Fortsatt alltid kvinner/mødre i famiien som får hovedansvaret i julen..

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis bare slik. Mannen her i huset tar som en selvfølge at jeg tar ansvaret for alle julegavekjøp og juleforberedelser for øvrig. Både til mine og hans foreldre og til barna på begge sider. Ganske frustrerende, men alternativet er at det ikke blir gjort. Og det kan jeg bare ikke la skje. Det samme gjelder alt ift familiesammenkomster og middager. Uten kvinnene i hus skjer stort sett ingenting virker det som. Og hvem er det som har alt ansvaret for julepynting, stryking av julegardiner og duker osv....?

Så hva synes dere om at julen stort sett fortsatt alltid er kvinners ansvar? Hvorfor tror dere at det er slik?

Klart det kan være koselig også, men hadde hjulpet veldig på med LITT fordeling og avlastning på noen områder i en travel førjulstid..

Anonymkode: 8f96c...159

[Gjest Xtra]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er tydeligvis bare slik. Mannen her i huset tar som en selvfølge at jeg tar ansvaret for alle julegavekjøp og juleforberedelser for øvrig. Både til mine og hans foreldre og til barna på begge sider. Ganske frustrerende, men alternativet er at det ikke blir gjort. Og det kan jeg bare ikke la skje. Det samme gjelder alt ift familiesammenkomster og middager. Uten kvinnene i hus skjer stort sett ingenting virker det som. Og hvem er det som har alt ansvaret for julepynting, stryking av julegardiner og duker osv....?

Så hva synes dere om at julen stort sett fortsatt alltid er kvinners ansvar? Hvorfor tror dere at det er slik?

Klart det kan være koselig også, men hadde hjulpet veldig på med LITT fordeling og avlastning på noen områder i en travel førjulstid..

Anonymkode: 8f96c...159

Vi har ganske bra fordeling på ansvar i huset til vanlig. Tror f.eks. mannen rydder mer enn jeg, mens jeg gjør mer av andre ting. Men også hos oss er det typisk jeg som får/har/tar hovedansvaret for planlegging og koordinering av juleforberedelser, enten det dreier seg om baking, matinnkjøp, pynting eller julegaver. Mannen bidrar med gjennomføringen.  Når det gjelder gaver til hans familie er det i teorien han som har ansvaret, men typisk er det jeg som ordner før han evt. får ut fingeren sånn ca. på lillejulaften. Stryking av julegardiner og duker driver vi heldigvis ikke med, vi gjør vel egentlig et minimum av juleforberedelser. 

 

Litt interessant å fundere på hvorfor det er blitt slik. Kanskje har jeg bare tatt ansvaret fordi jeg tar etter min mor, og han evt. etter sin far. Jeg antar/vet jo ting ville blitt gjort om jeg ikke var der. Men jeg koser meg jo litt med det også, antakelig i større grad enn han.

Endret 28. november 2018 av Xtra

[Gjest Gargamel]

Vi deler på det men føler nok at hun er den som har mest oversikt i hodet og er prosjektleder. Jeg har ansvar for julegaver på min side, og noen ganger til barna også. Jeg klarer ikke å legge så mye energi inn i detaljer som hun gjør. Stearinlys, duker, pynt etc. Jeg gjør stort bare det jeg får beskjed om. Det vil si at jeg gjør sånn vasking og rydding som ikke krever for store ferdigheter. Jeg handler stort sett all mat og drikke, ordner med juletre og sånt. Vi planlegger middagene sammen.

[Lillemus]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hva synes dere om at julen stort sett fortsatt alltid er kvinners ansvar? Hvorfor tror dere at det er slik?

Klart det kan være koselig også, men hadde hjulpet veldig på med LITT fordeling og avlastning på noen områder i en travel førjulstid..

