Han sier: Jeg er ikke forelsket i deg lenger - uten forklaring.

[Gjest Mina1]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har blitt utsatt for en urett etter min mening. Du burde ikke måtte forsvare deg ovenfor folk som mener det du opplevde er helt greit. Tenker du bruker mye energi på å prøve å legge dette bak deg og se fremover men så strømmer tankene tilbake på dårlige dager. Det er ikke så uvanlig . Det er jo ofte en prossess å slippe tak i slike ting og du har jo også prøvd. Kanskje du også kan ha en traumereaksjon som du burde bearbeide hos en psykolog. Jeg personlig går til en traumepsykolog. Der får jeg bearbeidet vonde ting som ble gjort mot meg og hjelp til å leve videre. Det kostet meg mye å oppsøke hjelp men det er faktisk helt greit. Det er ikke tegn på svakhet å be om psykolog. Det viser at du tar deg selv og livet ditt på alvor og innser at du akkurat nå trenger noen å stå sammen med for å komme videre. 

Anonymkode: 57e26...388

Enig i det du skriver. Jeg skal ikke være på hugget etter å forsvare meg mot de som mener at jeg er blitt behandlet på en grei måten. Jeg skal få ha mine tanker om at det ikke var grei måte å behandle meg på. Det hjelper. Og jeg må gå å få bearbeidet det slik at jeg slipper å ha angst for alt som minner om situasjonene. Takk for råd om dette med traumer. Er mulig derfor jeg fikk panikk og ble dårlig da jeg så den venninnen komme innom jobben min og da jeg forsøker meg ut på dating. Jeg får jo helt panikk og blir livredd. Men det skal bli bra. 

[Kayia]

 

19 minutter siden, Mina1 skrev:

Han ble sjokket og sa at jeg måtte ikke tro at alle mennesker er gode. 

Jeg syns fremdeles det er rart at han ble så sjokkert, men ikke anbefalte tiltak.

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, Kayia skrev:

 

Jeg syns fremdeles det er rart at han ble så sjokkert, men ikke anbefalte tiltak.

Jeg skal se hva han sier denne gangen. Men jeg trenger nok hjelp slik at jeg kan mestre det som situasjoner som minner meg om dette. Jeg har alltid fått høre at ingen ser eller merker på meg at jeg sliter utenfor nettet. Og det er mulig derfor? Jeg skal uansett se hva jeg får til. Notere ned på et ark og forklare. 

Jeg sliter også med fysiske plager som vond mage, sterk hodepine/migrene - hjertebank, og søvnplager... Jeg drømmer mye mareritt om det hele og bråvåkner gjennomvåt av svette. 

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[Kayia]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Jeg skal se hva han sier denne gangen. Men jeg trenger nok hjelp slik at jeg kan mestre det som situasjoner som minner meg om dette. 

Det høres lit defensivt ut. Skal du bare høre hva han sier? Det spiller vel ingen rolle om hvorvidt han er sjokkert eller ikke, om han ikke tar tak i problemet ditt?

Eller hva tenker du at du skal bruke "sjokkertheten" hans til, om du ikke får annen hjelp?

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, Kayia skrev:

Det høres lit defensivt ut. Skal du bare høre hva han sier? Det spiller vel ingen rolle om hvorvidt han er sjokkert eller ikke, om han ikke tar tak i problemet ditt?

Eller hva tenker du at du skal bruke "sjokkertheten" hans til, om du ikke får annen hjelp?

Jeg har store fysiske plager itilegg så håper at han tar tak. Så og si kronisk hodepine, og magesmerter. Så han bør vel gjøre noe. 

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[Kayia]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg har store fysiske plager itilegg så håper at han tar tak. 

Jeg ser ikke helt sammenhengen i det du svarer og det jeg spurte om (hva skal du bruker sjokkertheten til), men for å svare på det du skriver:

Dersom du ikke har bedt om dobbeltime bør du begynne med å snakke om at du sliter psykisk, grubler og grubler og grubler og ikke kommer deg av flekken før du tar opp de fysiske plagene. Dersom du ikke får plass til begge deler bør du be om en ny snarlig time til de fysiske plagene.

