Hva ville du gjort i følgende situasjon?

[Kayia]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg sliter med å tro at han elsker meg på riktig måte.

Det ville jeg gjort også, om en mann oppførte som din «kjæreste» gjør. Jeg ville derfor snakket med han om dette, forventet og krevd endring, og om dét ikke skjedde ville jeg sagt at sånn ønsker jeg ikke å ha det så dette ønsker jeg å avslutte. 

Endret 6. oktober 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kayia skrev:

Det ville jeg gjort også, om en mann oppførte som din «kjæreste» gjør. Jeg ville derfor snakket med han om dette, forventet og krevd endring, og om dét ikke skjedde ville jeg sagt at sånn ønsker jeg ikke å ha det så dette ønsker jeg å avslutte. 

Jeg er enig i det. Noe må endres, for jeg sliter med å tro at han virkelig elsker meg på rette måten når situasjonen er slik. Jeg tror at han er glad i meg på sett og vis og at han ikke ønsker meg noe vondt, men jeg kan gå rundt å tro at han selv befinner seg i et forhold som egentlig ikke føles rett for han, men han er i det pga sin egen usikkerhet på seg selv. Det er min tro iblant. Fyren er ganske usikker type når det gjelder sitt eget selvbilde. Det merker folk som møter han, og jeg merker det også. Han er en pen fyr, men tror veldig dårlig om seg selv. 
Når han prater så kan det ofte virke til at han er mer ute etter å bli likt enn at han selv skal like noen tilbake. Pga situasjonen så er jeg redd for at han bare holder det gående uten at han egentlig føler det er riktig. 

Jeg må gjøre noe med situasjonen. Jeg er enig med deg. Jeg sa etter tidligere relasjon som dere hørte at jeg aldri skulle la meg bli tilsidesatt igjen, men det er jo det jeg gjør. Jeg går på vent for han, akkurat som jeg gjorde i tidligere relasjon. Det må jeg slutte med. Jeg må sette mine krav. Hvis han ikke går med på det så må jeg avslutte. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[Lillemus]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er enig med deg at jeg må ta meg sammen, og stille mer krav. Men da går han muligens, men jeg må.

Anonymkode: cddc6...0cf

Er han verdt så mye at du skal bruke det meste av tiden din til å sitte og vente på at han skal finne det for godt å bruke bittelitte grann av sin tydeligvis veldig dyrebare tid på deg? Hvis han ikke vil ha mer med deg å gjøre om du begynner å sette helt normale krav i et voksent forhold - er han da verdt det? Eller er du så lite verdt at du skal ta til takke med ørsmå smuler? Nei, du er ikke det.

Hvis du synes dette forholdet er helt greit, at det gir deg minst så mye som du vil ha og trenger og at du ser så mye til ham som du vil og ønsker - da hadde du ikke skrevet alle disse innleggene her hele tiden. (vi kjenner deg igjen selv om du er anonym vet du) Men du er voksen og det er dine egne valg, det er ditt liv og det er du og kun du som kan gjøre noe med situasjonen du befinner deg i, men som vanlig virker det ikke som du egentlig vil det, på en merkelig måte kan det virke som du rett og slett vil ha det sånn på mange måter ettersom du ikke tar noen skikkelige tak på flere fronter.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Er han verdt så mye at du skal bruke det meste av tiden din til å sitte og vente på at han skal finne det for godt å bruke bittelitte grann av sin tydeligvis veldig dyrebare tid på deg? Hvis han ikke vil ha mer med deg å gjøre om du begynner å sette helt normale krav i et voksent forhold - er han da verdt det? Eller er du så lite verdt at du skal ta til takke med ørsmå smuler? Nei, du er ikke det.

Hvis du synes dette forholdet er helt greit, at det gir deg minst så mye som du vil ha og trenger og at du ser så mye til ham som du vil og ønsker - da hadde du ikke skrevet alle disse innleggene her hele tiden. (vi kjenner deg igjen selv om du er anonym vet du) Men du er voksen og det er dine egne valg, det er ditt liv og det er du og kun du som kan gjøre noe med situasjonen du befinner deg i, men som vanlig virker det ikke som du egentlig vil det, på en merkelig måte kan det virke som du rett og slett vil ha det sånn på mange måter ettersom du ikke tar noen skikkelige tak på flere fronter.