Anonymkode: 8f96c...159

Så langt har han hatt ansvaret for gaver til sin familie, men i år prøver han å skyve en del av gavene over på meg, men jeg har ikke lovt noe, har i grunnen nok med mine jeg også.  Når det kommer til forberedelser og pynting er det ingen tvil om at jeg er den som gjør mest, men jeg koser meg med det så det gjør ingenting. Skulle han gjort det ville det blitt lite pynt for å si det sånn. Han hjelper til å vaske og rydde før jul, sørger for å få tak i juletreet og setter det opp. Likeså kjøper han maten (vi handler i fellesskap da) og han lager gjerne maten også.

For meg er hovedsaken at paret finner en måte å gjøre det på som gjør at begge er fornøyde.  

[Gjest Xtra]

25 minutter siden, Gargamel skrev:

Vi deler på det men føler nok at hun er den som har mest oversikt i hodet og er prosjektleder. Jeg har ansvar for julegaver på min side, og noen ganger til barna også. Jeg klarer ikke å legge så mye energi inn i detaljer som hun gjør. Stearinlys, duker, pynt etc. Jeg gjør stort bare det jeg får beskjed om. Det vil si at jeg gjør sånn vasking og rydding som ikke krever for store ferdigheter. Jeg handler stort sett all mat og drikke, ordner med juletre og sånt. Vi planlegger middagene sammen.

Presis som hos oss  

[laban]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hva synes dere om at julen stort sett fortsatt alltid er kvinners ansvar?

Jeg synes vi har en ganske bra ansvarsfordeling, men det kommer nok bl.a. av at det er mannen som er middagskokken hos oss hele året. Så til de "store" middagene i jula samarbeider vi om listeskriving og innkjøp, han står for matlagingen og jeg for dessert, borddekking og all vasking og opprydning etterpå. Kjøkkenet er ofte helt "bombet" når jeg tar over, men jeg slipper hovedansvaret for middagen på helligdagene.

Når vi hadde store juleselskap i småbarnsfasen, kan jeg huske at jeg syntes det var litt surt når alle gjestene hyllet hans pris mens jeg hadde håndtert nesten alle andre forberedelser samt et barn i den alderen da de trenger konstant tilsyn. Jeg syntes liksom vi hadde vært sammen om det. Men jeg skjønner jo at noen først og fremst tenker på middagsmaten - og min egen familie så oss mer som et team og takket begge.   

Vi har ikke så mange gaver å ordne lenger, siden vi nå er eldste generasjon og ikke har barnebarn ennå, men der har jeg hatt hovedansvaret i alle år. Det synes jeg ikke er så brysomt, det kan jo planlegges i god tid - og jeg er avgjort flinkest til å sjekke ut ønskelister, finne noe som passer og ordne det i god tid uten for mye styr.  

Stryking er en overkommelig oppgave hos oss - jeg plukker ut det lille som skal strykes, og mannen min utfører det. Vi har for eksempel aldri hatt julegardiner. Vi pynter ikke overdrevent, og det meste, bortsett fra noen få adventsgreier, setter jeg fram på julaften eller dagen før. Vi har litt utebelysning i de mørkeste månedene, det er hans ansvar - og veldig koselig.

Jeg baker kakene, det gjorde jeg sammen med ungene tidligere og syntes det var hyggelig. Tidligere bakte moren min, søsteren min og jeg litt hver og byttet, slik at alle fikk mange sorter. Det gjør vi to sistnevnte ennå, men det er ikke samme behovet lenger nå som barna er voksne. Mannen min lager noe gjærbakst til frokostene i juleferien -  å spise dette med julepålegg på sene, rolige julemorgener er noe av det jeg forbinder aller mest med jul i voksen alder.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror dere at det er slik?

Jeg tror noen av disse tradisjonene oppsto eller i hvert fall fikk større betydning på den tiden da kvinnene var heltids husmødre, men hadde fått det såpass lettvint at de hadde overskudd til å gjøre mye utav dem. Typisk i perioden mellom det gamle bondesamfunnet og tiden da kvinner begynte å jobbe heltid utenfor hjemmet. Jeg tror også mange (sikkert ikke alle) kvinner har et mer reflektert forhold enn menn til å skape tradisjoner for egne barn - de husker sin egen barndoms jul, ønsker å gi noe av dette videre til sine egne og gjør faktisk noe med det.

