Hva ville du gjort i følgende situasjon?

[AnonymBruker]

13 timer siden, Babette skrev:

1. Jeg klarer ikke å se meg selv i en slik situasjon i det hele tatt, hadde ikke orket å lirke og dra i en fyr som virket så lite hypp på å treffes. Og "elsket og savnet" passer bedre på gravsteinen.

2. Dette hadde jeg ikke brydd meg om.

3. For det første ville jag ha sett av blikket hans og merket på andre måter om han var interessert eller ikke, ikke kun basert inntrykket på det han skriver eller sier. Men har tanken slått deg at han kan bli usikker og ukomfortabel av å merke at du har problemer med å slappe av når dere er sammen? Du skriver mye om å nyte øyeblikket og leve i nuet, men jeg tror ikke du klarer det. Jeg tror du er konstant bekymret for et elller annet, og har lett for å tenke katastrofetanker - også om forholdet.

Du ville tenkt at vedkommende ikke var interessert i deg. Jeg holder meg tilbakeholden. Jeg gidder ikke å lirke og dra i en fyr. Men jeg har problemer å forstå situasjonen. Jeg forsøker å tro på hans ord, og at det er situasjoner som tilsier at det er slik, som ikke har med meg å gjøre. Men jeg holder meg tilbakeholden nå for jeg gidder ikke å være en person som maser på noen som mulig ikke vil. 

Jeg kan ikke se utfra blikket hans at han ikke er interessert. Ordene er store, men jeg forstår ikke noe som helst av det....

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

Samtidig så vil jeg tro at en uinteressert person sløser med sin egen tid med å holde på slik med en man ikke er interessert i. Men jeg forholder meg til at situasjonen er ikke helt slik som den burde være, og ser litt ann på hva som skjer videre. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du ville tenkt at vedkommende ikke var interessert i deg. Jeg holder meg tilbakeholden. Jeg gidder ikke å lirke og dra i en fyr. Men jeg har problemer å forstå situasjonen. Jeg forsøker å tro på hans ord, og at det er situasjoner som tilsier at det er slik, som ikke har med meg å gjøre. Men jeg holder meg tilbakeholden nå for jeg gidder ikke å være en person som maser på noen som mulig ikke vil. 

Jeg kan ikke se utfra blikket hans at han ikke er interessert. Ordene er store, men jeg forstår ikke noe som helst av det....

Anonymkode: cddc6...0cf

Jeg tror det mange av oss ikke skjønner er din passivitet. Hva hjelper det at du er tilbakeholden? Vil ikke det bare føre til at han blir enda mer sikker på at det er greit at han oppfører seg sånn? Det er så mye som skurrer i det forholdet der at jeg ville tatt en skikkelig, lang prat med ham og fått klarhet i en masse ting før jeg hadde vurdert å gi videre.

Boligsituasjon, overnattinger, samvær med hverandre, prioriteringer av fritid osv osv osv.

[laban]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du ville tenkt at vedkommende ikke var interessert i deg. Jeg holder meg tilbakeholden. Jeg gidder ikke å lirke og dra i en fyr. Men jeg har problemer å forstå situasjonen.

Jeg er ikke så bastant på at alle partnere som ikke er helt ideelle, bør dumpes. Men jeg mener begge parter må ha noe overbevisende positivt igjen for forholdet slik det faktisk er. Som jeg skrev i den tråden som vel handlet om venninnen din - hvis hun er fornøyd, synes jeg ikke noen skal fortelle henne at hun ikke burde være det.  Tilsvarende for dere to - det er ikke noen lov som sier at etter X måneder må forholdet ha utviklet seg til noe alvorlig, ellers må det opphøre. Men jeg mener dette under forutsetning av at begge synes det er greit som det er, og slik ser det jo ikke ut til å være. Du pøser jo ut innlegg her for å sjekke hva som er vanlig, hva vi ville gjort / tenkt og andre tolkningsspørsmål nesten hver dag. Jeg synes man må våge å fortelle kjæresten rett ut hva man har lyst til, uten å være sikker på at alle andre ville ønsket det samme. Det er du som skal trives i forholdet, ikke vi andre.

Så som jeg har skrevet til deg tidligere - jeg synes kommunikasjonsproblemene deres er de mest alarmerende. Det må være veldig slitsomt å ikke vite om dere skal få barn og / eller gifte dere, eller om du bare er tidsfordriv. Jeg skal ikke prøve å forklare hvorfor du er så usikker eller skylde på noen, men det plager deg så tydelig at det er helt vondt å lese om det. Du holder deg kanskje passiv overfor ham, men du er jo i konstant og aktiv "beredskap" mentalt.  

