Hadde en veldig ubehagelig samtale med psykologen

[AnonymBruker]

Og no er jeg veldig i tvil på hva jeg skal gjøre. Kan dere kanskje hjelpe meg? 

Saken er at jeg syns at dialogen har vært bra hele veien. (Begynte å gå til h*n i desember) Føler h*n har tatt meg seriøst, men jeg er veldig kaotisk når jeg kommer til timen. Jeg har det ikke bra for tiden fordi det er utfordringer på alle kanter, tar tak i alt og det er litt mye for meg. Det preger meg veldig mye og det er såvidt jeg får puste.

Tingen er at ved forrige time så utrykker h*n ett par ting og reagerte på ett par ting som gjør at jeg tviler på at h*n tror på det jeg forteller. H*n sa også noe som bare gjorde meg enda mer urolig så jeg ble helt oppløst. Han sa også ting som var bra så det var ikke bare «drit». Tenkte i ettertid at han kanskje bare hadde en dårlig dag på jobb, noe som alle kan ha, men kommunikasjonen  var ikke bra og når jeg gikk derifra så følte jeg meg helt forjævlig og helt alene i verden. Påfølgende natt og dagen etter fikk jeg en skikkelig vond klump i magen og følte meg nummen, fordi dette var det første som slo meg når jeg våknet.

Når jeg har for store påkjenninger, slik jeg har no, så har jeg veldig angst og kan bli følelsesmessig ustabil og mistenksom. Jeg er klar over situasjonen og jeg vet hvem jeg er når jeg ikke er ett «vrak» som jeg er no uten dette. Og jeg føler h*n maler det jeg sier med dette (mistenksomhet og følsesesmesdig ustabilitet)Jeg vet selv når jeg overreagerer og trenger veiledning ift de situasjonene som kan bli problematisk. Problemet no er at jeg føler meg stemplet av h*n og at h*n ikke tror på det jeg forteller, eller rett og slett ikke liker meg. Jeg har byttet psykolog før, men hvis jeg skal gjøre det igjen så er jeg redd jeg skal bli registrert som vanskelig e.l noe jeg ikke vil være. Så er litt i tvil på hva jeg bør gjøre, hva ville du/dere gjort? På forhånd, tusen takk

Anonymkode: a6dfa...c8a

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og no er jeg veldig i tvil på hva jeg skal gjøre. Kan dere kanskje hjelpe meg? 

Saken er at jeg syns at dialogen har vært bra hele veien. (Begynte å gå til h*n i desember) Føler h*n har tatt meg seriøst, men jeg er veldig kaotisk når jeg kommer til timen. Jeg har det ikke bra for tiden fordi det er utfordringer på alle kanter, tar tak i alt og det er litt mye for meg. Det preger meg veldig mye og det er såvidt jeg får puste.

Tingen er at ved forrige time så utrykker h*n ett par ting og reagerte på ett par ting som gjør at jeg tviler på at h*n tror på det jeg forteller. H*n sa også noe som bare gjorde meg enda mer urolig så jeg ble helt oppløst. Han sa også ting som var bra så det var ikke bare «drit». Tenkte i ettertid at han kanskje bare hadde en dårlig dag på jobb, noe som alle kan ha, men kommunikasjonen  var ikke bra og når jeg gikk derifra så følte jeg meg helt forjævlig og helt alene i verden. Påfølgende natt og dagen etter fikk jeg en skikkelig vond klump i magen og følte meg nummen, fordi dette var det første som slo meg når jeg våknet.

Når jeg har for store påkjenninger, slik jeg har no, så har jeg veldig angst og kan bli følelsesmessig ustabil og mistenksom. Jeg er klar over situasjonen og jeg vet hvem jeg er når jeg ikke er ett «vrak» som jeg er no uten dette. Og jeg føler h*n maler det jeg sier med dette (mistenksomhet og følsesesmesdig ustabilitet)Jeg vet selv når jeg overreagerer og trenger veiledning ift de situasjonene som kan bli problematisk. Problemet no er at jeg føler meg stemplet av h*n og at h*n ikke tror på det jeg forteller, eller rett og slett ikke liker meg. Jeg har byttet psykolog før, men hvis jeg skal gjøre det igjen så er jeg redd jeg skal bli registrert som vanskelig e.l noe jeg ikke vil være. Så er litt i tvil på hva jeg bør gjøre, hva ville du/dere gjort? På forhånd, tusen takk

