Gå til innhold

Er du flink til å holde kontakten med nære og kjære?


Anbefalte innlegg

Eller stikker du bare innom av og til for å hjelpe med å bytte batteri i røykvarsleren eller hugge ved og spise wienerbrød? Eller synes du det koster for mye med telefoner og reiser og kort og brev?

Eller er det mange du bare " mistet kontakt" med fordi man kanskje hadde veldig forskjellige interesser eller det var personligheter som ikke passer sammen eller man følte at kontakten bare ikke var bra for en?

Anonymkode: d7110...afa

Fortsetter under...

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller stikker du bare innom av og til for å hjelpe med å bytte batteri i røykvarsleren eller hugge ved og spise wienerbrød? Eller synes du det koster for mye med telefoner og reiser og kort og brev?

Eller er det mange du bare " mistet kontakt" med fordi man kanskje hadde veldig forskjellige interesser eller det var personligheter som ikke passer sammen eller man følte at kontakten bare ikke var bra for en?

Anonymkode: d7110...afa

Jeg synes man er ganske flink til å holde kontakten om man stadig stikker innom for å hjelpe til med praktiske ting eller spise wienerbrød. Eller hva legger du i "flink"?  Har selv gamle foreldre som jeg gjerne skulle gjort mye mer for, men tiden strekker ikke til. Andre vil si jeg gjør mye som det er, men jeg føler meg på ingen måte "flink". 

 

Skulle gjerne vært flinkere til å holde kontakt med flere venner. Om man ikke treffes relativt jevnlig glir man litt fra hverandre. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller stikker du bare innom av og til for å hjelpe med å bytte batteri i røykvarsleren eller hugge ved og spise wienerbrød? Eller synes du det koster for mye med telefoner og reiser og kort og brev?

Eller er det mange du bare " mistet kontakt" med fordi man kanskje hadde veldig forskjellige interesser eller det var personligheter som ikke passer sammen eller man følte at kontakten bare ikke var bra for en?

Anonymkode: d7110...afa

De fleste vil sikkert si at jeg ikke er noe flink til å pleie forholdet til min far, men av flere grunner føler jeg ikke at jeg har noen grunn til å skulle gjøre det heller. Stikker aldri innom på egenhånd, men er med andre søsken noen ganger i året. Han er forøvrig aldri innom hos meg heller.

Har ingen enorm vennekrets, men prøver å pleie forholdet til de jeg har. 

Jeg melder med min mor nesten daglig, og snakker med eller treffer henne nesten hver uke (vi bor i samme kommune). Ikke så ofte jeg snakker med min far, men jeg melder som regel med ham hver uke. Det kan innimellom gå noen uker mellom hver gang vi treffes. De klarer seg med det meste selv, men vi hjelper hverandre innimellom. Min mor hentet meg på flyplassen en sein kveld, og jeg hentet henne en annen kveld da vi skulle på konsert, og kjørte henne hjem igjen, så slapp hun ut med bilen sin da. Hun hjelper meg hvis jeg står fast med for eksempel strikketøy eller kjøre ungene hvis vi ikke kan - jeg hjelper henne innimellom med mobilen, PC'en, kjøring på gjenvinningsstasjonen, og en sjelden gang med rengjøring. Synes vi har fin kontakt, der vi stort sett klarer oss på hver vår kant, men ikke har problemer med å spørre hverandre, og vi trives i hverandres selskap.

Når det gjelder andre slektninger, så går mye informasjon gjennom min mor. Hun er helt vanvittig flink til å holde kontakt med veldig mange, og formidler informasjon. Jeg følger mange slektninger og venner på FB, og synes det er moro å få vite litt om hva som skjer på den måten. Jeg holder kontakt med gode venner, men må ikke nødvendigvis treffe dem så ofte. Det er godt å vite at finnes for hverandre, selv om det med noen kan gå år mellom hver gang vi sees.

 

Jeg hadde god kontakt med foreldrene mine mens de levde, det er snart et år siden den siste døde nå. Vi bodde en kort buss- eller biltur fra hverandre. Så de hjalp oss med barnevakt de årene det var aktuelt, og jeg hjalp dem etter beste evne da de ble gamle og skrøpelige.

Jeg har også grei kontakt med søsteren min, vi bor i samme bydel.

Nå er alle i forrige generasjon døde, søskenbarna mine har jeg bare truffet i begravelser de siste årene. Jeg har ikke noe nært forhold til noen av dem.

Jeg treffer noen venninner i "klubb" regelmessig, noen vennepar etpar ganger i året og noen få andre venninner sporadisk. Siden jeg også jobber full tid og synger i to kor, synes jeg dette blir sosialt nok.

