Å gå til behandling med overgriper sittende ved siden av...

[AnonymBruker]

Jeg er 15 år. Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep av faren min fra jeg var ganske liten, og frem til jeg fikk mensen. Hvis jeg sier noe til noen, kommer han til å ta selvmord. Nå går jeg til BUP fordi jeg har gått veldig mye ned i vekt, og fordi jeg har en del anfall på skolen og hjemme. Problemet er at det er forferdelig å gå til BUP. Både mamma og pappa er med på timene. Jeg sier nesten ingenting, og ikke mamma heller. Pappa snakker mest, og liksom prøver å sjarmere psykologen og å skylde på diverse andre personer for at jeg har "problemer", noe jeg liksom heller egentlig ikke har. Det er bare en fase siden jeg er i puberteten. Liksom. Det er så ille at jeg nesten sprekker. Jeg har så jææævlig angst og vondt. Psykologen har spurt meg om overgrep, men hvordan i helvete tror hun at jeg skal kunne svare på det med overgriperen sittende RETT ved siden av meg? Og hvis jeg sier noe så skal han jo ta selvmord, og jeg orker ikke å leve med det. Det er en helt umulig situasjon. Hva skal jeg gjøre? :´( :´( 

Anonymkode: 9157c...7c0

[Lillemus]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 15 år. Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep av faren min fra jeg var ganske liten, og frem til jeg fikk mensen. Hvis jeg sier noe til noen, kommer han til å ta selvmord. 

Anonymkode: 9157c...7c0

Han kommer ikke til å ta selvmord, det er en hersketeknikk han bruker for å få deg til å holde kjeft, meget velkjent blant overgripere.

Jeg trodde ikke det var vanlig at foreldre var med på slike timer - kan du ringe eller sende en melding til behandler og be om å få en time alene? Husk at fra du er 16 år så har dine foreldre ikke rett til å vite at du er hos lege / behandler eller hva som skjer der, med mindre det er fare for liv og helse. 

[Bergogdal]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 15 år. Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep av faren min fra jeg var ganske liten, og frem til jeg fikk mensen. Hvis jeg sier noe til noen, kommer han til å ta selvmord. Nå går jeg til BUP fordi jeg har gått veldig mye ned i vekt, og fordi jeg har en del anfall på skolen og hjemme. Problemet er at det er forferdelig å gå til BUP. Både mamma og pappa er med på timene. Jeg sier nesten ingenting, og ikke mamma heller. Pappa snakker mest, og liksom prøver å sjarmere psykologen og å skylde på diverse andre personer for at jeg har "problemer", noe jeg liksom heller egentlig ikke har. Det er bare en fase siden jeg er i puberteten. Liksom. Det er så ille at jeg nesten sprekker. Jeg har så jææævlig angst og vondt. Psykologen har spurt meg om overgrep, men hvordan i helvete tror hun at jeg skal kunne svare på det med overgriperen sittende RETT ved siden av meg? Og hvis jeg sier noe så skal han jo ta selvmord, og jeg orker ikke å leve med det. Det er en helt umulig situasjon. Hva skal jeg gjøre? :´( :´( 

Anonymkode: 

Det vil være vanskelig for deg å komme videre i livet hvis ikke dette kommer frem og tas på alvor. Hvis du føler at du ikke kommer i posisjon til å snakke med behandler så kan du gå til helsesøster i skoletiden. Hun setter igang ballen for deg og skal ivareta deg slik at du ikke skal bekymre deg for å møte din far alene igjen. Du fortjener et godt voksenliv!

[FjellOgDalar]

"Hvis du sånn eller slik så tar jeg livet av meg." Det er en kynisk hersketeknikk enkelte bruker for å manipulere sårbare personer til å danse etter deres pipe. Faren din vil skremme deg fra å fortelle hva som VIRKELIG skjer/har skjedd, for han ønsker jo ikke å blir tatt. Han kommer neppe til å begå selvmord. 

Kan du få enesamtale med behandleren din? Det er jo over hode ikke produktivt å ha alle parter. til stede i den situasjonen der. Helsesøster er heller ikke noen dårlig ide. Det vil fremme en vurdering gjort på et helt annet grunnlag. Du fortjener å bli sett og hørt. 

 

[påskelilje]

Kjære deg, jeg fikk så vondt av deg! Jeg har to jenter på rundt din alder, og synes det var helt forferdelig å høre om det du har opplevd. Vi har brukt BUP i perioder til et av våre barn, og da har det både være samtaler/møter der ungdommen + foreldre deltar, men også samtaler for kun ungdommen og psykolog.

Jeg synes du skal ringe til BUP-kontoret og spørre om å få snakke med din behandler. Det er ikke sikkert hun/han er ledig akkurat med en gang, men si til den som tar telefonen at det er viktig at du får snakke med henne/ham før neste møte. Eller du kan spørre om å få tlf-nummer slik at du kan sende sms. Da kan du si at du ønsker å ha en samtale alene med behandler, evt sammen med moren din. Du kan vente med å fortelle hva det gjelder til du er der igjen, ikke nødvendig å si det på telefon, dersom du ikke klarer det.

Du skal ikke tenke på at faren din har truet med selvmord. Det sier han for å skremme deg fra å fortelle. Veldig viktig at du får fortalt dette til noen du kan stole på, slik at du kan få bearbeidet det.

Klem

[Soletti]

Dette var vondt å lese. Du må ringe dps og be om en alenetime, hvis det er vanskelig kan du kanskje få hjelp av helsesøster eller en annen du stoler på til å ringe dem. Evt skriv ett brev til dps, de tar deg garantert på alvor. 

Og han kommer ikke til å ta livet av seg. En venn av meg anmeldte faren sin for overgrep når hun var 16 år. Faren ble dømt og måtte sone og barnevernet passet på at hun og moren fikk hjelp til å skape ett nytt liv. Du må klare å si noe til noen, faren din har tatt fra deg nok så ikke la han ødelegge resten av livet ditt også. 

Lykke til jente, jeg ønsker deg alt godt. 

[Trine]

Som alle andre her skriver, han kommer ikke til å ta selvmord, men uansett kan ikke du ta ansvaret for din fars handlinger. Du kan fortelle bup at han truer med å ta selvmord dersom du sier noe, så kan du la de avgjøre om han da trenger beskyttelse fra seg selv, noe han helt sikkert ikke gjør. Om du ikke får bearbeidet dette, kan det ende med at det er du som tar selvmord, og det er da virkelig ikke bedre enn at faren din gjør det. Faren din bør ikke få slippe unna med dette, og du har nok krav på oppreisning, så saken burde anmeldes. Du må ihvertfall snakke med behandleren din om dette. Kanskje har hun mistanke allerede, dersom hun har spurt deg tidligere om overgrep. Hvor lenge har du gått til samtaler på bup?

[Soletti]

Kanskje du kan ta en kopi av det du har skrevet her og sende til bup?