NRK Stemmene i hodet

[AnonymBruker]

Avdekker grov omsorgssvikt i psykiatrien. Hun ene fortalte om en lege som mente at hun simulerte psykose! At når hun ble paranoid psykotisk så stengte de henne inne på et rom alene mens hun skadet seg selv ved å dunke i veggene. Det kom etterhvert blod på veggene! Hun snakket også om hvor viktig det var å ikke bli gitt opp og sett på som bare syk, men at hun fikk brukt evnene sine. Jeg håper psykiatrien tar lærdom. Kjenner meg igjen i det siste, at man blir passivisert i psykiatrien. Blir bedt om å sitte på dagsenter. Flere begynner å røyke fordi de kjeder seg. Man legger også på seg på grunn av medisinene. På tide å tenke nytt i psykiatrien. Det burde bli et bedre samarbeid mellom nav og psykiatrien! Ingen bygger opp selvtillitt gjennom å sitte passivt på dagsenter når man er ung. 

Anonymkode: a3b61...e89

[kupton]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen bygger opp selvtillitt gjennom å sitte passivt på dagsenter når man er ung.

Det er jeg helt ening med deg i. Men jeg må også forsvare psykiatrien litt. Ofte er det slik at en har tatt initiativet til/foreslått et utall av bedre og mer meningsfylte aktiviteter, men fått negativ respons. Da gjenstår det å komme seg ut på et dagsenter som et litt bedre alternativ enn kun å sitte alene hjemme i sofaen dag etter dag. Jeg kan aldri huske at dagsenter er foreslått som førstevalg.

[emilie321]

Nå finnes det dag/kveld senter som har mange aktiviteter. Alt fra turer til trening. Det jeg ser er at de dårligste brukerne har mer enn nok med å bare komme dit, mens de noe mindre dårlige brukerne er med på flere aktiviteter.  Så det går an å ha et aktivt liv selv om en bruker et kommunalt senter.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, kupton skrev:

Det er jeg helt ening med deg i. Men jeg må også forsvare psykiatrien litt. Ofte er det slik at en har tatt initiativet til/foreslått et utall av bedre og mer meningsfylte aktiviteter, men fått negativ respons. Da gjenstår det å komme seg ut på et dagsenter som et litt bedre alternativ enn kun å sitte alene hjemme i sofaen dag etter dag. Jeg kan aldri huske at dagsenter er foreslått som førstevalg.

Det ble foreslått som førstevalg for meg. Men jeg måtte «krangle» med/overtale psykologen min for å få fullført studiene mine. Hun sa «ingen vil greie det». Men jeg motbeviste det. Greide også å jobbe opp mot 100% en periode. Men gikk på en smell da jeg skulle skaffe meg selv en jobb uten at arbeidsgiver visste at jeg hadde en psykisk lidelse. 

Anonymkode: a3b61...e89

[Betti 11]

Kan jeg komme til sånn en dagsenter? Eller trenger jeg en utredning? Blir ikke bedre hjemme.

[emilie321]

24 minutter siden, Betti 11 skrev:

Kan jeg komme til sånn en dagsenter? Eller trenger jeg en utredning? Blir ikke bedre hjemme.

Det dag/kvelds senteret jeg kjenner til er et lavterskel tilbud, så dit er det bare til å komme. Vet ikke hvordan det er andre steder i landet. Du kan jo ringe kommunen å spørre.

[FjellOgDalar]

Dagsentre er gratis lavterskeltilbud. Ergo trenger man ikke noen henvisning for å benytte det, men det er alltid lurt å be om en informasjonssamtale/omvisning. Noen dagsentre har det som rutine - de liker å vite litt om hvem man er så de kan forsøke og tilby et opplegg som passer de behovene man måtte ha. Imidlertid... Jeg ble anbefalt dagsenter som neste skritt etter min første innleggelse. Men jeg ble skuffet. Selv om de hadde noen aktiviteter, som noen (inkl. meg) deltok på - så opplevde jeg en gjennomgående "sitte å henge med røyk, kaffe og strikketøy kultur." Selv jeg som røkte på den tida syntes det ble for mye av det, og jeg følte nok at jeg falt litt utenfor målgruppen. I tillegg opplevde jeg at de ansatte heller ringte kontakten min i psykisk helse enn meg om jeg feilet å møte opp et par ganger. Tross gjentatte beskjeder fra kontakten min om at de måtte ringe til meg i stedet, fortsatte de slik. Konsekvensen av det var jo at jeg ikke følte de hadde tillit til meg. Dessuten provoserte det meg at de drev så uprofesjonelt. Så til slutt lot jeg dagsenter være dagsenter, og deltok mer i et annet tilbud med et aktivitetstilbud som passet meg bedre. Til dags dato skjønner jeg ikke hvorfor jeg ble anbefalt et passivt dagsenter framfor det andre stedet. 