Jeg synes også du skal lese det siste avsnittet i svaret fra @Babette grundig og tenke over det.

[Kayia]

På 3.10.2018 den 0.00, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med tilbudssiden?

Tilbudssiden = at han i løpet av de tre ukene feks sier at «jeg er ferdig kl XX på fredag og kl XX på lørdag, og muligens på tirsdag. Har du noen planer eller har du sjans til å sees en eller flere av disse kveldene? Hva har i såfall du lyst til å gjøre?». Dvs setter deg øverst på prioriteringslisten etter jobb, og er sensitiv nok til å ønske å la dine behov være i sentrum i en periode hvor hans jobb tar all felles tid. 

Endret 5. oktober 2018 av Kayia

[Babette]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du ville tenkt at vedkommende ikke var interessert i deg. Jeg holder meg tilbakeholden. Jeg gidder ikke å lirke og dra i en fyr. Men jeg har problemer å forstå situasjonen. Jeg forsøker å tro på hans ord, og at det er situasjoner som tilsier at det er slik, som ikke har med meg å gjøre. Men jeg holder meg tilbakeholden nå for jeg gidder ikke å være en person som maser på noen som mulig ikke vil. 

Jeg kan ikke se utfra blikket hans at han ikke er interessert. Ordene er store, men jeg forstår ikke noe som helst av det....

Anonymkode: cddc6...0cf

Til det første du skriver: Både ja og nei. Interessert og glad i: Ja sikkert, men det ville ikke være nok hvis vi hadde helt ulikt behov og ståsted. Han virker fornøyd om dere treffes sjelden og kortvarig, det er hei og ha det og elsker deg og savner deg. Jeg mener ikke å antyde at han holder deg for narr og på gress til noe bedre dukker opp. Jeg tror ganske enkelt han er så uerfaren og uvant med å være i et forhold at han ikke føler behov for noe mer.

Bare dette at dere må ha avtaler for å treffes etter flere måneder stusser jeg på.

Etter få uker fikk kjæresten min nøkkel til leiligheten min, og han kom ofte på besøk uten å ringe først. Jeg syntes det var deilig å tenke på at han kunne låse seg inn og vente på meg hvis jeg ikke var hjemme. Og delig å høre bilen hans før jeg hadde stått opp.

VI hadde nokså lik bakgrunn da vi møttes og forelsket oss, begge kom fra lange ekteskap som ble avsluttet med tretthetsbrudd, han var ferdig dressert med likestilte vaner og holdninger og vi ville begge være sammen hele tiden.

Jeg tror ikke du løser noe som helst ved å sitte passiv og vente på at han skal "våkne". Kvinn deg opp, jente! Våg å fortelle ham hvordan du vil ha det!

[AnonymBruker]

8 timer siden, Babette skrev:

Til det første du skriver: Både ja og nei. Interessert og glad i: Ja sikkert, men det ville ikke være nok hvis vi hadde helt ulikt behov og ståsted. Han virker fornøyd om dere treffes sjelden og kortvarig, det er hei og ha det og elsker deg og savner deg. Jeg mener ikke å antyde at han holder deg for narr og på gress til noe bedre dukker opp. Jeg tror ganske enkelt han er så uerfaren og uvant med å være i et forhold at han ikke føler behov for noe mer.

Bare dette at dere må ha avtaler for å treffes etter flere måneder stusser jeg på.

Etter få uker fikk kjæresten min nøkkel til leiligheten min, og han kom ofte på besøk uten å ringe først. Jeg syntes det var deilig å tenke på at han kunne låse seg inn og vente på meg hvis jeg ikke var hjemme. Og delig å høre bilen hans før jeg hadde stått opp.

VI hadde nokså lik bakgrunn da vi møttes og forelsket oss, begge kom fra lange ekteskap som ble avsluttet med tretthetsbrudd, han var ferdig dressert med likestilte vaner og holdninger og vi ville begge være sammen hele tiden.

Jeg tror ikke du løser noe som helst ved å sitte passiv og vente på at han skal "våkne". Kvinn deg opp, jente! Våg å fortelle ham hvordan du vil ha det!

Ja jeg tror at han er glad i meg. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

19 timer siden, Lillemus skrev:

Jeg tror det mange av oss ikke skjønner er din passivitet. Hva hjelper det at du er tilbakeholden? Vil ikke det bare føre til at han blir enda mer sikker på at det er greit at han oppfører seg sånn? Det er så mye som skurrer i det forholdet der at jeg ville tatt en skikkelig, lang prat med ham og fått klarhet i en masse ting før jeg hadde vurdert å gi videre.

