Barnevernet tror på barne løgner

[AnonymBruker]

Det har seg slik at barnevernet har fått tak i minstemann (5) som har løyet om at han blir slått hjemme i barnehagen. Minstemann har sagt at alle i familien har slått han. Vi er 5 stykker i familien. Eldstemann (17) og barnet (7) i midten har nektet for vold hjemme, men det er bare minstemann som har funnet på løgner. Det har seg slik at barnevernet ikke tror på oss. Nå er 5 og 7 åringen på beredskapshjem og barnevernet tror ikke på noen av oss. Det har seg også slik at 5 åringen har kommet i konflikter med andre barn også har det gått ut på at de har slått hverandre osv men vi har ikke fått noe bekjed om det. I tillegg har barnevernet fortalt at barnehagen og skolen er redde for å ta kontakt med oss og derfor ønsker de ikke å fortelle noe til osss. Det er ganske kjipt når vi egentlig bør få vite hva som skjer. Barna 5 og 7 åringene har heller ikke fortalt noe til oss. 

Anonymkode: 8928b...548

[XbellaX]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har seg slik at barnevernet har fått tak i minstemann (5) som har løyet om at han blir slått hjemme i barnehagen. Minstemann har sagt at alle i familien har slått han. Vi er 5 stykker i familien. Eldstemann (17) og barnet (7) i midten har nektet for vold hjemme, men det er bare minstemann som har funnet på løgner. Det har seg slik at barnevernet ikke tror på oss. Nå er 5 og 7 åringen på beredskapshjem og barnevernet tror ikke på noen av oss. Det har seg også slik at 5 åringen har kommet i konflikter med andre barn også har det gått ut på at de har slått hverandre osv men vi har ikke fått noe bekjed om det. I tillegg har barnevernet fortalt at barnehagen og skolen er redde for å ta kontakt med oss og derfor ønsker de ikke å fortelle noe til osss. Det er ganske kjipt når vi egentlig bør få vite hva som skjer. Barna 5 og 7 åringene har heller ikke fortalt noe til oss. 

Anonymkode: 8928b...548

Samarbeid. Samarbeid. Samarbeid. Uansett hva du tenker og tror, samarbeid med barnevernet. Gjør deg/dere fullstendig tilgjengelig.

[Gjest]

Akkurat nå, XbellaX skrev:

Samarbeid. Samarbeid. Samarbeid. Uansett hva du tenker og tror, samarbeid med barnevernet. Gjør deg/dere fullstendig tilgjengelig.

Enig. Godt råd. Hilsen en med god erfaring. 

[Betti 11]

Håper dere har en advokat. Det er svært viktig. Bv tror på barn. Jeg ble kjent med disse metoder. 

[AnonymBruker]

Heldigvis så tror barnevernet på barn inntil noe annet viser seg.  Det tar tid å finne ut av hva som er sant og ikke sant.  Hvis det ikke er hold i påstandene så oppdager barnevernet det.  Trekk pusten og tenk på hva som kan være grunnen til det som er sagt.

Anonymkode: 29f54...586

[AnonymBruker]

Samarbeid med barnevernet og skaff advokat.

Jeg ville ikke tatt som en selvfølge at den saken lå på bordet til en kompetent og dyktig person, selv om de fleste sikkert er flinke. 

Anonymkode: a0d98...294

[AnonymBruker]

Man kan bare aldri bli for forsiktig i sin framferd overfor barn eller andre for den sakens skyld tror jeg. Voksnes verden kan ofte være så helt annerledes. Rart man ikke ser familien som en helhet i større grad synes jeg, men hvis man mistenker grove overgrep er det jo mye mer komplisert sikkert. Jeg er ikke bevandret i behandling av barn selv eller regler barnevernet har, men barnevernet kan være så forskjellig har jeg inntrykk av ettersom hvor man bor. Ofte høres de ikke særlig forståelsesfulle ut.

Anonymkode: 38aaa...e4a

[Betti 11]

Vi hadde uflaks men til slutt gikk det bra. Jeg anbefaler på det sterkeste å ha med en advokat. Det er ikke lett å forstår alle lover og handlingsmåter. At de kan ta ut barn uten akutt fare er hårreisende. Jeg har en godt forslag til dere i barnevernet. Det ville være fint å se hele familien og prøver ut andre metoder før dere ødelegger en hel familie? Det ville også være fint å ha en godt dialog med familien og ikke bare spole av protokollet. Jeg vet det er ikke lett å jobbe i barnevernet men det det er mulig å hjelpe. Jeg hørte mye gode historier. Hva gjør de annerledes? Nesten alle som hører barnevernet blir svært stille. Hvorfor?