Jeg tror nok imidlertid dagsentre nå har større fokus på å holde folk i aktivitet framfor å akseptere sitte og henge kulturen. Eller man finner kanskje tilbud som dekker litt ulike målgrupper. Det er i alle fall blitt veldig mye bedre der jeg bor. Vi har fått Fontenehus bl.a. (www.fontenehuset.no - verdt å ta en titt på). 

Ellers... Det er jo uendelig trist at man møter en slik behandling i psykiatrien. Jeg vil si det er en ganske kontraproduktiv måte å tilnærme seg syke mennesker i dyp krise. I tillegg burde de kanskje også hatt litt fokus på pasienters somatiske helse. Det er jo dessverre veldig vanlig at både medisiner og en uheldig livsstil forhøyer risikoen for ulike sykdommer. Dessuten har de lite peil på generell somatikk og. Jeg fikk en gang forespørsel om å holde en undervisning for både pasienter og personale på to av avdelingene på sykehus om diabetes - både 1 som jeg selv har, og 2. Det var sjokkerende hvor lite det viste seg at de kunne.  

[emilie321]

39 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Dagsentre er gratis lavterskeltilbud. Ergo trenger man ikke noen henvisning for å benytte det, men det er alltid lurt å be om en informasjonssamtale/omvisning. Noen dagsentre har det som rutine - de liker å vite litt om hvem man er så de kan forsøke og tilby et opplegg som passer de behovene man måtte ha. Imidlertid... Jeg ble anbefalt dagsenter som neste skritt etter min første innleggelse. Men jeg ble skuffet. Selv om de hadde noen aktiviteter, som noen (inkl. meg) deltok på - så opplevde jeg en gjennomgående "sitte å henge med røyk, kaffe og strikketøy kultur." Selv jeg som røkte på den tida syntes det ble for mye av det, og jeg følte nok at jeg falt litt utenfor målgruppen. I tillegg opplevde jeg at de ansatte heller ringte kontakten min i psykisk helse enn meg om jeg feilet å møte opp et par ganger. Tross gjentatte beskjeder fra kontakten min om at de måtte ringe til meg i stedet, fortsatte de slik. Konsekvensen av det var jo at jeg ikke følte de hadde tillit til meg. Dessuten provoserte det meg at de drev så uprofesjonelt. Så til slutt lot jeg dagsenter være dagsenter, og deltok mer i et annet tilbud med et aktivitetstilbud som passet meg bedre. Til dags dato skjønner jeg ikke hvorfor jeg ble anbefalt et passivt dagsenter framfor det andre stedet. 

Jeg tror nok imidlertid dagsentre nå har større fokus på å holde folk i aktivitet framfor å akseptere sitte og henge kulturen. Eller man finner kanskje tilbud som dekker litt ulike målgrupper. Det er i alle fall blitt veldig mye bedre der jeg bor. Vi har fått Fontenehus bl.a. (www.fontenehuset.no - verdt å ta en titt på). 

Ellers... Det er jo uendelig trist at man møter en slik behandling i psykiatrien. Jeg vil si det er en ganske kontraproduktiv måte å tilnærme seg syke mennesker i dyp krise. I tillegg burde de kanskje også hatt litt fokus på pasienters somatiske helse. Det er jo dessverre veldig vanlig at både medisiner og en uheldig livsstil forhøyer risikoen for ulike sykdommer. Dessuten har de lite peil på generell somatikk og. Jeg fikk en gang forespørsel om å holde en undervisning for både pasienter og personale på to av avdelingene på sykehus om diabetes - både 1 som jeg selv har, og 2. Det var sjokkerende hvor lite det viste seg at de kunne.  

Det du beskriver er så ulikt det stedet jeg kjenner til. 

