Hvordan foregår utredning av bipolar lidelse?

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

PS. Om det er ønskelig kan jeg prøve å forklare en faktor til på "behandlers følelsers nivå" som skiller de to typer depresjoner.

Jeg er i utgangspunktet ikke trådstarter, men jeg er veldig interessert i å høre dine betraktninger rundt dette da det angår meg også 😊 Håper du tar deg tid.

Anonymkode: 780ea...e93

[kupton]

Vi var tre erfarne behandler som satt på et utested i Oslo for å forberede et nasjonalt kurs om dette. Etter hvert dreide diskusjonen seg fra vitenskapelige artikler om temaet til våre personlige erfaringer. I alle relasjoner oppstår følelser mellom mennesker. Alt fra meget lettgjenkjennelige følelser som glede og sinne til mer diffuse følelser som en må jobbe litt med sette i sammenheng med situasjonen. Det som kom frem, og som alle tre kunne fortelle om, var at en terapitime med en "vanlig" depresjonspasient og en time med en pasient med bipolar depresjon ofte kunne fremkalle ulike følelser i en. Dette gikk mest på energi. Etter en time med en vanlig depresjon følte behandleren seg mer tappet for krefter. Som om pasienten hadde sugd behandlers energi ut av en. En følte seg litt tappet, sliten og uenergisk. Dette i motsetning til en bipolar med like alvorlig depresjon, som tross dette syntes å trigge energi i behandleren der en etter timen kunne føle seg mer energisk og inspirert.

Dette er selvsagt på gruppenivå og kan ikke overføres til hver enkelt pasient. Jeg kom til å tenke på dette nå, sannsynligvis fordi jeg tenker på en sammenheng mellom dette opplevde og den tråden jeg linket til om årsak til psykisk sykdom og "big five".

Håper det er forståelig og gir noe mening.

[AnonymBruker]

3 timer siden, kupton skrev:

1. Jeg har aldri vært med på at den driver å tester ut personer med denne type lidelser for om de lyver eller ikke.

2. Jeg stusser over at han stusser over at han ikke har sett noen hypomani. Andre har også nevnt det om sin behandler. Jeg har sikkert behandlet et tresifret antall og aldri stusset over det. Men jeg hadde som utgangspunkt at de skulle forbli eutyme (friske) selv om jeg visste at noen ville få tilbakefall.

PS. Om det er ønskelig kan jeg prøve å forklare en faktor til på "behandlers følelsers nivå" som skiller de to typer depresjoner.

Da har jeg kanskje bare blitt mistenksom og hengt meg opp i dette som igjen har ført til at jeg har overanalysert situasjonen. Han gjorde meg uansett ukomfortabel de gangene han nevnte det.

Jeg vil mer enn gjerne høre om forskjellen mellom de to typene depresjoner!

 

Anonymkode: 235d1...620

[AnonymBruker]

14 minutter siden, kupton skrev:

Vi var tre erfarne behandler som satt på et utested i Oslo for å forberede et nasjonalt kurs om dette. Etter hvert dreide diskusjonen seg fra vitenskapelige artikler om temaet til våre personlige erfaringer. I alle relasjoner oppstår følelser mellom mennesker. Alt fra meget lettgjenkjennelige følelser som glede og sinne til mer diffuse følelser som en må jobbe litt med sette i sammenheng med situasjonen. Det som kom frem, og som alle tre kunne fortelle om, var at en terapitime med en "vanlig" depresjonspasient og en time med en pasient med bipolar depresjon ofte kunne fremkalle ulike følelser i en. Dette gikk mest på energi. Etter en time med en vanlig depresjon følte behandleren seg mer tappet for krefter. Som om pasienten hadde sugd behandlers energi ut av en. En følte seg litt tappet, sliten og uenergisk. Dette i motsetning til en bipolar med like alvorlig depresjon, som tross dette syntes å trigge energi i behandleren der en etter timen kunne føle seg mer energisk og inspirert.

Dette er selvsagt på gruppenivå og kan ikke overføres til hver enkelt pasient. Jeg kom til å tenke på dette nå, sannsynligvis fordi jeg tenker på en sammenheng mellom dette opplevde og den tråden jeg linket til om årsak til psykisk sykdom og "big five".

Håper det er forståelig og gir noe mening.

Tusen tak for svar. Forstår at det dere opplevde og følte i møte med de ulike deprimerte pasientene i beste fall kan beskrives som kvalifisert synsing - men jeg tror på at mange års erfaring bygger opp en god evne til å kunne skille det ene fra det andre imøte med den deprimerte personen.

