AnonymBruker Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 Har hatt sosial angst i mange år og det har bare blitt verre og verre. Hadde ikke noe særlig symptomer før, var ubekvem i sosiale settinger men jeg klarte å skjule det slik at ingen kunne se på meg at jeg hadde angst. Nå har det blitt skikkelig ille, jeg får masse kroppslige symptomer når jeg får angst. Jeg klarer ikke å sitte rundt et bord med andre mennesker og prate. Det er det aller verste. Det blir for intimt og jeg blir så nervøs, skjelver, både i stemmen og på hendene, får hjertebank og vil bare løpe derfra. De eneste jeg klarer å slappe av 100% rundt er nærmeste familie. Dette setter så mange begrensninger , jeg kan liksom aldri være med på noe sosialt (med mindre jeg er full, da forsvinner angsten.) Jeg har prøvd å gå i angst gruppe også, men da skjer det samme. Jeg klarer ikke å prate for jeg begynner å skjelve med stemmen og blir så urolig i kroppen. Det er så flaut. Hva faen skal jeg gjøre? Jeg orker ikke å ha det sånn resten av livet. Anonymkode: 0c45d...d59 0 Siter
Gjest Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 (endret) Har du gått i terapi utover angstgruppa? Endret 24. mars 2018 av Gjest 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 Ja, av og på i mange år. Angsten var ikke så ille da. Gikk til psykolog i fjor, men det hjalp ikke på angsten. Fikk til og med angst hos psykologen, noe jeg aldri fikk før Anonymkode: 0c45d...d59 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, av og på i mange år. Angsten var ikke så ille da. Gikk til psykolog i fjor, men det hjalp ikke på angsten. Fikk til og med angst hos psykologen, noe jeg aldri fikk før Anonymkode: 0c45d...d59 Har du prøv en solid dose SSRI? Anonymkode: 8e737...a5b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 Har prøvd antidepressiva, stemningsstabiliserende, antipsykotika og lithium (er bipolar også) Anonymkode: 0c45d...d59 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Har prøvd antidepressiva, stemningsstabiliserende, antipsykotika og lithium (er bipolar også) Anonymkode: 0c45d...d59 Bare benzo som står igjen da. Men det er jo litt skummelt. Anonymkode: 8e737...a5b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/angsttilstander/sosial-angst/?page=2 Dette er en lidelse du kan bli kvitt, så å tenke at slik orker du ikke ha det hele livet behøver du ikke. Jeg forstår fortvilelsen når man føler man sitter midt i det, men flytt fokus til at dette er faktisk noe jeg med behandling kan bli fri fra. Jeg tror veldig mange angstlidelser nesten kunne vært nærmest «utryddet» om vi i samfunnet kunne delt mer av våre frykter åpent med hverandre. Det er så ekstremt leit at så mange lider fordi de føler flauhet over å dele med seg av sitt eget. For faktum er at ekstremt mange ville møtt oss med intet annet enn forståelse, imøtekommelse og hjelp om vi gav dem muligheten til det ved å gi dem innsikt i. En kamerat av min sønn slet med sosial angst. I det han delte og ble møtt med ikke noe annet enn godt kameratskap i form av lyttende ører, støtte, omsorg og motivering var han på vei ut av det. Og i dag er han på ingen måte preget av dette. Har du gode venner, del det med noen du føler deg trygg på. Anonymkode: 4c199...401 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 Takk for at dere svarer meg, det hjelper veldig nå, jeg er så langt nede nå at jeg bare sitter og griner. Er det mulig å få noe behandling for sosial angst på psykiatrisk institusjon? Jeg har vært innlagt før, for mange år siden når jeg var deprimert, men jeg slet ikke så mye da. Kjenner jo til Modum Bad, men jeg orker ikke å reise bort. Jeg ønsker hjelp og behandling her hjemme. Tusen takk for trøstende ord, det er så sant det du skriver <3 Jeg har bare to venniner og begge vet om det. Men jeg klarer ikke å åpne meg opp fullstendig, jeg klarer ikke å fortelle alt for det er så utrolig flaut å ha det sånn. Vet at det er mange som har sosial angst, men jeg tror ikke mange har det så ille... det er flaut å si at jeg ikke kan være med på ting fordi jeg ikke klarer å oppføre meg normalt rundt andre mennesker. Og jeg vil ikke ha sympati. Det verste jeg vet er når folk synes synd på meg. Føler meg så liten og stakkarslig da. Anonymkode: 0c45d...d59 0 Siter