Anonymkode: a6dfa...c8a

Du bør ta dette opp direkte med ham. Når man er langt nede har man en tendens til å feiltolke, og ved å diskutere dette med ham gir du ham en sjanse til å rydde opp i misforståelser

Anonymkode: fcc6c...577

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og no er jeg veldig i tvil på hva jeg skal gjøre. Kan dere kanskje hjelpe meg? 

Saken er at jeg syns at dialogen har vært bra hele veien. (Begynte å gå til h*n i desember) Føler h*n har tatt meg seriøst, men jeg er veldig kaotisk når jeg kommer til timen. Jeg har det ikke bra for tiden fordi det er utfordringer på alle kanter, tar tak i alt og det er litt mye for meg. Det preger meg veldig mye og det er såvidt jeg får puste.

Tingen er at ved forrige time så utrykker h*n ett par ting og reagerte på ett par ting som gjør at jeg tviler på at h*n tror på det jeg forteller. H*n sa også noe som bare gjorde meg enda mer urolig så jeg ble helt oppløst. Han sa også ting som var bra så det var ikke bare «drit». Tenkte i ettertid at han kanskje bare hadde en dårlig dag på jobb, noe som alle kan ha, men kommunikasjonen  var ikke bra og når jeg gikk derifra så følte jeg meg helt forjævlig og helt alene i verden. Påfølgende natt og dagen etter fikk jeg en skikkelig vond klump i magen og følte meg nummen, fordi dette var det første som slo meg når jeg våknet.

Når jeg har for store påkjenninger, slik jeg har no, så har jeg veldig angst og kan bli følelsesmessig ustabil og mistenksom. Jeg er klar over situasjonen og jeg vet hvem jeg er når jeg ikke er ett «vrak» som jeg er no uten dette. Og jeg føler h*n maler det jeg sier med dette (mistenksomhet og følsesesmesdig ustabilitet)Jeg vet selv når jeg overreagerer og trenger veiledning ift de situasjonene som kan bli problematisk. Problemet no er at jeg føler meg stemplet av h*n og at h*n ikke tror på det jeg forteller, eller rett og slett ikke liker meg. Jeg har byttet psykolog før, men hvis jeg skal gjøre det igjen så er jeg redd jeg skal bli registrert som vanskelig e.l noe jeg ikke vil være. Så er litt i tvil på hva jeg bør gjøre, hva ville du/dere gjort? På forhånd, tusen takk

Anonymkode: a6dfa...c8a

Hva ville du ha svart en som stilte samme spørsmål? Altså en som sier at kommunikasjonen har fungert godt i flere måneder, men i en av timene blir det sagt ting som gjør deg urolig?

Anonymkode: 940e8...d78

[AnonymBruker]

Sjansen er stor for at han touchet bort i noe som allerede er sårt og vondt i deg. Se om du kan våge å ta det opp med ham; det kan det bli god terapi av. Virksom terapi gjør vondt. 

Anonymkode: eff66...a9b

[AnonymBruker]

Som en annen sier kan det være at han pirket borti noe? 

Anonymkode: d4e4d...428

[AnonymBruker]

Han sa noe som opprørte meg veldig, ble stresset og forklarte meg ihjel fordi jeg temaet opprører meg samtidig så følte jeg at han tvilte på det jeg sa, det gjorde det bare værre. Jeg var kjempestresset, så virket han tydelig lei og  avbrøt meg og spurte om vi kunne snakke om noe annet no, og kom opp med ett tema. Jeg forklarte om en episode ang tema som hadde skjedd, og han svarte «tror du alt handler bare om deg eller? Og så begynner han å linke til pf etc. Jeg svarte, nei jeg tror ikke alt handler om meg, men pga angst og tidligere dårlige erfaringer i slike situasjoner så er jeg her for å få hjelp til hvordan jeg kan tenke om, og håndtere slike situasjoner annerledes. Pga angsten og nye situasjoner så er det lett å granske segselv, og ikke lett å «se utover». Jeg sa ikke noe til han ang hvordan jeg opplevde reaksjonene hans etc. men svarte saklig, fikk bare en veldig vond følelse når timen var ferdig og jeg gikk derifra.