[AnonymBruker]

Som noen av dere sier så er jeg også ganske sikker på at det handler om hvor man bor og hvor man kommer fra. Vi er ikke norske, småbarna er født her og vi bor i et område hvor flesteparten er etniske norske (jeg mener ikke å si eller å såre noen om at etnisk norske er dårlige mennesker men noen av dem hevner seg på deg på alle mulige måter). Vi har opplevd at de på nav og skoler har vært veldig frekke mot både oss og barna. Eldstemann kom hit som 5åring og jeg og faren var helt nye vi viste ingenting om barnehage. Så vi sendte eldstemann på skolen da han ble 6år. I første klasse hadde han en lærer som alltid var etter han, læreren brydde seg ikke om at guttungen ikke hadde vært her i mer enn et år. Det var heller ikke slik at de hjalp han, men heller så pleide de å ringe og provosere oss slik at vi ble irriterte og maste unødvendig på eldstemann i flere år helt til 9.klasse. Slik manipulerte de både oss og eldstemann, vi i familien gikk mot hverandre også ble det så ille at barnevernet tok kontakt med oss første gang, men i den saken handlet det ikke om vold. Heldigvis ble saken sluttet ganske kort tid etter, det som skjedde var at siden skolen hadde planlagt dette så fikk de skylden også ble en av lærerne fjernet fra den klassen hun hadde. Så neste år starter eldstemann på VGs, så starten gutten i midten på den samme skolen (dumt av oss å ikke bytte til en annen skole, fordi vi hadde kommer frem til vi alle skulle samarbeide, noe som ikke skjedde i det hele tatt). De passet ikke på guttungen og hverdag kom han hjem blåmerker og sår. Han fortalte heller ikke det som hadde skjedd på skolen. Andre barn som var eldre en han plagde han, når gutten min gjorde lignende så pleide de å alltid å sette han i hemmelige samtaler hvor de satte press på han og plaget han flere ganger og i flere timer (dette fikk vi vite mye senere). Og denne gangen ble vi anmeldt til politiet og hadde avhør pga «vold», og der kom vi fram til at ingenting var galt og vi og skolen igjen skulle samarbeide. I år så har den lille tullet med løyet om vold hjemme i barnehagen, vi vet at barnevernet ikke tror på oss fordi det sier de rett ut. Men vi har ikke noe bevis fordi hele systemet er imot oss. Selvom barna har sagt at de vil hjem til foreldrene så lar de ikke barna gå, eller oss og siden dette er tredje gang. Vi har vært i nemda med advokat men der tapte vi dessverre. Barna har grått, skreket og til og med ikke spist, men likevel lar de ikke barna og oss være sammen. 

Anonymkode: 8928b...548

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som noen av dere sier så er jeg også ganske sikker på at det handler om hvor man bor og hvor man kommer fra. Vi er ikke norske, småbarna er født her og vi bor i et område hvor flesteparten er etniske norske (jeg mener ikke å si eller å såre noen om at etnisk norske er dårlige mennesker men noen av dem hevner seg på deg på alle mulige måter). Vi har opplevd at de på nav og skoler har vært veldig frekke mot både oss og barna. Eldstemann kom hit som 5åring og jeg og faren var helt nye vi viste ingenting om barnehage. Så vi sendte eldstemann på skolen da han ble 6år. I første klasse hadde han en lærer som alltid var etter han, læreren brydde seg ikke om at guttungen ikke hadde vært her i mer enn et år. Det var heller ikke slik at de hjalp han, men heller så pleide de å ringe og provosere oss slik at vi ble irriterte og maste unødvendig på eldstemann i flere år helt til 9.klasse. Slik manipulerte de både oss og eldstemann, vi i familien gikk mot hverandre også ble det så ille at barnevernet tok kontakt med oss første gang, men i den saken handlet det ikke om vold. Heldigvis ble saken sluttet ganske kort tid etter, det som skjedde var at siden skolen hadde planlagt dette så fikk de skylden også ble en av lærerne fjernet fra den klassen hun hadde. Så neste år starter eldstemann på VGs, så starten gutten i midten på den samme skolen (dumt av oss å ikke bytte til en annen skole, fordi vi hadde kommer frem til vi alle skulle samarbeide, noe som ikke skjedde i det hele tatt). De passet ikke på guttungen og hverdag kom han hjem blåmerker og sår. Han fortalte heller ikke det som hadde skjedd på skolen. Andre barn som var eldre en han plagde han, når gutten min gjorde lignende så pleide de å alltid å sette han i hemmelige samtaler hvor de satte press på han og plaget han flere ganger og i flere timer (dette fikk vi vite mye senere). Og denne gangen ble vi anmeldt til politiet og hadde avhør pga «vold», og der kom vi fram til at ingenting var galt og vi og skolen igjen skulle samarbeide. I år så har den lille tullet med løyet om vold hjemme i barnehagen, vi vet at barnevernet ikke tror på oss fordi det sier de rett ut. Men vi har ikke noe bevis fordi hele systemet er imot oss. Selvom barna har sagt at de vil hjem til foreldrene så lar de ikke barna gå, eller oss og siden dette er tredje gang. Vi har vært i nemda med advokat men der tapte vi dessverre. Barna har grått, skreket og til og med ikke spist, men likevel lar de ikke barna og oss være sammen. 

