Hva er det verste du har gjort i mani?

[AnonymBruker]

Det verste jeg har gjort er å skaffe en sugar daddy. Kjøpte også et hus, men det har heldigvis vist seg å gå bra😅

Anonymkode: 0f1b5...ded

[Gjest elina777]

Ble sugar mama for en tyrker, leiligheten ble nesten tvangssolgt, måtte få verge, gikk i hijab og toppløs fra Tøyen og hjem og ble filmet av en vekter ligger vel på YouTube eller noe

[Gjest franklyscarlet]

39 minutter siden, elina777 skrev:

Ble sugar mama for en tyrker, leiligheten ble nesten tvangssolgt, måtte få verge, gikk i hijab og toppløs fra Tøyen og hjem og ble filmet av en vekter ligger vel på YouTube eller noe

Huff☺️

[Gjest franklyscarlet]

Jeg har pynta hele hagen til naboen med julepynt. I juni😄

[AnonymBruker]

Kledde av meg på overkroppen inne på et busstopp mens bilene kjørte forbi. Heldigvis kom ingen andre inn akkurat da. Sto også bare i trusa på trappa og skrek til naboene. Var psykotisk da

 

 

Anonymkode: 0bf72...216

[FjellOgDalar]

Det farligste jeg har gjort var å krysse elva i sentrum ved å klatre langs utsiden av en bro. 

[venninde]

Hvilket forhold har dere i dag til naboer og andre etter disse episodene? Har de akseptert at det var en del av en sykdom eller holder de avstand til dere i dag? Har dere tatt det opp med dem i ettertid ? 

 

[emilie321]

1 minutt siden, venninde skrev:

Hvilket forhold har dere i dag til naboer og andre etter disse episodene? Har de akseptert at det var en del av en sykdom eller holder de avstand til dere i dag? Har dere tatt det opp med dem i ettertid ? 

 

Heldigvis så bodde jeg i en annen by da jeg gjorde de verste tingene, så jeg slipper å forholde meg til disse nå.

[venninde]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Heldigvis så bodde jeg i en annen by da jeg gjorde de verste tingene, så jeg slipper å forholde meg til disse nå.

Det må være beroligende å vite. Ikke alt som kan forklares eller forstås av andre.

[emilie321]

3 minutter siden, venninde skrev:

Det må være beroligende å vite. Ikke alt som kan forklares eller forstås av andre.

Ja, det er beroligende å vite. Hadde følt meg veldig teit hvis jeg fortsatt bodde der jeg gjorde før. Jeg har gjort utrolig mye rart.

[venninde]

5 minutter siden, emilie321 skrev:

Ja, det er beroligende å vite. Hadde følt meg veldig teit hvis jeg fortsatt bodde der jeg gjorde før. Jeg har gjort utrolig mye rart.

Finnes det medisiner i dag som holder deg stabil eller må du gå å engste deg for nye episoder. Jeg hadde en gang i forrige århundre 😶 En svigermor som hadde det slik. Hos henne gikk det i innkjøp av sofaer hver gang, samt at hun hadde veldig mange katter. Dette var vanskelig for barna. Den gang var sikkert kunnskapen og medisinene mindre bra enn idag.

 

[Gjest franklyscarlet]

32 minutter siden, venninde skrev:

Hvilket forhold har dere i dag til naboer og andre etter disse episodene? Har de akseptert at det var en del av en sykdom eller holder de avstand til dere i dag? Har dere tatt det opp med dem i ettertid ? 

 

Huff, jeg flasha puppene for naboen da jeg var manisk og overlykkelig på 17-mai. Han har ikke turt å se på meg igjen etter det, og snur på stedet når han ser meg 🙃 Inmarri kleint nå i ettertid 😬

[emilie321]

6 minutter siden, venninde skrev:

Finnes det medisiner i dag som holder deg stabil eller må du gå å engste deg for nye episoder. Jeg hadde en gang i forrige århundre 😶 En svigermor som hadde det slik. Hos henne gikk det i innkjøp av sofaer hver gang, samt at hun hadde veldig mange katter. Dette var vanskelig for barna. Den gang var sikkert kunnskapen og medisinene mindre bra enn idag.

