Når bør jeg be om operasjon?

[emilie321]

For 10 år siden fikk jeg hofteprotese i den ene hofta. Greide da ikke å gå uten krykker og hoftekula hadde da rotert ut av stilling. Legen var da helt klar på at dette måtte opereres. Var nå hos ortoped pga den opererte hofta og samtidig så spurte jeg han om den andre hofta, den er nemlig blitt veldig vond den og. Ikke så ille som den andre var, men den er smertefull og hemmer meg. Hvis jeg går litt for mye en dag, så humper jeg rundt de neste dagene. Greier heller ikke å gå særlig langt før det stopper av seg selv pga smerter. Våkner hver natt av smerter.   Har tatt røntgen, men det viser ikke at det er så ille som smertene tilsier. Legen ville ha et MR som jeg nå venter på å få tatt.

I følge legen så var det mye opp til meg når jeg skulle bli operert og ikke bare hva røntgen bildene viste.  Den avgjørelsen synes jeg er vanskelig. Tenk hvis jeg bare er en pingle?  Det er ikke noen liten operasjon og det må opptrening til etterpå. Vet det blir en tøff tid for meg. 

Hvor mye bør en tåle av smerter og tap av bevegelighet i form av og ikke kunne gå turer o.l   før en ber om operasjon?   Det var så mye lettere sist da legen sa at dette måtte opereres.  Nå blir det jo tatt MR etterhvert, kanskje den viser noe annet enn røntgen. 

Er bare litt frustrert nå, er sliten etter mye styr i det siste og mye smerter.

Noen som har noen tanker?  Jeg sliter jo også psykisk så dette er ikke særlig gunstig for meg.

 

[Trine]

Jeg tenker at så lenge smertene hemmer deg i hverdagen og du kan bli smertefri ved å operere, så kjør på. Hvorfor skal du gå rundt en evighet og nesten ikke klare gå, for så å gå igjennom en operasjon og opptrening. Det er vel bedre å bare ta operasjonen og bli ferdig med det

[emilie321]

20 minutter siden, Trine skrev:

Jeg tenker at så lenge smertene hemmer deg i hverdagen og du kan bli smertefri ved å operere, så kjør på. Hvorfor skal du gå rundt en evighet og nesten ikke klare gå, for så å gå igjennom en operasjon og opptrening. Det er vel bedre å bare ta operasjonen og bli ferdig med det

Takk for svar

Ja, det er det jeg tenker også. Det er bare det at jeg fortsatt er ung for en slik operasjon og mange mener at en bør vente lengst mulig før en opererer. Det er jo også bare hvis operasjonen er vellykket at jeg blir smertefri, ikke alltid den blir vellykket. Nå tenker jeg egentlig ikke så mye på den biten, for sykehuset jeg tilhører er kjent for å ha flinke ortopeder.

Uansett så blir det ikke noe legebesøk (på sykehuset) før jeg har tatt MR. Legen jeg var hos mente at MR kunne vise et helt annet bilde en et røntgenbilde. Har bare så mange tanker i hodet, at jeg tåler lite smerte og kanskje er litt pinglete. Dessuten gruer jeg meg så innmari til sykehusoppholdet, mest fordi jeg vet jeg blir urolig og noe dårligere psykisk. 

[Trine]

3 timer siden, emilie321 skrev:

Takk for svar

Ja, det er det jeg tenker også. Det er bare det at jeg fortsatt er ung for en slik operasjon og mange mener at en bør vente lengst mulig før en opererer. Det er jo også bare hvis operasjonen er vellykket at jeg blir smertefri, ikke alltid den blir vellykket. Nå tenker jeg egentlig ikke så mye på den biten, for sykehuset jeg tilhører er kjent for å ha flinke ortopeder.

Uansett så blir det ikke noe legebesøk (på sykehuset) før jeg har tatt MR. Legen jeg var hos mente at MR kunne vise et helt annet bilde en et røntgenbilde. Har bare så mange tanker i hodet, at jeg tåler lite smerte og kanskje er litt pinglete. Dessuten gruer jeg meg så innmari til sykehusoppholdet, mest fordi jeg vet jeg blir urolig og noe dårligere psykisk. 

