Gå til innhold

Kan man/bør man tillate kontakt med exkjæreste?


Guerrito

Anbefalte innlegg

Gjest Mina1
På 14.5.2018 den 23.00, Nicklusheletida skrev:

Vel, når jeg tenker meg om så overnattet jeg to netter hos x- mannen fra lille julaften til 1 juledag i forfjor. Vi hadde begge nye kjærester da. 

Men jeg kan love deg jeg var til å stole på. Jeg sov på sofaen i stua og bare gledet meg til å få forsvinne derifra. 

Vi gjorde det jo slik for ungenes skyld som ville ha det slik. 

Det jeg ikke visste den gangen var at det ble bråk mellom min x- mann og nykjæresten de siste dagene før jul. Det fikk jeg vite i ettertid. 

Jeg forstår at man må ha litt kontakt med eksen når man har barn sammen, jobber sammen, har felles omgangskrets på en eller annen måte. Det gjelder situasjonen rundt kontakten.  Og inntrykket man får av kontraten  deres. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

Men hvor går egentlig grensen på hvor sjalu det er lov å være? Jeg tar meg elv nå i være gaske sjalu tror jeg- jeg mistenker ikke at det er noe mello dem- men jeg liker ikke tanken på at han fortsatt har så mye omsrog for henne! Her om dagen greide han å sende et svar i en chat som var ment for henne til meg. Jeg skønte ikke helt først hva han svarte på- så spurte. Da sa han at han desverre sendte en melding som skulle til henne - til meg- og forklarte  litt rundt noen personlige forhold hun hadde som ikke var enkle- svaret han feilaktig sendte meg gav derfor mening- ikke det- det jo hende han bare gjorde det rett og slett for å forklare - selv om jeg et øyeblikk tenkte- gjør han nå dette for å se hvor jeg ligger ann i forhold til hele situasjonen?

Jeg reagerer med å bare svare litt ja og ha og fortsetter den samtalen vi egentig hadde. Altså jeg ønsker at det skal ta minst mulig plass.  Men personlig reagerer jeg ganske voldsomt jeg får tårer i øynene, måtte gråte en skvett og var bare lei meg. Jeg skjønner jo at dette handler om meg- jeg har et problem. Jeg er ikke usikker på hans følelser- men tenker dette henger sammen med en del ting i min livshistorie- dette trigger noe hos meg og det er jo ikke hans problem- det er mitt. Alikevel "straffet" jeg han litt med å bli noe fraværende på chat og da han sa han elsket meg svarte jeg ikke- og han begynte å lure på hvorfor jeg ikke svarte osv- Men jeg trengte først og få det litt ut- altså gråte en skvett- for jeg ønsker ikke å si så mye om det, ønsker ikke samtale rundt dette, ønskr ikke at dette at slike samtaler skal ta plass i vårt forhold. En ting skal jeg alikevel ærlig innrømme: jeg er så sinnsykt stolt, altså slik at jeg ikke ønsker å innrømme hvor mye det går innpå meg, jeg ønsker ikke innrømme sjalusien ovenfor han, OG jeg vet uansett at han ikke kommer til ¨å bryte helt kontakten med henne- så da har jeg heller bestemt meg for å la dette ta minst mulig plass i vårt forhold- samtalemssig.

Jeg skal også innrømme at forholdet vårt var helt perfekt, jeg følte ingen hull eller savn, bare 100% helhelt og ikke noe ensom slik jeg ofte har gjort i forhold- helt inntil dette kom inn i bildet ( dette med xen) altså er det eneste som får meg til å ikke være 100% lykkeig- mitt problem med den kontakten han har med xen. Samtidig tenker jeg. om jeg tar det opp.... så blir det jo en greie...

Jeg tenker jeg kanskje bør si sånn " dette er hva det får meg til å føle, jeg vet ikke hvorfor, mest sannsynlig henger det sammen med avvsining, svik og annet fra barndommen osv, jeg stoler på deg 100%, og tror ikke du kommer til å ha deg med henne... men jeg er ikke 100% lykkelig over at du har kontakt med henne" Det får meg til å føle meg superegoistisk!