Der er det lagt opp til at tilbudet skal kunne være bra for alt fra de som er dårlig til velfungerende. Alt fra strikking, bingo, kreativt verksted, kor, karaoke, div turer og fysisk aktivitet/trening.  Stedet er også like mye åpent på kveldstid som dagtid. Brukere kan komme når de ønsker og ingen må være der til faste tider. Stedet har også aktiviteter utenom senteret, da med ansatte som er med på aktiviteten. 

De ansatte har heller ingen kontakt med psykiatrien med mindre det er spesielt avtalt. Et mål ved senteret er at det skal være et fristed for brukerne. 

[Betti 11]

3 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Dagsentre er gratis lavterskeltilbud. Ergo trenger man ikke noen henvisning for å benytte det, men det er alltid lurt å be om en informasjonssamtale/omvisning. Noen dagsentre har det som rutine - de liker å vite litt om hvem man er så de kan forsøke og tilby et opplegg som passer de behovene man måtte ha. Imidlertid... Jeg ble anbefalt dagsenter som neste skritt etter min første innleggelse. Men jeg ble skuffet. Selv om de hadde noen aktiviteter, som noen (inkl. meg) deltok på - så opplevde jeg en gjennomgående "sitte å henge med røyk, kaffe og strikketøy kultur." Selv jeg som røkte på den tida syntes det ble for mye av det, og jeg følte nok at jeg falt litt utenfor målgruppen. I tillegg opplevde jeg at de ansatte heller ringte kontakten min i psykisk helse enn meg om jeg feilet å møte opp et par ganger. Tross gjentatte beskjeder fra kontakten min om at de måtte ringe til meg i stedet, fortsatte de slik. Konsekvensen av det var jo at jeg ikke følte de hadde tillit til meg. Dessuten provoserte det meg at de drev så uprofesjonelt. Så til slutt lot jeg dagsenter være dagsenter, og deltok mer i et annet tilbud med et aktivitetstilbud som passet meg bedre. Til dags dato skjønner jeg ikke hvorfor jeg ble anbefalt et passivt dagsenter framfor det andre stedet. 

Jeg tror nok imidlertid dagsentre nå har større fokus på å holde folk i aktivitet framfor å akseptere sitte og henge kulturen. Eller man finner kanskje tilbud som dekker litt ulike målgrupper. Det er i alle fall blitt veldig mye bedre der jeg bor. Vi har fått Fontenehus bl.a. (www.fontenehuset.no - verdt å ta en titt på). 

Ellers... Det er jo uendelig trist at man møter en slik behandling i psykiatrien. Jeg vil si det er en ganske kontraproduktiv måte å tilnærme seg syke mennesker i dyp krise. I tillegg burde de kanskje også hatt litt fokus på pasienters somatiske helse. Det er jo dessverre veldig vanlig at både medisiner og en uheldig livsstil forhøyer risikoen for ulike sykdommer. Dessuten har de lite peil på generell somatikk og. Jeg fikk en gang forespørsel om å holde en undervisning for både pasienter og personale på to av avdelingene på sykehus om diabetes - både 1 som jeg selv har, og 2. Det var sjokkerende hvor lite det viste seg at de kunne.  

Tusen takk for utfyllende informasjon. Jeg syns det er bra at jeg kommer ut her. Jeg er uten jobb og blir nesten gal hjemme. Når jeg har litt mer støtte er det enklere å komme ut av depresjon og angst. Fra hjemmet har jeg ingen støtte og venner har flyttet. Prøver å finne ut sv det.

[Betti 11]

2 timer siden, emilie321 skrev:

Det du beskriver er så ulikt det stedet jeg kjenner til. 

Der er det lagt opp til at tilbudet skal kunne være bra for alt fra de som er dårlig til velfungerende. Alt fra strikking, bingo, kreativt verksted, kor, karaoke, div turer og fysisk aktivitet/trening.  Stedet er også like mye åpent på kveldstid som dagtid. Brukere kan komme når de ønsker og ingen må være der til faste tider. Stedet har også aktiviteter utenom senteret, da med ansatte som er med på aktiviteten. 

De ansatte har heller ingen kontakt med psykiatrien med mindre det er spesielt avtalt. Et mål ved senteret er at det skal være et fristed for brukerne. 

Er det ikke bare for rusavhengige og alvorlig syke? Jeg vet ikke om det fins sånn et tilbud her jeg bor. Nå vet jeg litt mer. Kandkje det er noe for meg. Tusen takk!