Hvis det hadde vært vanlig at single, voksne menn bodde i kollektiv uten kontakt med mødrene sine, tror jeg ikke det hadde vært mye julegardiner og krimskrams der, for å si det sånn - og de hadde neppe savnet det heller, så lenge visse andre ting var i hus.

Jeg har aldri hatt følelsen av å delta i det "julemesterskapet" mange kvinner holder på med, vi har funnet noen ting som vi synes er hyggelige og viktige tradisjoner for oss, og gjennomfører dem. Vi har eksempelvis ikke laget pakkekalendre til ungene (jeg er absolutt ikke generell motstander av det, vi har bare valgt å la det være) og har ikke pynten framme lenge.

 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er tydeligvis bare slik. Mannen her i huset tar som en selvfølge at jeg tar ansvaret for alle julegavekjøp og juleforberedelser for øvrig. Både til mine og hans foreldre og til barna på begge sider. Ganske frustrerende, men alternativet er at det ikke blir gjort. Og det kan jeg bare ikke la skje. Det samme gjelder alt ift familiesammenkomster og middager. Uten kvinnene i hus skjer stort sett ingenting virker det som. Og hvem er det som har alt ansvaret for julepynting, stryking av julegardiner og duker osv....?

Så hva synes dere om at julen stort sett fortsatt alltid er kvinners ansvar?

Sannsynligvis fordi menn ikke er så utrolig opptatt av julen.

Anonymkode: 3f420...451

[AnonymBruker]

Min far var aldri slik. Vi pyntet alltid treet sammen når han var hjemme en jul og jeg reparerte gammel gelandre med silkepapir og spiret og stjernen. Du får " tape" du sa han alltid. Koselige stunder. Men da var han blitt arbeidsluedig som sjømann og senere pensjonist. En gang var vi også ute i skogen og skar treet selv. Han og jeg. Mye snø og tungt men vi hadde jo bil den gang og han turde kjøre. selv om jeg kommenterte. Min far handlet  ellers alltid inn treet og prutet seg frem, men vi hadde ofte edelgran og veldig høyt tre vi også. Vi snakket ofte om å skaffe et kunstig tre men det ble aldri til det.

Noen av de siste dagene før vi mistet ham på sykehuset fortalt han meg at jeg ikke var hans biologiske barn. Gammel sak med min mor som igjen følsesmessig meldte seg for ham tror jeg. Var også noe med en kylling som aldr ble delt riktig. Husker flere scener fra barndommen. De prøvet bokstavelig talt å rive meg fra hverandre. Hver på sin side i hver sin arm. Sånt er ikke bare for et barn å forestå. 6  åring synes greit nok at noen søsken aldri kom inne i sitt hode. Økonomi er ofte vanskelig.

Nå har jeg mistet dem begge og må skape egne julegreier tilpasset tide vi nå er i. Gjør alt enklest mulig. Minst mulig styr. Ikke noe full belysning av hus og hjem slik man kunne se langs veien når man tok bussen før i tiden. Alt trenger man ikke. Spesielt ikke i vår tid.

Nei ,Ansvar der hvor Ansvar Bør synes jeg. Foreldrene bør sammen ta ansvaret og fordele byrdene seg imellom. Dra lasset sammen. Gamle vaner er ofte vonde og vende.

 

 

Anonymkode: 53fd1...c4f

[morsan]

Jeg har ofte tenkt at uten kvinnene (mødrene) kan det bli smått med jul rundtomkring! Ikke nødvendigvis fordi mannfolka ikke tar del i arbeidet, men fordi det typisk er kvinner som organisatorer og pådrivere. Det at kvinnene ofte er pådrivere/organisatorer tror jeg handler om flere ting, tradisjoner, hvor viktig man synes det er med de ulike tingene, og også som laban er inne på: ofte et mer reflektert forhold til å ønske å videreføre og skape tradisjoner for sine barn.