Annonse

Det var ikke alt som var så lett av Familielykke hos oss. Alt ble så tungt følsesmessig.Tror det var slik i nærmilkøet for mange dengang på femtitall og senere.Tror det er mye derfor kontakten ble så sjelden. Dette og kostnader ved lang reisevei og at det dengang i min oppvekst var kostbart å ringe og økonomien var veldig anstrengt da mange hadde ikke arbeid og inntekt i lange perioder. Først som voksen forstår man mer av dette føler jeg.

Tusen hjertelig takk for svar.😊

Anonymkode: d7110...afa

Kjærlighetssorg tror jeg er årsak til mye tragedie. Så mange må nøye seg med " second best" i så mye i livet og da får man atferdsvansker naturlig tror jeg. Men man kan bare gjøre så godt man kan.

Mye har jo også årsak i populære politiske partier som kanskje undertrykker forskjellige til forskjellige tider for så å oppløses. Det er så mye bare utrolig også i dag.

Anonymkode: d7110...afa

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mye har jo også årsak i populære politiske partier som kanskje undertrykker forskjellige til forskjellige tider for så å oppløses. Det er så mye bare utrolig også i dag.

Hvafornoe? Hva har dette med temaet i tråden (som du selv startet) å gjøre?

Endret av laban

Det er ofte så mye som skaper utgreie i folks liv og som gjør at manges liv ikke blir som de kanskje skulle ønske. ( tenker av og til på tegnefilmen av en italiensk stor kunstner som jeg ikke nå husker hva het om men serien het Streken som ofte var rasende når noe ble " tegnet" i veien for han Mye vist på NRK i ventetid foran nye programmer)Mange bryter kanskje ikke ut av vanskelige relasjoner på grunn av ytre rammer som jo igjen er politisk bestemt og som kanskje går mye opp og ned i form og innhold. Noe som jo er i stor kontrast til ønske om gode oppvekst og familieforhold og muligheter for alle.Ikke så lett å holde god kontakt på tross av alt mener jeg. Men slik tror jeg dessverre det har vært til alle tider.

Anonymkode: d7110...afa

Ingen kan få alt i livet. Sånn er det bare ofte. Se bare i norsk politisk landskap nå. KrF har sin fulle hyre med å plassere seg i forhold til mere og mere to fløy -partipolitikk som mange snakket om når Kåre og Gro var mye hos NRK familien i debatter.Mange ønsket seg kun to partier for å bli mere handledyktige husker jeg. Nå oppløses bare småpartiene ser det ut som. De har ikke store nok firmaer.

Ingen bryr seg om familiepolitiske innspill og menneskelige ansaktikter som ofte KrF har stått for. Men selv ikke partipisken hjelper selv om det kun er lederen som vil skifte syn virket det som. Bare merkelig. Man lurer jo på hva som nå er skjedd.

Men jeg har bestemt meg for å ikke bry meg om politikk.

Anonymkode: d7110...afa

Jeg ber om unnskyldning. Det er så lett å drømme seg bort.  Hele Europa er jo full av Fremskrittspartiet så det er jo rart argument.Jeg ber virkelig om unnskyldning. Det var jeg som startet tråden.

Anonymkode: d7110...afa

Annonse

På 15.10.2018 den 21.56, AnonymBruker skrev:

Eller stikker du bare innom av og til for å hjelpe med å bytte batteri i røykvarsleren eller hugge ved og spise wienerbrød? Eller synes du det koster for mye med telefoner og reiser og kort og brev?

Eller er det mange du bare " mistet kontakt" med fordi man kanskje hadde veldig forskjellige interesser eller det var personligheter som ikke passer sammen eller man følte at kontakten bare ikke var bra for en?

Anonymkode: d7110...afa

Hei!

Nei, ikke nå lenger.

Men jeg var flink, eller jeg tok ikke hensyn til meg selv opp i dette.

Nå som jeg setter grenser, har stilt enkle krav til oppførsel, ( noe som ikke falt i god jord) har jeg lite/minimal kontakt med storfamilien, men jeg har det mye bedre sånn.

Det viktigste for meg er barna, og kjæresten, så får familien fortsette sine intriger og overfladiskhet, men uten meg, jeg ble syk av det, bokstavelig talt.

Så det fins grunner til at det beste man gjør er å minimere eller kutte kontakt.

Nicklusheletida

Jeg har god kontakt med både foreldre mine, mine søsken, barna mine, den nye svigerfamilen og venner. 

Føler jeg skulle hatt litt bedre tid til hyppigere kontakt, men jeg er heldig som har så mange fine mennesker rundt meg. 

Det er heldigvis ingen intriger rundt meg :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...