Uansett operasjon er det alltid en viss mulighet for at den ikke blir vellykket, eller at man ender med å få mer smerter enn man hadde. Da jeg opererte foten, fikk jeg beskjed om at det va 60% sjanse for at jeg ble bedre, og siden de skulle klippe opp en kanal hvor det går masse nerver, var det en viss fare for at jeg kunne bli verre. Det var skikkelig finkirurgi. Jeg ble ikke bedre da, bortsett fra at jeg ikke blir nummen i tærne lenger, men jeg tenker at jeg ihvertfall ikke ble bedre av å ikke operere. Nå var ikke det på langt nær en så omfattende operasjon som å bytte en hofte, men man skal jo ikke gå rundt og ha vondt når man ikke må. Og smerte er subjektivt. Det er ingen som kan si til deg at du ikke har så vondt som det du selv opplever at du har. Det er jo du som må gå med denne hofta.

At du gruer deg til sykehusoppholdet kan jeg forstå. Jeg hadde mest lyst til å grine der jeg satt i sykesenga og ikke ante hva som skulle skje. Det ble litt bedre da det omsider kom en sykepleier og pratet med meg. To timer før operasjonen fikk jeg noen piller. Etter det ble alt helt greit. ikke var jeg vant med tramadol heller, så hele første uka etter operasjonen var egentlig helt fin. Jeg var ganske sløv. Men så sluttet jeg å være sløv og da var alt egentlig litt blæ. Kan du ikke få noe medisiner som gjør at du ikke blir urolig?

[Lillemus]

5 timer siden, emilie321 skrev:

Hvor mye bør en tåle av smerter og tap av bevegelighet i form av og ikke kunne gå turer o.l   før en ber om operasjon?   Det var så mye lettere sist da legen sa at dette måtte opereres.  Nå blir det jo tatt MR etterhvert, kanskje den viser noe annet enn røntgen. 

Er bare litt frustrert nå, er sliten etter mye styr i det siste og mye smerter.

Noen som har noen tanker?  Jeg sliter jo også psykisk så dette er ikke særlig gunstig for meg.

Jeg kan få operasjon mot hallux valgus i den ene foten om jeg vil, det sa i alle fall den forrige legen min, men ettersom jeg ikke har noe særlig smerter så føler jeg ikke noe behov for det foreløbig. Men om jeg skulle gjort det så ville jeg gjort det sånn på etterjulsvinteren for å slippe å ha gangvansker på sommers tid.

Om du har mye vondt og det hemmer deg i hverdagen så synes jeg du skal si ja til operasjon så snart som mulig. Ingen vits i å gå og ha vondt når du kan få det mye bedre! Lykke til!

[emilie321]

7 timer siden, Trine skrev:

Uansett operasjon er det alltid en viss mulighet for at den ikke blir vellykket, eller at man ender med å få mer smerter enn man hadde. Da jeg opererte foten, fikk jeg beskjed om at det va 60% sjanse for at jeg ble bedre, og siden de skulle klippe opp en kanal hvor det går masse nerver, var det en viss fare for at jeg kunne bli verre. Det var skikkelig finkirurgi. Jeg ble ikke bedre da, bortsett fra at jeg ikke blir nummen i tærne lenger, men jeg tenker at jeg ihvertfall ikke ble bedre av å ikke operere. Nå var ikke det på langt nær en så omfattende operasjon som å bytte en hofte, men man skal jo ikke gå rundt og ha vondt når man ikke må. Og smerte er subjektivt. Det er ingen som kan si til deg at du ikke har så vondt som det du selv opplever at du har. Det er jo du som må gå med denne hofta.

At du gruer deg til sykehusoppholdet kan jeg forstå. Jeg hadde mest lyst til å grine der jeg satt i sykesenga og ikke ante hva som skulle skje. Det ble litt bedre da det omsider kom en sykepleier og pratet med meg. To timer før operasjonen fikk jeg noen piller. Etter det ble alt helt greit. ikke var jeg vant med tramadol heller, så hele første uka etter operasjonen var egentlig helt fin. Jeg var ganske sløv. Men så sluttet jeg å være sløv og da var alt egentlig litt blæ. Kan du ikke få noe medisiner som gjør at du ikke blir urolig?

Jo, jeg kan vel få mer av både vival og quetiapin den perioden jeg ligger på sykehuset. Det handler vel om å planlegge innleggelsen. Har en veldig bra fastlege, så tror det går greit (selv om han er streng med b-preparater) 

Uansett så vil det ta tid før jeg eventuelt blir operert, så det er jo god tid på å planlegge.

[emilie321]

6 timer siden, Lillemus skrev:

Jeg kan få operasjon mot hallux valgus i den ene foten om jeg vil, det sa i alle fall den forrige legen min, men ettersom jeg ikke har noe særlig smerter så føler jeg ikke noe behov for det foreløbig. Men om jeg skulle gjort det så ville jeg gjort det sånn på etterjulsvinteren for å slippe å ha gangvansker på sommers tid.

