Må bare klage

[stjernestøv]

1 minutt siden, cilie skrev:

Jeg gir ikke f - tvert imot. Så mye tvert imot at det blir motsatt, hvis det gir mening. 

Jeg synes du skal huske på at det er mange kg igjen til 25+. Snur du nå og prøver å være vektstabil, har du totalt fortsatt mistet mange kg dette året. 

Ok. Sant det da. 

[cilie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sjekke at du ikke har en fysisk sykdom. Henvise til psykolog, eller skrive ut AD.

Anonymkode: 0761e...e8c

Takk, men ikke aktuelt med de to sistnevnte. Tror jeg uansett er for frisk til å få dekket offentlig terapi. Skal jeg gå privat, må jeg vite at vedkommende er flink. 

[cilie]

34 minutter siden, Betti 11 skrev:

Nå man kommer i overgangsalderen er det mulig å gå opp i vekt. Det blir vanskeliger å miste kiloene. Når man har mye overvekt kan man få terapi for det? Ellers sjekke stoffskifte.

Jeg håper jeg er en stund unna overgangsalderen ennå... og har alltid som «alien» i familien hatt lett for å legge på meg. Må spise svært disiplinert og trene mye for å holde normalen. Tror jeg er karbosesitiv (og seff matglad) og er blant dem som bør unngå brød osv som jeg jo elsker. Nå er jeg over normal-vekt, men ikke der at jeg får hjelp for det. 

[cilie]

24 minutter siden, issomethingwrong skrev:

.

😢

[Kayia]

6 timer siden, cilie skrev:

Akkurat her jeg er nå, tenker jeg dog bare på hvordan jeg ikke kommer til å få det bra noen gang. 

Jeg er litt usikker på om jeg skal skrive dette, men jeg tror jo du selv vet at dette hverken handler om mangel på selvdisiplin, vekt, manglende evne til å sosialisere seg eller trening. Som utenforstående er det vanskelig å forstå hvorfor du ikke tar skikkelig tak i livet ditt, rydder opp og starter resten av ditt liv på egen hånd. Ikke rart at du har blitt deppa - med alt det fører med seg av fatalisme og manglende initiativ.

Klem til deg, håper du velger deg et nytt liv fra og med 2019   

[Nicklusheletida]

Det er et ordtak som heter : Du blir hva du spiser. 

Det er mye sannhet i det og da tenker jeg ikke på vekta. Den er mindre viktig. 

Jeg tenker først og fremst på at hvis du bare spiser boller og annen usunn mat får ikke kroppen din riktig næring og da blir du trøtt og slapp, sur og grinete. 

Hode og kropp må ha næring for å fungere. 

Men dette er du oppegående nok til å vite så det er bare opp til deg selv om du vil gjøre noe med det

 

[cilie]

2 timer siden, Kayia skrev:

Jeg er litt usikker på om jeg skal skrive dette, men jeg tror jo du selv vet at dette hverken handler om mangel på selvdisiplin, vekt, manglende evne til å sosialisere seg eller trening. Som utenforstående er det vanskelig å forstå hvorfor du ikke tar skikkelig tak i livet ditt, rydder opp og starter resten av ditt liv på egen hånd. Ikke rart at du har blitt deppa - med alt det fører med seg av fatalisme og manglende initiativ.

Klem til deg, håper du velger deg et nytt liv fra og med 2019   

Takk for det. Jeg vet ikke hva som er beste løsning. Det er jo en grunn til at ting er som de er og. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, cilie skrev:

Takk, men ikke aktuelt med de to sistnevnte. 

Du virker deprimert. Da går man til legen.

Anonymkode: 0761e...e8c

[ISW]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker deprimert. Da går man til legen.

Anonymkode: 0761e...e8c

Jeg tenker ikke at dette er klinisk depresjon, men mer en reaksjon på en meget ubehagelig opplevelse. Da kommer gjerne mye negativt fram. 

Jeg tror ikke legen kan gjøre så mye med en vanskelig livssituasjon.

Endret 15. november 2018 av issomethingwrong

[cilie]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det er et ordtak som heter : Du blir hva du spiser. 

Det er mye sannhet i det og da tenker jeg ikke på vekta. Den er mindre viktig. 

Jeg tenker først og fremst på at hvis du bare spiser boller og annen usunn mat får ikke kroppen din riktig næring og da blir du trøtt og slapp, sur og grinete. 

Hode og kropp må ha næring for å fungere. 

Men dette er du oppegående nok til å vite så det er bare opp til deg selv om du vil gjøre noe med det

 

Enig i det! Og jeg tror helgeutskeielser resulterer i kronisk blåmandag. Når det er sagt, så spiser jeg i all hovedsak sunt. Jeg tuller jo litt med at jeg bare spiser boller og smågodt - selv om jeg unektelig nå får i meg for mye «dritt» og går opp i vekt. 