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg ser ikke helt sammenhengen i det du svarer og det jeg spurte om (hva skal du bruker sjokkertheten til), men for å svare på det du skriver:

Dersom du ikke har bedt om dobbeltime bør du begynne med å snakke om at du sliter psykisk, grubler og grubler og grubler og ikke kommer deg av flekken før du tar opp de fysiske plagene. Dersom du ikke får plass til begge deler bør du be om en ny snarlig time til de fysiske plagene.

Hva sjokkheten hjelper meg for? Jo år han sa at han ble sjokket hjelper meg med å vite at situasjonen jeg har opplevd var stygg. Og det hjelper meg til å tenke mer positivt. Det å unnskylde det hjelper ikke noe som helst. Nok om dette. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg skal se hva han sier denne gangen. Men jeg trenger nok hjelp slik at jeg kan mestre det som situasjoner som minner meg om dette. Jeg har alltid fått høre at ingen ser eller merker på meg at jeg sliter utenfor nettet. Og det er mulig derfor? Jeg skal uansett se hva jeg får til. Notere ned på et ark og forklare. 

Det er likegyldig hva andre sier eller ser på deg ang saken. Vi mennesker kan bli mestere i å skjule hva vi sliter med. Spesiellt hvis man har levd med ting over tid. I noen byer har man senter for krisepsykologi. Der har de opptak en gang i uken. Da kan du skrive hva problemet ditt er og legge ved en henvisning fra lege. Det er stor pågang der men kanskje du får komme til. Der er traumepsykologer ( de har også eksperter på voldtekt og misbruk). Det er typisk at de som har opplevd slike ting vil bortforklare , bagatellisere og ta skylden innover seg selv. Du trenger å snakke med noen som kan gi deg ro i dette. 

Anonymkode: 57e26...388

[Kayia]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Hva sjokkheten hjelper meg for? Jo år han sa at han ble sjokket hjelper meg med å vite at situasjonen jeg har opplevd var stygg. Og det hjelper meg til å tenke mer positivt. Det å unnskylde det hjelper ikke noe som helst. Nok om dette. 

Så du syns du har blitt bedre etter at du var til lege sist? Jeg syns ikke det virker som at du har blitt det spøtt bedre etter at han bekreftet opplevelsene/følelsene dine. Dersom det hadde hjelpet hadde vi vel ikke skrevet om dette på dol i to døgn nå, eller hur?

Ergo: Å få følelsene bekreftet kan føles godt der og da, men er ikke tilstrekkelig for å komme videre.

Denne gangen må du be om terapi hos psykolog.

[Gjest Mina1]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er likegyldig hva andre sier eller ser på deg ang saken. Vi mennesker kan bli mestere i å skjule hva vi sliter med. Spesiellt hvis man har levd med ting over tid. I noen byer har man senter for krisepsykologi. Der har de opptak en gang i uken. Da kan du skrive hva problemet ditt er og legge ved en henvisning fra lege. Det er stor pågang der men kanskje du får komme til. Der er traumepsykologer ( de har også eksperter på voldtekt og misbruk). Det er typisk at de som har opplevd slike ting vil bortforklare , bagatellisere og ta skylden innover seg selv. Du trenger å snakke med noen som kan gi deg ro i dette. 

Anonymkode: 57e26...388

Der er sant. Jeg merker at det eneste som hjelper meg er forståelse for mine følelser og problemer rundt det som jeg har opplevd. Begynner noen å si at det var riktig / helt grei/ normal behandling av meg så sliter jeg bare enda mer. Så du har rett i hva du skriver. Det er noe som sitter fastlåst i meg som gjør at jeg sliter sånn. Og det må bearbeides på riktige metoder. 

[Gjest Mina1]

19 minutter siden, Kayia skrev:

Så du syns du har blitt bedre etter at du var til lege sist? Jeg syns ikke det virker som at du har blitt det spøtt bedre etter at han bekreftet opplevelsene/følelsene dine. Dersom det hadde hjelpet hadde vi vel ikke skrevet om dette på dol i to døgn nå, eller hur?

Ergo: Å få følelsene bekreftet kan føles godt der og da, men er ikke tilstrekkelig for å komme videre.

Denne gangen må du be om terapi hos psykolog.

