Takle å være underlegen.

[umakenverdt]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, det å kunne veldig lite i forhold til de rundt en. Jeg har gjort store endringer i livet nå og tatt en sjanse. Mye forandringer rundt meg nå.

Jeg merker på meg selv at jeg ikke takler så godt å være i en slik situasjon. Jeg er rar og merker jeg veksler mellom å overkompensere og unnskylde, noe som ikke er særlig bra. 

De fleste er jo av og til i situasjoner hvor andre er mye dyktigere enn en selv, men hvordan klare å håndtere det når det skjer ofte. Noen med gode tips?

Og bør jeg fortelle jeg fortelle at jeg har psykiske utfordringer som jeg skal til vurdering av til en helt ny arbeidsgiver.

 

[emilie321]

Akkurat nå, umakenverdt skrev:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, det å kunne veldig lite i forhold til de rundt en. Jeg har gjort store endringer i livet nå og tatt en sjanse. Mye forandringer rundt meg nå.

Jeg merker på meg selv at jeg ikke takler så godt å være i en slik situasjon. Jeg er rar og merker jeg veksler mellom å overkompensere og unnskylde, noe som ikke er særlig bra. 

De fleste er jo av og til i situasjoner hvor andre er mye dyktigere enn en selv, men hvordan klare å håndtere det når det skjer ofte. Noen med gode tips?

Og bør jeg fortelle jeg fortelle at jeg har psykiske utfordringer som jeg skal til vurdering av til en helt ny arbeidsgiver.

 

Har også noen rundt meg som vet så mye mer enn meg. Nå er ikke det i jobb sammenheng, så det kan jo ikke sammenlignes helt. Det jeg prøver er å være trygg på det jeg virkelig kan og så heller stå å observere i settinger hvor min kunnskap ikke strekker til. Prøver også å ta til meg og å lære av de rundt meg. Har spesielt det siste halvåret blitt noe tryggere i meg selv, noe som jeg ser slår positivt tilbake på meg . For meg har det viktigste vært å bli tryggere på meg selv.

Ordet unnskyld prøver jeg bare å si når det virkelig er grunn for det. Var fæl til å si unnskyld før, tror ikke det er særlig oppbyggende for psyken å si det titt og ofte.

[umakenverdt]

1 time siden, emilie321 skrev:

Har også noen rundt meg som vet så mye mer enn meg. Nå er ikke det i jobb sammenheng, så det kan jo ikke sammenlignes helt. Det jeg prøver er å være trygg på det jeg virkelig kan og så heller stå å observere i settinger hvor min kunnskap ikke strekker til. Prøver også å ta til meg og å lære av de rundt meg. Har spesielt det siste halvåret blitt noe tryggere i meg selv, noe som jeg ser slår positivt tilbake på meg . For meg har det viktigste vært å bli tryggere på meg selv.

Ordet unnskyld prøver jeg bare å si når det virkelig er grunn for det. Var fæl til å si unnskyld før, tror ikke det er særlig oppbyggende for psyken å si det titt og ofte.

Det er sikkert noe med å bli tryggere på seg selv ja. Føler meg udugelig som menneske når jeg kan så lite og er slik jeg er, men det har jo ikke ledet meg fremover. Klare å være trygg nok til å observere og lære i settinger som dette er vanskelig. 

Jobber selv med å si unnskyld mindre. Men vanskelig å vite når det virkelig er grunn for det da. Føler meg som en skikkelig plagsom og irriterende person generelt. 

[emilie321]

Akkurat nå, umakenverdt skrev:

Det er sikkert noe med å bli tryggere på seg selv ja. Føler meg udugelig som menneske når jeg kan så lite og er slik jeg er, men det har jo ikke ledet meg fremover. Klare å være trygg nok til å observere og lære i settinger som dette er vanskelig. 

Jobber selv med å si unnskyld mindre. Men vanskelig å vite når det virkelig er grunn for det da. Føler meg som en skikkelig plagsom og irriterende person generelt. 

Utifra det du har skrevet her inne den tiden jeg har vært her, så tviler jeg på at du er en plagsom og irriterende person. Tror heller at du både er snill og hyggelig. Men jeg kjenner igjen den følelsen og den er ikke god å ha. Selv var jeg mye verre før, så det er fullt mulig å bli bedre på dette punktet. Tror mye av løsningen ligger i å bli tryggere på/i  seg selv, da vil mye annet også falle på plass.

 

[Gjest]

3 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, det å kunne veldig lite i forhold til de rundt en. Jeg har gjort store endringer i livet nå og tatt en sjanse. Mye forandringer rundt meg nå.

Jeg merker på meg selv at jeg ikke takler så godt å være i en slik situasjon. Jeg er rar og merker jeg veksler mellom å overkompensere og unnskylde, noe som ikke er særlig bra. 

De fleste er jo av og til i situasjoner hvor andre er mye dyktigere enn en selv, men hvordan klare å håndtere det når det skjer ofte. Noen med gode tips?

Og bør jeg fortelle jeg fortelle at jeg har psykiske utfordringer som jeg skal til vurdering av til en helt ny arbeidsgiver.