Jeg forsøkte så å gjøre noe jeg elsker å gjøre for å se om tankene mine rundt dette kanskje forsvant- jeg satt mg ned ved pianoet og spilte det jeg elsker mest- men jeg datt ut hele tiden. Det som faktisk hjalp var telefonsamtalen vi hadde senere.... den avr litt rar til å begynne med- men så bare forsvant alt- og det er jo fordi jeg stoler på han tenker jeg- det er så godt å snakke med han så det bare forsvant rett og slett.

Her er min følgende strategi om dagen: ikke si noe, når det dukker opp ( en sjelden gang)så lar jeg det bare stå litt til. Jeg tror jeg vet hvorfor jeg reagerer så voldsomt- det er redselen av ensomhet og bli overlatt alene. liksom- ha har kjent henne leeenge mange år, meg i sånn 6 mndrs tid- hve ille han velge å ta hensyn til dersom noe skjedde? Vil han slippe alt og reise til henne dersom noe skjer- selv om han vet jeg ikke liker det? Grunnen til at jeg tenker sånn er jo fordi han tidligere hatr sagt til andre partnere at han ikke kan si nei til å møte henne fordi hun liksom er en del av familien. jeg tenker vel da at jeg kan oppleve dette- og jeg orker ikke tanken. Samtidig som jeg føler meg egoistisk og skamfull over å være så sjalu. Jeg tenker videre at vi bare trenger tid og at forholdet må bli enda sterkere. Vi planlegger å bo sammen og da tenker jeg etterhvert at dette kanskje går mer og mer over.... kanskje hans lojalitet vil ligge 100% til meg en dag...

Uff jeg synes ikke dette er så lett jeg.

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor sjalu er det "lov" til å være... ja det er det ikke lett å svare generelt på, og det er opplagt tilfeller der folk er overdrevent sjalu, mistenksomme, kontrollerende. Jeg synes ikke du er der!

Det som er problemet er at han ikke tilfredsstiller grunnleggende behov du har for å føle deg trygg og elsket. Du føler deg usikker, blir lei deg, og det er jo ikke slik ting skal være! Det kan tære på et ellers veldig bra forhold, og jeg mener at det først og fremst er HAN som er nøkkelen her - ikke hvor mye du kunne eller burde forandre på deg og dine tanker og følelser for å lære deg å akseptere dette. HAN må klare å få deg til å være trygg, og det beste ville vel være at hans kontakt med henne ble nedtonet/utfaset, herunder det å ha jevnlig kontakt på chat osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
2 timer siden, Guerrito skrev:

Men hvor går egentlig grensen på hvor sjalu det er lov å være? Jeg tar meg elv nå i være gaske sjalu tror jeg- jeg mistenker ikke at det er noe mello dem- men jeg liker ikke tanken på at han fortsatt har så mye omsrog for henne! Her om dagen greide han å sende et svar i en chat som var ment for henne til meg. Jeg skønte ikke helt først hva han svarte på- så spurte. Da sa han at han desverre sendte en melding som skulle til henne - til meg- og forklarte  litt rundt noen personlige forhold hun hadde som ikke var enkle- svaret han feilaktig sendte meg gav derfor mening- ikke det- det jo hende han bare gjorde det rett og slett for å forklare - selv om jeg et øyeblikk tenkte- gjør han nå dette for å se hvor jeg ligger ann i forhold til hele situasjonen?