Anonymkode: 780ea...e93

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Vi var tre erfarne behandler som satt på et utested i Oslo for å forberede et nasjonalt kurs om dette. Etter hvert dreide diskusjonen seg fra vitenskapelige artikler om temaet til våre personlige erfaringer. I alle relasjoner oppstår følelser mellom mennesker. Alt fra meget lettgjenkjennelige følelser som glede og sinne til mer diffuse følelser som en må jobbe litt med sette i sammenheng med situasjonen. Det som kom frem, og som alle tre kunne fortelle om, var at en terapitime med en "vanlig" depresjonspasient og en time med en pasient med bipolar depresjon ofte kunne fremkalle ulike følelser i en. Dette gikk mest på energi. Etter en time med en vanlig depresjon følte behandleren seg mer tappet for krefter. Som om pasienten hadde sugd behandlers energi ut av en. En følte seg litt tappet, sliten og uenergisk. Dette i motsetning til en bipolar med like alvorlig depresjon, som tross dette syntes å trigge energi i behandleren der en etter timen kunne føle seg mer energisk og inspirert.

Dette er selvsagt på gruppenivå og kan ikke overføres til hver enkelt pasient. Jeg kom til å tenke på dette nå, sannsynligvis fordi jeg tenker på en sammenheng mellom dette opplevde og den tråden jeg linket til om årsak til psykisk sykdom og "big five".

Håper det er forståelig og gir noe mening.

Det er nok en forskjell der i og med at en "vanlig" depresjon vil være lite energiladet i forhold til en som er bipolar med depresjon. Bipolare depresjoner er nok basert på at det er de biologiske stemningene som kommer ut av kontroll og derfor er nettopp ustabiliteten som pasienten har også med på å tilføre energi. Akkurat som en gjenstand i bevegelse lager energi vil også en bipolar som blir dratt mellom de to polene også "frigjøre" energi og det er den som kanskje kommer ut på en litt annerledes måte enn hos en som opplever en vanlig depresjon?  De vanlige depresjonene kan sammenlignes med et vanlig tregjerde rundt en person mens hos en som er bipolar vil det alltid være et strømgjerde som omkranser pasienten og som til tider avgir mer strøm enn ellers. Dette bildet vil jeg si illustrerer noe av dette.

Anonymkode: 235d1...620

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok en forskjell der i og med at en "vanlig" depresjon vil være lite energiladet i forhold til en som er bipolar med depresjon. Bipolare depresjoner er nok basert på at det er de biologiske stemningene som kommer ut av kontroll og derfor er nettopp ustabiliteten som pasienten har også med på å tilføre energi. Akkurat som en gjenstand i bevegelse lager energi vil også en bipolar som blir dratt mellom de to polene også "frigjøre" energi og det er den som kanskje kommer ut på en litt annerledes måte enn hos en som opplever en vanlig depresjon?  De vanlige depresjonene kan sammenlignes med et vanlig tregjerde rundt en person mens hos en som er bipolar vil det alltid være et strømgjerde som omkranser pasienten og som til tider avgir mer strøm enn ellers. Dette bildet vil jeg si illustrerer noe av dette.

Anonymkode: 235d1...620

Er jeg inne på noe eller har jeg misforstått Kupton?

Anonymkode: 235d1...620

[kupton]

Du er inne på noe. Men ingen av oss kan vel si helt sikkert hva dette "noe" som påvirker behandlerne er. Jeg har som deg også en tanke om at det har noe med pasientens energi å gjøre.

[Gjest]

1 time siden, kupton skrev:

Du er inne på noe. Men ingen av oss kan vel si helt sikkert hva dette "noe" som påvirker behandlerne er. Jeg har som deg også en tanke om at det har noe med pasientens energi å gjøre.

Depressive pasienter er slitsomme? 

[kupton]

37 minutter siden, MxxM skrev:

Depressive pasienter er slitsomme? 

Det er noe med at når folk er sammen, så smitter stemninger begge veier.

[stjernestøv]

2 timer siden, kupton skrev:

Du er inne på noe. Men ingen av oss kan vel si helt sikkert hva dette "noe" som påvirker behandlerne er. Jeg har som deg også en tanke om at det har noe med pasientens energi å gjøre.

Nei du vil ikke si det? Her skriver du jo om energi og tapping av energi, da vet du jo hvordan jeg har det. 

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Det er noe med at når folk er sammen, så smitter stemninger begge veier.

Hva skal man egentlig gjøre eller forholde seg da, når man alltid tapper alle for energi og suger livet ut av dem? Innse at det ikke er noen vei utenom og bli en eremitt. 

Anonymkode: c7792...1f1

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Det er noe med at når folk er sammen, så smitter stemninger begge veier.

Jeg går til en overentusiastisk behandler på dps. Hennes humør smitter ikke over på meg. Det bare irriterer meg. 

Anonymkode: b1a66...07b

[Gjest]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går til en overentusiastisk behandler på dps. Hennes humør smitter ikke over på meg. Det bare irriterer meg. 

