Når noen dør brått

[AnonymBruker]

Vi har i 30 år hatt samme nabo. Barna våre har lekt sammen og vokst opp side ved side. De siste årene har vi ikke hatt så veldig mye kontakt men snakker nå sammen når vi treffes. . I går ble datteren til naboen drept i en ulykke 24 år gammel. Hvordan ville dere forholde dere til det. Ringe på døren og snakke med de? Sende blomster ? Sende en melding ?. Er så usikker. Kanskje de bare trenger fred og ro. Samtidig er jeg redd de skal tro vi ikke bryr oss. 

Anonymkode: f9318...7f9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har i 30 år hatt samme nabo. Barna våre har lekt sammen og vokst opp side ved side. De siste årene har vi ikke hatt så veldig mye kontakt men snakker nå sammen når vi treffes. . I går ble datteren til naboen drept i en ulykke 24 år gammel. Hvordan ville dere forholde dere til det. Ringe på døren og snakke med de? Sende blomster ? Sende en melding ?. Er så usikker. Kanskje de bare trenger fred og ro. Samtidig er jeg redd de skal tro vi ikke bryr oss. 

Anonymkode: f9318...7f9

Det finnes ikke noe fasit. Gjør slik du opplever er best og tenk på hvordan du selv ville blitt møtt.

Anonymkode: 99d94...d86

[Gjest Xtra]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har i 30 år hatt samme nabo. Barna våre har lekt sammen og vokst opp side ved side. De siste årene har vi ikke hatt så veldig mye kontakt men snakker nå sammen når vi treffes. . I går ble datteren til naboen drept i en ulykke 24 år gammel. Hvordan ville dere forholde dere til det. Ringe på døren og snakke med de? Sende blomster ? Sende en melding ?. Er så usikker. Kanskje de bare trenger fred og ro. Samtidig er jeg redd de skal tro vi ikke bryr oss. 

Anonymkode: f9318...7f9

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes ikke noe fasit. Gjør slik du opplever er best og tenk på hvordan du selv ville blitt møtt.

Anonymkode: 99d94...d86

Enig med AnonymBruker over her, men tror nok ikke jeg ville valgt å ringe på, om vi ikke hadde nær relasjon. Selv ville jeg i hvertfall følt det invaderende, selv om intensjonene var gode.

[laban]

Se i dødsannonsen om det står noe om blomster eller minnegave, og rett dere etter det. 

Vent med å ta oppsøkende kontakt (som å ringe på) til etter begravelsen.  Men la være å unngå dem eller late som ingenting hvis dere treffes mer tilfeldig. 

Ovenstående er min personlige mening.  Her er noen mer eller mindre profesjonelle tips (de to nederste er ganske konkrete):

http://johnsteffensen.no/aktuelt/2011/08/3089/
http://www.sinnetshelse.no/artikler/etterlatte.htm
https://www.nrk.no/livsstil/dette-bor-du-ikke-si-til-sorgende-1.7763051
http://sterkestreker.no/wordpress/blogg/slik-moter-du-en-som-har-mistet-noen/
 

 

[Stikkelsbær]

Kjenner bare mitt eget nabolag gjennom 20 år. Vi er ikke så nære at vi besøker hverandre, men snakker over gjerdet, og kan ta en kaffe på trammen. Der ville det naturlige vært å vente en dag eller to, kjøpe en blomst og levere den personlig. Snakke og gråte sammen. Det er umulig å trøste noen i en sånn situasjon, men delta kan man gjøre.

[Lillemus]

1 time siden, laban skrev:

Se i dødsannonsen om det står noe om blomster eller minnegave, og rett dere etter det. 

Vent med å ta oppsøkende kontakt (som å ringe på) til etter begravelsen.  Men la være å unngå dem eller late som ingenting hvis dere treffes mer tilfeldig. 

Ovenstående er min personlige mening.  Her er noen mer eller mindre profesjonelle tips (de to nederste er ganske konkrete):

http://johnsteffensen.no/aktuelt/2011/08/3089/
http://www.sinnetshelse.no/artikler/etterlatte.htm
https://www.nrk.no/livsstil/dette-bor-du-ikke-si-til-sorgende-1.7763051
http://sterkestreker.no/wordpress/blogg/slik-moter-du-en-som-har-mistet-noen/
 

Punkt 4 på den tredje lenka der må jeg bare si meg enig i. "Jeg vet hvordan du har det" - nei, du gjør faktisk ikke det. Jeg husker godt da poden ble født og vi ble hastesendt til Riksen for hjerteoperasjon - alle vi møtte prøvde å trøste ved å si at de kjente en eller annen som hadde et barn med hjertefeil og det hadde gått kjempefint. Sorry ass, men det var ikke til trøst i det hele tatt - det var godt ment, men når man er midt oppe i det så er man til tider temmelig irrasjonell...  

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har i 30 år hatt samme nabo. Barna våre har lekt sammen og vokst opp side ved side. De siste årene har vi ikke hatt så veldig mye kontakt men snakker nå sammen når vi treffes. . I går ble datteren til naboen drept i en ulykke 24 år gammel. Hvordan ville dere forholde dere til det. Ringe på døren og snakke med de? Sende blomster ? Sende en melding ?. Er så usikker. Kanskje de bare trenger fred og ro. Samtidig er jeg redd de skal tro vi ikke bryr oss. 