Og i mange tilfeller vil kanskje ikke kvinnene heller helt slippe taket i det å være premissleverandør og tradisjonsbærer, selv om de jo ønsker at mannen skal være med på å dra lasset. Og som vi ser blant annet fra denne tråden er mange menn deltagende i det som skjer heldigvis!

Jeg har opp igjennom har hørt enkelte klage over at det er for mye opplegg med jula og at man kunne kuttet ut det hele og reist bort el noen lignende uttalelser. Det er nesten utelukkende menn jeg har hørt slikt fra, og kun et ekstremt fåtall kvinner (kanskje én..). Men disse "surmulerne" må jo selv ha vokst opp med fine, tradisjonsrike julefeiringer, så hvorfor de ikke ønsker at egne barn skal få vokse opp med det samme skjønner jeg ikke.

Min eksmann var ikke i surmule-kategorien de første årene, men jaggu endte han opp der etterhvert! Jeg følte til tider jeg var gift med Grinchen som stjal julen. Hahaha! Det var veldig mye surmuling og sukk og stønn, ispedd generell klaging over jul og juletradisjoner og forberedelser generelt. Og jeg har ikke engang vært medlem av gruppa "julegærne kvinnfolka", som ut fra hva man hører og leser ser ut til å sette lista ekstremt høyt.  Mine ønsker/krav til julen besto i å få kjøpt et juletre, pynte det, kjøpe og lage mat, kjøpe og pakke inn gaver og ha det "vanlig helgerent". For hvert år på slutten endte jeg opp med å måtte gjøre stadig mer, hvilket var greit nok, men han kunne i det minste vært takknemlig og glad for at ting ble på stell og at sønnen vår kunne få feire jul slik også faren hadde gjort i sin oppvekst.

Jau jau. Men hva gjelder pakkene klarte jeg i det minste å unngå å overta ansvaret for at han kjøpte til egen familie! ;-) Det er da noe!

[Nicklusheletida]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er tydeligvis bare slik. Mannen her i huset tar som en selvfølge at jeg tar ansvaret for alle julegavekjøp og juleforberedelser for øvrig. Både til mine og hans foreldre og til barna på begge sider. Ganske frustrerende, men alternativet er at det ikke blir gjort. Og det kan jeg bare ikke la skje. Det samme gjelder alt ift familiesammenkomster og middager. Uten kvinnene i hus skjer stort sett ingenting virker det som. Og hvem er det som har alt ansvaret for julepynting, stryking av julegardiner og duker osv....?

Så hva synes dere om at julen stort sett fortsatt alltid er kvinners ansvar? Hvorfor tror dere at det er slik?

Klart det kan være koselig også, men hadde hjulpet veldig på med LITT fordeling og avlastning på noen områder i en travel førjulstid..

Anonymkode: 8f96c...159

Nei, jeg får ikke hovedansvaret. Jeg TAR hovedansvaret. Fordi jeg liker det 🙂

[Nicklusheletida]

23 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Nei, jeg får ikke hovedansvaret. Jeg TAR hovedansvaret. Fordi jeg liker det 🙂

Men jeg får mye hjelp da . Har ingenting å klage på

[Trine]

Det blir vel litt anderledes når man har barn, men det er vel alltid sånn at den som syns noe er viktigst, gjør mest. Jeg antar f.eks at han sørger for å vaske sin egen bil. Så kan man heller ikke forvente at andre skal stresse like mye som man selv gjør i ting som kanskje ikke er så viktig for den andre.  Jeg reagerer litt på "han tar det som en selvfølge at jeg...." Gjør han det, eller er det bare ikke så farlig for han om det blir gjort? Hva om du ikke kjøper julegave til hans familie, bare sier til han at enten gjør han det ellerså får de ikke gaver? Og gir du han sjansen til å gjøre noe, eller har du ikke tålmodighet til å vente og gjør det før han rekker få ræva opp av sofaen? Og hva om han egentlig vil feire jula foran tven, i dasseklær og med bare deg? Du kan ikke la det skje at hans familie kanskje ikke får julegaver. Han tar det ikke som en selvfølge at du gjør alt, det er en selvfølge at du gjør alt! Noe annet kan du jo ikke la skje. Har det vært tilfelle at de ikke har fått julegaver, siden du vet så godt at du må gjøre det?