Jeg reagerer med å bare svare litt ja og ha og fortsetter den samtalen vi egentig hadde. Altså jeg ønsker at det skal ta minst mulig plass.  Men personlig reagerer jeg ganske voldsomt jeg får tårer i øynene, måtte gråte en skvett og var bare lei meg. Jeg skjønner jo at dette handler om meg- jeg har et problem. Jeg er ikke usikker på hans følelser- men tenker dette henger sammen med en del ting i min livshistorie- dette trigger noe hos meg og det er jo ikke hans problem- det er mitt. Alikevel "straffet" jeg han litt med å bli noe fraværende på chat og da han sa han elsket meg svarte jeg ikke- og han begynte å lure på hvorfor jeg ikke svarte osv- Men jeg trengte først og få det litt ut- altså gråte en skvett- for jeg ønsker ikke å si så mye om det, ønsker ikke samtale rundt dette, ønskr ikke at dette at slike samtaler skal ta plass i vårt forhold. En ting skal jeg alikevel ærlig innrømme: jeg er så sinnsykt stolt, altså slik at jeg ikke ønsker å innrømme hvor mye det går innpå meg, jeg ønsker ikke innrømme sjalusien ovenfor han, OG jeg vet uansett at han ikke kommer til ¨å bryte helt kontakten med henne- så da har jeg heller bestemt meg for å la dette ta minst mulig plass i vårt forhold- samtalemssig.

Jeg skal også innrømme at forholdet vårt var helt perfekt, jeg følte ingen hull eller savn, bare 100% helhelt og ikke noe ensom slik jeg ofte har gjort i forhold- helt inntil dette kom inn i bildet ( dette med xen) altså er det eneste som får meg til å ikke være 100% lykkeig- mitt problem med den kontakten han har med xen. Samtidig tenker jeg. om jeg tar det opp.... så blir det jo en greie...

Jeg tenker jeg kanskje bør si sånn " dette er hva det får meg til å føle, jeg vet ikke hvorfor, mest sannsynlig henger det sammen med avvsining, svik og annet fra barndommen osv, jeg stoler på deg 100%, og tror ikke du kommer til å ha deg med henne... men jeg er ikke 100% lykkelig over at du har kontakt med henne" Det får meg til å føle meg superegoistisk!

Jeg forsøkte så å gjøre noe jeg elsker å gjøre for å se om tankene mine rundt dette kanskje forsvant- jeg satt mg ned ved pianoet og spilte det jeg elsker mest- men jeg datt ut hele tiden. Det som faktisk hjalp var telefonsamtalen vi hadde senere.... den avr litt rar til å begynne med- men så bare forsvant alt- og det er jo fordi jeg stoler på han tenker jeg- det er så godt å snakke med han så det bare forsvant rett og slett.

Her er min følgende strategi om dagen: ikke si noe, når det dukker opp ( en sjelden gang)så lar jeg det bare stå litt til. Jeg tror jeg vet hvorfor jeg reagerer så voldsomt- det er redselen av ensomhet og bli overlatt alene. liksom- ha har kjent henne leeenge mange år, meg i sånn 6 mndrs tid- hve ille han velge å ta hensyn til dersom noe skjedde? Vil han slippe alt og reise til henne dersom noe skjer- selv om han vet jeg ikke liker det? Grunnen til at jeg tenker sånn er jo fordi han tidligere hatr sagt til andre partnere at han ikke kan si nei til å møte henne fordi hun liksom er en del av familien. jeg tenker vel da at jeg kan oppleve dette- og jeg orker ikke tanken. Samtidig som jeg føler meg egoistisk og skamfull over å være så sjalu. Jeg tenker videre at vi bare trenger tid og at forholdet må bli enda sterkere. Vi planlegger å bo sammen og da tenker jeg etterhvert at dette kanskje går mer og mer over.... kanskje hans lojalitet vil ligge 100% til meg en dag...

Uff jeg synes ikke dette er så lett jeg.

 

 

 

 

 

 

Du har vel tidligere sagt i fra om at du ikke er komfortabel med situasjonen og det ser ikke ut til at dette er noe han respekteter. 

Da ville jeg ha gjort følgende :

- Det ser ut til at vi er 3 stykker i dette forholdet. Siden du ikke har tatt et valg om å velge den ene av oss, velger jeg selv å trekke meg ut av dette inntil du eventuelt kommer på andre tanker. 