[ISW]

Det du trenger er nok en behandler som har spesialkompetanse på å bryte uhensiktsmessige tankemønstre. Du trenger ingen behandler til å snakke om barndom og livet ditt. Det er de fastlåste tankemønstrene som sliter deg ut og gjør deg handlingslammet og som ødelegger søvnen din og som gjør at du kompenserer med mat

[påskelilje]

Årene går, kjære Cilie!

Jeg har jo blitt litt glad i deg, etter alle disse årene her sammen, selv om jeg aldri har truffet deg.

Ønsker så veldig at du tar tak i de tingene i livet ditt som ikke gjør deg godt, det som bare er "greit nok", det som ikke gir deg livsglede. Livet er for kort til å sløse det bort på dårlige valg, dersom en har et valg. Nå vet jeg ikke hvor mye valg du har i dag, men du har kanskje fremdeles mulighet til å bryte ut av dårlige mønstere?

Jeg har hatt mine tunge perioder jeg også, og to ting jeg beit meg merke i da, var at jeg så sjelden lo... jeg kunne smile, men jeg lo sjelden i de tunge periodene, og det gjorde dypt inntrykk på meg da jeg oppdaget det... - den andre tingen var at en person spurte meg om når jeg sist hadde tatt initiativ til å gjøre noe hyggelig sammen med venninner.... Jeg var da ekstremt sliten og nedkjørt og det hendte jeg dinglet med på noe, men det var lenge siden jeg hadde spurt noen om å bli med på noe... Manglende initiativ, manglende glede og lite overskudd var mine symptomer på at noe var galt. Du har dine symptomer, som du kanskje kan lindre til en viss grad, men for å komme ut av det, må du ta tak i roten og årsaken til at du har det vondt - eller til at du ikke har det så godt som du kunne hatt det.

[frosken]

21 minutter siden, cilie skrev:

Enig i det! Og jeg tror helgeutskeielser resulterer i kronisk blåmandag. Når det er sagt, så spiser jeg i all hovedsak sunt. Jeg tuller jo litt med at jeg bare spiser boller og smågodt - selv om jeg unektelig nå får i meg for mye «dritt» og går opp i vekt. 

Det er alltid en fare for at råd vi andre kommer med er for lettvinte eller ikke helt treffer, men sett fra mitt ståsted så er det ganske vondt å legge merke til hvordan det ser ut som om du alltid er i en slags ambivalent posisjon. Du sier at noe er vanskelig, men hvis andre tar deg helt på alvor, så sier du at det ikke er så ille. Du skriver om søvnvansker, men når noen foreslår konkrete ting du kan gjøre, så sier du at du vil tenke på det. Du skrev tidligere mye om større livsvalg, og du skrev alltid om det slik at vi andre ønsket endring for deg, men da endte du alltid opp med å si at du hadde det ok der du var. 

Jeg vet ikke hva som skal til for at du kommer ut av denne nesten kroniske frustrasjonen, men det er rart hvordan du stadig får oss andre til å ønske at du tar tak i ting slik at du kan få det bedre, mens du selv kommer med argumentene for å ikke gjøre det andre synes er lurt. Som sagt, vi kan ikke egentlig vite hva som er lurt for deg å gjøre i ditt liv, men det virker som om du trenger å gjøre noen valg og så stå fast ved de valgene. 

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Jeg tenker ikke at dette er klinisk depresjon, men mer en reaksjon på en meget ubehagelig opplevelse. Da kommer gjerne mye negativt fram. 

Jeg tror ikke legen kan gjøre så mye med en vanskelig livssituasjon.

Mulig det, ikke mulig å oss menige å vite noe om eventuelle vanskelige livssituasjoner.

Anonymkode: 0761e...e8c

[Kayia]

3 timer siden, cilie skrev:

Takk for det. Jeg vet ikke hva som er beste løsning. Det er jo en grunn til at ting er som de er og. 

Jeg tror nok egentlig du vet hva som er løsningen. Det virker ofte uoverkommelig å ta vanskelige valg uten at man MÅ, men du verden så godt det er når man først har gjort det! Faktisk er det derimot sånn at man ikke gjorde det tidligere  Klem ❤️ 

Endret 15. november 2018 av Kayia

[cilie]

På 15.11.2018 den 21.10, AnonymBruker skrev:

Du virker deprimert. Da går man til legen.

Anonymkode: 0761e...e8c

Jeg kan være enig i at jeg tidvis virker å være det. Jeg har dog ikke erfart at verken lege eller samtaler med kognitiv terapeut har hjulpet særlig mye annet. 

[cilie]

På 15.11.2018 den 21.16, issomethingwrong skrev:

Det du trenger er nok en behandler som har spesialkompetanse på å bryte uhensiktsmessige tankemønstre. Du trenger ingen behandler til å snakke om barndom og livet ditt. Det er de fastlåste tankemønstrene som sliter deg ut og gjør deg handlingslammet og som ødelegger søvnen din og som gjør at du kompenserer med mat

Den jeg gikk til hadde vel det. Det har vært mye greier, som du vet, så det er kanskje bare personlighet kombinert med «livet.» 