Boligsituasjon, overnattinger, samvær med hverandre, prioriteringer av fritid osv osv osv.

Jeg må være tøffere med å våge å poengtere mine ønsker. Men jeg er også litt feig. Jeg liker å bare trekke meg helt tilbake i denne situasjonen og la han fortelle det om han vil noe. Det er litt for min egen ære sin del. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[Lillemus]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må være tøffere med å våge å poengtere mine ønsker. Men jeg er også litt feig. Jeg liker å bare trekke meg helt tilbake i denne situasjonen og la han fortelle det om han vil noe. Det er litt for min egen ære sin del. 

Anonymkode: cddc6...0cf

Ære? Synes du det er ærefullt å være feig??? Det som vil gagne din ære (som jeg ser det) er om du tar mot til deg og står opp for deg selv. Forteller ham klart og tydelig hva du forventer av et forhold og hva du forventer av en mann. At han til stadighet sier at han elsker deg og savner deg betyr ingenting så lenge han ikke gjør en tøddel for å vise det i praksis. Ord betyr lite, handling betyr mest.

Du har barn, ganske store barn om jeg har forstått dette riktig - har du tenkt over hvilke signaler du sender dem? Hvilken rollemodell du er? Du viser dem, i praksis, at en kvinne skal holde kjeft og finne seg i at alt bestemmes av mannen. Synes du det er et godt forbilde av en mor? Synes du ikke det er bedre å vise at du faktisk setter krav til en partner og  hvordan et forhold skal være? At det skal være likeverdig og at begge parter har like stor medbestemmelsesrett. Synes du at ditt forhold er sånn?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Lillemus skrev:

Ære? Synes du det er ærefullt å være feig??? Det som vil gagne din ære (som jeg ser det) er om du tar mot til deg og står opp for deg selv. Forteller ham klart og tydelig hva du forventer av et forhold og hva du forventer av en mann. At han til stadighet sier at han elsker deg og savner deg betyr ingenting så lenge han ikke gjør en tøddel for å vise det i praksis. Ord betyr lite, handling betyr mest.

Du har barn, ganske store barn om jeg har forstått dette riktig - har du tenkt over hvilke signaler du sender dem? Hvilken rollemodell du er? Du viser dem, i praksis, at en kvinne skal holde kjeft og finne seg i at alt bestemmes av mannen. Synes du det er et godt forbilde av en mor? Synes du ikke det er bedre å vise at du faktisk setter krav til en partner og  hvordan et forhold skal være? At det skal være likeverdig og at begge parter har like stor medbestemmelsesrett. Synes du at ditt forhold er sånn?

Jeg trekker meg tilbake fordi han har jo sagt hvordan han vil ha det. Enten må jeg godta det eller så må jeg gå. 

Barna mine er forresten voksne. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[Kayia]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg trekker meg tilbake fordi han har jo sagt hvordan han vil ha det. Enten må jeg godta det eller så må jeg gå. 

Trekker deg tilbake? Skal du ikke på kino nå da? Syns ikke det virker som du trekker deg bort i det hele tatt jeg, men derimot sitter og grubler mens du venter på at han skal gidde å komme og servere deg smuler... 

Jeg syns du fortjener bedre.  

[Kayia]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt for min egen ære sin del. 

Ære? Veldig gammelmodig begrep, trodde ikke moderne nordmenn tenkte på ære jeg. Er dette et begrep du har adoptert fra vokabularet, tankesettet og kulturen til han du dater?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kayia skrev:

Trekker deg tilbake? Skal du ikke på kino nå da? Syns ikke det virker som du trekker deg bort i det hele tatt jeg, men derimot sitter og grubler mens du venter på at han skal gidde å komme og servere deg smuler... 

Jeg syns du fortjener bedre.  

Vi har vært på kino. 

Jeg blir gjerne litt for usikker i settingen som han vil ha. Han ønsker å ha det slik inntil videre. Så jeg ser ikke annet enn at jeg enten må akseptere det , eller gå. Jeg trekker meg litt tilbake for tiden for å se om han viser intiativ og kontakt, og han tar en god del kontakt når jeg trekker meg tilbake. Men jeg er enig med deg. Jeg hadde fortjent å føle meg tryggere i forholdet

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kayia skrev:

Ære? Veldig gammelmodig begrep, trodde ikke moderne nordmenn tenkte på ære jeg. Er dette et begrep du har adoptert fra vokabularet, tankesettet og kulturen til han du dater?

hehe ordet ære og stolthet ble jeg svært opptatt av på grunnlag av erfaringer fra tidligere relasjoner.  . Jeg føler at jeg gikk ut av det som den idioten...  