Anonymkode: a6dfa...c8a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du bør ta dette opp direkte med ham. Når man er langt nede har man en tendens til å feiltolke, og ved å diskutere dette med ham gir du ham en sjanse til å rydde opp i misforståelser

Anonymkode: fcc6c...577

Ja, det kan godt hende. Jeg skal ta det opp med han neste gang 👍🏼

Anonymkode: a6dfa...c8a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva ville du ha svart en som stilte samme spørsmål? Altså en som sier at kommunikasjonen har fungert godt i flere måneder, men i en av timene blir det sagt ting som gjør deg urolig?

Anonymkode: 940e8...d78

Jeg hadde sikkert anbefalt å ta det opp ved neste avtale. Selv om det har gått ett par måneder, så er jo vi på en måte i «bli kjent» fasen enda. Det er kanskje det som gjør at det kan være utfordrende når man skal «brette» ut om ting som er vanskelig, er vel kanskje litt ekstra sårbar da og det kan bli en utfordring i segselv.

Anonymkode: a6dfa...c8a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sjansen er stor for at han touchet bort i noe som allerede er sårt og vondt i deg. Se om du kan våge å ta det opp med ham; det kan det bli god terapi av. Virksom terapi gjør vondt. 

Anonymkode: eff66...a9b

 

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som en annen sier kan det være at han pirket borti noe? 

Anonymkode: d4e4d...428

Ja det kan være. Takk for tipset, jeg tenker jeg skal klare å ta det opp med han ved neste avtale

Anonymkode: a6dfa...c8a

[FjellOgDalar]

Jeg tror nok det beste er å konfrontere direkte, si på en saklig måte hvorfor du reagerte på det som ble sagt. Det er jo viktig for dere begge å kjenne hverandres grenser, og en profesjonell psykolog skal være i stand til å forstå det. b

[Soletti]

Hvilke diagnoser har hn satt da? Kanskje det kan hjelpe å ta en time og snakke om hvorfor det er satt x og y diagnose og hvorfor du får de reaksjonene fra hn. 

[Gjest Maggie55]

På meg så virker det ofte som sånne terapier bare har som hensikt å få klienten til å " føle på sin egen utilstrekkelig" Merkelig om det skal være noe poeng.

Man er jo så utsatt i en sånn situasjon hvis man ikke har det store nettverket og jordisk gods og sosial anseelse og kanskje ingen i verden av familie som har så veldig mye helse vet at man i øyeblikket befinner seg på legens kontor.( Mange tanker som lett flyr gjennom ens hode som ofte kjennes av dårlig kvalitet synes jeg ) Eller kanskje man bare ikke deler terapeutens tro eller syn på ting i livet at man er kommet til et " veikryss" i mer enn metafysikk.

Kanskje lurt å tenke gjennom hva man vil med disse timene eller denne tiden og skrive et lite notat til neste time om hva man vil bruke tiden hos denne mannen og kanske lese notatet høyt i begynnelse av neste time. Og kanskje be om dobbeltime så der er rikelig tid til å ta opp det som er vanskelig på god nok måte. Dette er bare min erfaring som ligger mange år tilbake. Lykke til uansett.😊

[kupton]

Psykoterapi har ulike faser som går gradvis over i hverandre. Først kommer en fase der en blir kjent og der kartlegging av problemene står sentralt. Her er terapeuten støttende, lyttende og aksepterende. Pasientene oppfatter ofte dette som behagelig.

Så kommer en gradvis over i en fase hvor terapeuten vil påpeke uheldige tankemønster eller adferd hos pasienten. Dette kan gjøre vondt hos de som kun forventer støtte og aksept. Men det er nødvendig for at pasienten skal bli oppmerksom på uhensiktsmessige sider hos seg selv og for å kunne endre på dette.