 

Jeg er noenlunde stabil med medisiner, men må leve et passe rolig og forutsigbart liv. Ikke se for mye på tv eller få for mye inntrykk på annen måte. Nok søvn er viktig (det er vanskelig å få) Uten medisiner blir jeg passe sprø.

[venninde]

Han trodde sikkert du var full i og med at det skjedde på 17. mai, men skjønner godt den følelsen 😳

[venninde]

3 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg er noenlunde stabil med medisiner, men må leve et passe rolig og forutsigbart liv. Ikke se for mye på tv eller få for mye inntrykk på annen måte. Nok søvn er viktig (det er vanskelig å få) Uten medisiner blir jeg passe sprø.

Det er velsignet at vi har bedre medisiner, men du har en del du må passe på, skjønner jeg. Men det gjelder jo mange med kroniske sykdommer. Det gjelder også for meg!

Veldig interresant for meg å få svar fra dere. 🙂

[AnonymBruker]

Når debuterte dere med psykose? Er 24 nå, slitt veldig mye med angst siden tenårene, og er redd for at jeg skal «miste det» en gang og bli psykotisk. Er det genetisk, aldersbestemt og situasjonsbetinget?

Anonymkode: fcf99...c94

[Gjest franklyscarlet]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når debuterte dere med psykose? Er 24 nå, slitt veldig mye med angst siden tenårene, og er redd for at jeg skal «miste det» en gang og bli psykotisk. Er det genetisk, aldersbestemt og situasjonsbetinget?

Anonymkode: fcf99...c94

Første gang da jeg var 14. Neste gang var jeg 26. På det siste du spør om, tror jeg at alt er relativt.

[Gjest elina777]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når debuterte dere med psykose? Er 24 nå, slitt veldig mye med angst siden tenårene, og er redd for at jeg skal «miste det» en gang og bli psykotisk. Er det genetisk, aldersbestemt og situasjonsbetinget?

Anonymkode: fcf99...c94

Jeg var 30. Sett bort ifra en kortvarig affære pga for mange innsovningstabletter da jeg var 19. Er helt klart genetisk fra mamma og pappa. Pluss en enorm trigger

[AnonymBruker]

Det dummeste man gjør er  ofte å bevege seg ut i det ukjente og kanskje høre og se ting man ikke skal.😑

Anonymkode: fb3f6...fb5

[FjellOgDalar]

Jeg bor heldigvis et annet sted nå enn da jeg fant på akkurat det. Var før jeg hadde fått riktige medisiner. Sannsynligvis trodde folk jeg hadde tatt noe jeg ikke burde. Hadde noe psykosesymptomer under en depresjon - også før jeg hadde riktig diagnose og medisiner. Men jeg ble satt på ap for første gang da og det hjalp. Da var jeg 22. Hadde hatt stemningssvingninger før det og, men ikke stemmer i hodet.  Her jeg bor nå har jeg ikke gjort sånne sprell. Oppturene mine er så pass under kontroll at jeg ikke mister hodet. De har vel heller vært vitne til hva den depressive siden av meg kan medføre. Det dummeste jeg gjør nå om en opptur får litt overtaket er å gå bananas med pengebruken. Kjøper fort en haug med relativt dyre klær. Også kan jeg være slitsom for andre. Prater i 120, er irritabel og litt vel foretaksom. En gang sang jeg i oppgangen fordi det er så god akustikk der, men nøyde meg med å slenge noe drit til den første naboen som kom og ba meg roe ned. Jeg har blitt hentet med ambulanse noen ganger. En gang fordi jeg var reelt fysisk syk, en fordi noen hadde ringt politiet med en bekymringsmelding (så både de og ambulanse dukket opp) og to pga. selvmordsforsøk... Heldigvis har det i det siste vært en del salg og utflytting fra oppgangen jeg bor i innimellom disse hendelsene... Det eneste naboene mine vet (eller selvsagt skjønner) er vel at jeg har dårlig helse - noe som ikke er usant. Hvis noen spør direkte, kan jeg nok si at jeg har bipolar lidelse. Men selv om man prøver etter beste evne å være ærlig, trenger man ikke fortelle alt.