Kupton hva kan jeg forvente?

[AnonymBruker]

Jeg sliter fortsatt med depresjon og dødsønsker og hadde litt kognitiv terapi bare for å takle angsten. Jeg jobber med det og la merke en liten forskjell måten jeg tenker på. Jeg vet at jeg ikke skal tenke negativ og ikke bekymre meg så mye, men det kommer automatisk. Fortsatt prøver jeg å snu tankene til positive og av og til virker det. Poenget er at jeg ikke se noen ting som gleder meg. På en måte føler jeg ingenting mer, bare det indre smerte. Hva er vitsen med å leve? Jeg orker ikke mer. Jeg gjør det fordi jeg har en stor følelse å være forpliktet å holde ut. Fastlegen sa det kan være en sammenheng med lav stoffskjifte og behandler meg med medisin. Jeg gjør det nå i tre måneder. Jeg vet ikke hvilken hjelp jeg trenger og hvilken muligheter jeg har. Hva kan jeg få? Det er vanskelig for meg å spørre om noe fordi jeg er så skamfull. Fastlegen prøver alt å hjelpe meg men jeg vet ikke hva jeg trenger. Det svarte hjul blir større.

Anonymkode: c79fd...9ce

[emilie321]

Nå er ikke jeg Kupton, men svarer likevel.

Har du nettopp begynt på medisiner for lavt stoffskifte?  Det er ikke uvanlig å både bli veldig trøtt, sliten og deprimert hvis en har lavt stoffskifte. Så jeg synes du skal gi medisinene litt tid på å virke. Det kan også hende at du må opp i dose, dette måles ved blodprøve. Godt du har en fastlege som du føler prøver å hjelpe deg.

Synes du er flink som prøver å snu tankegangen, det er ikke lett, men det går an. Dette tar dessuten tid. Hvorfor er du skamfull? Du har ingen grunn til det. Uansett om dette er pga lavt stoffskifte eller en vanlig depresjon, så har du jo ingen skyld i dette. Ingen har skyld i sykdom.

Håper du snart får det bedre, ikke godt å ha det slik. Synes du er flink jeg, som prøver slik du tydeligvis gjør. 

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, emilie321 skrev:

Nå er ikke jeg Kupton, men svarer likevel.

Har du nettopp begynt på medisiner for lavt stoffskifte?  Det er ikke uvanlig å både bli veldig trøtt, sliten og deprimert hvis en har lavt stoffskifte. Så jeg synes du skal gi medisinene litt tid på å virke. Det kan også hende at du må opp i dose, dette måles ved blodprøve. Godt du har en fastlege som du føler prøver å hjelpe deg.

Synes du er flink som prøver å snu tankegangen, det er ikke lett, men det går an. Dette tar dessuten tid. Hvorfor er du skamfull? Du har ingen grunn til det. Uansett om dette er pga lavt stoffskifte eller en vanlig depresjon, så har du jo ingen skyld i dette. Ingen har skyld i sykdom.

Håper du snart får det bedre, ikke godt å ha det slik. Synes du er flink jeg, som prøver slik du tydeligvis gjør. 

 

Jeg gå på medisin for stoffskifte men først var det for lavt, senere for høy, for lav, for høy og nå venter jeg på neste time. Det er ikke så lett å stille inn tror jeg. Jeg hadde flere kriser også. Det er skamfull å har ingen jobb. Kanskje jeg skulle se det på en annen måte.

Anonymkode: c79fd...9ce

[emilie321]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gå på medisin for stoffskifte men først var det for lavt, senere for høy, for lav, for høy og nå venter jeg på neste time. Det er ikke så lett å stille inn tror jeg. Jeg hadde flere kriser også. Det er skamfull å har ingen jobb. Kanskje jeg skulle se det på en annen måte.

Anonymkode: c79fd...9ce

Ja, jeg synes du skal se det på en annen måte. Ikke for det, jeg forstår at du føler skam, har vært der selv. Du har imidlertid ingen grunn til å føle skam, du kan ingenting for at du er syk.