"what doesn't kill you makes you stronger"?

[AnonymBruker]

Dette er en klisje, jeg ikke føler gjelder meg. Hva med deg? Blir du sterkere av motgang? Eller mener du som meg, att dette var et billig sitat til å stamme fra Nietze?

Anonymkode: a347f...538

[AnonymBruker]

Kan muligens stemme dersom man allerede har et sterkt fundament på plass i seg selv. I motsatt fall - nei. 

Anonymkode: 677c2...57f

[AnonymBruker]

" but what if it kill you?"

Nei. Jeg tror ikke det i dag.

Anonymkode: 16e92...9c7

[AnonymBruker]

Jeg stiller meg helt og fullt bak det utsagnet. Var så langt nede at jeg prøvde å ta mitt eget litt, og nå er jeg ovenpå, klar til det meste. 

Anonymkode: 15967...79f

[morsan]

Jeg har blandede følelser knyttet til det uttrykket.

Til en viss grad tror jeg at en del motgang kan gjøre en sterkere, fordi det å komme seg forbi og videre etter motgang kan gi styrke, det kan gi mestringsfølelse, samhold med andre osv.

Men det er utallige eksempler på at motgang kan være så stor og altomfattende at det svekker en og/eller ens posisjon/mulighet til å karre seg opp etterpå. I slike tilfeller blir uttrykk som at motgang gjør en sterkere bare en billig og usann trøst.

[AnonymBruker]

Denne poppet opp i Facebook-feed’en min i dag. Dét tror jeg mer på. 

You either get bitter or you get better. It’s that simple. You either take what has been dealt to you and allow it to make you a better person, or you allow it to tear you down. The choice does not belong to fate. It belongs to you. 

Av og til (eller faktisk ganske ofte) er den eneste motivasjonen jeg har for å ikke gi opp at jeg orker ikke tanken på at det kun skal bli verre. 

Anonymkode: 677c2...57f

[cilie]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne poppet opp i Facebook-feed’en min i dag. Dét tror jeg mer på. 

You either get bitter or you get better. It’s that simple. You either take what has been dealt to you and allow it to make you a better person, or you allow it to tear you down. The choice does not belong to fate. It belongs to you. 

Av og til (eller faktisk ganske ofte) er den eneste motivasjonen jeg har for å ikke gi opp at jeg orker ikke tanken på at det kun skal bli verre. 

Anonymkode: 677c2...57f

Det er vel litt relevans i alle. Her går ferien med såpass elendig form at jeg både blir bitter og snart går til legen😢 

[AnonymBruker]

Better safethan sorry også. Kanskje om man bare president.

Man må jo bare håpe og tro at man lærer med erfaring, tenker jeg selv.

Anonymkode: 16e92...9c7

[AnonymBruker]

Man må jo også prøve å ikke bli slik som bare venter at andre skal stille opp på alt i livet deres. Synes dere ikke.?

Anonymkode: 16e92...9c7

[AnonymBruker]

Det kan fort bikke over andre veien også .

Anonymkode: d3bfd...a04

[AnonymBruker]

Stemmer heller ikke helt, men fin låt.

Anonymkode: a347f...538

[AnonymBruker]

Man må bare prøve å unngå det værste rushet så går alt bra. Det er aldri dumt.

Anonymkode: 16e92...9c7

[Trine]

For meg er det en forskjell på fysisk og psykisk motgang. Er jeg på en tur som er litt tøffere enn jeg var forberedt på, kan jeg komme hjem med en følelse av mestring. Turene blir på en måte en bekreftelse på at jeg overlever, at jeg ikke gir opp, og ikke legger meg ned for å dø. Men psykisk motgang, altså alle ting jeg ganske enkelt ikke takler, men som jeg tvinges til å takle, gjør meg bare sliten og lei. Jeg blir ikke sterkere av det. Tror det kan handle litt om motivasjon også. Ting som gjør meg sliten, og som jeg ikke velger selv å utsette meg for, gir meg ingen god følelse i ettertid. Jeg tenker ikke "yeay, jeg klarte å dra i butikken", for å dra i butikken bør ikke være en stor sak. For meg er det bare en nødvendighet, ikke noe jeg føler mestring over å klare. Og det tapper meg for energi. Energi jeg heller ville brukt på å gå meg bort i skogen. Men når jeg 5. dag i skogen, klarer rote meg bort, er gjennomvåt av regn og tom for mat, da føler jeg meg litt sterkere når jeg omsider finner bilen

[stjernestøv]

1 time siden, Trine skrev:

For meg er det en forskjell på fysisk og psykisk motgang. Er jeg på en tur som er litt tøffere enn jeg var forberedt på, kan jeg komme hjem med en følelse av mestring. Turene blir på en måte en bekreftelse på at jeg overlever, at jeg ikke gir opp, og ikke legger meg ned for å dø. Men psykisk motgang, altså alle ting jeg ganske enkelt ikke takler, men som jeg tvinges til å takle, gjør meg bare sliten og lei. Jeg blir ikke sterkere av det. Tror det kan handle litt om motivasjon også. Ting som gjør meg sliten, og som jeg ikke velger selv å utsette meg for, gir meg ingen god følelse i ettertid. Jeg tenker ikke "yeay, jeg klarte å dra i butikken", for å dra i butikken bør ikke være en stor sak. For meg er det bare en nødvendighet, ikke noe jeg føler mestring over å klare. Og det tapper meg for energi. Energi jeg heller ville brukt på å gå meg bort i skogen. Men når jeg 5. dag i skogen, klarer rote meg bort, er gjennomvåt av regn og tom for mat, da føler jeg meg litt sterkere når jeg omsider finner bilen

Veldig godt forklart! Ikke det at jeg mestrer fysiske ting...

[AnonymBruker]

Alle er ikke like såre fornøyd med alt her i landet heller. Hvor mange er det ikke tror jeg som i sin aftenbønn ber om at all jævelskapen bare på hjemstedet deres en gang skal komme for en dag. Mange liv er ikke ødelagt som av makta bare ses på som bagateller og seierherrene eier aviser og man vet ikke hva. Men de fleste har så nok med hva de står oppe i sjøl og alt er ikke bare i dag. Mange ligger ikke under sin dyne og bare håper at jævelskapen en gang vil revne for overgripere og maktsyke skole og helsepolitikere. Mange liv skal de ødelegge?

Anonymkode: 16e92...9c7

[AnonymBruker]

For mange er det bare " Hvor er han nå og hva tenker han nå" tror jeg.

Enkelte har det nok mere vanskelig vil jeg tro.

Men om det gjør en sterkere?

Anonymkode: 16e92...9c7

[Gjest Maggie55]

Enkelte ting vet nok bare alle som har opplevet det tror jeg.😁

[Gjest]

Da burde jeg vært utrolig sterk... føler det absolutt ikke slik. 

[Gjest Maggie55]

Ikke om det dreier seg om hekt eller slike som bare forfølger en for å ødelegge en.

De finnes. For noen er de der hele livet ut.

Ellers må folk bare tenke og tro som de vil for meg. Tror budet om trosfrihet for meg er det viktigste.

Men at noe av det styrker en. Tror jeg ikke. Sikkert ikke ment slik heller.🙂

[Gjest Maggie55]

Alle har vi vårt.