Jeg er så redd for å miste

[påskelilje]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En annen ville være tenkt at han var uinteressert og så gått... Men jeg gjør noe annet ... Mulig jeg er blind og naiv nå. 

Anonymkode: bff6c...4cf

Tror nok du har rett i det. Hva skal til, tror du, for at du ikke orker dette forholdet? Hva tåler du av kompromisser, hvor langt kan du strekke deg ift  dine behov og ønsker?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, påskelilje skrev:

Jeg forstår at du har blitt glad i ham. Men jeg tror ærlig talt at dere er såvidt forskjellige både når det gjelder sex og religion at det vil bli vanskelig å få et likeverdig samliv og ekteskap i et langt perspektiv - som jeg sa tidligere i dag.

Det er det jeg frykter. Jeg frykter at det vil bli vanskelig i det lange perspektiv hvis ikke ting forandrer seg litt med at han åpner seg mer med å prate om det. 

Anonymkode: bff6c...4cf

[AnonymBruker]

Akkurat nå, påskelilje skrev:

Tror nok du har rett i det. Hva skal til, tror du, for at du ikke orker dette forholdet? Hva tåler du av kompromisser, hvor langt kan du strekke deg ift  dine behov og ønsker?

Jeg tror mange ville vernet om seg selv og forlatt han pga situasjonen ble for vanskelig ja. 

Jeg føler at jeg orker forholdet. Kjærlighet betyr mer enn sex men jeg vil slite med å gå rundt å lure på hvorfor ting er som det er. Og det er jo der problemet ligger. 

Anonymkode: bff6c...4cf

[AnonymBruker]

Jeg er rett og slett ganske så tålmodig.... Og blir nok lengre enn jeg burde i disse forholdene. 

Anonymkode: bff6c...4cf

[Babette]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En annen ville være tenkt at han var uinteressert og så gått... Men jeg gjør noe annet ... Mulig jeg er blind og naiv nå. 

Anonymkode: bff6c...4cf

Jeg ville ikke ha tenkt at han var uinteressert, jeg ville ha tenkt at han var uaktuell, og at jeg aldri ville hatt en mann som har et så anstrengt syn på sex.

Og jeg kan ikke skjønne at forklaringen om religion gjør situasjonen noe lettere å takle.

Det største problemet er vel dessuten fortsatt at han ikke vil snakke åpent om disse tingene?

Jeg ble faktisk fysisk uvel av å lese det du skrev om kyssing etter bestemte regler før og etter giftermål, jeg synes rett og slett disse religiøse greiene er ganske creepy.

[Nicklusheletida]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg viser interesse for han ennå. En annen ville mulig bare ha tenkt at han be uinteressert å gått.  Men jeg forsøker å tro at dette har med andre ting enn meg å gjøre. 

Synes dere at jeg er dum som tenker sånn eller er det forståelig? 

Anonymkode: bff6c...4cf

Hvordan vil JEG at et forhold skal være ? 

Det er det jeg ville ha tenkt på i denne situasjonen. 

[laban]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes dere at jeg er dum som tenker sånn eller er det forståelig?

For meg hadde kommunikasjonsproblemene vært det verste. I et forhold man ønsker å satse på, ser jeg det som naturlig å snakke mye sammen for å bli godt kjent - ikke av plikt, men fordi man ønsker det. Og jeg hadde ikke prøvd å få barn med en jeg kjente så dårlig.

[Babette]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er rett og slett ganske så tålmodig.... Og blir nok lengre enn jeg burde i disse forholdene. 

Anonymkode: bff6c...4cf

Jeg tror også du har en tendens til å underkaste deg mannen du er sammen med og glemme eller undertrykke egne behov og ønsker.

Et eksempel på dette er sex, som egentlig betyr mye for deg. Nå er du plutselig villig til nærmest å avstå fra det, fordi din kjære er så kysk.

Endret 16. august 2018 av Babette

[påskelilje]

4 minutter siden, Babette skrev:

Jeg tror også du har en tendens til å underkaste deg mannen du er sammen med og glemme eller undertrykke egne behov og ønsker.

Dette er det viktig st du reflekterer rundt, TS ❤

[AnonymBruker]

11 timer siden, laban skrev:

For meg hadde kommunikasjonsproblemene vært det verste. I et forhold man ønsker å satse på, ser jeg det som naturlig å snakke mye sammen for å bli godt kjent - ikke av plikt, men fordi man ønsker det. Og jeg hadde ikke prøvd å få barn med en jeg kjente så dårlig.