Gjest Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Takk for at dere svarer meg, det hjelper veldig nå, jeg er så langt nede nå at jeg bare sitter og griner. Er det mulig å få noe behandling for sosial angst på psykiatrisk institusjon? Jeg har vært innlagt før, for mange år siden når jeg var deprimert, men jeg slet ikke så mye da. Kjenner jo til Modum Bad, men jeg orker ikke å reise bort. Jeg ønsker hjelp og behandling her hjemme. Tusen takk for trøstende ord, det er så sant det du skriver <3 Jeg har bare to venniner og begge vet om det. Men jeg klarer ikke å åpne meg opp fullstendig, jeg klarer ikke å fortelle alt for det er så utrolig flaut å ha det sånn. Vet at det er mange som har sosial angst, men jeg tror ikke mange har det så ille... det er flaut å si at jeg ikke kan være med på ting fordi jeg ikke klarer å oppføre meg normalt rundt andre mennesker. Og jeg vil ikke ha sympati. Det verste jeg vet er når folk synes synd på meg. Føler meg så liten og stakkarslig da. Anonymkode: 0c45d...d59 Det finnes god behandling for sosial angst 💕 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 Jeg får jevnlig oppfølging av lege pga jeg har slitt sånn de siste årene og ting har vært veldig turbulent. Har time igjen om et par uker. Kanskje jeg skal ta opp innleggelse da. Jeg ser liksom ikke noen andre alternativer nå, enten må jeg få hjelp eller så må jeg avslutte livet. Jeg klarer ikke å ha det sånn lenger. Skulle ønske jeg bare hadde lett sosial angst, slik som før og slik som de fleste andre, men ting har blitt så ille. Anonymkode: 0c45d...d59 0 Siter
stjernestøv Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 (endret) 34 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg får jevnlig oppfølging av lege pga jeg har slitt sånn de siste årene og ting har vært veldig turbulent. Har time igjen om et par uker. Kanskje jeg skal ta opp innleggelse da. Jeg ser liksom ikke noen andre alternativer nå, enten må jeg få hjelp eller så må jeg avslutte livet. Jeg klarer ikke å ha det sånn lenger. Skulle ønske jeg bare hadde lett sosial angst, slik som før og slik som de fleste andre, men ting har blitt så ille. Anonymkode: 0c45d...d59 Avslutte livet? Det må du ikke gjøre. Både meg og min samboer har sosial angst og det er utrolig slitsomt å være sosial,vi må tvinge oss selv. Vet det ikke er lett. Men jeg jukser da, tar vival. Endret 24. mars 2018 av stjernestøv 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 31 minutter siden, stjernestøv skrev: Avslutte livet? Det må du ikke gjøre. Både meg og min samboer har sosial angst og det er utrolig slitsomt å være sosial,vi må tvinge oss selv. Vet det ikke er lett. Men jeg jukser da, tar vival. Ja, når ting føles helt håpløst ut og jeg ikke ser noe lys i tunnelen tenker jeg i de baner. Livskvaliteten er ikke akkurat god når man sliter så mye og hver dag er en kamp. Det sliter meg ut. Hvilke konkrete situasjoner har dere angst for? Eller er det mer en generell angst? Anonymkode: 0c45d...d59 0 Siter