Det hadde jeg holdt, så får han velge hva som er viktigst. De har ikke barn sammen og behøver ikke å ha noe med hverandre å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Guerrito skrev:

Jeg skal også innrømme at forholdet vårt var helt perfekt, jeg følte ingen hull eller savn, bare 100% helhelt og ikke noe ensom slik jeg ofte har gjort i forhold- helt inntil dette kom inn i bildet ( dette med xen) altså er det eneste som får meg til å ikke være 100% lykkeig- mitt problem med den kontakten han har med xen. Samtidig tenker jeg. om jeg tar det opp.... så blir det jo en greie...

Han er ingen tankeleser og så lenge du later som det er helt greit at de fremdeles har et så tett forhold så kommer han neppe til å endre på det. Han våkner ikke plutselig en dag og tenker - "Oj! Dette går ikke, jeg kan ikke ha et sånt forhold til Turid og samtidig være sammen med Gunhild!" Du skjønner det? Jeg fatter ikke hvorfor det er et sånt nederlag for deg å sette grenser for dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mina1

Trådstarter: vet du hva som kan skje tilslutt : det er at problemet pga eksen ødelegger forholdet deres. Derfor sett grenser. Og vær klar på hva du mener er rett. 

Jeg satte ikke grenser. Men tilslutt ble alt brukt imot meg. Det var jeg som var den store stygge ulven mens eksen var en godhjertet person som han aldri ville miste. Og de to var på lag tilslutt hvor de begge pratet dritt om meg sammen pluss ga hveandre full støtte.  Så pass på og sett grenser. Jeg ville faktisk aldri orket et slikt forhold igjen. Det er jeg for bra til. 

Du har ansvar for ditt eget liv trådstarter. Dersom eksen er så viktig for han så kan du velge å komme deg bort fra en slik situasjon. Hans tap og hans valg. Han må få velge sitt liv selv men du kan velge hva som er greit for deg. 

En eks er ikke en del av familien når de ikke har barn sammen. Når et forhold er slutt så er de ikke familie lenger. Den delen er da over og lagt til rette for den nye partner. Når en velger å gjøre det slutt så kan man ikke forvente å ha kontakt en gang. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

På ‎16‎.‎06‎.‎2018 den 19.05, Mina1 skrev:

Trådstarter: vet du hva som kan skje tilslutt : det er at problemet pga eksen ødelegger forholdet deres. Derfor sett grenser. Og vær klar på hva du mener er rett. 

Jeg satte ikke grenser. Men tilslutt ble alt brukt imot meg. Det var jeg som var den store stygge ulven mens eksen var en godhjertet person som han aldri ville miste. Og de to var på lag tilslutt hvor de begge pratet dritt om meg sammen pluss ga hveandre full støtte.  Så pass på og sett grenser. Jeg ville faktisk aldri orket et slikt forhold igjen. Det er jeg for bra til. 

Du har ansvar for ditt eget liv trådstarter. Dersom eksen er så viktig for han så kan du velge å komme deg bort fra en slik situasjon. Hans tap og hans valg. Han må få velge sitt liv selv men du kan velge hva som er greit for deg. 

En eks er ikke en del av familien når de ikke har barn sammen. Når et forhold er slutt så er de ikke familie lenger. Den delen er da over og lagt til rette for den nye partner. Når en velger å gjøre det slutt så kan man ikke forvente å ha kontakt en gang. 

Jeg er ikke redd for at det skal skje noe mellom dem. Hun bor langt borte og han kommer til å fortelle meg om de skal møtes. Jeg bare tenker at det ikke er sunt at man er så knyttet til hverandre som ekser.  De har begge vært single med få unntak av noen de har forsøkt noe sammen med- i over ti år. Så de har ikke knyttet seg til noen andre og har ikke egentlig trengt å ta noe hensyn til hva andre måtte mene om kontakten deres. 

Jeg kommer aldri til å be han om å slutte å ha kontakt med henne. Men jeg kan nekte å ville møte henne.