Jeg er redd for å ta tak, og si ifra til han. Jeg er redd for å miste han. Men jeg må jo våge, for jeg har muligens allerede mistet han når han oppfører seg sånn.  Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal si ifra når vi treffes så sjelden , og nå når vi sitter på hver våre kanter, og bare skriver meldinger. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Lillemus skrev:

Er han verdt så mye at du skal bruke det meste av tiden din til å sitte og vente på at han skal finne det for godt å bruke bittelitte grann av sin tydeligvis veldig dyrebare tid på deg? Hvis han ikke vil ha mer med deg å gjøre om du begynner å sette helt normale krav i et voksent forhold - er han da verdt det? Eller er du så lite verdt at du skal ta til takke med ørsmå smuler? Nei, du er ikke det.

Hvis du synes dette forholdet er helt greit, at det gir deg minst så mye som du vil ha og trenger og at du ser så mye til ham som du vil og ønsker - da hadde du ikke skrevet alle disse innleggene her hele tiden. (vi kjenner deg igjen selv om du er anonym vet du) Men du er voksen og det er dine egne valg, det er ditt liv og det er du og kun du som kan gjøre noe med situasjonen du befinner deg i, men som vanlig virker det ikke som du egentlig vil det, på en merkelig måte kan det virke som du rett og slett vil ha det sånn på mange måter ettersom du ikke tar noen skikkelige tak på flere fronter.

Er enig med deg. Foreks min tidligere relasjon. Jeg har innsett det nå. Fyren var ikke verdt fem sure sokker engang. Så er enig i deg at jeg må våge å sette krav , og hvis han går så er han ikke noe verdt å tenke på uansett. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[Lillemus]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd for å ta tak, og si ifra til han. Jeg er redd for å miste han. Men jeg må jo våge, for jeg har muligens allerede mistet han når han oppfører seg sånn.  Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal si ifra når vi treffes så sjelden , og nå når vi sitter på hver våre kanter, og bare skriver meldinger. 

Anonymkode: cddc6...0cf

Du får sende ham en melding, eller ringe, og si at du må snakke med ham om forholdet deres og at det er viktig. Hvis han ikke har tid og må utsette og ta det siden så vet du hvor landet ligger. Han kan jo være en fyr som føler at han må være der for absolutt alle og på den måten ender opp med ikke å ha tid til noen, men det er veldig rart ikke å ta tid til kjæresten sin når man nettopp har blitt sammen.

[Lillemus]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er enig med deg. Foreks min tidligere relasjon. Jeg har innsett det nå. Fyren var ikke verdt fem sure sokker engang. Så er enig i deg at jeg må våge å sette krav , og hvis han går så er han ikke noe verdt å tenke på uansett. 

Anonymkode: cddc6...0cf

Jeg venter med å trykke "liker" på denne til du kommer med en tråd der dere har hatt ett oppgjør.   Kom igjen, jente - stå opp for deg selv!

Og du - rollen som rollemodell for dine barn forsvant ikke over natten da de ble myndige. Det vil du fortsette å være hele livet. Vis dem at du er en rollemodell det er verdt å ha. ❤️ 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Du får sende ham en melding, eller ringe, og si at du må snakke med ham om forholdet deres og at det er viktig. Hvis han ikke har tid og må utsette og ta det siden så vet du hvor landet ligger. Han kan jo være en fyr som føler at han må være der for absolutt alle og på den måten ender opp med ikke å ha tid til noen, men det er veldig rart ikke å ta tid til kjæresten sin når man nettopp har blitt sammen.

Jeg har et inntrykk at han er en person som vil være der for absolutt alle i omgangskretsen hans pluss meg. Han har en ganske stor krets. Jeg skal si det til han. Kommer ingen vei utenom. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Jeg venter med å trykke "liker" på denne til du kommer med en tråd der dere har hatt ett oppgjør.   Kom igjen, jente - stå opp for deg selv!