stjernestøv Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, når ting føles helt håpløst ut og jeg ikke ser noe lys i tunnelen tenker jeg i de baner. Livskvaliteten er ikke akkurat god når man sliter så mye og hver dag er en kamp. Det sliter meg ut. Hvilke konkrete situasjoner har dere angst for? Eller er det mer en generell angst? Anonymkode: 0c45d...d59 For selskaper f.eks der det er masse folk, det er det verste. Og om sommeren vil vi ikke være i nærheten av andre folk hvis vi skal grille og bade. Jeg har angst for å gå på butikker og ute blandt folk, er mye inne. Det er synd du tenker i de baner, det kan jo bli bedre. Noen ganger føler jeg det går bedre enn det gjorde før. Men det er slitsomt ja. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 7 minutter siden, stjernestøv skrev: For selskaper f.eks der det er masse folk, det er det verste. Og om sommeren vil vi ikke være i nærheten av andre folk hvis vi skal grille og bade. Jeg har angst for å gå på butikker og ute blandt folk, er mye inne. Det er synd du tenker i de baner, det kan jo bli bedre. Noen ganger føler jeg det går bedre enn det gjorde før. Men det er slitsomt ja. Samme her. Er selskaper, og det å sitte rundt et bord og prate med andre, som er det aller verste. Det blir så intimt. Man må jo ofte sitte stille i timesvis tett omringet av andre. Jeg blir så nervøs i slike settinger. Det blir så synlig da om man ikke klarer å slappe av. Og jeg får angst for å få angst. Jeg hater folkemengder, men det er lettere om jeg f.eks kan gå litt rundt i et lokale med masse mennesker, det takler jeg bedre enn å bare sitte rett opp og ned og prate med folk. Det er bedre når man forsvinner litt i mengden, folk legger ikke merke til alt du gjør da. Så det er egentlig lettere for meg med store forsamlinger enn små forsamlinger. Anonymkode: 0c45d...d59 0 Siter
stjernestøv Skrevet 24. mars 2018 Skrevet 24. mars 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Samme her. Er selskaper, og det å sitte rundt et bord og prate med andre, som er det aller verste. Det blir så intimt. Man må jo ofte sitte stille i timesvis tett omringet av andre. Jeg blir så nervøs i slike settinger. Det blir så synlig da om man ikke klarer å slappe av. Og jeg får angst for å få angst. Jeg hater folkemengder, men det er lettere om jeg f.eks kan gå litt rundt i et lokale med masse mennesker, det takler jeg bedre enn å bare sitte rett opp og ned og prate med folk. Det er bedre når man forsvinner litt i mengden, folk legger ikke merke til alt du gjør da. Så det er egentlig lettere for meg med store forsamlinger enn små forsamlinger. Anonymkode: 0c45d...d59 Ok. For meg blir alt virr varr i store forsamlinger, takler det svært dårlig. Men selskaper er også ille og jeg sier stort sett svært lite,selv om jeg prøver på å rette fokus utover istedenfor innover. Mye kaos utover og mange som snakker, føler det går rett inn i meg. Så da får jeg kaos inni meg. 0 Siter
amissa Skrevet 25. mars 2018 Skrevet 25. mars 2018 23 timer siden, Aspi1985 skrev: Testet for autismespekter diagnoser? Nei.. høres det ut som autisme? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. mars 2018 Skrevet 25. mars 2018 På 24.3.2018 den 16.47, AnonymBruker skrev: Har prøvd antidepressiva, stemningsstabiliserende, antipsykotika og lithium (er bipolar også) Anonymkode: 0c45d...d59 Da sliter vi med det samme. Hvordan har medisiner virket på din bipolare lidelse? Anonymkode: bb003...810 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 8. april 2018 Skrevet 8. april 2018 På 26.3.2018 den 0.34, AnonymBruker skrev: Da sliter vi med det samme. Hvordan har medisiner virket på din bipolare lidelse? Anonymkode: bb003...810 Så ikke innlegget ditt før nå. Jeg føler egentlig ikke at de virker i det hele tatt. Har fremdeles dype depresjoner, selvmordstanker og har hatt i allefall én episode med hypomani siden jeg startet på medisinene for 2 år siden. Hva med deg? Anonymkode: 0c45d...d59 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.