Anonymkode: f9318...7f9

Jeg hadde enten ringt på døren (med blomster)  eller sendt en sms. Det er brutalt å miste en 24 år gammel datter, og det kan fort kjennes ensomt om ikke også de nære omgivelsene viser at de reagerer. 

De gangene jeg har mistet noen som har betydd mye for meg, så har jeg hatt et ganske stort behov for kontakt med utenverdenen. 

Anonymkode: 1f26a...7c5

[Gjest Xtra]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde enten ringt på døren (med blomster)  eller sendt en sms. Det er brutalt å miste en 24 år gammel datter, og det kan fort kjennes ensomt om ikke også de nære omgivelsene viser at de reagerer. 

De gangene jeg har mistet noen som har betydd mye for meg, så har jeg hatt et ganske stort behov for kontakt med utenverdenen. 

Anonymkode: 1f26a...7c5

Skjønner veldig godt hva du sier, men folk er ulike. Jeg er nok mer introvert i en slik situasjon og ville følt det påtrengende.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Xtra skrev:

Skjønner veldig godt hva du sier, men folk er ulike. Jeg er nok mer introvert i en slik situasjon og ville følt det påtrengende.

Ja, folk er så avgjort ulike og man kan jo ikke egentlig vite hva andre ønsker uten at man er i kontakt med dem. Jeg tenker imidlertid at det ikke er vanskelig å ta kontakt - særlig via sms - på måter som ikke virker invaderende. Det er noe med å uttrykke sin medfølelse og kanskje også si at man gjerne stiller opp om det trengs praktisk hjelp. 

Anonymkode: 1f26a...7c5

[AnonymBruker]

Vi er forskjellige, så vanskelig å finne riktig svar. Jeg fant mamma død hjemme plutselig. Hadde snakket med henne dagen før og plutselig var hun borte. Jeg så helst at ingen ringte på eller tok kontakt de ukene før begravelsen. Jeg ville være alene. 

Anonymkode: c693e...fe8

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg valgte å ringe på. Gav de en klem. De inviterte meg inn og vi gråt sammen. De fikk snakke og fortelle. Om det var riktig vet jeg ikke. 

Anonymkode: f9318...7f9

[Kayia]

Dette har jeg erfaring med, med unntak av at vi ikke var aller nærmeste naboer og at datteren var 17. Jeg sendte en SMS der jeg skrev at dette var usigelig vondt å høre, at jeg ikke helt viste hva i all verden jeg skulle si, men at jeg «er her dersom du har behov for noe, en å snakke med, en å bare være stille med, litt mat, at jeg handler - hva det skulle være, ta bare kontakt om du har behov». Jeg fikk en fin kort melding tilbake, gikk i begravelsen men satt langt bak, og sendte ingenting etter dette. Etter et par tre måneder fikk jeg en melding der hun lurte på om jeg hadde lyst til å komme på et glass vin. Det ble en fin og sterk kveld, og etter dette gikk vi turer, drakk kaffe etc innimellom. 

Mitt råd er å sende en melding og si at du ér der om det er behov for en utenforperson, og gi henne rom til å definere når og hvordan. Ikke send blomster eller ring på, du har ingen anelse om hvordan behovene hennes er akkurat der og da. Mora jeg kjenner sa at det som var fint og ønskelig enkelte dager bare var invaderende andre dager. Akkurat den følelsen tror jeg er veldig vanlig i slike situasjoner. 

Endret 2. juni 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Kayia skrev:

Dette har jeg erfaring med, med unntak av at vi ikke var aller nærmeste naboer og at datteren var 17. Jeg sendte en SMS der jeg skrev at dette var usigelig vondt å høre, at jeg ikke helt viste hva i all verden jeg skulle si, men at jeg «er her dersom du har behov for noe, en å snakke med, en å bare være stille med, litt mat, at jeg handler - hva det skulle være, ta bare kontakt om du har behov». Jeg fikk en fin kort melding tilbake, gikk i begravelsen men satt langt bak, og sendte ingenting etter dette. Etter et par tre måneder fikk jeg en melding der hun lurte på om jeg hadde lyst til å komme på et glass vin. Det ble en fin og sterk kveld, og etter dette gikk vi turer, drakk kaffe etc innimellom. 

Mitt råd er å sende en melding og si at du ér der om det er behov for en utenforperson, og gi henne rom til å definere når og hvordan. Ikke send blomster eller ring på, du har ingen anelse om hvordan behovene hennes er akkurat der og da. Mora jeg kjenner sa at det som var fint og ønskelig enkelte dager bare var invaderende andre dager. Akkurat den følelsen tror jeg er veldig vanlig i slike situasjoner. 

Så du mener jeg gjorde en feil i går?. Uff. Nå ble jeg lei meg. 

Anonymkode: f9318...7f9

[Kayia]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener jeg gjorde en feil i går?. Uff. Nå ble jeg lei meg. 

Anonymkode: f9318...7f9

Nei, og beklager - leste svaret ditt etter jeg hadde postet og fikk ikke endret. Hun tok godt i mot deg og ga jo inntrykk av at det var godt du kom. For henne ble det godt og riktig at du dro  ❤️

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg valgte å ringe på. Gav de en klem. De inviterte meg inn og vi gråt sammen. De fikk snakke og fortelle. Om det var riktig vet jeg ikke. 

Anonymkode: f9318...7f9

Det høres ut som om du valgte å gjøre noe som gjorde dem godt. Du har jo kjent denne jenta i mange år så du var sikkert en god person for dem å dele  følelser og minner med. 

Anonymkode: 1f26a...7c5