Kupton: trenger hjelp til å skille mellom fatigue og dissosiasjon.

[Gjest franklyscarlet]

Jeg går til behandling for både bipolar 1 og kompleks PTSD. Psykologen og jeg er uenige om et fenomen jeg erfarer. Jeg tror det er snakk om fatigue, psykologen mener det er dissosiasjon. 

Hva er fenomenet?

I blant er jeg helt fullstendig utmattet. Dette skjer hovedsakelig i forbindelse med nedstemthet og depresjon. Jeg kan føle meg så sliten at jeg noen ganger har trodd at jeg holder på å svinne hen - dø Å løfte en arm kan være blytungt. Å gå rolig rundt i huset kan gjøre meg andpusten. Jeg er egentlig i god fysisk form, og trener vanligvis både styrke og kondis ukentlig, så dette er i stor kontrast til min vanlige form. I en periode har vi jobbet med PTSD-en. Noen uker av denne perioden var jeg deprimert. I denne perioden var jeg altså utmattet før jeg kom til time, og det å ordne meg, reise til timen og å gjennomføre timen var så mye aktivitet at kroppen kollapset etter timene. De andre dagene i uka lå jeg rett ut i senga, så det å dra til behandling var det eneste jeg gjorde. Etter timene i denne perioden visnet armer og bein, holdet ble tomt, jeg begynte å snøvle, og jeg hadde ikke mulighet til å komme meg hjem på egenhånd. Når jeg kom hjem etter hjelp fra familie, var det rett i seng og sove. 

Jeg synes det er litt vanskelig å vite hva dette er, men jeg er usikker på om det er dissosiasjon. Nå har jeg vært frisk en stund, og så hypoman i en periode, og da har dette IKKE skjedd en eneste gang. Ingen problemer med slike symptomer, og ingen problemer med å komme meg hjem på egenhånd, selv om vi jobbet med de samme traumene. 

[kupton]

Jeg forbinder noe annet med ordet dissosiasjon enn det du beskriver.

[Soletti]

Ettersom jeg er blitt fortalt er dissosiasjon ganske omfattende, en slags hukommelsessvikt hvor man feks kan gå tur langt avsted uten å huske hvorfor man gikk eller hvor man har gått. Man kan våkne opp ett helt annet sted og ikk forstå hvordan man kom dit. Dette er hva behandler sa til meg men jeg er litt forvirret da mange snakker om dissosiasjon som noe langt «mindre» enn det. 

Kanskje Kupton har ett eksempel. 

[kupton]

Det mest typiske anfall av dissosiasjon er når personen blir helt fjern når vanskelige tema blir tatt opp.

Men for å være litt mer generell på TS sitt spørsmål: Jeg oppfatter at dissosiasjon i hovedsak og grunnleggende er noe med psyken der en på en eller annen måte kobler seg av fra verden. At det kan ha ledsagende kroppslige symptomer er så sin sak, men at det primært skal ha kroppslige symptomer uten psykiske symptomer, det er helt nytt for meg.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Soletti skrev:

Ettersom jeg er blitt fortalt er dissosiasjon ganske omfattende, en slags hukommelsessvikt hvor man feks kan gå tur langt avsted uten å huske hvorfor man gikk eller hvor man har gått. Man kan våkne opp ett helt annet sted og ikk forstå hvordan man kom dit. Dette er hva behandler sa til meg men jeg er litt forvirret da mange snakker om dissosiasjon som noe langt «mindre» enn det. 

Kanskje Kupton har ett eksempel. 

Dissosiasjon kan også være at en f.eks føler at en lever i en drøm, føler at kroppen ens ikke er ens egen, føler at en ser seg selv utenfra osv. 

Anonymkode: 6e2b3...7b1

[Gjest franklyscarlet]

Ok. Takk  Jeg synes det er litt rart at psykologen er så sikker på at det er dissosiasjon det er snakk om, men jeg tror nå fortsatt at det er en enklere forklaring.  

[FjellOgDalar]

Jeg kan føle meg skikkelig fysisk utafor ved depresjon. Virkelig kjempesyk, men uten noen påviselig medisinsk årsak.

[Villanda]

11 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg kan føle meg skikkelig fysisk utafor ved depresjon. Virkelig kjempesyk, men uten noen påviselig medisinsk årsak.

Samme her. Jeg snøvler ikke, og kommer meg hjem, men kroppen kan kjennes blytung. En gang jeg hadde litt dødtid mellom to avtaler i byen, tok jeg solarium (noe jeg egentlug aldri gjør lenger) bare for å kunne ligge 🙈🤣

[Soletti]

På 25.11.2018 den 23.39, kupton skrev:

Det mest typiske anfall av dissosiasjon er når personen blir helt fjern når vanskelige tema blir tatt opp.

Men for å være litt mer generell på TS sitt spørsmål: Jeg oppfatter at dissosiasjon i hovedsak og grunnleggende er noe med psyken der en på en eller annen måte kobler seg av fra verden. At det kan ha ledsagende kroppslige symptomer er så sin sak, men at det primært skal ha kroppslige symptomer uten psykiske symptomer, det er helt nytt for meg.

Aha, da er det som jeg trodde først for jeg falt helt ut hver gang min mann forsøkte å ta opp problemer i fht min psyke. Han kunne snakke vel og lenge uten at jeg engang hørte ett ord før han begynte å ta på meg, vifte hendene foran ansiktet mitt ol forbi få kontakt. Eller?

[kupton]

Ja. 

[Gjest]

14 timer siden, Soletti skrev:

Aha, da er det som jeg trodde først for jeg falt helt ut hver gang min mann forsøkte å ta opp problemer i fht min psyke. Han kunne snakke vel og lenge uten at jeg engang hørte ett ord før han begynte å ta på meg, vifte hendene foran ansiktet mitt ol forbi få kontakt. Eller?

Samme her. Jeg faller lett ut når det blir snakk om vanskelige ting )særlig ting om meg selv). Jeg fjerner meg ubevisst og uten å ønske det vekk fra samtalen ved å «forsvinne» mentalt. Det var konstruktivt da jeg vokste opp, det beskyttet meg. 

[Soletti]

7 timer siden, MxxM skrev:

Samme her. Jeg faller lett ut når det blir snakk om vanskelige ting )særlig ting om meg selv). Jeg fjerner meg ubevisst og uten å ønske det vekk fra samtalen ved å «forsvinne» mentalt. Det var konstruktivt da jeg vokste opp, det beskyttet meg. 

Heldigvis skjer det sjeldent nå, jeg har det litt bedre nå enn før men...det var ikke noe greitt når det kom også på jobb. Sittende å lese for barna og plutselig var jeg bare helt borte vekk. Sist jeg hadde en slik opplevelse var i sommer, da hadde jeg hatt ett skikkelig oppgjør med mor og far. På vei hjem var jeg i flg min mann ikke kontaktbar i en time. Jeg vet tankene kvernet mye rett før det. 

@kupton takk.