Er det noe slikt du har opplevd?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kupton skrev:

Psykoterapi har ulike faser som går gradvis over i hverandre. Først kommer en fase der en blir kjent og der kartlegging av problemene står sentralt. Her er terapeuten støttende, lyttende og aksepterende. Pasientene oppfatter ofte dette som behagelig.

Så kommer en gradvis over i en fase hvor terapeuten vil påpeke uheldige tankemønster eller adferd hos pasienten. Dette kan gjøre vondt hos de som kun forventer støtte og aksept. Men det er nødvendig for at pasienten skal bli oppmerksom på uhensiktsmessige sider hos seg selv og for å kunne endre på dette.

Er det noe slikt du har opplevd?

Nå er jeg ikke trådstarter men vil likevel komme med en kommentar. Kanskje dette er noe av problemet i terapi ?.At psykologen har lært ulike metoder og tilnærmingsmåter ut fra utdanning og forskning og bruker samme metode på alle. Har opplevd dette noen ganger selv. Man blir trygg på pdykologen og tørr å bli mer åpen og sårbar etter hvert. Så forandrer plutselig psykoligen tilnærmingsmåten og man føler seg flau og tråkket på. Begynner å angre på at man har vært så åpen. Så blir man usikker og begynner å holde tilbake for å beskytte seg selv mot å bli såret. De fleste mener jo at det bør en jo tåle. Men for noen er dette spesiellt vanskelig og kan ha med tidligere erfaringer med autoritetsfigurer eller andre ting å gjøre. Jeg vsr totalt « grønn» i mitt første møte med psykolog og hadde gjort meg opp tanker om hvordan det skulle være. Hadde psykologen informert meg litt mer om framgangsmåter og hvordan hun tenkte hadde jeg blitt spart for mye.!!!! 

Anonymkode: 25305...cdc

[kupton]

Her er du inne på noe vesentlig. Terapeuten skal ikke forandre seg "plutselig", men svært gradvis, og som du skriver i din siste setning, informasjon er vesentlig og skader aldri :-)

[FGT]

Kunne like godt være en terapeut for deg jeg jo. 

 

[AnonymBruker]

8 timer siden, kupton skrev:

Psykoterapi har ulike faser som går gradvis over i hverandre. Først kommer en fase der en blir kjent og der kartlegging av problemene står sentralt. Her er terapeuten støttende, lyttende og aksepterende. Pasientene oppfatter ofte dette som behagelig.

Så kommer en gradvis over i en fase hvor terapeuten vil påpeke uheldige tankemønster eller adferd hos pasienten. Dette kan gjøre vondt hos de som kun forventer støtte og aksept. Men det er nødvendig for at pasienten skal bli oppmerksom på uhensiktsmessige sider hos seg selv og for å kunne endre på dette.

Er det noe slikt du har opplevd?

Bare en kommentar til den setningen hvor du skriver at det kan gjøre vondt for de som kun forventer støtte og aksept: 

Jeg antar at du ikke ser sort/hvitt på dette - at det kan gjøre vondt for andre pasienter også, og ikke _bare_ de som ønsker støtte og aksept?

Jeg har hatt mye vondt i terapien, men jeg er ikke blandt de som kun ønsker støtte og aksept. Jeg setter stor pris på at ting blir påpekt, selv om det kan gjøre vondt. 

Anonymkode: d4e4d...428

[kupton]

Her gjør du mer ut av "kun" enn det jeg skriver. Det er ikke "kun" for de som "kun" forventer.... at det gjør vondt :-)

Men det er lettere å takle det vonde om en vet at det må komme..

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Her gjør du mer ut av "kun" enn det jeg skriver. Det er ikke "kun" for de som "kun" forventer.... at det gjør vondt :-)

Men det er lettere å takle det vonde om en vet at det må komme..

Forstår.

Hvis en ikke vil ha det vondt, kan en bare la være å si noe. Men da går en glipp av muligheten til å få det bedre  

Anonymkode: d4e4d...428

[kupton]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis en ikke vil ha det vondt, kan en bare la være å si noe. Men da går en glipp av muligheten til å få det bedre  

Anonymkode: d4e4d...428

Da kan en jo like godt la være å gå.