AnonymBruker Skrevet 19. november 2018 Skrevet 19. november 2018 Jeg føler at livet mitt er ødelagt. Grunnen til det er at jeg har slitt psykisk i alle år, men at det ikke ble oppdaget. Jeg har ikke fått den utdannelsen som jeg drømte om, jeg har vært veldig mye syk i mine beste år og jeg føler at jeg har gått glipp av så mye og aldri fått sjans til selvrealisering eller å kunne nyte tilværelsen. Videre har jeg gjennomgått veldig mye stråling og jeg har også gått på sterke medisiner som jeg ikke hadde trengt siden årsaken er psykisk. Samtidig med dette sliter jeg økonomisk kun pga meg selv. Nå sitter jeg igjen med bitterhet for at legen som jeg hadde i veldig mange år, ikke fant ut av at det var psykiske årsaker til mine problemer. Jeg sliter også mye med redsel for å dø av kreft pga all strålingen og greier bare ikke å se noe lyspunkt i livet mer. Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Anonymkode: 531e0...56e 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 19. november 2018 Skrevet 19. november 2018 Jeg forstår deg. Du har gått glipp av så mye i livet. Ting kunne vært annerledes hvis.... osv. Vil bare si til deg: ikke kast bort resten av livet på å tenke på fortiden. Du kan ikke gjøre om fortiden. Det er bortkastet. Får du psykologisk hjelp? Anonymkode: e789e...332 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 19. november 2018 Skrevet 19. november 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg forstår deg. Du har gått glipp av så mye i livet. Ting kunne vært annerledes hvis.... osv. Vil bare si til deg: ikke kast bort resten av livet på å tenke på fortiden. Du kan ikke gjøre om fortiden. Det er bortkastet. Får du psykologisk hjelp? Anonymkode: e789e...332 Jeg skulle ønsket at jeg bare kunne legge bort tankene fra fortiden. Jeg vet at det ikke er mulig å gjøre noe med, men det er så innmari vanskelig å bare se bort i fra dette. Jeg får endelig psykologisk hjelp, men den skulle ha vært påbegynt for så lenge siden. Jeg vet at jeg ser på alt som håpløst, men det er nok noe som jeg bare må igjennom. Anonymkode: 531e0...56e 0 Siter
Lillie83 Skrevet 19. november 2018 Skrevet 19. november 2018 Hei. Så vondt. ❤️ Det er lov å kjenne på bitterheten over det. Men ikke la dette sluke deg. Nå får du hjelp, og sammen så vil du og psykologen finne en måte å se fremover på. Det kan ta ennå litt mer tid, men livet er verdt det. Jeg har nok også kastet bort en del tid på å være nedstemt. Jeg har på en måte bare "godtatt" at det er sånn. Jeg har først desperat tydd til hjelp når jeg ikke føler jeg har noe valg. Nå er jeg der igjen hvor jeg trenger hjelp, og nå har jeg bestemt meg for å gi det en real sjanse. Tørre å stå i det, og ikke bare feie det bort så fort man føler seg stabil igjen. Jeg vil ha livsgnisten tilbake. Og jeg tenker, det er verdt å kjempe for. God klem deg 0 Siter
FjellOgDalar Skrevet 19. november 2018 Skrevet 19. november 2018 Leit når man har vært igjennom mye vanskelig og ikke fått gjort det man hadde ønsket seg i livet. Jeg har og slitt i forhold til det, og om jeg først blir deprimert prøver bitterheten å kjøre klørne så dypt om mulig i meg. Det med aldri å klare noen utdannelse, ikke fikse å jobbe i ordinært marked, mobbing, fysisk sykdom... Men det hjelper så lite med denne bitterheten; ting blir ikke bedre av den - selv om det er aldri så forståelig at den sitter. Hardt. Jeg håper du har en psykolog du føler deg trygg på og kommuniserer godt med. Å se ikke se bort fra framtida er ikke nødvendigvis dumt, men det er viktig å ha et fokus på hvordan man kan leve best mulig med den her og nå. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 19. november 2018 Skrevet 19. november 2018 4 timer siden, Lillie83 skrev: Hei. Så vondt. ❤️ Det er lov å kjenne på bitterheten over det. Men ikke la dette sluke deg. Nå får du hjelp, og sammen så vil du og psykologen finne en måte å se fremover på. Det kan ta ennå litt mer tid, men livet er verdt det. Jeg har nok også kastet bort en del tid på å være nedstemt. Jeg har på en måte bare "godtatt" at det er sånn. Jeg har først desperat tydd til hjelp når jeg ikke føler jeg har noe valg. Nå er jeg der igjen hvor jeg trenger hjelp, og nå har jeg bestemt meg for å gi det en real sjanse. Tørre å stå i det, og ikke bare feie det bort så fort man føler seg stabil igjen. Jeg vil ha livsgnisten tilbake. Og jeg tenker, det er verdt å kjempe for. God klem deg Tusen takk for gode tanker. Det skal jeg også tenke på framover når jeg kanskje klarer. Klem tilbake 💝 Anonymkode: 531e0...56e 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 19. november 2018 Skrevet 19. november 2018 3 timer siden, FjellOgDalar skrev: Leit når man har vært igjennom mye vanskelig og ikke fått gjort det man hadde ønsket seg i livet. Jeg har og slitt i forhold til det, og om jeg først blir deprimert prøver bitterheten å kjøre klørne så dypt om mulig i meg. Det med aldri å klare noen utdannelse, ikke fikse å jobbe i ordinært marked, mobbing, fysisk sykdom... Men det hjelper så lite med denne bitterheten; ting blir ikke bedre av den - selv om det er aldri så forståelig at den sitter. Hardt. Jeg håper du har en psykolog du føler deg trygg på og kommuniserer godt med. Å se ikke se bort fra framtida er ikke nødvendigvis dumt, men det er viktig å ha et fokus på hvordan man kan leve best mulig med den her og nå. Det er så sant, takk for at du hjelper meg med dine refleksjoner rundt dette! Anonymkode: 531e0...56e 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.