[emilie321]

16 minutter siden, Betti 11 skrev:

Er det ikke bare for rusavhengige og alvorlig syke? Jeg vet ikke om det fins sånn et tilbud her jeg bor. Nå vet jeg litt mer. Kandkje det er noe for meg. Tusen takk!

Nei, det er ikke for rusavhengige, men for folk som sliter på en eller annen måte psykisk. Det skrives ikke journaler og heller ikke når eller hvem som kommer. Allikevel så har personalet ganske bra oversikt. Det skal rett og slett være et fristed for mennesker med forskjellige utfordringer psykisk. Siden all form for aktivitet er positivt, så derfor satses det mye på det der. 

[Betti 11]

5 timer siden, kupton skrev:

Det er jeg helt ening med deg i. Men jeg må også forsvare psykiatrien litt. Ofte er det slik at en har tatt initiativet til/foreslått et utall av bedre og mer meningsfylte aktiviteter, men fått negativ respons. Da gjenstår det å komme seg ut på et dagsenter som et litt bedre alternativ enn kun å sitte alene hjemme i sofaen dag etter dag. Jeg kan aldri huske at dagsenter er foreslått som førstevalg.

Fins det kanskje andre slike tilbuder. Egentlig ønsker jeg en innleggelse om å drøfte opp alt hva plager meg. Jeg blir verre å være hjemme og uten jobb er det ennå vanskeliger. Problemet at angst og panikklidelse fortsatt plager meg. Smertene i ryggen og kroppen blir ikke bedre sånn. Jeg se flere faktorer som spiller med inn: overgansalderen, stoffshifte og angstlidelse. Skal jeg spørre fastlegen om antidepressiva eller skulle jeg vente til stoffshifte er stabil? Jeg må gjøre noe før det gå galt. Med eksponeringstrening gå det bra. Jeg har lært mye og forstår at jeg kan gjøre mye å få det bedre. Av og til kommer positive momenter, hvor jeg tror "nå klare du det". Etter en liten stund trekker nedstemmtheten meg ned. Hvordan skal jeg klære det?

[Betti 11]

4 minutter siden, emilie321 skrev:

Nei, det er ikke for rusavhengige, men for folk som sliter på en eller annen måte psykisk. Det skrives ikke journaler og heller ikke når eller hvem som kommer. Allikevel så har personalet ganske bra oversikt. Det skal rett og slett være et fristed for mennesker med forskjellige utfordringer psykisk. Siden all form for aktivitet er positivt, så derfor satses det mye på det der. 

Jeg prøver å finne ut, tusen takk. 

[AnonymBruker]

Kast ikke bort penger og tid på lisenskontrollører og tendensiøse reportasjer og musikk. Ingenting er som å ha det stille om bare ikke biltrafikken økte så mye da.

Anonymkode: 1a702...040

[FjellOgDalar]

Emilie321,
det høres ut som et flott opplegg :). Vi har noe lignende i kommunen min og, som jeg benytter en del. Det har et konkret navn, men på nett kaller jeg det "aktivitetsverkstedet." Det er rett og slett et sted med svært høy grad av brukermedvirkning - der mange på dugnadsintiativ har fått i gang ulike aktiviteter. De som bare vil ha en rimelig lunsj og møte andre folk kan gjøre det. Andre er med på aktiviteter. Noen er litt mer bindende enn andre. Vi har en billedkunstgruppe jeg deltar i, den er noe mer forpliktende og har en halvårskontingent. Mye er i midlertid helt gratis. Skrivegruppe, matgruppe, hønsegård som mange brenner for å holde i gang, sanggruppe, vi har et musikkstudio med nokså godt utstyr. Selv om stedet er ment for de som har eller har hatt psykiske helseutfordringer, har vi ikke noe fokus på det. Det er en terapifri sone uten helsepersonell. Vi forlanger ikke at brukere må ha en eller annen diagnose. Kanskje er det ensomme personer som trenger å komme til et sted med lave terskler og stor takhøyde, møte andre som har vært ute noen vinternetter.. Eller det kan være de som av ulike grunner har falt litt utenfor og kanskje ønsker å se seg om etter andre veier i livet. På brukerinitiativ har vi åpent både på jul- og nyttårsaften så det er mulig å tilby de  som kanskje ellers ville sittet aleine et skikkelig alternativ. 
Så har vi Fontenehuset da, som er et mer arbeidsrettet opplegg. Så er det er tredje tilbud jeg ikke er så inni, for det er fått igjennom en stor omorganisering. Før dekket de en litt dårligere målgruppe, og det var mye sitte og henge. Nå er imidlertid inntrykk mitt at de også der har begynt å se verdien av å ha aktiviteter til brukerne. Jeg håper man generelt i samfunnet ser gevinsten av dette framfor kaffe/røyk kulturen. Den er ikke spesielt helsefremmende. Her jobber det helsepersonell, så det utgjør jo en forskjell fra de to andre tilbudene. Det som het psykiatrisk dagsenter eksisterer ikke mer. 