 

Jeg vet hvordan det er. Jeg jobber mye med dette selv. Det er noen jeg stoler på og som har tro på meg som forteller meg at jeg ikke er dum, jeg mangler «bare» kunnskap. 

Kunnskap kan en skaffe seg. Som Emilie skriver; observer rundt deg. Vær nysgjerrig. Spør. Les. Google. Jeg gjør det mye. Det funker  

Jeg ville ikke sagt noe til arbeidsgiver, men det er meg. 

[umakenverdt]

Takk  Jeg "mangler" verktøyene til å håndtere alt jeg skal håndtere, det er jo også en måte å tenke på det på. Flytte det litt ut fra min egen verdi på en måte. 

 

[Gjest]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Takk  Jeg "mangler" verktøyene til å håndtere alt jeg skal håndtere, det er jo også en måte å tenke på det på. Flytte det litt ut fra min egen verdi på en måte. 

 

Jeg har f.eks mange ganger tenkt at det er flaut å lære av folk som er mye yngre enn meg. Jeg burde jo vite osv... Men det gjelder å senke kravene til en selv. Jeg synes det er artig å lære, så jeg er mer «ydmyk» og nysgjerig enn jeg var før, og lytter godt til andre mennesker - uansett alder. Jeg tør å innrømme og vise mer enn før at jeg ikke kan. 

[AnonymBruker]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Takk  Jeg "mangler" verktøyene til å håndtere alt jeg skal håndtere, det er jo også en måte å tenke på det på. Flytte det litt ut fra min egen verdi på en måte. 

 

Jeg er overbevist om at du er faglig sett dyktig nok. Såpass mye stoler jeg på de som valgte deg blant ekstremt mange dyktige søkere. At du finner det strevsomt nå i starten er som forventet, å være ny er slitsomt for omtrent alle og du har i tillegg ekstra sårbarhet.

Det beste du kan gjøre nå er å tåle at du innimellom har det vanskelig. Du trenger ikke prøve å forandre deg selv nå, fokuser på å akseptere og trøste deg selv litt.

Synes ikke du skal si noe til arbeidsgiver om dine vansker foreløpig, gi deg selv tid nå til å finne deg til rette.

Anonymkode: e7b53...e7f

[umakenverdt]

Må prøve å senke kravene og tåle at det er tøft å være den som ikke kan og som kan virke håpløs sosialt. Vil jo være nysgjerrig og ydmyk, men det krever at man er tøff og trygg i seg selv å være det. 

Jeg har valgt å ta en sjanse, på tross av min unnvikende natur. Det må jeg ta konsekvensene av. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, umakenverdt skrev:

Må prøve å senke kravene og tåle at det er tøft å være den som ikke kan og som kan virke håpløs sosialt. Vil jo være nysgjerrig og ydmyk, men det krever at man er tøff og trygg i seg selv å være det. 

Jeg har valgt å ta en sjanse, på tross av min unnvikende natur. Det må jeg ta konsekvensene av. 

Tror du må jobbe med å skille mellom din egen følelse av å være håpløs - og de andres oppfatninger av deg. Det er jo stort sett veldig stort sprik mellom din egen vurdering av deg selv og andres vurdering av deg. 

Du er en supertøff reddhare, og du kan godt prøve å rose deg selv litt for motet ditt. Det er litt av et sprang du har gjort - til tross for at det ville vært enklere for deg på en del måter om du hadde unnveket. 

Prøv om du kan slappe av litt med noe som avleder tankene dine litt. TV? Strikking? Planlegging av en mulig ferie?

Anonymkode: e7b53...e7f

[umakenverdt]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du må jobbe med å skille mellom din egen følelse av å være håpløs - og de andres oppfatninger av deg. Det er jo stort sett veldig stort sprik mellom din egen vurdering av deg selv og andres vurdering av deg. 

Du er en supertøff reddhare, og du kan godt prøve å rose deg selv litt for motet ditt. Det er litt av et sprang du har gjort - til tross for at det ville vært enklere for deg på en del måter om du hadde unnveket. 

Prøv om du kan slappe av litt med noe som avleder tankene dine litt. TV? Strikking? Planlegging av en mulig ferie?

Anonymkode: e7b53...e7f

Rart hvis andre ikke tenker jeg er håpløs sosialt. Men skal prøve å tenke at mine vurderinger av meg selv på andre områder noen ganger har vært annerledes enn det mine vurderinger har vært, og at det kan være noe slik der også kanskje. 

Hehe, takk. Gjør det ikke enkelt for meg selv når jeg har tatt dette valget, men står fremdeles for det, på tross av at det er vanskelig.

Skal prøve å avlede tankene litt. Kanskje se noe på tv. I morgen skal jeg møte en venninne så det er jo litt avledning og hyggelig. 

Beklager at jeg grubler gjentakende, men jeg opplever dette som noe utfordrende. 