Anonymkode: b1a66...07b

Mente han ikke stemning opp eller stemning ned? 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, MxxM skrev:

Mente han ikke stemning opp eller stemning ned? 

?

Anonymkode: b1a66...07b

[AnonymBruker]

9 timer siden, kupton skrev:

Du er inne på noe. Men ingen av oss kan vel si helt sikkert hva dette "noe" som påvirker behandlerne er. Jeg har som deg også en tanke om at det har noe med pasientens energi å gjøre.

Det var interessant å høre. Jeg velger å tro at bipolare pasienter er "ladet" med disse energipåvirkningene og det gjør de litt "mystiske" for både seg selv og behandlerne og det er dette "noe" som er sterkere enn hos andre friske individer. Bipolare lever med dette og kan føle ting på en sterkere og på en annen måte enn andre og det omtales nok som en stemning/affektpåvirkning selv om det mest sannsynlig burde ha hatt en egen betegnelse. Jeg tror videre at grunnen til at bipolare får manier/hypomanier, depresjoner og har andre komorbide lidelser og psykiske plager også henger sammen med dette og at de føler for sterkt slik at hjernen blir for påvirket og ting begynner å "skure og gå" av seg selv som mani/hypomani og depresjon. Dette er bare noen refleksjoner, men det er interessant å høre at du Kupton og andre behandlere med deg, opplever å få mer energi av bipolare med depresjoner. Hva tror du videre om mine refleksjoner?

Anonymkode: 235d1...620

[kupton]

14 timer siden, MxxM skrev:

Depressive pasienter er slitsomme? 

Jeg har tenkt litt mer på dette. Det virker som om at det å bli sliten er noe negativt, noe en helst skal/vil unngå. Er det slik?

Damer blir mødre gang på gang. Fødsel er vel slitsomt. Så går vi rundt med det gråtende barnet på armen de nettene det har ørebetennelse. Slitsomt? Vi kjører barna til alle slags aktiviteter etter arbeidstid. Slitsomt? I ferien går vi på Snøhetta eller Galdhøpiggen. Slitsomt? Og hva med Birken og Vasaloppet? Eller en time på treningsstudio? Eller juleforberedelser?

Er ikke mye av det som gir livet mening slitsomt?

Eller er det timer på sofaen foran TV med ostepop som er blitt det nye målet i livet?

[Gjest]

31 minutter siden, kupton skrev:

Jeg har tenkt litt mer på dette. Det virker som om at det å bli sliten er noe negativt, noe en helst skal/vil unngå. Er det slik?

Damer blir mødre gang på gang. Fødsel er vel slitsomt. Så går vi rundt med det gråtende barnet på armen de nettene det har ørebetennelse. Slitsomt? Vi kjører barna til alle slags aktiviteter etter arbeidstid. Slitsomt? I ferien går vi på Snøhetta eller Galdhøpiggen. Slitsomt? Og hva med Birken og Vasaloppet? Eller en time på treningsstudio? Eller juleforberedelser?

Er ikke mye av det som gir livet mening slitsomt?

Eller er det timer på sofaen foran TV med ostepop som er blitt det nye målet i livet?

Har jeg skrevet det, eller gitt uttrykk for det? Eller spør du generelt. 

Endret 28. desember 2018 av Gjest

[kupton]

Det var en generell betraktning.

[Gjest]

2 minutter siden, kupton skrev:

Det var en generell betraktning.

Ok. Håper du får svar. Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, kupton skrev:

Jeg har tenkt litt mer på dette. Det virker som om at det å bli sliten er noe negativt, noe en helst skal/vil unngå. Er det slik?

Damer blir mødre gang på gang. Fødsel er vel slitsomt. Så går vi rundt med det gråtende barnet på armen de nettene det har ørebetennelse. Slitsomt? Vi kjører barna til alle slags aktiviteter etter arbeidstid. Slitsomt? I ferien går vi på Snøhetta eller Galdhøpiggen. Slitsomt? Og hva med Birken og Vasaloppet? Eller en time på treningsstudio? Eller juleforberedelser?

Er ikke mye av det som gir livet mening slitsomt?

Eller er det timer på sofaen foran TV med ostepop som er blitt det nye målet i livet?

Jeg tolker det dithen at du vil understreke at mange rett og slett ikke orker å leve et normalt liv lenger og at vi burde finne en gylden middelvei. Det er nok noe av det viktigste hver enkelt bør forsøke å finne ut av siden hva vi tåler er individuelt. Målet blir vel å kunne finne egen personlige grense for aktivitet og hvile? Så du forresten mine refleksjoner angående energi som jeg skrev litt lenger opp i tråden?

Anonymkode: 235d1...620