Noen som er redd foreldrene sine?

[AnonymBruker]

En eller begge? 

Hvordan takler dere dette?

Jeg er kjemperedd for faren min, og det sliter veldig på meg hver dag. 

Anonymkode: 28700...bd0

[Gjest]

Bor du hjemme?

[AnonymBruker]

5 timer siden, MxxM skrev:

Bor du hjemme?

Nei, ikke nå lenger. Men har jevnlig kontakt. 

Anonymkode: 28700...bd0

[XbellaX]

På 28.3.2018 den 10.41, AnonymBruker skrev:

En eller begge? 

Hvordan takler dere dette?

Jeg er kjemperedd for faren min, og det sliter veldig på meg hver dag. 

Anonymkode: 28700...bd0

Hva er du redd for?

[bibben]

På 28.3.2018 den 10.41, AnonymBruker skrev:

En eller begge? 

Hvordan takler dere dette?

Jeg er kjemperedd for faren min, og det sliter veldig på meg hver dag. 

Anonymkode: 28700...bd0

Både ja og nei.

Jeg er redd for flash backs og mareritt basert på tidligere erfaringer. Det tar på. Jeg er redd for fysisk kontakt. Kjenner fortsatt smerter. Men når jeg objektivt ser dem slik de er i dag, så er jeg ikke redd. Det er med andre ord hjernen som spiller meg et puss.

[Snørev]

Jeg er også redd foreldrene mine.

Har så mange vonde minner. Men jeg vet ikke om redselen min er berettiget eller ikke, ikke i den tilstanden jeg er i nå. Det er vanskelig for jeg kan liksom ikke stole på meg selv. 

 

[s e b r a]

Jeg var LIVREDD for foreldrene mine da jeg var barn. Ingen åpenbar grunn til at jeg skulle være det.. De har alltid tatt vare på meg og aldri vist tegn til ukontrollert sinne/vold. Det gikk over for min del.

[TA80]

Blir vanskelig å svare når det ikke legges mer i innleggene enn at man er redd. Redd kan være en sunn skepsis basert på dårlige opplevelser, traumer eller lignende. Men redsel for noe ubegrunnet er angst, og angsten i seg selv er ikke farlig (jeg kaster stein i et glasshus her for jeg lever med angst selv)

Jeg har visstnok noen traumer selv fra barndommen, men jeg er ikke redd foreldrene mine, skulle tatt seg ut.... Men tilbake, hva bunner redselen i?