[cilie]

På 15.11.2018 den 21.30, påskelilje skrev:

Årene går, kjære Cilie!

Jeg har jo blitt litt glad i deg, etter alle disse årene her sammen, selv om jeg aldri har truffet deg.

Ønsker så veldig at du tar tak i de tingene i livet ditt som ikke gjør deg godt, det som bare er "greit nok", det som ikke gir deg livsglede. Livet er for kort til å sløse det bort på dårlige valg, dersom en har et valg. Nå vet jeg ikke hvor mye valg du har i dag, men du har kanskje fremdeles mulighet til å bryte ut av dårlige mønstere?

Jeg har hatt mine tunge perioder jeg også, og to ting jeg beit meg merke i da, var at jeg så sjelden lo... jeg kunne smile, men jeg lo sjelden i de tunge periodene, og det gjorde dypt inntrykk på meg da jeg oppdaget det... - den andre tingen var at en person spurte meg om når jeg sist hadde tatt initiativ til å gjøre noe hyggelig sammen med venninner.... Jeg var da ekstremt sliten og nedkjørt og det hendte jeg dinglet med på noe, men det var lenge siden jeg hadde spurt noen om å bli med på noe... Manglende initiativ, manglende glede og lite overskudd var mine symptomer på at noe var galt. Du har dine symptomer, som du kanskje kan lindre til en viss grad, men for å komme ut av det, må du ta tak i roten og årsaken til at du har det vondt - eller til at du ikke har det så godt som du kunne hatt det.

Takk for hyggelige ord - og takk det samme! Godt å høre at du har det bedre. Jeg kan faktisk oppleve å få vondt i kjeve/kinn i sosiale settinger, da jeg later som jeg smiler/ler, mens jeg egentlig bare er matt. 

Jeg vet ikke lenger hva som skal til. Jeg skulle gjerne kunne fjerne alt stress fra livet, men det er en utopi. 

Jeg har tidvis lyst tik å skrive fritt her, men av hensyn til andre, min jobb osv, må jeg moderere meg. 

[cilie]

På 15.11.2018 den 21.40, frosken skrev:

Det er alltid en fare for at råd vi andre kommer med er for lettvinte eller ikke helt treffer, men sett fra mitt ståsted så er det ganske vondt å legge merke til hvordan det ser ut som om du alltid er i en slags ambivalent posisjon. Du sier at noe er vanskelig, men hvis andre tar deg helt på alvor, så sier du at det ikke er så ille. Du skriver om søvnvansker, men når noen foreslår konkrete ting du kan gjøre, så sier du at du vil tenke på det. Du skrev tidligere mye om større livsvalg, og du skrev alltid om det slik at vi andre ønsket endring for deg, men da endte du alltid opp med å si at du hadde det ok der du var. 

Jeg vet ikke hva som skal til for at du kommer ut av denne nesten kroniske frustrasjonen, men det er rart hvordan du stadig får oss andre til å ønske at du tar tak i ting slik at du kan få det bedre, mens du selv kommer med argumentene for å ikke gjøre det andre synes er lurt. Som sagt, vi kan ikke egentlig vite hva som er lurt for deg å gjøre i ditt liv, men det virker som om du trenger å gjøre noen valg og så stå fast ved de valgene. 

Ambivalent er mitt mellomnavn, hehe. 

Jeg skriver gjerne her når jeg har det vanskelig. Jeg har gode dager også, men noen ganger blir jeg veldig «mørk» når det stormer. Da har jeg en tendens til å se svart på alle aspekter i livet. Det er naturlig at dere som har fulgt meg,  refererer til de store livsvalgene når dere kommer med råd, og det skjønner jeg. Hvis jeg ikke gjør endringer, er det fordi jeg mener det er best å bli der jeg er. Det er uansett, som du er inne på, vanskelig for dere å komme med råd på det nivået, all den tid settingen ikke er fullstendig uttrykt. Jeg skjønner imidlertid at det fortsetter i samme sporet om ikke noe endres. 

Jeg tror jeg ønsker å skrive av meg det vonde når jeg skriver her, og kanskje håper på små, matnyttige tips i hvordan jeg feks kan få unngå å ryke på en uke med utskeielser, sove bedre osv. 

Jeg kjenner at jeg sliter med å uttrykke det jeg egentlig mener nå. Jeg er sliten. 

[cilie]

22 timer siden, Kayia skrev:

Jeg tror nok egentlig du vet hva som er løsningen. Det virker ofte uoverkommelig å ta vanskelige valg uten at man MÅ, men du verden så godt det er når man først har gjort det! Faktisk er det derimot sånn at man ikke gjorde det tidligere  Klem ❤️ 

Takk for det, men jeg vet faktisk ikke hva som er riktig å gjøre resten av livet. Kart, kompass, GPS, spåkule - ingenting hjelper. Tiden kan bestemme noe, men om det blir det rette, vet jeg ikke.