Jeg tror kontakten etterhvert vil roe seg- kanskje men tiden får vite. Men jeg er helt enig med deg- man skal ikke kunne forvente kontakt når det er slutt.

Alle historier er forskjellige. Jeg møtte min x  fra mange år tilbake for noen dager siden- jeg ble så glad- hans er så godt ut - ser ut som han har det så bra ( han slet masse med ting og tang da vi var sammen)- så jeg ble oppriktig glad og ville gi han en bamseklem- noe jeg IKKE gjorde fordi min nye kjæreste var med. Av respekt for min kjæreste så ville jeg ikke engang gjort det om han ikke var med. Etterpå stilte jeg meg selv spørsmålet: hva om noen sa at du aldri mer kom til å se han igjen, chatte eller snakke med han for resten av livet? Og jeg tenkte: no problem- e fyr jeg var kjempe glad i, som jeg håper har det bra og vil ha det bra i fremtiden, som jeg hadde gode samtaler med- som kjente godt til familien osv- men det er OVER.

Jeg vet at min nye kjæreste trenger tid før han kan kutte ned på kontakt- jeg tror xen fortsatt er viktig å ha i livet hans osm en bekreftelse på noe- jeg følger med og i min ideelle verden så forsvinner den kontakten mer og mer over tid.

Kall meg gjerne naiv men det er dette jeg har landet på. Hadde hun BODD her og i nærheten DA hadde det stilt seg anderledes!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mina1
På 28.6.2018 den 8.48, Guerrito skrev:

Jeg er ikke redd for at det skal skje noe mellom dem. Hun bor langt borte og han kommer til å fortelle meg om de skal møtes. Jeg bare tenker at det ikke er sunt at man er så knyttet til hverandre som ekser.  De har begge vært single med få unntak av noen de har forsøkt noe sammen med- i over ti år. Så de har ikke knyttet seg til noen andre og har ikke egentlig trengt å ta noe hensyn til hva andre måtte mene om kontakten deres. 

Jeg kommer aldri til å be han om å slutte å ha kontakt med henne. Men jeg kan nekte å ville møte henne.

Jeg tror kontakten etterhvert vil roe seg- kanskje men tiden får vite. Men jeg er helt enig med deg- man skal ikke kunne forvente kontakt når det er slutt.

Alle historier er forskjellige. Jeg møtte min x  fra mange år tilbake for noen dager siden- jeg ble så glad- hans er så godt ut - ser ut som han har det så bra ( han slet masse med ting og tang da vi var sammen)- så jeg ble oppriktig glad og ville gi han en bamseklem- noe jeg IKKE gjorde fordi min nye kjæreste var med. Av respekt for min kjæreste så ville jeg ikke engang gjort det om han ikke var med. Etterpå stilte jeg meg selv spørsmålet: hva om noen sa at du aldri mer kom til å se han igjen, chatte eller snakke med han for resten av livet? Og jeg tenkte: no problem- e fyr jeg var kjempe glad i, som jeg håper har det bra og vil ha det bra i fremtiden, som jeg hadde gode samtaler med- som kjente godt til familien osv- men det er OVER.

Jeg vet at min nye kjæreste trenger tid før han kan kutte ned på kontakt- jeg tror xen fortsatt er viktig å ha i livet hans osm en bekreftelse på noe- jeg følger med og i min ideelle verden så forsvinner den kontakten mer og mer over tid.

Kall meg gjerne naiv men det er dette jeg har landet på. Hadde hun BODD her og i nærheten DA hadde det stilt seg anderledes!

 

 

Forstår. Jeg klarte ihvertfall aldri å stole på min eks pga hans kontakt med sin eks selv om de bodde langt unna hveandre. Klarte derfor ikke å slippe han inn i livet mitt helt heller.  Min eks skyldte på at han mistet forelskelsen for meg fordi jeg slapp han ikke skikkelig inn i livet mitt / altså jeg lot han ikke hilse på mine barn og familie pga eksesituasjonen hans, og det gjorde han usikker på mine følelser for han. Derfor mistet han forelskelsen og måtte avslutte. Jeg forsøkte å fikse det med å la han hilse på barna men da var det for sent samt forklare årsaken men da var forelskelsen helt borte og det var derfor for sent. Jeg er uansett glad for at han stakk. Fordi nå har jeg det mye bedre. 

