Den perfekte borger. Nesten

[Gondor]

Etter at jeg begynte med medisiner for 14 år siden har ting sakte men sikkert gått i riktig retning. Jeg er en god mor (innbiller jeg meg. Jeg har så grunne følelser at jeg ikke kan ta innover meg at jeg gjør noen feil), jeg er en veldig god datter (min mor liker meg endelig!). Når jeg går i butikken smiler jeg det riktige smilet og sier takk på den riktige måten. Jeg har begynt med foundation for å skjule hvor stygg huden min er så nå synes ingen jeg er uappetittelig. Jeg sminker meg diskret og går nøytralt kledd. Gjerne i grått og svart. Jeg er aldri oppfarende og sint men medgjørlig som en veloppdragen hund. Jeg er fornøyd med tilværelsen akkurat som den er og krever ikke mye av livet. Jeg aksepterer at folk ikke respekterer meg for jeg er ikke avhengig av respekt. Jeg bøyer av og jeg bøyer av og jeg bøyer av. Jeg er verdens beste pasient og både psykologen og psykiateren min er kjempefornøyd med meg. Når jeg er hos dem oppfører jeg meg sånn som jeg tror de liker. Hyggelige kaffeslaberas blir det.  Sånn har det vært nå i trekvart år. Jeg skal være lykkelig og fornøyd. Endelig opplever jeg likevekt i livet! Alle er fornøyd med meg! Hva mer skal jeg egentlig kreve? Dybde i følelsene sånn at det jeg skriver ikke blir så overfladisk og platt? Helt unødvendig. Glem forfatterskapet! Glem dine egne ambisjoner! Lengter jeg etter de svarte, smertefulle depresjonene? Lengter jeg etter alle de rare blikkene jeg har fått opp gjennom livet? Lengter jeg etter paranoian? Lengter jeg etter angsten? Lengter jeg etter tankekjøret og den totale forvirring? Nei. Men jeg lengter etter kreativiteten, lykkefølelsen, sannferdigheten, ærligheten, etter å være noe annet enn en grå mus. Jeg lengter etter bevissthet og liv.

Nå er jeg bare en mekanisk dukke. Kanskje jeg skal henge meg selv på juletreet og bli den perfekte pynt? Så kan jeg plukkes ned over nyttår og puttes ned i en kasse og stappes opp på loftet sammen med alt det andre skrotet.

Det finnes ikke noe mer smertefullt enn å være psyk. Det er ingenting som ligner mer på en nær-døden opplevelse enn å være medisinert.

 

[ISW]

Velkommen til livet sånn som alle andre opplever det. Vi gjør de oppgavene vi skal og føler sånn passe mye til enhver tid. Ingen store dybder eller høyder.

Du må nesten veie det å unngå nedturene med det å ha et normalt stemningsleie. En person som bruker kokain opplever store oppturer. Det er ikke dermed sagt at det er lurt å bruke kokain. Og en som har sluttet med kokain vil selvsagt savne oppturene.

Du må finne mening i livet utenfor hjernen din.

God jul til deg og dine. 

Endret 21. desember 2018 av issomethingwrong

[Gondor]

23 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Velkommen til livet sånn som alle andre opplever det. Vi gjør de oppgavene vi skal og føler sånn passe mye til enhver tid. Ingen store dybder eller høyder.

Du må nesten veie det å unngå nedturene med det å ha et normalt stemningsleie. En person som bruker kokain opplever store oppturer. Det er ikke dermed sagt at det er lurt å bruke kokain. Og en som har sluttet med kokain vil selvsagt savne oppturene.

Du må finne mening i livet utenfor hjernen din.

God jul til deg og dine. 

Blæh! Jeg savner dybden. Sprøheten. Livligheten. Vær du sikker! Jeg skaper en helvetes god jul for meg og mine. Dessuten; sist gang jeg så meg i speilet satt hodet oppå toppen av kroppen. Hvordan i helvete skal du unngå hjernen din? Si meg det!

[AnonymBruker]

Hva er diagnosen din, Gondor? Bare lurer.

Anonymkode: b5f0b...158

[AnonymBruker]

15 timer siden, issomethingwrong skrev:

Velkommen til livet sånn som alle andre opplever det. Vi gjør de oppgavene vi skal og føler sånn passe mye til enhver tid. Ingen store dybder eller høyder.

Du må nesten veie det å unngå nedturene med det å ha et normalt stemningsleie. En person som bruker kokain opplever store oppturer. Det er ikke dermed sagt at det er lurt å bruke kokain. Og en som har sluttet med kokain vil selvsagt savne oppturene.

Du må finne mening i livet utenfor hjernen din.

God jul til deg og dine. 

Wow. Har ikke ord. Vet nesten ikke hva jeg skal si. Hvordan kan du vurdere alle andre mennesker ut fra deg selv og ditt ståsted og mene at du er malen for hva som er rett og normalt. Er du ikke klar over hvor forskjellig mennesker er? 

