Forhøyet risiko for selvmord blant høyfungerende autister og de med aspergers. Gjennomsnittlig levealder er kun 58 år.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Trine skrev:

Man kan øve seg og bli bedre. 

Nei, jeg blir bare utslitt og deprimert av å prøve å være noen jeg ike her, prøve å passe inn. Da er det bedre å være alene, selv om det er som å leve i et vakum, år ette rår etter år.

Anonymkode: 36130...191

[Trine]

8 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Jeg får det til, men jeg gjør det ikke frivillig. Jeg har lært meg det på grunn av jobber jeg har hatt. Trikset er i grunnen å få de andre til å snakke, og det gjør de fleste med glede, og da er det bare å spe på med "å ja", "nei sier du det?", "så hyggelig/trist/spennende (stryk det som ikke passer). Og eventuelt spørsmål som "hva syns du om det?", "hva sa du/han/hun da?". Blabla. Godt å kunne når jeg en sjelden gang blir overrumplet av naboene, men som regel går det greit å bare si hei og gå videre og se veldig travel ut før de rekker å si noe mer.

Jeg prøver meg på noen jaha og å ja, men jeg klarer jo ikke følge med på hva de sier så da blir det vanskelig med sånne spørsmål. Noen er jo så glade i å prate at de ikke enser at jeg ikke følger med. En gang tenkte jeg at jeg skulle være flink. Jeg sto sammen med to andre som prata om hva de skulle i ferien. Da hun ene var ferdig spurte jeg hun andre hva hun skulle i ferien. Hun tittet litt dumt på meg og sa at det hadde hun jo nettopp fortalt. Så det er nok best at jeg ikke kommer med for mange spørsmål for å få andre til å prate.

[Trine]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg blir bare utslitt og deprimert av å prøve å være noen jeg ike her, prøve å passe inn. Da er det bedre å være alene, selv om det er som å leve i et vakum, år ette rår etter år.

Anonymkode: 36130...191

Ja, men da er det jo et valg du tar. Jeg blir også utslitt og deprimert av å late som. Men jeg gjør det for at familien min skal få litt tid sammen med meg. Andre folk holder jeg meg unna så lenge jeg ikke gjør noe sammen med dem som innebærer at jeg for det meste kan være meg selv.

[yellow ledbetter]

Jeg får ikke like mer i dag. Høh. Men ja, enig med deg, Trine.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Trine skrev:

Ja, men da er det jo et valg du tar. 

Det er et "valg jeg tar" fordi det ikke er noe alternativ.

Anonymkode: 36130...191

[Trine]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er et "valg jeg tar" fordi det ikke er noe alternativ.

Anonymkode: 36130...191

Det er alltid alternativer, spørsmålet er bare hvor mye man er interessert i å ofre.

[FGT]

2 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Haha. Det var blikket psykiateren min "tok meg på" også. Jeg hadde oppsøkt ham for å bli utredet for ADHD, men han skjønte tegninga ganske kjapt. Det er visst noe med måten jeg snakker på også. Ikke selve stemmeleiet eller betoningen, men måten jeg uttrykker meg på. Den hyperverbale bablinga og at jeg avbryter folk og fullfører setningene deres er nok like mye ADHDen. Jeg har blitt flinkere til det med medisin, i det minste. Men det er veldig av eller på fortsatt. Enten sier jeg ikke et kvekk eller så snakker jeg for mye. Det var seriøst min største skam før jeg fikk diagnose, for jeg visste jo at jeg var dønn irriterende til tider. Måtehold fins liksom ikke. Det er bare full gass eller full stillstand. 

Ja riktig, kjenner til det du sier der også. Jeg tro  at det har jo at jeg ikke følte noe stemning, så for ikke å kjede meg eller for å aktivisere meg selv , så alle pratingen  ble erstattet med følelsene. Men det har  bedret seg med årene.

 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Trine skrev:

Det er alltid alternativer, spørsmålet er bare hvor mye man er interessert i å ofre.

Nei, enkelte ting er urealistiske alternativer. Jeg har prøvd å fungere f.eksempel normalt i jobb, og blitt alvorlig psyk, som det står i legepapirene. Ikke kom her å belær meg hva jeg kan makte. På seg sjøl kjenner en vare seg sjøv er det noe som det heter.

Hvorfor tok ikke du alm. faglig videregående og så en master grad på universitetet? Kan det være fordi dette er umulig å kombinere med adhd med aspergers på toppen?

Anonymkode: 36130...191

[Trine]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, enkelte ting er urealistiske alternativer. Jeg har prøvd å fungere f.eksempel normalt i jobb, og blitt alvorlig psyk, som det står i legepapirene. Ikke kom her å belær meg hva jeg kan makte. På seg sjøl kjenner en vare seg sjøv er det noe som det heter.

Hvorfor tok ikke du alm. faglig videregående og så en master grad på universitetet? Kan det være fordi dette er umulig å kombinere med adhd med aspergers på toppen?

