Nå er det gjort !

[Gjest rotta]

Var på krisesenteret i dag. Ble møtt av ei snill og flink dame.

Vi snakket litt rundt mine problemer og hendelser. Det var de 2 1/2 værste timene på lenge. Vel er det tøfft å takle hverdagen alene, men hun fikk dradd ut av meg en masse gørr. Det var vanskelig, satte igang mange følelser som jeg ikke kjenner til og takler, men det gjorde faktisk litt godt også å ha noen å dele tankene med. Skal tilbake dit neste onsdag. Hun mener jeg bør annmelde personene. Det vil kanskje bli aktuellt senere. Må tenke nøye gjennom det om jeg takler det.

Akkurat nå føler jeg meg tom og elendig. Har stappet i meg tabeletter. Skal til lege og psykolog i morgen. Vet at jeg får kjeft av legen pga. kutting. Men hva som skjer hos psyken er jeg veldig spent på. Takler hun at jeg har vært på krisesenteret og blandet ennå flere folk inn i mine problemer?

Vel, vel. Det får tiden vise. Dette blir en slags føljetong for jeg blir å skrive av og til om hvordan det går.

Takk for at dere er her og støtter og hjelper meg. *megaklem til dere alle*

hilsen

[Gjest ShadowGirl]

Så bra at du har fått ut masse gørr !!!! Selv om det er vondt og snakke om ting ,så hjelper det av og til. Kjenner ikke historien din ,men ønsker deg inderlig lykke til videre ! *Klem*

[DIXI]

Kjære Rotta!

Nå har du vært kjempeflink!!! *Stolt av deg!* Fint å høre at det kjennes litt godt også, for det gjør det faktisk, når vi endelig finner noen som kan lytte til det vi forteller, som forstår hva det handler om. Hvorfor skulle ikke psykologen synes at det er positivt at du tar ansvar og forsøker å hjelpe deg selv? Skulle da bare mangle!

Stå på Rotta! Nå er du i gang med en viktig prosess - nemlig å hjelpe deg selv til å få det bedre!

Varm klem fra Grete :-)

[Gjest oppned]

Gratulerer, flott at du tar "tyren ved hornene".

Men jeg lurer på hvorfor du ikke samarbeidet med psykologen din på forhånd før du kontaktet krisesenteret ? Du burde ha såpass tillitt til henne og det beste for deg tror jeg vil være et samarbeid. Det er veldig slitsomt hvis du må ha en slags koordinatorrolle mellom de ulike terapeutene.

Skulle jo tro at du ville bli støttet i et slikt initiativ av psykologen - eller vil hun helst være din reddende engel....?

[Gjest rotta]

Gratulerer, flott at du tar "tyren ved hornene".

Men jeg lurer på hvorfor du ikke samarbeidet med psykologen din på forhånd før du kontaktet krisesenteret ? Du burde ha såpass tillitt til henne og det beste for deg tror jeg vil være et samarbeid. Det er veldig slitsomt hvis du må ha en slags koordinatorrolle mellom de ulike terapeutene.

Skulle jo tro at du ville bli støttet i et slikt initiativ av psykologen - eller vil hun helst være din reddende engel....?

Det er mulig psyken min vil være en "reddende engel". Men det rare er at hver gang vi kommer innom dette temaet så vrir og vrenger hun på det. snakker seg fort over på andre ting.

Det jeg tenker mye på for tiden er at jeg kanskje skulle skifte psyk eller slutte helt å gå til psyk. (det er forresten psykens forslag).

hilsen

[Gjest rotta]

Gratulerer, flott at du tar "tyren ved hornene".

Men jeg lurer på hvorfor du ikke samarbeidet med psykologen din på forhånd før du kontaktet krisesenteret ? Du burde ha såpass tillitt til henne og det beste for deg tror jeg vil være et samarbeid. Det er veldig slitsomt hvis du må ha en slags koordinatorrolle mellom de ulike terapeutene.

Skulle jo tro at du ville bli støttet i et slikt initiativ av psykologen - eller vil hun helst være din reddende engel....?

Det er mulig at psyken min vil være en "reddende engel". Hun liker ikke at jeg snakker så mye og med så mange om disse tingene. Det er bare psyken og to venner + ho på krisesenteret som vet om voldtektene.