Anonymkode: 8500b...f99

[Gjest]

God jul Gondor  

[AnonymBruker]

16 timer siden, Gondor skrev:

Etter at jeg begynte med medisiner for 14 år siden har ting sakte men sikkert gått i riktig retning. Jeg er en god mor (innbiller jeg meg. Jeg har så grunne følelser at jeg ikke kan ta innover meg at jeg gjør noen feil), jeg er en veldig god datter (min mor liker meg endelig!). Når jeg går i butikken smiler jeg det riktige smilet og sier takk på den riktige måten. Jeg har begynt med foundation for å skjule hvor stygg huden min er så nå synes ingen jeg er uappetittelig. Jeg sminker meg diskret og går nøytralt kledd. Gjerne i grått og svart. Jeg er aldri oppfarende og sint men medgjørlig som en veloppdragen hund. Jeg er fornøyd med tilværelsen akkurat som den er og krever ikke mye av livet. Jeg aksepterer at folk ikke respekterer meg for jeg er ikke avhengig av respekt. Jeg bøyer av og jeg bøyer av og jeg bøyer av. Jeg er verdens beste pasient og både psykologen og psykiateren min er kjempefornøyd med meg. Når jeg er hos dem oppfører jeg meg sånn som jeg tror de liker. Hyggelige kaffeslaberas blir det.  Sånn har det vært nå i trekvart år. Jeg skal være lykkelig og fornøyd. Endelig opplever jeg likevekt i livet! Alle er fornøyd med meg! Hva mer skal jeg egentlig kreve? Dybde i følelsene sånn at det jeg skriver ikke blir så overfladisk og platt? Helt unødvendig. Glem forfatterskapet! Glem dine egne ambisjoner! Lengter jeg etter de svarte, smertefulle depresjonene? Lengter jeg etter alle de rare blikkene jeg har fått opp gjennom livet? Lengter jeg etter paranoian? Lengter jeg etter angsten? Lengter jeg etter tankekjøret og den totale forvirring? Nei. Men jeg lengter etter kreativiteten, lykkefølelsen, sannferdigheten, ærligheten, etter å være noe annet enn en grå mus. Jeg lengter etter bevissthet og liv.

Sånn er livet for de fleste.

Anonymkode: a2980...5ef

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow. Har ikke ord. Vet nesten ikke hva jeg skal si. Hvordan kan du vurdere alle andre mennesker ut fra deg selv og ditt ståsted og mene at du er malen for hva som er rett og normalt. Er du ikke klar over hvor forskjellig mennesker er? 

Anonymkode: 8500b...f99

Jeg synes svaret hans var veldig bra, men man må lese det med litt godvilje for å ta poenget. 

Anonymkode: f5eac...321

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Wow. Har ikke ord. Vet nesten ikke hva jeg skal si. Hvordan kan du vurdere alle andre mennesker ut fra deg selv og ditt ståsted og mene at du er malen for hva som er rett og normalt. Er du ikke klar over hvor forskjellig mennesker er? 

Anonymkode: 8500b...f99

Han beskriver bare hvorfor livet er for det fleste. Ikke nødvendig å hisse seg opp over det.

Anonymkode: a2980...5ef

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han beskriver bare hvorfor livet er for det fleste. Ikke nødvendig å hisse seg opp over det.

Anonymkode: a2980...5ef

 Det er litt nedlatende av deg å be meg ikke hisse meg opp. Jeg er ikke hissig , bare uenig.  Det å si at ALLE ANDRE opplever livet slik og å bestemme hva som er normalt forundrer meg. Det forteller jo nesten at det er unormalt å være en kreativ og følsom person som har drømmer og savner noe i livet. At det å lengte etter noe mer er noe galt som må døyves med fornuft. At det å føle sterkt er unormalt. Ungdommer føler sterkt og har store drømmer. Men livets kyniske virkelighet stjeler og knebler dette. Man forveksler modenhet med resignasjon. Du anklager meg for ikke å ha forstått isomthingwrong rett men samtidig har du gjort deg opp en mening om meg som ikke er rett. Det er faktisk lov å mene noe annet om denne saken. Så beklager at jeg mener noe annet . Og dette skriver jeg helt rolig med et smil. 

Anonymkode: 8500b...f99

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Det er litt nedlatende av deg å be meg ikke hisse meg opp. Jeg er ikke hissig , bare uenig.  Det å si at ALLE ANDRE opplever livet slik

De flest gjør nok det. Livet er igrunnen ganske grått, ensformig og meningsløst.

Anonymkode: a2980...5ef

[Gondor]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er diagnosen din, Gondor? Bare lurer.

Anonymkode: b5f0b...158

Bipolar pluss endel personlighetsforstyrrelser. Jeg vet at medisiner har hjulpet meg på mange punkt men sannheten er at de har frarøvet meg mye også. Dette er min opplevelse. Dette er sannheten for meg.