Jeg har ny kjæreste nå. Og jeg kjenner at jeg faktisk klarer å slippe han inn i livet mitt på en helt annen måte. Årsak : personligheten, og itilegg at han ikke har en slik kontakt med en eks. Det er faktisk mye mer behagelig å ha en partner uten en eks på slep inn i forholdet vårt. :) . Jeg har fått en kjæreste som jeg er mer fornøyd med på alle måter. Og er glad jeg slipper å forholde meg til en slik situasjon jeg hadde. Har innsett at vi var altfor ulike i tankesett og liv.  

Trådstarter: du må gjøre det du har fred og harmoni og ro med. Viktig. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mina1

Må si at jeg er i dag svært glad for at forholdet til eksen min tok slutt. Lucky me  :). Jeg har pga bruddet møtt min livs store kjærlighet føles det som. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mina1 skrev:

Må si at jeg er i dag svært glad for at forholdet til eksen min tok slutt. Lucky me  :). Jeg har pga bruddet møtt min livs store kjærlighet føles det som. 

Fint å høre at det går bra med deg og nykjæresten! Har lurt litt da vet du, det ble brått så stille fra deg, men da er det fordi du har så fint! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mina1
10 timer siden, Lillemus skrev:

Fint å høre at det går bra med deg og nykjæresten! Har lurt litt da vet du, det ble brått så stille fra deg, men da er det fordi du har så fint! :) 

Ja, det går ganske så bra ;) 😍❤️

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mina1
11 timer siden, Lillemus skrev:

Fint å høre at det går bra med deg og nykjæresten! Har lurt litt da vet du, det ble brått så stille fra deg, men da er det fordi du har så fint! :) 

Jeg har faktisk ikke skrevet "syte-innlegg" om det samme i det siste :) . Jeg har vært for opptatt av en viss mann ;) 😍 , hehe :D;) 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎30‎.‎06‎.‎2018 den 8.53, Mina1 skrev:

Forstår. Jeg klarte ihvertfall aldri å stole på min eks pga hans kontakt med sin eks selv om de bodde langt unna hveandre. Klarte derfor ikke å slippe han inn i livet mitt helt heller.  Min eks skyldte på at han mistet forelskelsen for meg fordi jeg slapp han ikke skikkelig inn i livet mitt / altså jeg lot han ikke hilse på mine barn og familie pga eksesituasjonen hans, og det gjorde han usikker på mine følelser for han. Derfor mistet han forelskelsen og måtte avslutte. Jeg forsøkte å fikse det med å la han hilse på barna men da var det for sent samt forklare årsaken men da var forelskelsen helt borte og det var derfor for sent. Jeg er uansett glad for at han stakk. Fordi nå har jeg det mye bedre. 

Jeg har ny kjæreste nå. Og jeg kjenner at jeg faktisk klarer å slippe han inn i livet mitt på en helt annen måte. Årsak : personligheten, og itilegg at han ikke har en slik kontakt med en eks. Det er faktisk mye mer behagelig å ha en partner uten en eks på slep inn i forholdet vårt. :) . Jeg har fått en kjæreste som jeg er mer fornøyd med på alle måter. Og er glad jeg slipper å forholde meg til en slik situasjon jeg hadde. Har innsett at vi var altfor ulike i tankesett og liv.  

Trådstarter: du må gjøre det du har fred og harmoni og ro med. Viktig. 