Sorry altså, husarbeid, matlaging og alt som får en husstand til å fungere og gå rundt, er det riktig å dele på. Men jula klarer man seg faktisk fint uten. Så om man syns man gjør for mye, kan man velge å gjøre mindre. Jeg tror ikke mine foreldre er unike på dette området. Joda, pappa har en høyere terskel for støv (ikke rot, han roter aldri). Om halve bikkja ligger igjen i alle kroker, legger han ikke merke til det. Ikke før mamma blir sur og mener han må støvsuge ihvertfall. Men det er det samme problemet som jeg hører fra andre fruer, han gjør ingenting. Men vi er jo alle klar over at han ikke rekker å gjøre noenting, før hun blir så stressa at hun gjør det for han. Også blir hun sur. Og skal det planlegges til selskap, da skal hun jo ha så stålkontroll at jeg egentlig tror pappa ikke slipper til uansett, og det han eventuelt hadde gjort, hadde garantert ikke vært bra nok. Hun planla hans 60årsdag og hun planlegger hennes 60årsdag. Og noen ganger glemmer hun at hun gjør det helt av egen fri vilje. Hun vil ha selskap, pappa er ikke så opptatt av selskap, han trenger bare kjernen i familien. Han bidrar i jula. Kjøper juletre, skjærer opp steika (som nå har blitt ribbe, og det er litt krise), og mamma pisker han sikkert rundt til å gjøre andre ting også. Men altså, på en kveld var jeg ferdig med alle julegavene jeg skulle ha. Jeg ordnet det mens jeg satt med bena på bordet, spiste potetgull og drakk cola. Ikke det mest anstrengende jeg har gjort i mitt liv. Pynte i huset kan man gjøre på 15 min. Så lenge man ikke trenger fylle hver minste lille kvcm av boligen med nisser og engler som daler ned i skjul.

Så til spørsmålene: "Så hva synes dere om at julen stort sett fortsatt alltid er kvinners ansvar? Hvorfor tror dere at det er slik?"

- Helt greit. Jeg bor alene, gjør det jeg vil ut av førjulstiden, slipper bli enig med en annen person. Men når jeg har bodd sammen med noen, har det aldri vært krangling om juleforberedelsene. Han kjøper gaver til sin familie, jeg til min, og ingen engler daler ned.

- Det er sånn fordi kvinnene har bestemt at det skal være sånn!

[Lillemus]

2 minutter siden, Trine skrev:

Du kan ikke la det skje at hans familie kanskje ikke får julegaver. Han tar det ikke som en selvfølge at du gjør alt, det er en selvfølge at du gjør alt! Noe annet kan du jo ikke la skje. Har det vært tilfelle at de ikke har fått julegaver, siden du vet så godt at du må gjøre det?

Minner meg om et par jeg hørte om, de hadde en avtale om at dersom det var voksen-festligheter på hennes side av familien hadde hun ansvaret for å skaffe barnevakt og omvendt. To ganger dro hun alene på fest i hans familie da han hadde glemt avtalen og gått ut fra at hun skaffet barnevakt.  

[Trine]

Akkurat nå, Lillemus skrev:

Minner meg om et par jeg hørte om, de hadde en avtale om at dersom det var voksen-festligheter på hennes side av familien hadde hun ansvaret for å skaffe barnevakt og omvendt. To ganger dro hun alene på fest i hans familie da han hadde glemt avtalen og gått ut fra at hun skaffet barnevakt.  

