Andre som har det slik?

[AnonymBruker]

Dette tunge som ligger over brystet. Som om det er et stramt bånd rundt halsen. En klump som sitter fast. Dette presset som er konstant men som varierer i styrke i løpet av dagen. Noen ganger så tungt at det gjør vondt i hele kroppen.  Kan ikke rømme fra det. Slik har det vært i år etter år etter år. Tror ikke jeg er redd for noe spesielt nå for tiden eller bevisst på hva jeg bekymrer meg for. Om natten er presset og trykket i brystet og halsen uutholdelig. Må opp. Tenker ikke på noe spesielt som jeg vet om da heller. Det er liksom alt og ingenting. Føler kanskje på en eksistensiell smerte.Jeg vet ikke alltid hvilke ord man setter på disse følelsene ? Andre som har det slik? 

Anonymkode: 9442b...dd7

[AnonymBruker]

Føler du at det kommer av angst? Har du en behandler du kan snakke med det om? Tar du noe beroligende for det?

Anonymkode: d1770...dbe

[AnonymBruker]

Kjenner godt den følelsen, ja. Tror det handler om undertrykte følelser,  og anspent muskulatur,  av samme grunn. Uforløst sinne og sorg, holdt i sjakk av skam og selvforakt. 

En gang en hensiktsmessig strategi for å overleve. Nå en destruktiv mekanisme, som hindrer meg i å leve. 

Anonymkode: 03d15...218

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler du at det kommer av angst? Har du en behandler du kan snakke med det om? Tar du noe beroligende for det?

Anonymkode: d1770...dbe

Vanskelig å forklare. En blanding av flere ting. Fått både terapi og medisin. Psykiateren sier jeg må leve med dette, fordi følelseslivet og hjernen har vært så overbelastet pga mange år som psyk at jeg nå tåler ingenting. Jobber med å prøve å tåle dette uten medisin for tiden. Kanskje ikke så lurt. 

Anonymkode: 9442b...dd7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å forklare. En blanding av flere ting. Fått både terapi og medisin. Psykiateren sier jeg må leve med dette, fordi følelseslivet og hjernen har vært så overbelastet pga mange år som psyk at jeg nå tåler ingenting. Jobber med å prøve å tåle dette uten medisin for tiden. Kanskje ikke så lurt. 

Anonymkode: 9442b...dd7

Skjønner. Håper at det kan bli bedre til tross for at psykiateren din mener at du må leve med det.

Anonymkode: d1770...dbe

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner godt den følelsen, ja. Tror det handler om undertrykte følelser,  og anspent muskulatur,  av samme grunn. Uforløst sinne og sorg, holdt i sjakk av skam og selvforakt. 

En gang en hensiktsmessig strategi for å overleve. Nå en destruktiv mekanisme, som hindrer meg i å leve. 

Anonymkode: 03d15...218

Er så enig med deg.

Anonymkode: 559de...850

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å forklare. En blanding av flere ting. Fått både terapi og medisin. Psykiateren sier jeg må leve med dette, fordi følelseslivet og hjernen har vært så overbelastet pga mange år som psyk at jeg nå tåler ingenting. Jobber med å prøve å tåle dette uten medisin for tiden. Kanskje ikke så lurt. 

Anonymkode: 9442b...dd7

Hvorfor vil du ikke ha medisin? Den skal hjelpe deg til å holde ut og få det bedre.

Anonymkode: 559de...850

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil du ikke ha medisin? Den skal hjelpe deg til å holde ut og få det bedre.

Anonymkode: 559de...850

Jeg var lenge svært redd for å prøve medisin så hadde jeg en laaang prossess for å klare å slutte med medisin. Hadde mye bivirkninger og føler meg mer til stede uten. Mer i stand til å engasjere meg i mine nærmeste sine liv bla. Dessuten ganske mange kilo lettere. Jeg hadde jo psykiske plager med medisin også men likevel var det vonde mye mer dempet. Det jeg skulle ønske er at psykiateren hadde vært mer opptatt av å prøve ut nye løsninger og kombinasjoner av medisiner. Jeg innser nok at jeg må begynne med medisin igjen. Hadde bare håpet at jeg kunne klare meg uten etter så mange år med terapi. Prøvd så hardt i det siste å være i aktivitet, tvunget meg selv til å være sosial,tenke rett, lest en halv side i en bok, kjøpt sko for å trene, orket å høre på litt musikk , tenkte å melde meg på et kurs til høsten osv. Venter enda litt med å ta kontakt med psykiateren min. 

Anonymkode: 9442b...dd7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var lenge svært redd for å prøve medisin så hadde jeg en laaang prossess for å klare å slutte med medisin. Hadde mye bivirkninger og føler meg mer til stede uten. Mer i stand til å engasjere meg i mine nærmeste sine liv bla. Dessuten ganske mange kilo lettere. Jeg hadde jo psykiske plager med medisin også men likevel var det vonde mye mer dempet. Det jeg skulle ønske er at psykiateren hadde vært mer opptatt av å prøve ut nye løsninger og kombinasjoner av medisiner. Jeg innser nok at jeg må begynne med medisin igjen. Hadde bare håpet at jeg kunne klare meg uten etter så mange år med terapi. Prøvd så hardt i det siste å være i aktivitet, tvunget meg selv til å være sosial,tenke rett, lest en halv side i en bok, kjøpt sko for å trene, orket å høre på litt musikk , tenkte å melde meg på et kurs til høsten osv. Venter enda litt med å ta kontakt med psykiateren min. 

Anonymkode: 9442b...dd7

Det forstår jeg. Ingen vil frivillig bruke medisiner til enhver tid vil jeg tro, men må man så man jo bare. Har du nevnt for psykiateren at du ønsker å prøve ut nye løsninger og kombinasjoner? Dersom du har et spesifikt ønske så synes jeg at du skal nevne det for h*n og høre hva vedkommende mener om det. Jeg synes at du har vært flink som har gjort så mye aktivt for å prøve å bedre situasjonen. Jeg heier på deg! Lykke til!

Anonymkode: 559de...850

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det forstår jeg. Ingen vil frivillig bruke medisiner til enhver tid vil jeg tro, men må man så man jo bare. Har du nevnt for psykiateren at du ønsker å prøve ut nye løsninger og kombinasjoner? Dersom du har et spesifikt ønske så synes jeg at du skal nevne det for h*n og høre hva vedkommende mener om det. Jeg synes at du har vært flink som har gjort så mye aktivt for å prøve å bedre situasjonen. Jeg heier på deg! Lykke til!

Anonymkode: 559de...850

Jeg støtter dette forslaget. Medisiner er ofte beste og eneste løsning for mange (dessverre).

Anonymkode: d1770...dbe