Så glad på dine vegne og lykke til :-)

 

Jeg er enig i at det er et slite skjær i sjøen for min del- i en ideell verden er alle esker borte- alt er så fantastisk bra med han og vårt forhold- men så MÅTTE det seff være NOE liksom... jeg er mulig naiv- men jeg tror det å nekte min kæreste kontakt faktisk ikke vil hjelpe i vår situasjon- mulig fordi jeg vet en del om hvorfor han fortsatt har kontakt med henne- han må nok føle seg tryggere på meg før han tør også- dårlig tegn? Kanskje det er det- ikke sånn utroskapsmessig- men det er ikke bra, tenker jeg, å ha et slikt nær relasjonsbånd til ekser og deres familier. Han hindrer henne ikke å poste ting på siden hans heller- det irriterer meg seff- men jeg forsøker å la det ta liten plass i livet mitt.

 

Jeg har merket i det siste- at hvor mindre plass jeg lar det få ta jo mindre bryr jeg meg om det-hun bor såpass langt borte og han VET jeg ikke er interessert i å bli kjent med henne. Det betyr ikke at det ikke kan bli et problem i fremtiden- og dersom vi skulle få barn sammen er jeg ikke interessert i at hun skal involveres- . Samtalen er ikke over når det gjelder henne- men jeg har skjønt at han trenger tid.

Personlig så har jeg minimal med kontakt nå med mine ekser selv om jeg innimellom kan savne dem, og vet at jeg har delt ting med dem jeg ikke har delt med noen andre ( og ikke min nåværende kjæreste heller- ikke enda). Så på en side tenker jeg han bare er nødt til å venne seg til tanken eller rettere sagt: ikke føle lenger at han har det behovet når det gjelder eksen- men jeg har forberedt meg på at hun kommer til å være i livet hans " livet ut" på en eller annen måte. han vet jeg ikke er komfortabel med det- men det går en grense for hva jeg kan nekte han føler jeg da all den tid jeg faktsik ikke ser på henne som en reell trussel- annet enn at jeg ikke liker tanken på at de skal være så nære.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Mina1
På 3.7.2018 den 14.46, Guerrito skrev:

Så glad på dine vegne og lykke til 🙂

 

Jeg er enig i at det er et slite skjær i sjøen for min del- i en ideell verden er alle esker borte- alt er så fantastisk bra med han og vårt forhold- men så MÅTTE det seff være NOE liksom... jeg er mulig naiv- men jeg tror det å nekte min kæreste kontakt faktisk ikke vil hjelpe i vår situasjon- mulig fordi jeg vet en del om hvorfor han fortsatt har kontakt med henne- han må nok føle seg tryggere på meg før han tør også- dårlig tegn? Kanskje det er det- ikke sånn utroskapsmessig- men det er ikke bra, tenker jeg, å ha et slikt nær relasjonsbånd til ekser og deres familier. Han hindrer henne ikke å poste ting på siden hans heller- det irriterer meg seff- men jeg forsøker å la det ta liten plass i livet mitt.

 

Jeg har merket i det siste- at hvor mindre plass jeg lar det få ta jo mindre bryr jeg meg om det-hun bor såpass langt borte og han VET jeg ikke er interessert i å bli kjent med henne. Det betyr ikke at det ikke kan bli et problem i fremtiden- og dersom vi skulle få barn sammen er jeg ikke interessert i at hun skal involveres- . Samtalen er ikke over når det gjelder henne- men jeg har skjønt at han trenger tid.

Personlig så har jeg minimal med kontakt nå med mine ekser selv om jeg innimellom kan savne dem, og vet at jeg har delt ting med dem jeg ikke har delt med noen andre ( og ikke min nåværende kjæreste heller- ikke enda). Så på en side tenker jeg han bare er nødt til å venne seg til tanken eller rettere sagt: ikke føle lenger at han har det behovet når det gjelder eksen- men jeg har forberedt meg på at hun kommer til å være i livet hans " livet ut" på en eller annen måte. han vet jeg ikke er komfortabel med det- men det går en grense for hva jeg kan nekte han føler jeg da all den tid jeg faktsik ikke ser på henne som en reell trussel- annet enn at jeg ikke liker tanken på at de skal være så nære.

 

Jeg ønsker deg lykke til uansett hva du velger. 