Og du - rollen som rollemodell for dine barn forsvant ikke over natten da de ble myndige. Det vil du fortsette å være hele livet. Vis dem at du er en rollemodell det er verdt å ha. ❤️ 

Ja, jeg vet... Jeg har en tendens til å selvutslette meg i disse relasjonene mine, og nå er det på tide å gjøre noe med det. Jeg må være flinkere selv til å ta tak i situasjoner på rett måte. Takker for råd og innspill. ❤️ 

Anonymkode: cddc6...0cf

[Kayia]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg sliter med å tro at han virkelig elsker meg på rette måten når situasjonen er slik

Jeg tror ikke han elsker deg slik du ønsker jeg heller, og tror ikke dette handler om hans ditt eller datt. Jeg tror det er så enkelt som at du ikke  kan regne med å bli elsket og respektert på den måten du ønsker deg før du elsker og respekterer deg selv.

Din avvikenhet lærer han at kan kan behandle deg hue dårlig som helt, du grensesetter nada. 

[Lillemus]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har et inntrykk at han er en person som vil være der for absolutt alle i omgangskretsen hans pluss meg. Han har en ganske stor krets. Jeg skal si det til han. Kommer ingen vei utenom. 

Anonymkode: cddc6...0cf

Å ha et stort og varmt hjerte er en god egenskap, men man må også kunne sette grenser for seg selv. Du kommer ingen vei utenom å ta et realt oppgjør med ham nei. Det blir tøft, det kan bli tårer og smerte, men uansett utfall vil jeg tro dere begge kommer sterkere ut på den andre siden. Det er mulig han rett og slett må lære hvordan et forhold fungerer? Men han er vel oppvokst med begge foreldrene, er han ikke? Så noe må han ha lært der, tenker jeg.

[Kayia]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa etter tidligere relasjon som dere hørte at jeg aldri skulle la meg bli tilsidesatt igjen, men det er jo det jeg gjør. Jeg går på vent for han, akkurat som jeg gjorde i tidligere relasjon. Det må jeg slutte med. Jeg må sette mine krav. Hvis han ikke går med på det så må jeg avslutte. 

Ja, dette er det ingen tvil om. Det er faktisk bedre å være lei seg og savne en å dele livet med alene, enn å være lei seg å savne en å dele livet med når man er sammen med noen! Å være ensom i et forhold er langt værre enn å være ensom alene, så rart det enn høres. 

[Kayia]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd for å miste han. 

Man kan ikke miste noe man ikke har hatt, og dersom han ikke tåler at det er to i et forhold har du aldri hatt han. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Kayia skrev:

Jeg tror ikke han elsker deg slik du ønsker jeg heller, og tror ikke dette handler om hans ditt eller datt. Jeg tror det er så enkelt som at du ikke  kan regne med å bli elsket og respektert på den måten du ønsker deg før du elsker og respekterer deg selv.

Din avvikenhet lærer han at kan kan behandle deg hue dårlig som helt, du grensesetter nada. 

Det er mulig at mannfolk behandler kvinner bedre når kvinnen er mer bestemt og setter foten ned? Jeg vet ikke... men uansett så er den typen mann feil for meg. Jeg ser at jeg må være flinkere å holde på mine egne krav i seg selv. 

Jeg har jo ofte følt meg som bare bra nok for en stund. Og det vil jeg ikke føle lenger. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

2 timer siden, Kayia skrev:

Man kan ikke miste noe man ikke har hatt, og dersom han ikke tåler at det er to i et forhold har du aldri hatt han. 

Enig. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

2 timer siden, Lillemus skrev:

Å ha et stort og varmt hjerte er en god egenskap, men man må også kunne sette grenser for seg selv. Du kommer ingen vei utenom å ta et realt oppgjør med ham nei. Det blir tøft, det kan bli tårer og smerte, men uansett utfall vil jeg tro dere begge kommer sterkere ut på den andre siden. Det er mulig han rett og slett må lære hvordan et forhold fungerer? Men han er vel oppvokst med begge foreldrene, er han ikke? Så noe må han ha lært der, tenker jeg.

Jepp å ha et stort varmt hjerte er en fin egenskap men å la seg bli verdsatt som en reserveperson er ikke greit. Det handler om at jeg må ikke tviholde på relasjoner fordi jeg er så redd for å bli alene nok en gang. Det er jo det jeg gjør. 