Anonymkode: 36130...191

Oj, det var ikke meningen å provosere. Jeg fungerer heller ikke i jobb. Men at man ikke fungerer i jobb betyr ikke at man ikke fungerer til noe som helst. Det er veldig mye som andre får til lett, som jeg ikke får til uten at det koster meg altfor mye og uten at jeg blir dårligere. Men da må jeg jo heller sette meg realistiske mål da. Det er ikke realistisk for meg å gå allmennfag og studere til master, så derfor gjør jeg heller ikke det. På den tiden det var aktuelt var det realistisk å klare elektro, og det gjorde jeg. Jeg klarte bare ikke å stå i jobb så veldig mange år. Det er ikke realistisk for meg å være med de jeg trener med, på helgekurs eller stevner over flere dager, men det er realistisk at jeg klarer å trene med dem i 2 timer 1-2 ganger i uka. Og kanskje jeg klarer 4 stevnedager i året, mens de klarer både et og to stevner annenhver helg. Men alle får til noe, og ønsker man å ha noe kontakt med andre mennesker, får man det til. Om det så bare er 30 min, én dag i uka.

[yellow ledbetter]

35 minutter siden, Trine skrev:

Oj, det var ikke meningen å provosere. Jeg fungerer heller ikke i jobb. Men at man ikke fungerer i jobb betyr ikke at man ikke fungerer til noe som helst. Det er veldig mye som andre får til lett, som jeg ikke får til uten at det koster meg altfor mye og uten at jeg blir dårligere. Men da må jeg jo heller sette meg realistiske mål da. Det er ikke realistisk for meg å gå allmennfag og studere til master, så derfor gjør jeg heller ikke det. På den tiden det var aktuelt var det realistisk å klare elektro, og det gjorde jeg. Jeg klarte bare ikke å stå i jobb så veldig mange år. Det er ikke realistisk for meg å være med de jeg trener med, på helgekurs eller stevner over flere dager, men det er realistisk at jeg klarer å trene med dem i 2 timer 1-2 ganger i uka. Og kanskje jeg klarer 4 stevnedager i året, mens de klarer både et og to stevner annenhver helg. Men alle får til noe, og ønsker man å ha noe kontakt med andre mennesker, får man det til. Om det så bare er 30 min, én dag i uka.

Nettopp. De fleste av oss kan fylle livet vårt med noe som gir oss mening hvis vi fokuserer på å gjøre det vi kan og liker i stedet for å presse oss til å prøve ting vi ikke klarer. Og setter oss realistiske mål, som du sier.

Jeg kunne sikkert både gått allmennfag og studert hvis jeg ville, men det har aldri interessert meg. Det gikk flere år før jeg tok videregående i det hele tatt, og bare to år som var et minimum av det jeg måtte ha for å få en annen jobb. Jeg likte ikke å gå på skole, selv om jeg hadde toppkarakterer både på grunnskolen og videregående. Men videregående var ikke så ille, nettopp fordi jeg var såpass voksen at det ikke var noe press om å være sosial med de andre i klassen. 

[AnonymBruker]

På 2.1.2018 den 3.49, elina777 skrev:

Legen på akutt psyk maste om at jeg ikke ga blikkontakt 

Du har da ikke asperger bare fordi du har dårlig blikkontakt...

Blikkontakt kan ha mange årsaker: man kan være lei seg, usikker, sjenert, sosial angst, uinteressert osv

Syns det er så teit at folk driver å hiver rundt seg "jeg tror jeg har asperger jeg" bare fordi noen kommenterte at en ikke så på en eller fordi du kun har 5 venner og ikke 20... asperger handler om en MASSE symptomer og det er kun når alle disse symptomene opptrer samtdig og preger hverdagen din i så stor grad at ikke klarer å fungere at du har asperger. Asperger er en hjerneskade du er født med 

Anonymkode: 9ff04...154

[yellow ledbetter]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har da ikke asperger bare fordi du har dårlig blikkontakt...

Blikkontakt kan ha mange årsaker: man kan være lei seg, usikker, sjenert, sosial angst, uinteressert osv

Syns det er så teit at folk driver å hiver rundt seg "jeg tror jeg har asperger jeg" bare fordi noen kommenterte at en ikke så på en eller fordi du kun har 5 venner og ikke 20... asperger handler om en MASSE symptomer og det er kun når alle disse symptomene opptrer samtdig og preger hverdagen din i så stor grad at ikke klarer å fungere at du har asperger. Asperger er en hjerneskade du er født med 

Anonymkode: 9ff04...154

Det er ingen hjerneskade. Hjernen min er helt frisk og fin, den. Og du kan fungere med Asperger. Bare se på Steven Spielberg, for eksempel. 

Men BARE dårlig blikkontakt er selvsagt ikke nok. Det er jo klart. Samtidig er jo masse av de andre greiene du ramser opp som forklaring også typisk for en som har Asperger, så det er komplisert som du sier. Såpass kan vi være enige i. 

