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Trine skrev:

Jeg fikk beskjed, av ei på min egen alder, at jeg var egoistisk som ikke ville ha barn. Det finnes faktisk de som ikke evner å forstå at noen ikke passer inn i A4-livet. Og de er gjerne på min alder, eller litt yngre. Det må liksom være noe galt med de som ikke har denne klokka da snakker om. Nå var det jo faktisk noe galt med meg da, så de tok kanskje ikke så feil. Men jeg tror det finnes helt normale mennesker som heller ikke ønsker et familieliv.

Da tror jeg ikke de er "normale", for de fleste normale ønsker det.

Anonymkode: c8957...2b5

[laban]

10 minutter siden, Trine skrev:

Jeg fikk beskjed, av ei på min egen alder, at jeg var egoistisk som ikke ville ha barn. Det finnes faktisk de som ikke evner å forstå at noen ikke passer inn i A4-livet.

Jeg er klar over det, jeg ventet selv "for lenge" i manges øyne. Dessuten hadde vi et helt feil antall barn en lang stund.  Jeg synes bare hetset og uglesett var litt sterke uttrykk, det er tross alt mange som forstår både at det ikke bare er å bestemme seg for å få kjernefamilie og at noen velger annerledes.

Det vil alltid være noen som ikke skjønner andres valg og situasjon.  Det er mange som får høre at det er egoistisk å få barn også, særlig hvis antallet avviker litt fra gjennomsnittet.