Anonymkode: 8928b...548

Syns du skriver veldig bra norsk😊. Vil bare be om unskyldning på nordmenns vegne for at dere har blitt tatt imot så dårlig av vårt system. Veldig trist . Jeg vil også si at vår familie har opplevd noe lignede og vi er etnisk norsk og høyt utdannet. Det hele var tull og løgn og det er noe av det vondeste vi har opplevd. Det endte godt for oss men jeg kan likevel forestille meg hvor vondt dette må være for dere. Håper virkelig det ordner seg. 

Anonymkode: 439a1...d43

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som noen av dere sier så er jeg også ganske sikker på at det handler om hvor man bor og hvor man kommer fra. Vi er ikke norske, småbarna er født her og vi bor i et område hvor flesteparten er etniske norske (jeg mener ikke å si eller å såre noen om at etnisk norske er dårlige mennesker men noen av dem hevner seg på deg på alle mulige måter). Vi har opplevd at de på nav og skoler har vært veldig frekke mot både oss og barna. Eldstemann kom hit som 5åring og jeg og faren var helt nye vi viste ingenting om barnehage. Så vi sendte eldstemann på skolen da han ble 6år. I første klasse hadde han en lærer som alltid var etter han, læreren brydde seg ikke om at guttungen ikke hadde vært her i mer enn et år. Det var heller ikke slik at de hjalp han, men heller så pleide de å ringe og provosere oss slik at vi ble irriterte og maste unødvendig på eldstemann i flere år helt til 9.klasse. Slik manipulerte de både oss og eldstemann, vi i familien gikk mot hverandre også ble det så ille at barnevernet tok kontakt med oss første gang, men i den saken handlet det ikke om vold. Heldigvis ble saken sluttet ganske kort tid etter, det som skjedde var at siden skolen hadde planlagt dette så fikk de skylden også ble en av lærerne fjernet fra den klassen hun hadde. Så neste år starter eldstemann på VGs, så starten gutten i midten på den samme skolen (dumt av oss å ikke bytte til en annen skole, fordi vi hadde kommer frem til vi alle skulle samarbeide, noe som ikke skjedde i det hele tatt). De passet ikke på guttungen og hverdag kom han hjem blåmerker og sår. Han fortalte heller ikke det som hadde skjedd på skolen. Andre barn som var eldre en han plagde han, når gutten min gjorde lignende så pleide de å alltid å sette han i hemmelige samtaler hvor de satte press på han og plaget han flere ganger og i flere timer (dette fikk vi vite mye senere). Og denne gangen ble vi anmeldt til politiet og hadde avhør pga «vold», og der kom vi fram til at ingenting var galt og vi og skolen igjen skulle samarbeide. I år så har den lille tullet med løyet om vold hjemme i barnehagen, vi vet at barnevernet ikke tror på oss fordi det sier de rett ut. Men vi har ikke noe bevis fordi hele systemet er imot oss. Selvom barna har sagt at de vil hjem til foreldrene så lar de ikke barna gå, eller oss og siden dette er tredje gang. Vi har vært i nemda med advokat men der tapte vi dessverre. Barna har grått, skreket og til og med ikke spist, men likevel lar de ikke barna og oss være sammen. 

