Depresjon og sexlyst

[AnonymBruker]

I relativt korte depressive episoder har det hendt at jeg har hatt en ekstremt stor sexlyst. Vanligvis mister jeg sexlysten helt, men en sjelden gang har det hendt at jeg nesten har tenkt på sex hele tiden, til tross for at jeg har en moderat eller alvorlig depresjon. Nesten litt som sexlysten man kan få når man er hypoman, bare at jeg ikke orker å ha sex med noen fordi jeg ikke gidder noe annet enn å ligge i sengen. Så jeg er bare veldig seksuelt frustrert helt til depresjonen og den ekstreme sexlysten går over. Det er nesten som om jeg er konstant opphisset. Kan dette være knyttet til bp? Eller er dette så "unormalt" at jeg bør være bekymret for at det er noe somatisk galt med meg?

Anonymkode: b6d7b...704

[Gjest franklyscarlet]

Jeg ville bare si at jeg kjenner meg veldig igjen. Har bipolar. Jeg kan f.eks være deprimert og ha null sexlyst i to måneder. Eller så kan jeg være deprimert og hyperseksuell, akkurat som ved hypomani, men noe mildere. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, franklyscarlet skrev:

Jeg ville bare si at jeg kjenner meg veldig igjen. Har bipolar. Jeg kan f.eks være deprimert og ha null sexlyst i to måneder. Eller så kan jeg være deprimert og hyperseksuell, akkurat som ved hypomani, men noe mildere. 

Det var litt beroligende å høre. Jeg synes det er utrolig irriterende fordi i disse depresjonene har jeg høy sexlyst, men orker bare ikke å ha sex. Noe som er utrolig  frustrende. Jeg vet heller ikke hvordan man reduserer sexlysten, eller om det i det hele tatt er mulig.

Anonymkode: b6d7b...704

[Gjest franklyscarlet]

Ja, det kan være ganske frustrerende når man virkelig ikke orker. Jeg merker at Sobril og antipsykotika reduserer sexlysten i mitt tilfelle. - Men det er jo ikke alltid aktuelt å ta det. Jeg kan for så vidt orke å ta noen runder med vibratoren for å få utløp for det 🙃

[AnonymBruker]

1 minutt siden, franklyscarlet skrev:

Ja, det kan være ganske frustrerende når man virkelig ikke orker. Jeg merker at Sobril og antipsykotika reduserer sexlysten i mitt tilfelle. - Men det er jo ikke alltid aktuelt å ta det. Jeg kan for så vidt orke å ta noen runder med vibratoren for å få utløp for det 🙃

Ja, det er kanskje litt dumt å ta f.eks sobril kun for å redusere sexlysten. Det er nok bedre å ta hånd om det selv, men selv om jeg tar hånd om det, så tar det usedvanlig kort tid før sexlysten er like stor igjen. Det er selvfølgelig veldig irriterende...

Vet du hvorfor du kan bli hyperseksuell i depressive episoder? Jeg har tenkt at det kanskje har noe med bp å gjøre, det er jo et manisymptom. Jeg synes uansett at det er litt rart, uavhengig av om det kanskje er knyttet til bipolar lidelse eller ei. Kanskje det er noe mennesker uten bp også opplever? Hva vet vel jeg? Det skal i hvert fall ikke være lett å forstå seg på disse lidelsene, jeg blir ganske oppgitt over hvor mye plagsomme symtomer denne sykdommen faktisk fører med seg.

Anonymkode: b6d7b...704

[Gjest franklyscarlet]

Jeg har to teorier, uten at jeg kan si at noe av det faktisk stemmer. 

Det ene er at det er et slags «blandings-symptom». At det kan være en del av en slags blandet depressiv bipolar episode. 

Den andre er at livet er så jævlig pga. depresjonen at man ubevisst «velger» å distrahere seg selv med sex som avledningsmanøver. Eller at «hjernen tenker at nå har denne kroppen det for jævlig, jeg må få den til å produsere litt «lykkehormoner» for å lette på det triste og vonde. Kanskje noen tyr (ubevisst) til mat og overspising av søtsaker for å få litt etterlengtet dopamin eller serotonin, mens andre blir mer seksuelle for å få det samme.

Endret 30. desember 2018 av franklyscarlet

[AnonymBruker]

17 timer siden, franklyscarlet skrev:

Jeg har to teorier, uten at jeg kan si at noe av det faktisk stemmer. 

Det ene er at det er et slags «blandings-symptom». At det kan være en del av en slags blandet depressiv bipolar episode. 

Den andre er at livet er så jævlig pga. depresjonen at man ubevisst «velger» å distrahere seg selv med sex som avledningsmanøver. Eller at «hjernen tenker at nå har denne kroppen det for jævlig, jeg må få den til å produsere litt «lykkehormoner» for å lette på det triste og vonde. Kanskje noen tyr (ubevisst) til mat og overspising av søtsaker for å få litt etterlengtet dopamin eller serotonin, mens andre blir mer seksuelle for å få det samme.

Første teori har jeg også tenkt, men din andre teori har ikke streifet meg. Begge teorier kan egentlig gi mening. 

Det var fint å høre dine erfaringer med dette, så takk for det:-)

Anonymkode: b6d7b...704