Betty11:
Er ikke dette noe den psykiatriske sykepleieren du går til kan hjelpe deg med å se på? Jeg vet hvor ødeleggende det er å trave rundt hjemme full av angst og elendighet. Smerter man sliter med blir hundre ganger verre fordi man ikke får inntrykk som kan ta fokuset litt bort, og man spenner seg dessuten mer når man har angst, så blir smertene verre og man spenner seg mer fordi man har vondt.  En vond sirkel. Vil anbefale deg å sjekke ut hva som finnes der du bor.

[Betti 11]

14 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Emilie321,
det høres ut som et flott opplegg :). Vi har noe lignende i kommunen min og, som jeg benytter en del. Det har et konkret navn, men på nett kaller jeg det "aktivitetsverkstedet." Det er rett og slett et sted med svært høy grad av brukermedvirkning - der mange på dugnadsintiativ har fått i gang ulike aktiviteter. De som bare vil ha en rimelig lunsj og møte andre folk kan gjøre det. Andre er med på aktiviteter. Noen er litt mer bindende enn andre. Vi har en billedkunstgruppe jeg deltar i, den er noe mer forpliktende og har en halvårskontingent. Mye er i midlertid helt gratis. Skrivegruppe, matgruppe, hønsegård som mange brenner for å holde i gang, sanggruppe, vi har et musikkstudio med nokså godt utstyr. Selv om stedet er ment for de som har eller har hatt psykiske helseutfordringer, har vi ikke noe fokus på det. Det er en terapifri sone uten helsepersonell. Vi forlanger ikke at brukere må ha en eller annen diagnose. Kanskje er det ensomme personer som trenger å komme til et sted med lave terskler og stor takhøyde, møte andre som har vært ute noen vinternetter.. Eller det kan være de som av ulike grunner har falt litt utenfor og kanskje ønsker å se seg om etter andre veier i livet. På brukerinitiativ har vi åpent både på jul- og nyttårsaften så det er mulig å tilby de  som kanskje ellers ville sittet aleine et skikkelig alternativ. 
Så har vi Fontenehuset da, som er et mer arbeidsrettet opplegg. Så er det er tredje tilbud jeg ikke er så inni, for det er fått igjennom en stor omorganisering. Før dekket de en litt dårligere målgruppe, og det var mye sitte og henge. Nå er imidlertid inntrykk mitt at de også der har begynt å se verdien av å ha aktiviteter til brukerne. Jeg håper man generelt i samfunnet ser gevinsten av dette framfor kaffe/røyk kulturen. Den er ikke spesielt helsefremmende. Her jobber det helsepersonell, så det utgjør jo en forskjell fra de to andre tilbudene. Det som het psykiatrisk dagsenter eksisterer ikke mer. 

Betty11:
Er ikke dette noe den psykiatriske sykepleieren du går til kan hjelpe deg med å se på? Jeg vet hvor ødeleggende det er å trave rundt hjemme full av angst og elendighet. Smerter man sliter med blir hundre ganger verre fordi man ikke får inntrykk som kan ta fokuset litt bort, og man spenner seg dessuten mer når man har angst, så blir smertene verre og man spenner seg mer fordi man har vondt.  En vond sirkel. Vil anbefale deg å sjekke ut hva som finnes der du bor.

Så fant ingenting i min kommune. Kanskje jeg finner noe i nabokommunen. Jeg spør sykepleieren om det. Det er vanskelig å holder ut og saksbehandler fra nav vil vitte hvordan det går med meg. Det gå ikke bra og jeg skrev det til henne. 