Anonymkode: 8928b...548

Nå vet jeg ikke hvor du kommer ifra, men du må ha kommet hit som voksen hvis du hadde en femåring da du kom og han er 17 i dag.  Du skriver norsk som en nordmann og det betyr at du har bakgrunn fra et vestlig språk med samme setningsoppbygging.  Ingen som har språkbakgrunn fra et språk med andre tegn, går fra høyre til venstre, har ikke stor bokstav i begynnelsen av en setning og punktum til slutt, ville skrive slik etter ti år som voksen.

Det er noe som skurrer veldig for meg i denne fortellingen.

Anonymkode: 29f54...586

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet jeg ikke hvor du kommer ifra, men du må ha kommet hit som voksen hvis du hadde en femåring da du kom og han er 17 i dag.  Du skriver norsk som en nordmann og det betyr at du har bakgrunn fra et vestlig språk med samme setningsoppbygging.  Ingen som har språkbakgrunn fra et språk med andre tegn, går fra høyre til venstre, har ikke stor bokstav i begynnelsen av en setning og punktum til slutt, ville skrive slik etter ti år som voksen.

Det er noe som skurrer veldig for meg i denne fortellingen.

Anonymkode: 29f54...586

Den nest siste setningen din var litt tungt språklig formulert synest jeg. Hva mener du? 

Noen kan vel lære nye språk raskere enn andre?

Anonymkode: 61275...74a

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den nest siste setningen din var litt tungt språklig formulert synest jeg. Hva mener du? 

Noen kan vel lære nye språk raskere enn andre?

Anonymkode: 61275...74a

Jeg sa ikke at det var perfekt norsk, men hvem tenkte at dette var en tilflyttet person som skrev?  Det er noe som ikke stemmer opp i dette, og jeg vet ikke hva det er.  Det er noe annet her enn fordommer overfor andre raser eller etniske grupper.  Jeg vet utmerket godt at barnevernet er lite kulturelt sensitive, og kjenner til saker hvor jeg var ikke i tvil at det hadde mest å si at foreldrene var innvandrere.  Der ble saken henlagt ganske raskt, men den gikk likevel for lenge.

Anonymkode: 29f54...586

[AnonymBruker]

Jeg tror det er avgjørende hvilken saksbehandler du har og ikke hvilken land du kommer fra. De fins tilfeller med rasisme men ikke ofte. Når en person liker deg ikke, kan vedkommende melde til barnevernet. Det er problematisk når du fikk feil saksbehandler. Kanskje de vil arbeide minst som mulig og velger den enkleste veg. Jeg håper inderlig at sånne personer bli avslørt. Egentlig gjør barnevernet en godt jobb men jeg har ingen tillit mer og velger andre instanser, når jeg skulle trenge hjelp.

Anonymkode: d6f0d...ac2

[AnonymBruker]

På 10.10.2018 den 20.48, AnonymBruker skrev:

Barna har grått, skreket og til og med ikke spist, men likevel lar de ikke barna og oss være sammen. 

Og sånn skapes muligens "monstre". Det forundrer meg ikke om barn som tvinges vekk fra foreldrene opparbeider mye aggresjon, frustrasjon, og hat til seg selv og samfunnet. 

Utagering, festing, narkotikamisbruk, og til og med drap har skjedd under barnevernets "omsorg". Så det bør ikke være innlysende alt barnevernet er de beste omsorgsgiverne. Ovenfor "tvilsomme" fohold, tror jeg tiltak i hjemmet som veiledning og rettledning av foreldre, oppfølging av familien over tid, vennlighet og gode samarbeidsevner, smidighet og skaping av en trygghets- og tillitsplattform mellom familie og barnevernets side, tror jeg kan være bedre. Det å ta foreldrene fra barna (ja, for det er det som gjøres), er svært skadelig og traumatiserende! 

For ordens skyld mener jeg dette bør gjelde i de familier hvor det ikke åpenbart er omsorgssvikt, slik det kommer fram i denne saken. Er det åpenbart omsorgssvikt må selvfølgelig foreldrene bort fra barna. 

Og blir noen urimelig utsatt for bekymringsmeldinger, er det flott at barnevernet går raskt inn med sine undersøkelser, og går raskt ut igjen. 

Anonymkode: 598da...3df