Herlig Jeg tror det er sånn menn lærer. Men samtidig er det ikke sikkert det er så krise å måtte bli igjen hjemme med ungen. Foreldrene mine hadde en avtale om hundevakt. Mamma var så lei av at det alltid var hun som måtte ordne det. Så det ble gjort tydelig ovenfor pappa "din bikkje, ditt ansvar". Pappa har jo fått med seg at jeg har sagt "æh, 2 hunder, 3 hunder, det er ikke så farlig." Så han vet jo at jeg tar henne, og skulle hun få løpetid sender jeg henne videre til søsteren min, eller står i maset til det går over. Jeg fikser det, og han vet det. Mamma derimot, ikke like overbevist. Hun tror nok jeg blir like sliten av hunder som av folk. Men jo, han skulle altså spørre meg om jeg kunne passe henne. Og mamma sendte melding og informerte meg om at pappa skulle spørre om jeg kunne passe hunden, og spurte samtidig om jeg kunne da 😂 Han ringte noen dager før de skulle dra, så rask er han jo ikke. Men han gjorde det. Jeg skjønner det er vanskelig å vente, jeg vil også helst ha kontroll. Men mamma spør jo så lang tid i forveien at jeg uansett har glemt når det var jeg skulle passe henne. Hun stoler ikke på at vi fikser det.

[påskelilje]

2 minutter siden, Trine skrev:

 Og mamma sendte melding og informerte meg om at pappa skulle spørre om jeg kunne passe hunden, og spurte samtidig om jeg kunne da 😂

Haha Snakk om å ha dårlig erfaring med at han husker å gjøre det han skal.....!

[Trine]

1 minutt siden, påskelilje skrev:

Haha Snakk om å ha dårlig erfaring med at han husker å gjøre det han skal.....!

Egentlig er jeg ikke så sikker på om hun har noen erfaring med det. Eller, det kan jo hende hun har det, uten at jeg vet det. Men jeg vet ihvertfall at hun sliter veldig med å gi pappa tid til å fikse noe. Han er jo urtreg. Husker vi skulle besøke et vennepar av foreldrene mine da jeg var liten. Også kom vi når de hadde avtalt at vi skulle komme, og de fikk nesten sjokk. "Hæ, dere skal jo ikke være her før om en halvtime" 😂 For pappa "skal bare...." og det tar alltid så sinnsykt lang tid! Jeg "skal bare" jeg også, men jeg prøver ihvertfall å skyndte meg, det gjør ikke han.

[Gjest Xtra]

Akkurat nå, Trine skrev:

Egentlig er jeg ikke så sikker på om hun har noen erfaring med det. Eller, det kan jo hende hun har det, uten at jeg vet det. Men jeg vet ihvertfall at hun sliter veldig med å gi pappa tid til å fikse noe. Han er jo urtreg. 

Kjenner meg godt igjen i dette, jeg er litt som moren din. Mannen min utsetter også ting, og det hender jeg gjør det selv i stedet for å vente på at han skal gjøre det og kanskje glemme det. Så lenge det er ugjort kan det stresse meg.

[kupton]

Jeg tror det er med jul som med bryllup. Det er en kvinnegreie som mannen blir med på, men som han ikke synes er spesielt viktig.

[Trine]

10 minutter siden, Xtra skrev:

Kjenner meg godt igjen i dette, jeg er litt som moren din. Mannen min utsetter også ting, og det hender jeg gjør det selv i stedet for å vente på at han skal gjøre det og kanskje glemme det. Så lenge det er ugjort kan det stresse meg.

Jeg skjønner veldig godt at man blir stressa. Jeg hater å ha ugjorte ting rundt meg, og jeg stoler absolutt ikke på at noen andre gjør det selv om man har avtalt det. Men det blir jo uansett feil å skylde på mannen fordi man selv velger å gjøre alt, heller enn å kjenne på stresset det er å vente på at noe skal bli gjort. Og menn er vel ikke verre anlagt enn at de vet akkurat det, jeg tror jeg lett kunne begynt å drøye ut ting dersom jeg visste at om jeg bare venter lenge nok, gjør noen andre det for meg.

[slabbedask]

17 timer siden, morsan skrev:

Jeg har ofte tenkt at uten kvinnene (mødrene) kan det bli smått med jul rundtomkring! Ikke nødvendigvis fordi mannfolka ikke tar del i arbeidet, men fordi det typisk er kvinner som organisatorer og pådrivere.

Eventuelt kan det tenkes at menn ikke er så opptatt av jul.