Angst er bortkasta..

[Gjest]

Jeg har gullmedalje i å grue meg til ting. 

I det siste har jeg lagt stadig mer merke til hvor bortkastet det er å grue seg, for jeg erfarer at det går så bra - og når jeg tenker tilbake så har det vel stort sett alltid gått bra. Det blir overhode ikke slik jeg forestiller meg (og så har jeg kastet bort mye tid og energi som jeg kunne brukt til andre ting). 

Livet er for kort til å kaste det bort på (for meg) tull. 

Andre med denne erfaringen? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, MxxM skrev:

Jeg har gullmedalje i å grue meg til ting. 

I det siste har jeg lagt stadig mer merke til hvor bortkastet det er å grue seg, for jeg erfarer at det går så bra - og når jeg tenker tilbake så har det vel stort sett alltid gått bra. Det blir overhode ikke slik jeg forestiller meg (og så har jeg kastet bort mye tid og energi som jeg kunne brukt til andre ting). 

Livet er for kort til å kaste det bort på (for meg) tull. 

Andre med denne erfaringen? 

Dette kjenner jeg meg så altfor godt igjen i dessverre. Jeg kan grue meg i flere dager for bare en liten filleting hvis det er noe jeg vet at jeg bare må gjøre. Andre ganger blir jeg så nervøs før jeg f.eks. må ut i butikken at jeg får hjertebank,blir fjern og svetter i hendene, men når jeg kommer meg dit så går det jo som regel helt fint. Irriterende å holde på sånn.

Anonymkode: 57098...633

[usikker]

Er vi flere? 🤭

 

[Gjest]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette kjenner jeg meg så altfor godt igjen i dessverre. Jeg kan grue meg i flere dager for bare en liten filleting hvis det er noe jeg vet at jeg bare må gjøre. Andre ganger blir jeg så nervøs før jeg f.eks. må ut i butikken at jeg får hjertebank,blir fjern og svetter i hendene, men når jeg kommer meg dit så går det jo som regel helt fint. Irriterende å holde på sånn.

Anonymkode: 57098...633

Prøv å tren på å la angsten passere ved å minne deg selv på din egen erfaring  det fungerer på meg i hvertfall. 

[Gjest franklyscarlet]

Ja, helt bortkasta. Likevel er det så j***** vanskelig å slappe av

[stjernestøv]

Ja det er bortkastet, gruet meg i flere uker når jeg skulle til tannlegen. Så gikk det bedre enn forventet. Gruer meg til noe i dag og, har tatt vival. Jeg er ikke vant til å være ute av huset. Og gruer meg til i morgen, skal da på middagsbesøk. Og jeg gruer meg til et selskap jeg skal i neste helg.

[AnonymBruker]

10 timer siden, MxxM skrev:

Prøv å tren på å la angsten passere ved å minne deg selv på din egen erfaring  det fungerer på meg i hvertfall. 

Takk for tipset. Jeg har forsøkt det meste, men angsten tar overhånd gang på gang og da "ramler jeg ut" såpass mye at det er umulig å fokusere. Jeg har mange typer angst, alt fra panikkangst til sosial angst og generell angst. Angsten er komorbid lidelse til mine diagnoser, så det er litt å ta tak i. 

Anonymkode: 57098...633

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde samme erfaringen, men det har jeg dessverre ikke. Ofte tar angsten fullstendig overhånd og ting blir verre enn jeg trodde de skulle. Får bare bekreftet hvor mye jeg sliter.

Anonymkode: 9fe76...04a

[Gjest]

Det er trist å lese at ikke alle lykkes. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Kanskje er jeg heldig. Jeg vet bare at jeg har stått skikkelig på og brukt alle mulige situasjoner til å jobbe med meg selv og lære noe. 

[FjellOgDalar]

Vi er nok flere enn vi aner, selv om det er så altfor lett å føle seg totalt ensom og bortkommen i angsten. Jeg er og en av de som grubler og gruer så jeg sikkert kunne fått doktorgrad. Og ja. Gang på gang viser det seg i ettertid fullstendig bortkastet. Jeg har nok roet meg med årene, blitt bedre på å definere hvem som egentlig er sjefen. Etter beste evne tenke etter en "hva så?" linje enn en "hva om?!" linje.

[Gjest]

12 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Vi er nok flere enn vi aner, selv om det er så altfor lett å føle seg totalt ensom og bortkommen i angsten. Jeg er og en av de som grubler og gruer så jeg sikkert kunne fått doktorgrad. Og ja. Gang på gang viser det seg i ettertid fullstendig bortkastet. Jeg har nok roet meg med årene, blitt bedre på å definere hvem som egentlig er sjefen. Etter beste evne tenke etter en "hva så?" linje enn en "hva om?!" linje.

Trenger vi å kaste bort mer av livet vårt på dette? 

[FjellOgDalar]

Nei. Men jeg tør påstå jeg klarer å ha et liv selv med katastrofeangst. Så lenge jeg er i stand til å holde den nede på et nivå der den ikke får styre meg.

[Gjest]

Akkurat nå, FjellOgDalar skrev:

Nei. Men jeg tør påstå jeg klarer å ha et liv selv med katastrofeangst. Så lenge jeg er i stand til å holde den nede på et nivå der den ikke får styre meg.

Synes du er flink, jeg