[Gondor]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Det er litt nedlatende av deg å be meg ikke hisse meg opp. Jeg er ikke hissig , bare uenig.  Det å si at ALLE ANDRE opplever livet slik og å bestemme hva som er normalt forundrer meg. Det forteller jo nesten at det er unormalt å være en kreativ og følsom person som har drømmer og savner noe i livet. At det å lengte etter noe mer er noe galt som må døyves med fornuft. At det å føle sterkt er unormalt. Ungdommer føler sterkt og har store drømmer. Men livets kyniske virkelighet stjeler og knebler dette. Man forveksler modenhet med resignasjon. Du anklager meg for ikke å ha forstått isomthingwrong rett men samtidig har du gjort deg opp en mening om meg som ikke er rett. Det er faktisk lov å mene noe annet om denne saken. Så beklager at jeg mener noe annet . Og dette skriver jeg helt rolig med et smil. 

Anonymkode: 8500b...f99

Godt balansert svar.

[Gondor]

Ja, ja. Sånn går nu dagan er visst den gjengse oppfattning av hvordan et voksent voksenliv skal oppfattes. Så finnes det oss umodne, urealistiske, håpefulle og livsglade menneskene som skyr unna sånn-går-nu-dagan folk. Tror det er ganske mange av oss. Vi trenger vel å bli oppdradd. Smil litt overbærende til oss og fortell oss hvordan det virkelige livet er og håp at det trenger gjennom tåka. Salvador Dali hadde nok fått en haug av diagnoser i psykiatrien. Det hadde Bjørneboe også. Jada, jeg vet at han var alkoholiker og hang seg så noen lykkelig mann var han vel ikke. Men for en produksjon! Hadde han brukt mine piller hadde han sittet lykkelig i et hjørne og ikke skrevet i det hele tatt. Ikke hadde han hengt seg heller.

Frem for det mediokre!

[Gondor]

2 timer siden, MxxM skrev:

God jul Gondor  

Tusen takk! Så hyggelig at du sender meg en julehilsen. Det setter jeg pris på. Nå skal jeg straks ut på kjøkkenet og dukke ned i materien.

En riktig god og skjønn jul ønskes deg også!

[Gjest]

7 minutter siden, Gondor skrev:

Tusen takk! Så hyggelig at du sender meg en julehilsen. Det setter jeg pris på. Nå skal jeg straks ut på kjøkkenet og dukke ned i materien.

En riktig god og skjønn jul ønskes deg også!

Tusen takk  

[Gjest elina777]

Jeg oppfattes treig, sløv, dempet og redusert av disse medisinene av andre. Ikke bra

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Gondor skrev:

Ja, ja. Sånn går nu dagan er visst den gjengse oppfattning av hvordan et voksent voksenliv skal oppfattes. Så finnes det oss umodne, urealistiske, håpefulle og livsglade menneskene som skyr unna sånn-går-nu-dagan folk. Tror det er ganske mange av oss. Vi trenger vel å bli oppdradd. Smil litt overbærende til oss og fortell oss hvordan det virkelige livet er og håp at det trenger gjennom tåka. Salvador Dali hadde nok fått en haug av diagnoser i psykiatrien. Det hadde Bjørneboe også. Jada, jeg vet at han var alkoholiker og hang seg så noen lykkelig mann var han vel ikke. Men for en produksjon! Hadde han brukt mine piller hadde han sittet lykkelig i et hjørne og ikke skrevet i det hele tatt. Ikke hadde han hengt seg heller.

Frem for det mediokre!

Jeg har kjent på smerten ved psykisk sykdom og jeg har kjent på apatien ved medisineringen. Jeg forstår viktigheten av å fungere i forhold til familien min og meg selv og har tro på medisiner men jeg føler også at  det er viktig å få forståelse for de forandringer som ikke bare er gode. At det er noe man skal  få lov å snakke om og kanskje få hjelp til å bearbeide og samtidig ta medisiner for sine psykiske plager. Få hjelp til å finne nye veier med mening og kreativitet. Få hjelp til å forholde seg til savnet over det man mister.  Stå på kjære deg, du er er viktig for de rundt deg , ikke glem det. Det er jo litt mening  i å bety noe for andre?  Ha en god jul. 

Anonymkode: 8500b...f99

[Janus30]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De flest gjør nok det. Livet er igrunnen ganske grått, ensformig og meningsløst.

Anonymkode: a2980...5ef

Livet er som et stort drittsmørbrød man må ta en bit av hver dag. Når drittsmaken begynner å gi seg, er det på tide med en ny bit. 

Heldigvis finnes det mentolpastiller😄

[ISW]

Min tanke er ikke å skjære alle over en kam. Men kun å illustrere at for en behandlet person med BP, vil et «normalt» liv kjennes flatt. Prisen for å ikke ha nedturer er å heller ikke ha ekstreme oppturer. 

Uten at jeg sammenligner direkte, er det jo noe slikt tidligere rusmisbrukere også kjenner på. Selvfølgelig savner de også oppturene med rus, men til gjengjeld får de et ryddig og stabilt liv uten rus. 

Ønsker alle en god jul!