Hver gang jeg tar opp disse temaene så vrir og vrenger hun på det slik at vi ender med å snakke om helt andre ting.

Hun har til og med foreslått at jeg kanskje skulle bytte psyk eller slutte helt å gå til noen. Det virker på meg som at hun mener jeg har snakket nok om disse tingene.

Når jeg sier at jeg ble voldtatt da og da, så mener hun at jeg har pratet nok om det. Hun kommer ikke inn på hvordan jeg hadde det, hva jeg tankte og hva jeg følte for eksempel. Hun mener vi er ferdig med den saken.

Det kan jeg jo ikke være fordi det hele tiden kommer filmer og bilder inni hodet mitt om disse hendelsene. Voldtektene og alle de andre opplevelsene.

Bløir forvittet av henne.

hilsen

[Ritva]

Hei rotta,

Synes du har vært kjempeflink og modig til å ta et skritt nærmere et godt liv.

Hvis du ikke har noe kjemi med psyk og du føler at hun vrir og vrenger - så bør du bytte.

Og hvis hun i tillegg har foreslått det selv - så tyder det jo på at hun ikke føler at hun har noe

videre kompetanse på dette eller har noen tro på at hun kan hjelpe deg - og sikkert ikke du heller.

Så det tror jeg ikke faller heldig ut for noen av dere. -At det er andre som vet om deg og som du

føler kan hjelpe og støtte deg i prosessen - er det viktigste - og ikke at psyk synes at andre blander

seg inn i hennes "område" eller konkurrerer med henne.

Det viktigste er at du får all den positive hjelp og støtte du kan få. Kanskje du skal spørre krisesenteret om de kan anbefale en psyk som de kjenner til og som har den tilstrekkelig kompetansen.

Klem fra meg

[Gjest StepQueen]

Hei rotta!!

Leste først den morgenmailen hvor du vurderte å avlyse hele greia, og må si det var tøft av deg å dra likevel!! Husker godt hvordan første gangen var, og det er bare å gi two thumbs up til deg for i går.

Nå lurer jeg på hvordan det gikk hos legen og hos psyk. Kjefter legen på deg for at du kutter deg? Det hørtes merkelig ut. Jeg kan ikke komme på noen gang jeg har hørt, ei heller erfart, at kjefting hjelper mot kutting. Min "psyk" forteller meg at det er en nødutgang. Dvs jeg får ikke kjeft om jeg kutter, da snakker vi heller om det som gjorde at det ble nødvendig. Det høres kanskje lettere ut enn det er, men jeg ser ihvertfall ikke vitsen i å gjøre det vanskeligere. I høst trampet jeg ned den nødutgangen slik at den vanlige utgangen nesten ikke ble brukt. Jeg har aldri før hatt tro på nyttårsfortsett, de har alltid før vært halvhjertede, men dette året følte jeg at jeg var klar til å forsøke meg på et slikt nyttårsløfte til meg selv (og ikke til NOEN andre!): Ingen kutt i 2002. Det høres vanskelig ut, for meg høres det så og si umulig ut, trikset er i grunnen å ta en dag av gangen. Jeg har ikke kuttet i år, og jeg er stolt av det, jeg hadde ikke vært stolt om det ikke hadde vært vanskelig.

Poenget mitt er vel egentlig at jeg er litt bekymret over hvordan legen din takler kuttingen. Nå vet jo ikke jeg hvordan forholdet deres er utenom, jeg håper hvertfall du får hjelp derfra.

Ellers vil jeg bare igjen gratulere med et stort Step! Det var tøft, du viser virkelig at du har vilje til å kjempe. Bra, rotta! :-)

*klem* fra LilleMy

[hellanel]

Kjære deg!!

Du kan være stolt av at du klarte å gå til krisesenteret!! Jeg får vondt av deg og det du har opplevd. Det er ikke din skyld!!! Tro på deg selv, og at du ikke fortjener å bli behandlet sånn! Det høres heller ikke ut som psykologen din er den rette for deg, hvis hun til og med har sagt at du bør slutte!!?? Iallefall når du har fortalt om voldtektene. Vet ikke hva mer jeg skal si, men jeg ønsker deg alt godt, og at du får den hjelpen du trenger hos krisesenteret!

*klem - hvis du vil ha*