[gråstein]

24 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Det er ingen hjerneskade. Hjernen min er helt frisk og fin, den. Og du kan fungere med Asperger. Bare se på Steven Spielberg, for eksempel. 

Han har da ikke AS?

http://www.indiewire.com/2010/03/spielberg-does-not-have-aspergers-syndrome-238881/

Endret 3. januar 2018 av gråstein
men men

[yellow ledbetter]

10 minutter siden, gråstein skrev:

Han har da ikke AS?

http://www.indiewire.com/2010/03/spielberg-does-not-have-aspergers-syndrome-238881/

Ah. Det er en stund siden jeg leste det, og det var sikkert en gammel lenke. Men uansett. Det er mange smarte oppegående folk som har AS, i alle fall. Som IT-gründeren Bram Cohen, nobelprisvinneren Vernon Smith, skuespilleren Daryl Hannah og artisten Gary Numan. Med forbehold om at noen av disse har blitt dementert, selvsagt. 

 

[FGT]

På ‎01‎.‎01‎.‎2018 den 12.23, AnonymBruker skrev:

http://ki.se/nyheter/personer-med-autism-har-storre-risk-att-do-i-fortid

En studie ved Karolinska Institutet viser at risikoen for tidlig død for mennesker på autismespektrumet er rundt 2,5 høyere enn for resten av befolkningen.

- "Vi ser ett samband mellan autismspektrumtillstånd och förhöjd risk för förtida död. En grupp som har en särskilt förhöjd risk är kvinnor med autismspektrumtillstånd och intellektuell funktionsnedsättning", sier forsker Tatja Hirvikoski.

Gruppen med austime uten samtidig intellektuell funksjonsnedsetting (asperger) har større riskiko for en spesiell dødsårsak: selvmord. 

Gjennomsnittlig levealder for høyfungerende autister er bare 58 år!

http://bjp.rcpsych.org/content/208/3/232

Individuals in the control group died at a mean age of 70.20 years (s.d. = 24.16, median = 80), whereas the corresponding figure for the entire ASD group was 53.87 years (s.d. = 24.78, median = 55), for low-functioning ASD 39.50 years (s.d. = 21.55, median = 40) and high-functioning ASD 58.39 years (s.d. = 24.01, median = 63) respectively.

Det tror jeg kan forklares med at en føler en seg som en som står utenfor samfunnet, ikke mester det andre mestrer, uten arbeid og kanskje med dårlig økonomi, ingen venner, en følelse av ensomhet, lever i en monoton boble, det å være taper. Ikke finnes det en kur eller håp for bedring heller.

Godt nytt år. 

 

Anonymkode: 36130...191

Denne undersøkelsen kan ikke bli riktig, men nå har jeg tatt kontakt med den svenske forskeren Tatja Hirvikoski.og  jeg har allerede fått noen svar.  Jeg påpekte at det kunne være flere personer som  for eksempel over 90, som aldri hadde fått noe  diagnose, fordi en kjente ikke til dette da hun var yngre  her i Norge. Min mor var over 95 da hun døde, men fikk aldri noen diagnose. Skal sende den seneste artikkelen min, "Hvordan Asperger syndrom kommer til utrykk?" til henne, for å høre hva hun syns om den.

[Gjest elina777]

Bra jeg ikke trenger ha Asperger da selv om jeg ga lite blikkontakt på akutt psyk:) men det er likevel en del av tegnene fra Gud som viser at jeg dør når jeg er 58, for de var i den alderen englene på flyet med teppe på magen

[tjohei1]

På 1.1.2018 den 23.13, yellow ledbetter skrev:

Ja. Men ingen venner her jeg bor nå, og ikke noe arbeidsmiljø. Savner det ikke heller. Men klart det betyr mye å ha mannen og ungene. Jeg har ikke prøvd å bo alene siden jeg var nitten, så jeg aner jo ikke hvordan det ville vært hvis jeg aldri hadde fått familie. 

Hva er det du jobber med når du ikke har noe arbeidsmiljø? 

[AnonymBruker]

3 timer siden, elina777 skrev:

Bra jeg ikke trenger ha Asperger da selv om jeg ga lite blikkontakt på akutt psyk:) men det er likevel en del av tegnene fra Gud som viser at jeg dør når jeg er 58, for de var i den alderen englene på flyet med teppe på magen

Har du schizofreni?

Anonymkode: 8fdc1...1d8

[tjohei1]

På 2.1.2018 den 16.25, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg blir bare utslitt og deprimert av å prøve å være noen jeg ike her, prøve å passe inn. Da er det bedre å være alene, selv om det er som å leve i et vakum, år ette rår etter år.

Anonymkode: 36130...191

Finnes det ikke noen sosiale arenaer for de med asberger? Det burde det når så mange blir ensomme.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du schizofreni?

Anonymkode: 8fdc1...1d8

Nei bipolar 

Anonymkode: 5714a...426