Jeg er selv overlykkelig over å ha funnet en mann som har fridd til meg. :) Føler meg både nyforelsket, og elsket på en gang :). Denne gangen er det ingen eks i bildet, og det er så deilig!. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg ønsker deg lykke til uansett hva du velger. 

Jeg er selv overlykkelig over å ha funnet en mann som har fridd til meg. :) Føler meg både nyforelsket, og elsket på en gang :). Denne gangen er det ingen eks i bildet, og det er så deilig!. 

Det er kanske veldig dårlig gjort av meg å helle kaldt vann i hodet på deg akkurat nå, men om en mann hadde fridd til meg etter noen få uker, ville det satt i gang helt andre tanker i hodet enn det det tydeligvis gjør hos deg. 

Jeg ville fått tanker som : Er dette en stødig mann, er dette en mann som tenker gjennom hva han foretar seg ? Er dette en mann som styres av impulsivitet? Kan han være ustabil ?

Jeg er kjent for å være jordnær. Mulig i overkant og nær det kjedelige, men et så tidlig frieri ville ikke beroliget meg. Mulig som ung, men ikke nå som godt voksen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg ønsker deg lykke til uansett hva du velger. 

Jeg er selv overlykkelig over å ha funnet en mann som har fridd til meg. :) Føler meg både nyforelsket, og elsket på en gang :). Denne gangen er det ingen eks i bildet, og det er så deilig!. 

Oi, skal du gifte deg!? Voldsomme nyheter - gratulerer! :)  Det var kjapt, er du sikker nok på at du kjenner ham godt nok - og han deg? Kanskje slemt spørsmål, man _vet_ jo aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg ønsker deg lykke til uansett hva du velger. 

Jeg er selv overlykkelig over å ha funnet en mann som har fridd til meg. :) Føler meg både nyforelsket, og elsket på en gang :). Denne gangen er det ingen eks i bildet, og det er så deilig!. 

Ikke forhast deg, så travelt har dere det vel ikke? Dere har kjent hverandre i 2 mnd (?) og han har fridd? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Ikke forhast deg, så travelt har dere det vel ikke? Dere har kjent hverandre i 2 mnd (?) og han har fridd? 

Jeg kjøpte leilighet med min mann etter får måneder, du skal aldri si aldri om hva som kan fungere ;). Men vi hadde allerede opplevd mye sammen, familiene var involvert og vi følte oss allerede på god vei til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Xtra skrev:

Jeg kjøpte leilighet med min mann etter får måneder, du skal aldri si aldri om hva som kan fungere ;). Men vi hadde allerede opplevd mye sammen, familiene var involvert og vi følte oss allerede på god vei til noe.

Joda, det er mange forhold som begynner med at man flytter sammen på dag 2 og lever lykkelig alle sine dager. :) Men når man har barn og sånt så er det ikke nødvendig å gifte seg etter 2 mnds bekjentskap... På den annen side er det ikke nødvendig å vente så lenge som jeg har gjort heller. ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mina1
På 6.7.2018 den 19.04, Nicklusheletida skrev:

Det er kanske veldig dårlig gjort av meg å helle kaldt vann i hodet på deg akkurat nå, men om en mann hadde fridd til meg etter noen få uker, ville det satt i gang helt andre tanker i hodet enn det det tydeligvis gjør hos deg. 

Jeg ville fått tanker som : Er dette en stødig mann, er dette en mann som tenker gjennom hva han foretar seg ? Er dette en mann som styres av impulsivitet? Kan han være ustabil ?

Jeg er kjent for å være jordnær. Mulig i overkant og nær det kjedelige, men et så tidlig frieri ville ikke beroliget meg. Mulig som ung, men ikke nå som godt voksen. 

Jeg er enig med deg. Jeg er ikke beroliget fordi jeg lurer på om han er ustabil i tanker, ord og meninger. Synes det er veldig fint om han mente det. Men jeg har et inntrykk om at han kan si ting som han ikke gjennomfører. Og akkurat det føles kjipt om det er tilfelle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...