Du bor ikke på sånn en lite kommune tror jeg. De tilbyr mer.

[emilie321]

14 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Emilie321,
det høres ut som et flott opplegg :). Vi har noe lignende i kommunen min og, som jeg benytter en del. Det har et konkret navn, men på nett kaller jeg det "aktivitetsverkstedet." Det er rett og slett et sted med svært høy grad av brukermedvirkning - der mange på dugnadsintiativ har fått i gang ulike aktiviteter. De som bare vil ha en rimelig lunsj og møte andre folk kan gjøre det. Andre er med på aktiviteter. Noen er litt mer bindende enn andre. Vi har en billedkunstgruppe jeg deltar i, den er noe mer forpliktende og har en halvårskontingent. Mye er i midlertid helt gratis. Skrivegruppe, matgruppe, hønsegård som mange brenner for å holde i gang, sanggruppe, vi har et musikkstudio med nokså godt utstyr. Selv om stedet er ment for de som har eller har hatt psykiske helseutfordringer, har vi ikke noe fokus på det. Det er en terapifri sone uten helsepersonell. Vi forlanger ikke at brukere må ha en eller annen diagnose. Kanskje er det ensomme personer som trenger å komme til et sted med lave terskler og stor takhøyde, møte andre som har vært ute noen vinternetter.. Eller det kan være de som av ulike grunner har falt litt utenfor og kanskje ønsker å se seg om etter andre veier i livet. På brukerinitiativ har vi åpent både på jul- og nyttårsaften så det er mulig å tilby de  som kanskje ellers ville sittet aleine et skikkelig alternativ. 
Så har vi Fontenehuset da, som er et mer arbeidsrettet opplegg. Så er det er tredje tilbud jeg ikke er så inni, for det er fått igjennom en stor omorganisering. Før dekket de en litt dårligere målgruppe, og det var mye sitte og henge. Nå er imidlertid inntrykk mitt at de også der har begynt å se verdien av å ha aktiviteter til brukerne. Jeg håper man generelt i samfunnet ser gevinsten av dette framfor kaffe/røyk kulturen. Den er ikke spesielt helsefremmende. Her jobber det helsepersonell, så det utgjør jo en forskjell fra de to andre tilbudene. Det som het psykiatrisk dagsenter eksisterer ikke mer. 

Betty11:
Er ikke dette noe den psykiatriske sykepleieren du går til kan hjelpe deg med å se på? Jeg vet hvor ødeleggende det er å trave rundt hjemme full av angst og elendighet. Smerter man sliter med blir hundre ganger verre fordi man ikke får inntrykk som kan ta fokuset litt bort, og man spenner seg dessuten mer når man har angst, så blir smertene verre og man spenner seg mer fordi man har vondt.  En vond sirkel. Vil anbefale deg å sjekke ut hva som finnes der du bor.

Ja, opplegget er bra. Håper bare vi får beholde det slik det er idag i disse nedskjærings tider.

Nå hørtes jo ditt sted ut også bra ut da.

Jeg vet at hvis jeg ikke hadde hatt dette tilbudet, så hadde jeg vært innlagt flere ganger de siste 10 årene. Fra å være mye innlagt så har jeg ikke vært innlagt på psykiatrisk de siste 10 årene. En vinn vinn situasjon for alle.

Flere steder skulle vært slik, er sikker på at det hadde redusert antall innleggelser på årsbasis. Pluss at den enkelte bruker hadde fått et bedre liv

[Betti 11]

8 minutter siden, emilie321 skrev:

Ja, opplegget er bra. Håper bare vi får beholde det slik det er idag i disse nedskjærings tider.

Nå hørtes jo ditt sted ut også bra ut da.

Jeg vet at hvis jeg ikke hadde hatt dette tilbudet, så hadde jeg vært innlagt flere ganger de siste 10 årene. Fra å være mye innlagt så har jeg ikke vært innlagt på psykiatrisk de siste 10 årene. En vinn vinn situasjon for alle.

Flere steder skulle vært slik, er sikker på at det hadde redusert antall innleggelser på årsbasis. Pluss at den enkelte bruker hadde fått et bedre liv

Hva hadde jeg gjort uten fastlege og sykepleiere. Det er bedre enn ingenting. Det kommer til å bli dtore endringer i 2020. Så lenge kan jeg ikke vente.