I starten av forholdet satte jeg mye mer grenser. Men så ble jeg plutselig helt blind av følelser og klarte tydelig ikke å sette grenser for hvordan jeg virkelig vil ha det. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[Kayia]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mulig at mannfolk behandler kvinner bedre når kvinnen er mer bestemt og setter foten ned? Jeg vet ikke... men uansett er den typen mann feil for meg.

Nei det er ikke denne måte å være i et forhold jeg råder deg til å oppnå. Jeg tror ikke på forhold der den ene dominerer den andre, ei heller kvinnen. Ingen liker å bli kommandert, hunder med eller bremset. 

Jeg tror på likeverdige forhold, der begge har oppmerksomhet mot både egne og partnerens behov. Behovene endrer seg gjennom et forhold, og det betyr at begge må justere seg i takt med disse endringene, og i trygge forhold snakker man sammen om behov, eller endringer av behov. 

Jeg syns det å utvikle et godt forhold ligner mye på det å danse. Man gjør det sammen, man har fokus både på den andres bevegelser og egne, og man lytter samtidig til musikken for å danse i takt med den. Musikken er ikke alltid den samme, takten er ikke den samme, og rytmen er ikke lik. I et forhold er (endringene i) livet musikken. 

Endret 6. oktober 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Kayia skrev:

Nei det er ikke denne måte å være i et forhold jeg råder deg til å oppnå. Jeg tror ikke på forhold der den ene dominerer den andre, ei heller kvinnen. Ingen liker å bli kommandert, hunder med eller bremset. 

Jeg tror på likeverdige forhold, der begge har oppmerksomhet mot både egne og partnerens behov. Behovene endrer seg gjennom et forhold, og det betyr at begge må justere seg i takt med disse endringene, og i trygge forhold snakker man sammen om behov, eller endringer av behov. 

Jeg syns det å utvikle et godt forhold ligner mye på det å danse. Man gjør det sammen, man har fokus både på den andres bevegelser og egne, og man lytter samtidig til musikken for å danse i takt med den. Musikken er ikke alltid den samme, takten er ikke den samme, og rytmen er ikke lik. I et forhold er (endringene i) livet musikken. 

Helt enig med deg. Man skal begge ta hensyn til hveandre, og danse i takt. Ingenting er rosenrødt, men det fins en gyllen middelvei. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Kayia skrev:

Nei det er ikke denne måte å være i et forhold jeg råder deg til å oppnå. Jeg tror ikke på forhold der den ene dominerer den andre, ei heller kvinnen. Ingen liker å bli kommandert, hunder med eller bremset. 

Jeg tror på likeverdige forhold, der begge har oppmerksomhet mot både egne og partnerens behov. Behovene endrer seg gjennom et forhold, og det betyr at begge må justere seg i takt med disse endringene, og i trygge forhold snakker man sammen om behov, eller endringer av behov. 

Jeg syns det å utvikle et godt forhold ligner mye på det å danse. Man gjør det sammen, man har fokus både på den andres bevegelser og egne, og man lytter samtidig til musikken for å danse i takt med den. Musikken er ikke alltid den samme, takten er ikke den samme, og rytmen er ikke lik. I et forhold er (endringene i) livet musikken. 

Jeg vet ikke hvordan han tenker selv, men jeg forsøker å komme innpå dette nå på meldinger. Jeg har skrevet at jeg føler savn etter å ha han rundt meg mer. Han sier at han jobber, og føler samme savn etter meg mens han jobber.... og at tiden ikke strekker til for han , men at han føler savn... Men jeg vet ikke hva jeg skal tenke og tro... 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvordan han tenker selv, men jeg forsøker å komme innpå dette nå på meldinger. Jeg har skrevet at jeg føler savn etter å ha han rundt meg mer. Han sier at han jobber, og føler samme savn etter meg mens han jobber.... og at tiden ikke strekker til for han , men at han føler savn... Men jeg vet ikke hva jeg skal tenke og tro... 

Anonymkode: cddc6...0cf

Jobber han 14 timer i døgnet, 7 dager i uken?

Anonymkode: e878d...3ef