Det er kommunikasjonsproblemene som er det verste. 

Jeg skal se om han kan ta opp en dialog om dette. Dersom han ikke er interessert i meg lenger så håper jeg på at han kan være ærlig å si ifra istedet for å sitte meg på "pinebenken". 

Jeg kan jo ikke vite om det er interessen det står på, eller om det er av andre årsaker. Jeg får bare en vanskelig følelse av dette, siden kommunikasjonen uteblir. 

Anonymkode: bff6c...4cf

[AnonymBruker]

11 timer siden, påskelilje skrev:

Dette er det viktig st du reflekterer rundt, TS ❤

Enig i det. Og akkurat nå så er jeg ganske lei meg, fordi jeg brukte mye tid og krefter på en mann som jeg fikk følelser for. Og så får jeg en følelse om at noe er galt. Blir litt sint på meg selv fordi jeg føler meg oppgitt og lei meg over det, men jeg er det. Kan ikke benekte de følelsene. 

Anonymkode: bff6c...4cf

[AnonymBruker]

11 timer siden, påskelilje skrev:

Dette er det viktig st du reflekterer rundt, TS ❤

Det er kommunikasjonen som er det vanskelige. Itillegg så bor han i et stort felleskap sammen med en stor mengde andre katolikker hvor de deler hjem. De lever tett innpå hveandre. 

Anonymkode: bff6c...4cf

[Gjest Gargamel]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det. Og akkurat nå så er jeg ganske lei meg, fordi jeg brukte mye tid og krefter på en mann som jeg fikk følelser for. Og så får jeg en følelse om at noe er galt. Blir litt sint på meg selv fordi jeg føler meg oppgitt og lei meg over det, men jeg er det. Kan ikke benekte de følelsene. 

Anonymkode: bff6c...4cf

Han bør få vite nøyaktig hva du føler.

Det er normalt og sunt at du blir lei deg. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Gargamel skrev:

Han bør få vite nøyaktig hva du føler.

Det er normalt og sunt at du blir lei deg. 

Godt at du forstår hvorfor jeg føler meg oppgitt av situasjonen, og lei meg. 

Jeg ble ikke bare forelsket men jeg knyttet meg også til han i løpet av kontakten. Jeg ble glad i han. Men jeg vet jo ikke om han er like glad i meg utifra det som jeg beskriver som opplevelse fra min kant. 

Men jeg ser jo mulige forklaringer på det. Nå forsøkte jeg igjen å forsøke å ta det opp, men da skrev han bare at han elsker meg. Så jeg står fortsatt som et spørsmålstegn... 

1. Våger han ikke å fortelle meg sannheten? 

2. Er det av andre årsaker enn noe som har med meg å gjøre? 

3. Og hvorfor unnviker han å kommunisere om dette? 

Ikke godt å vite.... 

Anonymkode: bff6c...4cf

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Gargamel skrev:

Han bør få vite nøyaktig hva du føler.

Det er normalt og sunt at du blir lei deg. 

Han bor i et stort kollektiv med ca 10 andre personer. Noe som er svært vanskelig å forholde seg til iblant. Men det går, men det er ikke likt som i norges kultur. De lever som en familie samlet, og det er anderledes enn norsk kultur. Fint på en måte, men litt spesiellt iforhold til hva jeg er vant med. Jeg har fått beskjed at jeg må være forsiktig anngående om de kan merke at vi har sex eller annet.... Det er litt spesiell situasjon sånn sett og. Men jeg ville jo tro at kulturen ikke var så ulik oss. Så nei jeg forstår ikke mye av det. Kan gruble meg grønn på det. 

Anonymkode: bff6c...4cf

[laban]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå forsøkte jeg igjen å forsøke å ta det opp, men da skrev han bare at han elsker meg.

Du - disse temaene skal dere snakke om ansikt til ansikt.  Ikke på SMS eller noe annet skriftlig, der dere ikke ser hverandre.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, laban skrev:

Du - disse temaene skal dere snakke om ansikt til ansikt.  Ikke på SMS eller noe annet skriftlig, der dere ikke ser hverandre.

Det er sant. Jeg synes det blir vanskelig å ta det opp....Jeg forstår ikke hvorfor han ikke kan forklare meg hvorfor han er så kysk sexuellt. Men er enig med deg. Tar man det opp skriftlig så blir det lett missforståelser. 

Anonymkode: bff6c...4cf