Jeg slet sånn at jeg måtte få det ut. Det er ikke så enkelt som man kan tro. Og hvis tråden plager noen så er det bare å ignorere den og ikke bry seg med å engasjere seg i den. Det er ikke så lett som man kan tro for å si det mildt. 

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg slet sånn at jeg måtte få det ut. Det er ikke så enkelt som man kan tro. 

Kjære Mina. Bestem deg NÅ at du skal be om henvisning da du har legetime på fredag. Ikke vent å se hva du føler da. Ikke diskuter med deg selv. Ta en bestemmelse nå og bare gjennomfør det. 

Anonymkode: 57e26...388

[Kayia]

13 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg slet sånn at jeg måtte få det ut. Det er ikke så enkelt som man kan tro. Og hvis tråden plager noen så er det bare å ignorere den og ikke bry seg med å engasjere seg i den. Det er ikke så lett som man kan tro for å si det mildt. 

Det er ingen som tror at det er enkelt, du har jo skrevet om dette i svært lang tid, alle skjønner at dette er vanskelig for deg. Nettopp derfor syns jeg det er rart at legen kjenner historien uten å ha iverksatt tiltak/ behandling. 

Endret 5. februar 2018 av Kayia

[Gjest Mina1]

18 minutter siden, Kayia skrev:

Det er ingen som tror at det er enkelt, du har jo skrevet om dette i svært lang tid, alle skjønner at dette er vanskelig for deg. Nettopp derfor syns jeg det er rart at legen kjenner historien uten å ha iverksatt tiltak/ behandling. 

Godt å høre at det er forståelig at dette er  ganske vondt og vanskelig for meg. 

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære Mina. Bestem deg NÅ at du skal be om henvisning da du har legetime på fredag. Ikke vent å se hva du føler da. Ikke diskuter med deg selv. Ta en bestemmelse nå og bare gjennomfør det. 

Anonymkode: 57e26...388

Jeg skal for jeg orker ikke å ha det slik mer. Takk for råd og ord som gjorde godt nå når jeg har det vondt. Takk. Dine ord hjalp. 

[Caprioli]

Den gledelige "nyheten" for flere av dere er at det er vi selv som velger hva hjernen vår oppfatter som viktig.

Hjernen vår er konstruert slik at det vi bruker tid på, det vil den oppfatte som viktig. Det er vesentlig når vi skal ta vare på et barn eller sørge for å ha nok mat til vinteren.

Det interessante i dette er at hjernen er ganske snar med å endre rangeringen av viktig.

Dersom du så godt som klarer holde deg borte fra et tema i fire uker er faktisk veldig mye gjort.

Mitt råd er derfor å finne noe annet å vie oppmerksomheten på.

Så vil det som dere for litt tilbake syntes var veldig viktig plutselig ikke være dét lenger. For, det er jo ikke sånn at hvordan et gammelt brudd gikk for seg har noen reell betydning for nåsituasjonen. Dere bare fortsetter å fortelle hjernen deres at det er slik.

[Gjest Mina1]

16 minutter siden, Caprioli skrev:

Den gledelige "nyheten" for flere av dere er at det er vi selv som velger hva hjernen vår oppfatter som viktig.

Hjernen vår er konstruert slik at det vi bruker tid på, det vil den oppfatte som viktig. Det er vesentlig når vi skal ta vare på et barn eller sørge for å ha nok mat til vinteren.

Det interessante i dette er at hjernen er ganske snar med å endre rangeringen av viktig.

Dersom du så godt som klarer holde deg borte fra et tema i fire uker er faktisk veldig mye gjort.

Mitt råd er derfor å finne noe annet å vie oppmerksomheten på.

Så vil det som dere for litt tilbake syntes var veldig viktig plutselig ikke være dét lenger. For, det er jo ikke sånn at hvordan et gammelt brudd gikk for seg har noen reell betydning for nåsituasjonen. Dere bare fortsetter å fortelle hjernen deres at det er slik.