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har kjent på mye av det samme som deg. Enkelte mennesker tåler ikke svake mennesker som kanskje sjangler litt og ikke er særlig frisk. De er ikke særlig interessert i årsaker til tingene. Kanskje mener de plutselig de kjenner dine nærmeste bedre enn du noengang vil få.  Jeg har på mange vis gitt opp. Alt er ikke så lett for andre enn lukkede foreninger og nemder å forstå tror jeg. Selv er jeg kun medlem av folketrygden og jeg ville aldri snakket til noen arbeidsgiver innom psykisk. Ikke noen ved nav eller fastlege engang. Folk er så sjelden dem man tror tror jeg. Men håper ikke du er rammet på samme måte.😊

Anonymkode: f0aed...c1a

[emilie321]

Akkurat nå, umakenverdt skrev:

Må prøve å senke kravene og tåle at det er tøft å være den som ikke kan og som kan virke håpløs sosialt. Vil jo være nysgjerrig og ydmyk, men det krever at man er tøff og trygg i seg selv å være det. 

Jeg har valgt å ta en sjanse, på tross av min unnvikende natur. Det må jeg ta konsekvensene av. 

Synes du er tøff jeg

[Trine]

Jeg har ikke noen gode råd. Vil bare minne deg på da du hjalp meg med noen utregninger, da jeg var stressa og redd. Du roet meg ned, og nå har jeg fått bekreftet at du hadde helt rett (ikke at jeg noen gang tvilte på det altså). Jeg tror du er nøye i det du gjør. Så tror jeg at dersom man er nøye kan man lett føle at man kan for lite. Det har ihvertfall jeg følt mange ganger. Noen tror de kan mye mer enn det de egentlig kan, mens du, tror jeg, kan mer enn du tror selv. Tror ikke det gjør så mye at du er sosialt klønete heller. Du er snill og omtenksom, så jeg tror folk liker deg uansett.

[Gjest]

3 timer siden, umakenverdt skrev:

Rart hvis andre ikke tenker jeg er håpløs sosialt. Men skal prøve å tenke at mine vurderinger av meg selv på andre områder noen ganger har vært annerledes enn det mine vurderinger har vært, og at det kan være noe slik der også kanskje. 

Hehe, takk. Gjør det ikke enkelt for meg selv når jeg har tatt dette valget, men står fremdeles for det, på tross av at det er vanskelig.

Skal prøve å avlede tankene litt. Kanskje se noe på tv. I morgen skal jeg møte en venninne så det er jo litt avledning og hyggelig. 

Beklager at jeg grubler gjentakende, men jeg opplever dette som noe utfordrende. 

Det er ett av kriteriene i unnvikende pf at en oppfatter seg selv som sosialt klønete.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Engstelig_(unnvikende)_personlighetsforstyrrelse

[Soletti]

Umaken, du har så mye godt i deg. Jeg strever med noe av det samme. Jeg vet ikke om jeg kommer noen vei med det men jeg forsøker å danne meg en mental vegg mellom meg og andre. Veggen skal ikke beskytte men hjelpe meg å ikke la mine tanker om meg bli forstyrret av andres.  Det ble dumt forklart men jeg tenker å lære meg å være mere bevisst på at "Dette er meg og det er andre".

[umakenverdt]

17 timer siden, Trine skrev:

Jeg har ikke noen gode råd. Vil bare minne deg på da du hjalp meg med noen utregninger, da jeg var stressa og redd. Du roet meg ned, og nå har jeg fått bekreftet at du hadde helt rett (ikke at jeg noen gang tvilte på det altså). Jeg tror du er nøye i det du gjør. Så tror jeg at dersom man er nøye kan man lett føle at man kan for lite. Det har ihvertfall jeg følt mange ganger. Noen tror de kan mye mer enn det de egentlig kan, mens du, tror jeg, kan mer enn du tror selv. Tror ikke det gjør så mye at du er sosialt klønete heller. Du er snill og omtenksom, så jeg tror folk liker deg uansett.

Takk, Trine  Glad det praktiske ordnet seg for deg  

Jeg prøver å være snill, så kanskje det kan veie noe opp for min klønethet. 

[umakenverdt]

17 timer siden, MxxM skrev:

Det er ett av kriteriene i unnvikende pf at en oppfatter seg selv som sosialt klønete.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Engstelig_(unnvikende)_personlighetsforstyrrelse

Ja, tidligere behandler mente vel at jeg fyller kriteriene i unnvikende pf.

[umakenverdt]

12 timer siden, Soletti skrev:

Umaken, du har så mye godt i deg. Jeg strever med noe av det samme. Jeg vet ikke om jeg kommer noen vei med det men jeg forsøker å danne meg en mental vegg mellom meg og andre. Veggen skal ikke beskytte men hjelpe meg å ikke la mine tanker om meg bli forstyrret av andres.  Det ble dumt forklart men jeg tenker å lære meg å være mere bevisst på at "Dette er meg og det er andre".

Mine tanker om meg selv er ganske så dårlige. Men kanskje det glir over i hva jeg tror andre mener om meg også. 

Skille mellom mine behov og andres er vanskelig synes jeg. 

[Gjest]

8 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, tidligere behandler mente vel at jeg fyller kriteriene i unnvikende pf.

Jeg har hatt diagnosen og har kjent meg mye igjen i ting du har skrevet her på dol. 

Endret 4. mars 2018 av Gjest