Om du har mye vondt og det hemmer deg i hverdagen så synes jeg du skal si ja til operasjon så snart som mulig. Ingen vits i å gå og ha vondt når du kan få det mye bedre! Lykke til!

Takk for svar

Du har helt rett angående det å operere på etterjulsvinteren. Sist ble jeg operert i slutten av april og det var perfekt tid. Våren hadde nettopp kommet og det var bart ute (det er gjerne ved fall at en hofteprotese ryker)  Uansett så vil det ta tid fra legebesøk til operasjon pga kø for å operere.

Nå har ikke legen anbefalt operasjon ennå, det er jeg som må si at nå orker jeg ikke mer smerter. Røntgen bildene er ikke "dårlige" nok, det er derfor legen ville ha MR. Nå sa legen at MR kan vise noe helt annet enn røntgen, så jeg må uansett se hva MR bildene sier. Men for meg handler det også om å bli klar psykisk og det å greie og si at nå vil jeg ha en operasjon.  

[frosken]

19 timer siden, emilie321 skrev:

For 10 år siden fikk jeg hofteprotese i den ene hofta. Greide da ikke å gå uten krykker og hoftekula hadde da rotert ut av stilling. Legen var da helt klar på at dette måtte opereres. Var nå hos ortoped pga den opererte hofta og samtidig så spurte jeg han om den andre hofta, den er nemlig blitt veldig vond den og. Ikke så ille som den andre var, men den er smertefull og hemmer meg. Hvis jeg går litt for mye en dag, så humper jeg rundt de neste dagene. Greier heller ikke å gå særlig langt før det stopper av seg selv pga smerter. Våkner hver natt av smerter.   Har tatt røntgen, men det viser ikke at det er så ille som smertene tilsier. Legen ville ha et MR som jeg nå venter på å få tatt.

I følge legen så var det mye opp til meg når jeg skulle bli operert og ikke bare hva røntgen bildene viste.  Den avgjørelsen synes jeg er vanskelig. Tenk hvis jeg bare er en pingle?  Det er ikke noen liten operasjon og det må opptrening til etterpå. Vet det blir en tøff tid for meg. 

Hvor mye bør en tåle av smerter og tap av bevegelighet i form av og ikke kunne gå turer o.l   før en ber om operasjon?   Det var så mye lettere sist da legen sa at dette måtte opereres.  Nå blir det jo tatt MR etterhvert, kanskje den viser noe annet enn røntgen. 

Er bare litt frustrert nå, er sliten etter mye styr i det siste og mye smerter.

Noen som har noen tanker?  Jeg sliter jo også psykisk så dette er ikke særlig gunstig for meg.

 

Tidligere var man opptatt av å utsette hofteoperasjoner lengst mulig fordi protesene ikke holdt så mange år, slik at de som ble operert i relativt ung alder måtte reopereres etter noen år. Nåværende proteser er forventet å vare lengre, så sant alt går bra. 

Så vidt jeg vet, så er det omfanget av smerter som avgjør når det er fornuftig å operere. Røntgenbildene er viktige mht. å avgjøre om det er sannsynlig at smertene vil bedres gjennom en protese, men det er ikke noe en til en forhold mellom røntgen og smertenivå. Ofte vil man si at når du vekkes av smerter om natten, så er det på tide å operere. 

Diskuter dette med fastlegen din, så kan han hjelpe deg med å ta en beslutning i forhold til hva du selv ønsker 🙂

[emilie321]

21 timer siden, frosken skrev:

Tidligere var man opptatt av å utsette hofteoperasjoner lengst mulig fordi protesene ikke holdt så mange år, slik at de som ble operert i relativt ung alder måtte reopereres etter noen år. Nåværende proteser er forventet å vare lengre, så sant alt går bra. 

Så vidt jeg vet, så er det omfanget av smerter som avgjør når det er fornuftig å operere. Røntgenbildene er viktige mht. å avgjøre om det er sannsynlig at smertene vil bedres gjennom en protese, men det er ikke noe en til en forhold mellom røntgen og smertenivå. Ofte vil man si at når du vekkes av smerter om natten, så er det på tide å operere. 

Diskuter dette med fastlegen din, så kan han hjelpe deg med å ta en beslutning i forhold til hva du selv ønsker 🙂

Takk for svar

Skal diskutere dette med fastlegen, men venter til jeg har fått tatt MR.

Ser jo at jeg mer og mer kvier meg for å gå pga smertene blir da så mye verre. Det er ikke spesielt gunstig for meg, verken for kroppen eller psyken.