For meg så har det betydning for nuet for jeg sliter med negative minner / tanker og en dårlig vond erfaring som gjør meg redd og usikker. Og får meg til å få negative tanker om hvordan virkeligheten er. Sånn er det for meg. Jeg har ikke endret mening : jeg synes fyren stakk på en stygg måte selv om det er gammelt nytt. Og det var sårt og skuffende at han ikke brydde seg mer om meg enn som så. Men har forstår at jeg ønsket å tro at han var mer medmenneskelig ovenfor meg enn han var. Min tolkning er fortsatt sånn. Men jeg lå forsøke å glemme det og ikke være stresset av alt som minner meg om det. Og å få en tro på at andre ikke vil være sånn  

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

28 minutter siden, Caprioli skrev:

Den gledelige "nyheten" for flere av dere er at det er vi selv som velger hva hjernen vår oppfatter som viktig.

Hjernen vår er konstruert slik at det vi bruker tid på, det vil den oppfatte som viktig. Det er vesentlig når vi skal ta vare på et barn eller sørge for å ha nok mat til vinteren.

Det interessante i dette er at hjernen er ganske snar med å endre rangeringen av viktig.

Dersom du så godt som klarer holde deg borte fra et tema i fire uker er faktisk veldig mye gjort.

Mitt råd er derfor å finne noe annet å vie oppmerksomheten på.

Så vil det som dere for litt tilbake syntes var veldig viktig plutselig ikke være dét lenger. For, det er jo ikke sånn at hvordan et gammelt brudd gikk for seg har noen reell betydning for nåsituasjonen. Dere bare fortsetter å fortelle hjernen deres at det er slik.

Er mulig derfor enkelte menn tror de kan såre folk slik som de vil... fordi de tenker at hjernen vil glemme det, og at vedkommende vil ha det bra uansett om de oppfører seg dårlig. 

Men jeg ar den oppfattning at man slår ikke opp med noen med å oppføre seg som han gjorde, og jeg har en oppfatning om alt det andre som er skrevet og fra min side. Punktum. Jeg snur ikke om der, men det er nok rett av meg å stå for min oppfatning og ikke begynne å tenke at dette var riktig gjort, og at det er slik verden skal være. 

Jeg synes det er lettere når jeg har de tankene som jeg nå skriver. Istedet for å gå hen å klandre meg selv og tro godt og tenke at den personen er en god person som behandlet meg sånn. Det er drittoppførsel!. Sånn er det.  . Og punktum, med det istedet for å gå tilbake til selvklandringen. Det kommer jeg ingen vei med. 

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Caprioli skrev:

Den gledelige "nyheten" for flere av dere er at det er vi selv som velger hva hjernen vår oppfatter som viktig.

Hjernen vår er konstruert slik at det vi bruker tid på, det vil den oppfatte som viktig. Det er vesentlig når vi skal ta vare på et barn eller sørge for å ha nok mat til vinteren.

Det interessante i dette er at hjernen er ganske snar med å endre rangeringen av viktig.

Dersom du så godt som klarer holde deg borte fra et tema i fire uker er faktisk veldig mye gjort.

Mitt råd er derfor å finne noe annet å vie oppmerksomheten på.

Så vil det som dere for litt tilbake syntes var veldig viktig plutselig ikke være dét lenger. For, det er jo ikke sånn at hvordan et gammelt brudd gikk for seg har noen reell betydning for nåsituasjonen. Dere bare fortsetter å fortelle hjernen deres at det er slik.

På hvilken måte skulle dette hjelpe en som står på « vippen» til å søke hjelp ?. Det er ikke helt feil det du sier men hvis det var så enkelt å BARE fokusere på noe annet og glemme fortiden så hadde man ikke trengt psykologer. 

Anonymkode: 57e26...388

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte skulle dette hjelpe en som står på « vippen» til å søke hjelp ?. Det er ikke helt feil det du sier men hvis det var så enkelt å BARE fokusere på noe annet og glemme fortiden så hadde man ikke trengt psykologer. 

Anonymkode: 57e26...388

Enig med deg... Det er veldig mange som sliter etter traumer og opplevelser fra fortiden. Så hvorfor trenger de psykologer? jo fordi hjernen ikke funker så enkelt som noen i tråden sier. Er enig med deg. Vi er ikke noen  følelsesløse roboter som bare glemmer alt som har skjedd. Det er noe som heter at "brent barn skyr ilden". Men hvis vi var roboter som kunne pogrammere oss så hadde det ikke vært så vanskelig. 

Endret 5. februar 2018 av Mina1