Anonymkode: cddc6...0cf

[Kayia]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært på kino. 

Jeg blir gjerne litt for usikker i settingen som han vil ha. Han ønsker å ha det slik inntil videre. Så jeg ser ikke annet enn at jeg enten må akseptere det , eller gå. Jeg trekker meg litt tilbake for tiden for å se om han viser intiativ og kontakt, og han tar en god del kontakt når jeg trekker meg tilbake. Men jeg er enig med deg. Jeg hadde fortjent å føle meg tryggere i forholdet

Anonymkode: cddc6...0cf

Du bare sier at du trekker deg unna. Hans opplevelse er nok bare at du er føyelig, siden det du gjør er å sitte tålmodig og stille og vente på hans utspill og initiativ, og tar i mot alle smuler han gidder å gi deg. 

Endret 6. oktober 2018 av Kayia

[Kayia]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hehe ordet ære og stolthet ble jeg svært opptatt av på grunnlag av erfaringer fra tidligere relasjoner.  . Jeg føler at jeg gikk ut av det som den idioten...  

Anonymkode: cddc6...0cf

Tydeligvis noe du bare tenker på da. Du opptrer alt annet enn ærefullt. Det er nemlig ikke ærefullt å sette egne ønsker tilside for å please en annens behov, hele tiden. 

Ser at du strever litt på dette med ord, tanker, intensjoner vs faktisk handling. Du bør begynne å legge mer vekt på det som blir gjort framfor å høre på det som sies. 

Endret 6. oktober 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Kayia skrev:

Du bare sier at du trekker deg unna. Hans opplevelse er nok bare at du er føyelig, siden det du gjør er å sitte tålmodig og stille og vente på hans utspill og initiativ, og tar i mot alle smuler han gidder å gi deg. 

Jeg er nok en føyelig person...Jeg lar ikke alle mine behov bli skubbet tilside, men jeg kan nok være litt føyelg type som person.

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Kayia skrev:

Tydeligvis noe du bare tenker på da. Du opptrer alt annet enn ærefullt. Det er nemlig ikke ærefullt å sette egne ønsker tilside for å please en annens behov, hele tiden. 

Ser at du strever litt på dette med ord, tanker, intensjoner vs faktisk handling. Du bør begynne å legge mer vekt på det som blir gjort framfor å høre på det som sies. 

Jeg blir glad for ord også, men jeg håper på at han mener de. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[Kayia]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok en føyelig person...Jeg lar ikke alle mine behov bli skubbet tilside, men jeg kan nok være litt føyelg type som person.

Anonymkode: cddc6...0cf

Litt føyelig? Seriøst, du setter alle dine behov til side, til og med de seksuelle. Det eneste behovet du får dekket er at en mann sier at han er din kjæreste, og skriver at han savner og elsker deg. Ut fra det du har skrevet de siste årene her på dol er dette et stort behov du har, og det er nok langt større for deg enn for andre. Du har også behov for at en mann er din kjæreste, og det behovet får du ikke dekket i det heletatt av denne mannen. Dette behovet tør du hverken formidle eller kreve, og det gjør deg ikke ærefull eller from, bare selvutslettende. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kayia skrev:

Litt føyelig? Seriøst, du setter alle dine behov til side, til og med de seksuelle. Det eneste behovet du får dekket er at en mann sier at han er din kjæreste, og skriver at han savner og elsker deg. Ut fra det du har skrevet de siste årene her på dol er dette et stort behov du har, og det er nok langt større for deg enn for andre. Du har også behov for at en mann er din kjæreste, og det behovet får du ikke dekket i det heletatt av denne mannen. Dette behovet tør du hverken formidle eller kreve, og det gjør deg ikke ærefull eller from, bare selvutslettende. 

Det var vel det som skjedde i forrige relasjon. Jeg aksepterte at en person satte eksen sin / sin gode venninne høyere enn meg. Jeg måtte akseptere det, ellers ville han ikke ha kontakt med meg. Jeg gjorde det, men samtidig slet jeg med å tro at jeg var elsket. Nå er det ikke en eks i bildet, men jeg sliter med å tro at han elsker meg på riktig måte. Jeg tror at han er glad i meg, men jeg sliter med å tro at han faktisk ser på meg som den "rette". 

Jeg angret veldig i etterkant av forrige relasjon om nettopp en lignende problemstilling. Jeg angret på alt jeg aksepterte som jeg ikke burde akseptert. Og hva fikk jeg igjen for det? Ingenting. Er enig med deg at jeg må ta meg sammen, og stille mer krav. Men da går han muligens, men jeg må.

Anonymkode: cddc6...0cf